Inspirert av hundetråden: Dere som har katt. Hvordan er det å ha katt?

[Gjest Mask]

2 minutter siden, SPOCA said:

De går veldig fint overens. Det er huskatten som er den dominante (hankatt), og sier klart i fra om han blir irritert. Men stort sett er de veldig gode venner, de steller hverandre ofte (hun legger seg oppå han for kos og stell).  Skal vel sies at han er en relativt stor huskatt, og hun er litt liten til å være maine coon (kun 8 kg, men veldig lang, skal sies). Maine cooner er kjent for å være "gentle giants", og kommer generelt godt overens med de fleste. Hun er litt skvetten og sky for andre fremmede mennesker, men er tydelig glad i vår huskatt. 

Størrelsen er egentlig ikke noe jeg tenker på. Jeg ser ikke på henne som så stor, men mange reagerer på størrelsen. En vakker og flott pus! 

Det var godt å høre og trivelig at de har et så flott et forhold, tusen takk for svar. Har vært å skikket på prisene på maine coon men er litt usikker, om jeg tør å ta sjansen for de koster jo mye og da er det litt kipt om de ikke går overens 😕 Vi får se en gang  

[AnonymBruker]

Vi skaffet oss katt fordi ungene ønsket seg et dyr, men vi er ikke nok hjemme til å ha hund f.eks. Katten er ute om natten om det ikke er for mange minusgrader, men vi har et isolert hundehus med kuldegrop, så noen minusgrader tåler han. Han blir av og til borte i noen døgn, men ellers kommer han alltid å hilser på når noen kommer hjem, og selv om han sover mye, liker han å ligge litt i nærheten slik at han har kontroll. Han er mye inne når vi er hjemme. Om ungene er redde fordi de har sett noe skummelt på tv f.eks., får de god trøst i å ha katten i senga til de sovner. Vi har mye mindre mus i hus etter vi fikk katt, men han tar også noen fugler han ikke hadde trengt å ta for vår del. Det hender vi kan gi matrester som deler av fisk og kjøtt vi ikke spiser selv, eller gammel leverpostei, men det hender også han får i seg melk som ungene ikke har ryddet etter frokostblanding selv om vi har sagt han ikke tåler det. Vi har likevel aldri merket at han ble dårlig av det. Jeg har sett at han har kastet opp et par ganger. én gang hadde han fått i seg reker, og en annen gang kom det ut en hel salamander som han sikkert hadde funnet ute. Hvis vi skal bort noen få dager, setter vi bare ut litt mat til ham. Skal vi bort mange dager, får vi noen til å komme innom. Han er mye latere på vinteren enn på sommeren, for han synes det er mye gøyere ute når det ikke er snø. Vi har ikke kattedør, og kattedo brukes bare når han er inne på natta. Vi har ikke så mange naboer, men en gutt hos naboen som bor 3 km unna, sier han har sett han i nærheten av dem noen ganger. Vi tror ikke vi trenger den dyreste maten siden han finner mye å jakte på hjemme i skogen vår, men det koster jo likevel litt med forskjellige ting. Vi har også et ansvar for at dyret har det bra og ikke lider på noe vis, men det er koselig selskap. 

Anonymkode: 84dad...ed7

[AnonymBruker]

Har hatt katter siden jeg var 4 år gammel (er nå 41 )og jeg elsker katter. Vi har også en hund og jeg må si at forskjellen er enorm på å ha katt og hund. Jeg elsker hunden vår og angrer ikke på at vi fikk han, men jeg merker at man blir veldig budet når man har hund og det er ikke så lett å finne på ting på sparket eller reise bort et døgn. 

Vi har alltid friskt vann og mat fremme til katten og han har katteluke som gjør at han kan gå ut og inn til alle døgnets tider når det passer han. Dette gjør at vi også slipper kattedo, da han tusler inn i skogen og gjør sine ting når han er ute. Katteluke er genialt og for å sikre oss at han er den eneste som kommer seg inn, så har vi en katteluke som reagerer på chipen hans og som låser opp luka når han nærmer seg.

