Kjeder meg rundt mennesker.

[AnonymBruker]

Kjeder meg aldri alene, men rundt mennesker teller jeg minuttene til jeg kan være alene. Vi er en familie på 4, naiv nok trodde jeg det ville være annerledes med egne barn. Å være med barna, familien, venner synes jeg er dørgende kjedelig, i den grad at jeg blir helt rastløs og gleder meg til å være ferdig. Jeg er glad i klemmer og nærkontakt, så det er ikke at jeg ikke liker dem, men det å være sammen, spille, etc er så ufattelig kjedelig. Er det noe galt med meg? Gjør vi noe jeg liker spesielt godt å gjøre går det fint, men jeg setter ikke pris på samværet i seg selv. Føler ikke jeg kan snakke med noen om at det er slik, de vil jo såklart bli såret.

Anonymkode: 8382c...8bd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjeder meg aldri alene, men rundt mennesker teller jeg minuttene til jeg kan være alene. Vi er en familie på 4, naiv nok trodde jeg det ville være annerledes med egne barn. Å være med barna, familien, venner synes jeg er dørgende kjedelig, i den grad at jeg blir helt rastløs og gleder meg til å være ferdig. Jeg er glad i klemmer og nærkontakt, så det er ikke at jeg ikke liker dem, men det å være sammen, spille, etc er så ufattelig kjedelig. Er det noe galt med meg? Gjør vi noe jeg liker spesielt godt å gjøre går det fint, men jeg setter ikke pris på samværet i seg selv. Føler ikke jeg kan snakke med noen om at det er slik, de vil jo såklart bli såret.

Anonymkode: 8382c...8bd

Er akkurat som deg. Og ja, jeg tror det er noe galt med oss, ikke så galt at vi ikke kan funke, men at vi har noe i kroppen vår, som gjør omgang med andre drit kjedelig. 

Jeg har vært litt åpen om dette, men møter lite forståelse. Og noen tror de er som meg, men de er sånn i et time eller to, mens jeg er sånn hele tiden. 

Anonymkode: 624cc...2f8

[Million]

Du er sannsynligvis introvert, og må ha en del egentid for å føle deg vel. Enkelte mennesker er sånn.

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg rundt voksne, men ikke med egne barn.

Jeg er litt rar på den måten at hvis jeg har snakket med A om den nye jobben min så er jeg ferdig med å snakke om det. Når jeg da møter B, C, D, E og må gjenta meg selv så kjeder jeg meg.

Hvis en person sier noe jeg vet eller ikke synes er interessant eller nødvendig eller hva som helst, så vlir jeg utolmodig jeg også. 😛 Folk som gjentar seg selv, sier ting de har sagt før, ikke opplever noe nytt og spennende... Da kjeder jeg meg når vi snakkes.

Jeg liker samtaler med mening. Politikk, dypdykk i vitenskapen, filosofiske spørsmål, diskutere saker som ikke bare har én løsning. Sånne ting. Jeg bryr meg ikke om å høre for tredje gang at du synes Jørgine burde vunnet "Skal vi danse".

Anonymkode: f4144...f9d

[exictence]

Hva er det du savner når du er sammen med dem? Det å være alene, eller det å la være å spille eller gjøre noe som du ikke liker?

Liker du å være sammen med andre og gjøre noe gøy, eller vil du helst være alene?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er akkurat som deg. Og ja, jeg tror det er noe galt med oss, ikke så galt at vi ikke kan funke, men at vi har noe i kroppen vår, som gjør omgang med andre drit kjedelig. 

Jeg har vært litt åpen om dette, men møter lite forståelse. Og noen tror de er som meg, men de er sånn i et time eller to, mens jeg er sånn hele tiden. 

Anonymkode: 624cc...2f8

Man sammenligner seg med andre og jeg ser helt tydelig at jeg ikke har samme behov for sosial kontakt som folk flest.

Når jeg treffer mennesker jeg vet jeg ikke vil treffe igjen, eller mennesker man ikke kan diskutere med på et dypere nivå, da føler jeg at jeg kaster bort tiden min. F.eks. Hvis jeg sitter i bryllup og snakker overfladisk med sidemannen... hva er poenget? Jeg lærer ingenting, og jeg bryr meg ikke hvilken gressklipper denne personen synes er best.

Eller været. Eller hvis deilig/synd det er at snøen har kommet....