Ellers så er katter finurlige skapninger som bestemmer over seg selv og koser akkurat når de vil og ikke alltid når vi vil, men det er mye av sjarmen 🙂 

Anonymkode: 2658f...bd6

[AnonymBruker]

Fordeler: Utrolig koselig og godt selskap med katt. Noen som kommer springende til deg når du kommer hjem, og vil kose og prate med deg. De er selvstendige, og det er flott med katteluke så de kan gå ut og inn som de vil. 

Ulemper: Litt styr hvis man skal bort, da de trives best hjemme. Ikke like lett å plassere de hos andre slik som med hunder, da de ikke har mulighet til å være ute på en ny plass. 

Men det positive veier opp for det negative, så lenge man ikke for eksempel har en jobb der man er mye borte. 

Anonymkode: 19cc9...ae1

[AnonymBruker]

Et mareritt. Jeg elsker katter, men ikke i helvete om jeg noen ganger skal ha en katt igjen!! 

Kresen katt, tok rundt 3 år med prøving og feiling for å finne riktig fôr som han ikke kastet opp av eller fikk diarè av. Utviklet urinsteiner på grunn av dårlig fôr. Flere tusen i dyrlegeregninger og medisiner og spesialfôr som bare gjorde han sykere. 
Min tåler ikke forandringer og når det er noe han er misfornøyd med så tisser han alle andre plasser enn i kassen. Gjerne rett opp mot møbler og gulvlister, slik at de trekker til seg fukten, råtner og blir ødelagte. Fått mugg i listverket på grunn av det. Det er ikke markering, han er kastrert, det er tissing. 
Sofa, seng, to bokhyller, to spisestoler, tv-benken og listene i gangen og på kjøkkenet er totalt ødelagt på grunn av urin/fukt. 
Nekter å bruke kloremøbler, bruker seng og sofa. Jeg har 3 stk, aldri blitt brukt. 
Han mjauer konstant. Vil ha kos så mjauer han, vil ha mat så mjauer han. Ser jeg på han så mjauer han. Han er så høylytt at det er beyond kos og artig, det er irriterende og jeg hater han mer og mer for hver gang han mjauer nå. Det er plagsomt og frustrerende. 

Er innekatt, vil ikke ut samme fader hva jeg prøver på. Han nekter å gå ut. Jeg vil ikke ha innekatt lengre, men han nekter å gå ut. Blir helt hysterisk så fort jeg åpner døren. 
Vekker meg 3-4 ganger om natten, hver natt, uten unntak. Gjort det i 6 år, jeg klikker snart. 
Han har jagd hundene mine utav huset fordi han brakk foten til den ene fordi han dyttet han ned sofaen. Han har ødelagt hun ene psykisk fordi hver gang hun runder et hjørne, så ligger han der klar til å hoppe på for å leke. Hun føler seg utrygg her hjemme på grunn av det, han hopper også på dem når de sover. slår etter dem når de går forbi etc. Alt er bare lek, men hun ene blir livredd. Han andre leker med men han blir skadet ved et uhell hele tiden. Han er blind på ene øyet fordi han ble kloret opp under lek. Katten tok tak i han og sparket til med bakføttene (typisk katte-grep, klarer ikke å forklare) og klorte da opp øyet. Så begge to bor hos mamma og pappa så å si på fulltid, for deres egen sikkerhet. Må si jeg hater katten på grunn av det. Det gjør det nok litt vanskeligere og se de få positive sidene ved å ha katt. 

De siste 2 mnd har vært et helvete på jord, fordi jeg måtte bytte ut sofaen fordi den andre var tisset ned av katten. Katten likte ikke forandringen i huset og begynte å tisse på gulv og møbler igjen (etter 2-3 år med opphold uten urinproblemer). Vært til dyrlege og de sier det også, det er på grunn av forandringene i huset. 
Jeg orker ikke mer. Har 1.400 kr liggende i en konvolutt, prisen for avliving. Jeg klarer ikke å ta valget å gjøre det. Har prøvd omplassering men ingen vil ha han, ikke en gang omplasseringssenteret. Hver morgen håper jeg på å finne han dø, slik at jeg slipper å ta valget. Jeg er jo glad i han, når han ikke er et problem som nå. Og han får kos og alt selv nå når jeg griner av bare synet av han fordi jeg hater han så sterkt akkurat nå. Jeg bryr meg jo om han selv om at samtidig ikke ønsker å ha han akkurat nå. Men.... aldri i livet om jeg noen gang skaffer meg en katt igjen, aldri. Over mitt lik. Jeg foretrekker hunder. De er mer jobb, ja, men så mye mer verdt det enn katter. Selv i rolig perioder uten urinproblemer, så er det jo alt det andre. Vekking om natten, skader hundene mine, mjauer konstant, klorer opp møbler etc. Så det er jo aldri fred å få, selv om at urinproblemene gjør det tusen ganger verre og det er i de periodene jeg ønsker å gi han vekk eller at han bare dør slik at jeg får slippe. 
Jeg angrer seriøst hver dag på at jeg var så forbanna dum som skaffet meg katt for 6 år siden. Skulle aldri ha gjort det. 

Hadde katter i oppveksten (jeg som maste meg til det) og nå forstår jeg hvorfor mamma og pappa hatet kattene våre. Mamma jagde dem utav stuen hver gang hun kom inn dit, fordi hun tålte ikke synet av dem. Fordi hun hatet dem sånn seriøst, men jeg forsto aldri hvorfor. For sofaen var jo ikke så viktig for meg da jeg var 11 år. Og jeg måtte ikke vaske gulv hver morgen på grunn av urinflekker (ikke bare direkte urinering på gulv, de drypper også!!), jeg måtte ikke støvsuge rundt kassen hver dag på grunn av sandkorn på gulvet. Men nå forstår jeg hvorfor, for jeg har begynt å hate dem selv, fordi det lille gode og positive veier ikke opp for det negative i det hele tatt. Jeg elsker katter i teorien og på avstand, men ikke pokker om jeg skal bo med en katt igjen. 

Anonymkode: 9ceb4...66a

[AnonymBruker]

Må sies at min katt er også alt for kos. Skal ligge oppå og inntil meg 24/7. Det er ufattelig slitsomt i lengden og ganske så klaustrofobisk til tider. Han fotfølger meg og mjauer om han mister synet av meg. Når jeg står på kjøkkenet så henger han rundt føttene mine hele tiden. Jeg har snublet i han så mange ganger at det er ikke artig en gang. 
Jeg får alltid kommentarer på hvor kos han er og hvor herlig det må være. Nei, det er det ikke. Det er plagsomt. Det er irriterende og slitsomt i lengden. 
Det er jo positivt på en måte, jeg ser jo den, men det er samtidig også negativt. 

En annen ting. Jeg har ikke hatt juletre på 6 år. Fordi jeg har katt. Trenger vell ikke å si noe mer enn som så.
Ikke kan jeg ha levende lys på bordet heller og jeg elsker å tenne lys om kveldene. Har ikke gjort det på 6 år. 

Nei styr unna sier jeg, katter er et herk å ha i hus. Hunder er tusen ganger bedre. 

Anonymkode: 9ceb4...66a

[AnonymBruker]

To innekatter. Synes det nesten utelukkende er positivt. 

Fordeler: Alltid selskap, veldig avslappende og beroligende å ha en malende katt liggende inntil seg, alt det morsomme de gjør, at det kan være så mye personlighet i to pelsdotter. De styrer seg selv, aldri noe stress når det blir overtid og lange dager. De "leser" om jeg ønsker selskap eller ikke, legger seg gjerne i fotenden om jeg ikke responderer når de skal ha kos. Elsker å stå opp, selv kl 6 - for der er det to par lysende øyne, som vil "være med på badet", "være med å lage kaffe".(de har ikke tilgang til soverommet pga røyting).  

Ulemper: Oppkast. Og den ene har hatt et-par uhell utenfor doen. Kattehår (men robotstøvsuger daglig fikser det meste). Samvittigheten når man er lite hjemme, men betaler for at noen skal komme hit daglig slik at de slipper stresset med å bli flyttet på. 

Andre ting folk skriver kjenner jeg meg ikke igjen i. De holder seg unna møbler, kjøkkenbenk og juletre. Jeg må være litt forsiktig med stearinlys, men tenner alltid når vi sitter ved bordet. 