Kom på: Det jeg HATER mest med jul er alle gjentagelsene som kommer hvert år. Det går på repeat på nyhetene, i SoMe, i konversasjon med venner, bekjente og familie. Det samme blir gjentatt i det uendelige og hvert år... Jeg vet stort sett hva folk mener om julen nå. Noen elsker det, andre ikke. Ferdig med det liksom...

Anonymkode: f4144...f9d

[AnonymBruker]

Synes mennesker generelt er veldig slitsomme å være rundt. Så jeg føler med deg.

Jeg merker at jeg klarer det en liten stund, men så vil jeg bare være alene og bort fra mennesker.

Spiller ingen rolle hvem det er, alle utmatter .

Anonymkode: fc862...7ca

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Million skrev:

Du er sannsynligvis introvert, og må ha en del egentid for å føle deg vel. Enkelte mennesker er sånn.

Nja, introverte mennesker har mer behov for egentid pga de blir utslitt av å være med mennesker, og trenger dermed å lade opp batteriene ved å være for seg selv. Jeg tolker ikke TS slik at hun blir sliten av å være med folk, men heller kjeder seg. Ikke har særlig glede av å være med folk. 

Anonymkode: 51704...6fc

[AnonymBruker]

Ts hva liker du å gjøre når du er alene? 

Anonymkode: fc862...7ca

[AnonymBruker]

Det kalles å være introvert, ingenting galt med det. 

Anonymkode: 54680...e92

[AnonymBruker]

Ok, her kommer det. 

Asperger...?

Jeg har mange av de samme tendensene, men jeg syns det er helt ok å snakke om samme tema med flere ulike jeg snakker med ila uka. Og jeg lytter gjerne til andre selv om de snakker om noe jeg i utgangspunktet ikke er så interessert i. Jeg kan jo slumpe til å lære noe. Og jeg vet at andre lytter til mine ting.

En ting er å like å være alene. Men det at du/dere er så fullstendig uinteressert i andre gjør at jeg tenker i asperger-baner. 

Anonymkode: 4da11...e91

[Gjest theTitanic]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjeder meg aldri alene, men rundt mennesker teller jeg minuttene til jeg kan være alene. Vi er en familie på 4, naiv nok trodde jeg det ville være annerledes med egne barn. Å være med barna, familien, venner synes jeg er dørgende kjedelig, i den grad at jeg blir helt rastløs og gleder meg til å være ferdig. Jeg er glad i klemmer og nærkontakt, så det er ikke at jeg ikke liker dem, men det å være sammen, spille, etc er så ufattelig kjedelig. Er det noe galt med meg? Gjør vi noe jeg liker spesielt godt å gjøre går det fint, men jeg setter ikke pris på samværet i seg selv. Føler ikke jeg kan snakke med noen om at det er slik, de vil jo såklart bli såret.

Anonymkode: 8382c...8bd

Det du sier er at du sammen med andre stort sett gjør kjedelige ting? 

Du sier du ikke alltid syntes det er kjedelig som feks når dere gjør noe som interesserer deg. Kanskje bør du finne mennesker som liker det samme som deg. Familien får du ikke byttet ut riktignok. Jeg renner heller ikke over av spenning ved å spille stigespillet. Det er hyggelig å være sammen med barna men ikke alt de gjør som er like engasjerende. Stigespill er altså noe jeg gjør for dem. Noen ting gjør vi fordi det interesserer oss alle. Og noen ting gjør jeg bare for meg selv. 

Smalltalk med sidemannen i stive anledninger er så kjedelig som det kan få blitt. Det gir sjelden noe. 

 

[AnonymBruker]

Takker for svar! Jeg er introvert ja, men har absolutt ikke asperger. Jeg tror grunnen til at jeg kjeder meg er at jeg ikke får muligheten til å "være inni mitt eget hode", så er nok egentlig ekstremt introvert. Jeg løser det jo greit med familien, men skulle ønske jeg kunne gjort noe med det. 

Anonymkode: 8382c...8bd

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, med mindre jeg treffer en som virkelig engasjerer meg, men det er sjeldent. Kjempe glad i familien min, men liker best å være alene. 

Jeg går nå på dps da jeg sliter med mye annet også. Har blant annet vansker med relasjoner som gjør at jeg blir veldig sliten rundt andre, tom barnet mitt og mannen. 

Anonymkode: a5cad...b39

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok, her kommer det. 

Asperger...?