Anonymkode: 5703d...70c

[Elaine Marley]

Akkurat nå har jeg bare en katt, men har hatt flere tidligere og har jobbet som frivillig på et senter for katter.

Fordeler: Kos, han gjør mange rare og morsomme ting som får meg til å smile, utrolig koselig med fangkatt og det er mye selskap i en katt. I tillegg er det noe veldig beroligende med katt. Husker da jeg var frivillig og var midt i eksamensperioden, og det å være rundt katter senket stressnivået.

Ulemper: Akkurat min katt er en slosskjempe selv om han er kastrert. Veldig territoriell og dominerende så han har hatt mange skader på grunn av det. Så det har blitt noen turer til veterinæren med sår, knekte tenner osv. Det kan koste mye å ha katt. I diskusjoner i kattegrupper så ser jeg alltid noen som skriver at de aldri har vært hos veterinær osv og man kan selvsagt være heldig og ha minimale utgifter, men jeg ville ikke belaget meg på det. Bare skriver dette siden mange tror at katter er så billige i drift.

Min katt går ut på do og vil ikke bruke kattedo hvis han ikke må, men det å rengjøre dokasser er litt kjedelig og noen katter klorer på alt mulig og hopper opp og river ned ting.

Min katt er snill sånn sett. Han går og legger seg når han er inne eller holder seg på gulvet eller sitter i vindu, men kan bli litt hår og rot som han drar inn. Noe annet som jeg synes er en ulempe med han er at han går ut i all slags vær og han er langhåret så han er da klissvåt eller kommer med snø klistret til beina

Men jeg elsker å ha katt. Det er ulemper med alt, men katter passer meg perfekt De er selvstendige så de må ikke klenge hele tiden. Det er nok det jeg har synes at har vært litt slitsomt med hunder når jeg har passet dem, men jeg vet ikke om alle er sånn da.

[Matas]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et mareritt. Jeg elsker katter, men ikke i helvete om jeg noen ganger skal ha en katt igjen!! 

Kresen katt, tok rundt 3 år med prøving og feiling for å finne riktig fôr som han ikke kastet opp av eller fikk diarè av. Utviklet urinsteiner på grunn av dårlig fôr. Flere tusen i dyrlegeregninger og medisiner og spesialfôr som bare gjorde han sykere. 
Min tåler ikke forandringer og når det er noe han er misfornøyd med så tisser han alle andre plasser enn i kassen. Gjerne rett opp mot møbler og gulvlister, slik at de trekker til seg fukten, råtner og blir ødelagte. Fått mugg i listverket på grunn av det. Det er ikke markering, han er kastrert, det er tissing. 
Sofa, seng, to bokhyller, to spisestoler, tv-benken og listene i gangen og på kjøkkenet er totalt ødelagt på grunn av urin/fukt. 
Nekter å bruke kloremøbler, bruker seng og sofa. Jeg har 3 stk, aldri blitt brukt. 
Han mjauer konstant. Vil ha kos så mjauer han, vil ha mat så mjauer han. Ser jeg på han så mjauer han. Han er så høylytt at det er beyond kos og artig, det er irriterende og jeg hater han mer og mer for hver gang han mjauer nå. Det er plagsomt og frustrerende. 

Er innekatt, vil ikke ut samme fader hva jeg prøver på. Han nekter å gå ut. Jeg vil ikke ha innekatt lengre, men han nekter å gå ut. Blir helt hysterisk så fort jeg åpner døren. 
Vekker meg 3-4 ganger om natten, hver natt, uten unntak. Gjort det i 6 år, jeg klikker snart. 
Han har jagd hundene mine utav huset fordi han brakk foten til den ene fordi han dyttet han ned sofaen. Han har ødelagt hun ene psykisk fordi hver gang hun runder et hjørne, så ligger han der klar til å hoppe på for å leke. Hun føler seg utrygg her hjemme på grunn av det, han hopper også på dem når de sover. slår etter dem når de går forbi etc. Alt er bare lek, men hun ene blir livredd. Han andre leker med men han blir skadet ved et uhell hele tiden. Han er blind på ene øyet fordi han ble kloret opp under lek. Katten tok tak i han og sparket til med bakføttene (typisk katte-grep, klarer ikke å forklare) og klorte da opp øyet. Så begge to bor hos mamma og pappa så å si på fulltid, for deres egen sikkerhet. Må si jeg hater katten på grunn av det. Det gjør det nok litt vanskeligere og se de få positive sidene ved å ha katt. 

De siste 2 mnd har vært et helvete på jord, fordi jeg måtte bytte ut sofaen fordi den andre var tisset ned av katten. Katten likte ikke forandringen i huset og begynte å tisse på gulv og møbler igjen (etter 2-3 år med opphold uten urinproblemer). Vært til dyrlege og de sier det også, det er på grunn av forandringene i huset. 
Jeg orker ikke mer. Har 1.400 kr liggende i en konvolutt, prisen for avliving. Jeg klarer ikke å ta valget å gjøre det. Har prøvd omplassering men ingen vil ha han, ikke en gang omplasseringssenteret. Hver morgen håper jeg på å finne han dø, slik at jeg slipper å ta valget. Jeg er jo glad i han, når han ikke er et problem som nå. Og han får kos og alt selv nå når jeg griner av bare synet av han fordi jeg hater han så sterkt akkurat nå. Jeg bryr meg jo om han selv om at samtidig ikke ønsker å ha han akkurat nå. Men.... aldri i livet om jeg noen gang skaffer meg en katt igjen, aldri. Over mitt lik. Jeg foretrekker hunder. De er mer jobb, ja, men så mye mer verdt det enn katter. Selv i rolig perioder uten urinproblemer, så er det jo alt det andre. Vekking om natten, skader hundene mine, mjauer konstant, klorer opp møbler etc. Så det er jo aldri fred å få, selv om at urinproblemene gjør det tusen ganger verre og det er i de periodene jeg ønsker å gi han vekk eller at han bare dør slik at jeg får slippe. 
Jeg angrer seriøst hver dag på at jeg var så forbanna dum som skaffet meg katt for 6 år siden. Skulle aldri ha gjort det. 

Hadde katter i oppveksten (jeg som maste meg til det) og nå forstår jeg hvorfor mamma og pappa hatet kattene våre. Mamma jagde dem utav stuen hver gang hun kom inn dit, fordi hun tålte ikke synet av dem. Fordi hun hatet dem sånn seriøst, men jeg forsto aldri hvorfor. For sofaen var jo ikke så viktig for meg da jeg var 11 år. Og jeg måtte ikke vaske gulv hver morgen på grunn av urinflekker (ikke bare direkte urinering på gulv, de drypper også!!), jeg måtte ikke støvsuge rundt kassen hver dag på grunn av sandkorn på gulvet. Men nå forstår jeg hvorfor, for jeg har begynt å hate dem selv, fordi det lille gode og positive veier ikke opp for det negative i det hele tatt. Jeg elsker katter i teorien og på avstand, men ikke pokker om jeg skal bo med en katt igjen. 

Anonymkode: 9ceb4...66a

Søstra mi har også ei katte som tisser ved forandringer, det er heldigvis sjeldent, men jeg føler med deg. Som en som er nær på, men utenforstående ser det ekstremt slitsomt og frustrerende ut. 

[Matas]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusenlapp 🤔 forsikringen min koster 200 kr og en matpose fra royalcanin eller vigor sage 400 som holder for 2 mnd. Og sand kjøper vi sjelden da pus går ut på do. Men kanskjee 1 sånn everclean eske på 3 mnd. Så kanskje 600 kr pr mnd er mer riktig. Nå har vi bare 1 katt, men billigere enn 1000 kr og likevel ha forsikring og bruke bra greier er fullt mulig. 

Anonymkode: 42741...a69

Anbefaler å kjøpe mer fôr enn kun 4 kilo av gangen, det blir dyrere i lengden enn å kjøpe 10 kg. Pris på forsikring avhenger jo av hvor en har den, hvor mye man betaler i egenandel, om katten er senior osv. så priser på forsikring kan ikke sammenlignes. Hadde jeg kjøpt småsekker med fôr, hadde jeg vært oppi 1000 kroner i måneden jeg også, og jeg har også kun én katt. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Matas skrev:

Anbefaler å kjøpe mer fôr enn kun 4 kilo av gangen, det blir dyrere i lengden enn å kjøpe 10 kg. Pris på forsikring avhenger jo av hvor en har den, hvor mye man betaler i egenandel, om katten er senior osv. så priser på forsikring kan ikke sammenlignes. Hadde jeg kjøpt småsekker med fôr, hadde jeg vært oppi 1000 kroner i måneden jeg også, og jeg har også kun én katt. 