Jeg har mange av de samme tendensene, men jeg syns det er helt ok å snakke om samme tema med flere ulike jeg snakker med ila uka. Og jeg lytter gjerne til andre selv om de snakker om noe jeg i utgangspunktet ikke er så interessert i. Jeg kan jo slumpe til å lære noe. Og jeg vet at andre lytter til mine ting.

En ting er å like å være alene. Men det at du/dere er så fullstendig uinteressert i andre gjør at jeg tenker i asperger-baner. 

Anonymkode: 4da11...e91

Jeg tenkte også asperger eller autist. Det å være introvert er nå en ting, men det ts beskriver er mye mer ekstremt. Som en annen sa kan introverte blir utmattet av å være med andre og må lade opp batteriene alene. De er ikke alene fordi de kjeder seg med alle mennesker de støter på. Og sine egne barn også?

Anonymkode: 31bda...3d5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte også asperger eller autist. Det å være introvert er nå en ting, men det ts beskriver er mye mer ekstremt. Som en annen sa kan introverte blir utmattet av å være med andre og må lade opp batteriene alene. De er ikke alene fordi de kjeder seg med alle mennesker de støter på. Og sine egne barn også?

Anonymkode: 31bda...3d5

For hvis man kjeder seg med mennesker så må man være autist eller ha asperger? 

Anonymkode: 8382c...8bd

[AnonymBruker]

Det kan godt være jeg feiler noe, men jeg asperger kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg forstår andre mennesker lett, ingen problemer med sosiale koder, og er veldig godt likt blandt alle rundt meg.

Anonymkode: 8382c...8bd

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte også asperger eller autist. Det å være introvert er nå en ting, men det ts beskriver er mye mer ekstremt. Som en annen sa kan introverte blir utmattet av å være med andre og må lade opp batteriene alene. De er ikke alene fordi de kjeder seg med alle mennesker de støter på. Og sine egne barn også?

Anonymkode: 31bda...3d5

Vet ikke om det er så ekstremt? Jeg er også slik TS beskriver det og kjeder meg fort sammen med andre - også familien. Jeg er slett ikke autist, men som TS beskriver det, veldig introvert. Jeg tror grunnen til at man mener dette er "ekstrem" oppførsel er at det å være introvert nesten er skambelagt, og når det blir av en slik grad som TS beskriver snakker man ikke om det fordi det er utenfor normalen. Hele samfunnet skal være ekstrovert, og forståelsen for introverte er ganske laber..

Anonymkode: f20ea...bcb

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For hvis man kjeder seg med mennesker så må man være autist eller ha asperger? 

Anonymkode: 8382c...8bd

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det er så ekstremt? Jeg er også slik TS beskriver det og kjeder meg fort sammen med andre - også familien. Jeg er slett ikke autist, men som TS beskriver det, veldig introvert. Jeg tror grunnen til at man mener dette er "ekstrem" oppførsel er at det å være introvert nesten er skambelagt, og når det blir av en slik grad som TS beskriver snakker man ikke om det fordi det er utenfor normalen. Hele samfunnet skal være ekstrovert, og forståelsen for introverte er ganske laber..

Anonymkode: f20ea...bcb

Jeg tenkte diagnose, og det første som slo meg var asperger eller autist. Det er ikke normalt å kjede seg blandt alle mennesker man treffer, og heller ikke sine egne barn. Det kan sikkert være en annen diagnose. Normalt er det ikke. Jeg er selv introvert og kjenner meg virkelig ikke igjen i det du eller ts beskriver.

Anonymkode: 31bda...3d5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tenkte diagnose, og det første som slo meg var asperger eller autist. Det er ikke normalt å kjede seg blandt alle mennesker man treffer, og heller ikke sine egne barn. Det kan sikkert være en annen diagnose. Normalt er det ikke. Jeg er selv introvert og kjenner meg virkelig ikke igjen i det du eller ts beskriver.

Anonymkode: 31bda...3d5

For meg er det helt normalt. Ikke noe jeg er glad for, men normalt. Men det er heller ikke akkurat noe jeg deler med andre, så det kan være at du tror det er mer unormalt enn det faktisk er? Som du ser i tråden her, så er det flere som har det på samme måten.

Kutt ut diagnostiseringen, og la folk være ulike. Å sykeliggjøre naturlige forskjeller er en uting og hjelper ingen.

Anonymkode: f20ea...bcb