Hvordan oppbevarer du foret?

Mine går gjennom 4 kg/mnd. Og allerede da merker jeg at de sutrer på slutten, og sluker maten når ny pose blir åpnet. Og jeg kjenner jo at det lukter litt strammere. 

Heller over på lufttett boks. Men bør mulig oppbevares kjølig? 

Anonymkode: 5703d...70c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et mareritt. Jeg elsker katter, men ikke i helvete om jeg noen ganger skal ha en katt igjen!! 

Kresen katt, tok rundt 3 år med prøving og feiling for å finne riktig fôr som han ikke kastet opp av eller fikk diarè av. Utviklet urinsteiner på grunn av dårlig fôr. Flere tusen i dyrlegeregninger og medisiner og spesialfôr som bare gjorde han sykere. 
Min tåler ikke forandringer og når det er noe han er misfornøyd med så tisser han alle andre plasser enn i kassen. Gjerne rett opp mot møbler og gulvlister, slik at de trekker til seg fukten, råtner og blir ødelagte. Fått mugg i listverket på grunn av det. Det er ikke markering, han er kastrert, det er tissing. 
Sofa, seng, to bokhyller, to spisestoler, tv-benken og listene i gangen og på kjøkkenet er totalt ødelagt på grunn av urin/fukt. 
Nekter å bruke kloremøbler, bruker seng og sofa. Jeg har 3 stk, aldri blitt brukt. 
Han mjauer konstant. Vil ha kos så mjauer han, vil ha mat så mjauer han. Ser jeg på han så mjauer han. Han er så høylytt at det er beyond kos og artig, det er irriterende og jeg hater han mer og mer for hver gang han mjauer nå. Det er plagsomt og frustrerende. 

Er innekatt, vil ikke ut samme fader hva jeg prøver på. Han nekter å gå ut. Jeg vil ikke ha innekatt lengre, men han nekter å gå ut. Blir helt hysterisk så fort jeg åpner døren. 
Vekker meg 3-4 ganger om natten, hver natt, uten unntak. Gjort det i 6 år, jeg klikker snart. 
Han har jagd hundene mine utav huset fordi han brakk foten til den ene fordi han dyttet han ned sofaen. Han har ødelagt hun ene psykisk fordi hver gang hun runder et hjørne, så ligger han der klar til å hoppe på for å leke. Hun føler seg utrygg her hjemme på grunn av det, han hopper også på dem når de sover. slår etter dem når de går forbi etc. Alt er bare lek, men hun ene blir livredd. Han andre leker med men han blir skadet ved et uhell hele tiden. Han er blind på ene øyet fordi han ble kloret opp under lek. Katten tok tak i han og sparket til med bakføttene (typisk katte-grep, klarer ikke å forklare) og klorte da opp øyet. Så begge to bor hos mamma og pappa så å si på fulltid, for deres egen sikkerhet. Må si jeg hater katten på grunn av det. Det gjør det nok litt vanskeligere og se de få positive sidene ved å ha katt. 

De siste 2 mnd har vært et helvete på jord, fordi jeg måtte bytte ut sofaen fordi den andre var tisset ned av katten. Katten likte ikke forandringen i huset og begynte å tisse på gulv og møbler igjen (etter 2-3 år med opphold uten urinproblemer). Vært til dyrlege og de sier det også, det er på grunn av forandringene i huset. 
Jeg orker ikke mer. Har 1.400 kr liggende i en konvolutt, prisen for avliving. Jeg klarer ikke å ta valget å gjøre det. Har prøvd omplassering men ingen vil ha han, ikke en gang omplasseringssenteret. Hver morgen håper jeg på å finne han dø, slik at jeg slipper å ta valget. Jeg er jo glad i han, når han ikke er et problem som nå. Og han får kos og alt selv nå når jeg griner av bare synet av han fordi jeg hater han så sterkt akkurat nå. Jeg bryr meg jo om han selv om at samtidig ikke ønsker å ha han akkurat nå. Men.... aldri i livet om jeg noen gang skaffer meg en katt igjen, aldri. Over mitt lik. Jeg foretrekker hunder. De er mer jobb, ja, men så mye mer verdt det enn katter. Selv i rolig perioder uten urinproblemer, så er det jo alt det andre. Vekking om natten, skader hundene mine, mjauer konstant, klorer opp møbler etc. Så det er jo aldri fred å få, selv om at urinproblemene gjør det tusen ganger verre og det er i de periodene jeg ønsker å gi han vekk eller at han bare dør slik at jeg får slippe. 
Jeg angrer seriøst hver dag på at jeg var så forbanna dum som skaffet meg katt for 6 år siden. Skulle aldri ha gjort det. 

Hadde katter i oppveksten (jeg som maste meg til det) og nå forstår jeg hvorfor mamma og pappa hatet kattene våre. Mamma jagde dem utav stuen hver gang hun kom inn dit, fordi hun tålte ikke synet av dem. Fordi hun hatet dem sånn seriøst, men jeg forsto aldri hvorfor. For sofaen var jo ikke så viktig for meg da jeg var 11 år. Og jeg måtte ikke vaske gulv hver morgen på grunn av urinflekker (ikke bare direkte urinering på gulv, de drypper også!!), jeg måtte ikke støvsuge rundt kassen hver dag på grunn av sandkorn på gulvet. Men nå forstår jeg hvorfor, for jeg har begynt å hate dem selv, fordi det lille gode og positive veier ikke opp for det negative i det hele tatt. Jeg elsker katter i teorien og på avstand, men ikke pokker om jeg skal bo med en katt igjen. 

Anonymkode: 9ceb4...66a

Dette høres fryktelig ut. Jeg føler veldig med deg. Dette var jo et skikkelig skrekkeksempel. Her gjelder det å tenke seg grundig om. 
 

Ts 

Anonymkode: 88398...a13

[K1970]

4 timer siden, Slaskete Maskot skrev:

Har et lite spørsmål når det gjelder dine 2 katter, hvordan går de overens? Jeg lurer bare på om maine coon vet å ikke bruke for mye kraft hvis du skjønner, hvordan er leken mellom de? Går helt greit om du ønsker å ikke svarer, har alltid hatt lyst på maine coon selv men litt usikker i forhold til størrelsen  

Størrelsen har ikke noe å si. Vår på 8 kg er den underdanige. Det er lille Flis på under 3 kg som smeller til den store når det er noe. Våre er ikke venner. De omgås, men de er ikke venner dessverre. 

[moonflower__]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Et mareritt. Jeg elsker katter, men ikke i helvete om jeg noen ganger skal ha en katt igjen!! 

Be dyrlegen din om å sette et hormonimplantat. Suprelorin, kjemisk kastrering. Mange hannkatter har adferdsproblemer tilknyttet til hormoner selv om de er kastrerte, og suprelorinimplantat roer dem ned og behovet for markering går over. Det er ikke en kjent løsning, så det er ikke sikkert dyrlegen din er klar over at man kan gjøre det. Vil ikke din nåværende dyrlege gjøre det, så ring rundt til du finner noen som har hørt om dette eller som er villige til å prøve. Bruk pengene du har satt av til avlivning på en mulig løsning istedenfor. Håper det ordner seg! 

[OnFire]

Visse ulemper som at han skal ut og inn stadig vekk, vekker meg om natta, tidlig om morgenen osv. Og at han klorer på alt mulig rart, spyr i senga... Vært i noen slåsskamper som har kostet meg noen tusen, har i tillegg en skade i en av potene som har kostet meg litt og aldri blir bra.

Glad i ham, og han er relativt kosete, men tror ikke det blir flere katter etter ham. 8 og et halvt år gammel. Min første katt. 

[Gnå]

Et lite tips: Hvis du er usikkert på om det er noe for deg, kan du kanskje prøve å være fosterhjem for noen katter en stund? 

[Balto]

Akkurat nå sitter jeg i fred og stillhet 😂

Kattungen har sluknet et eller annet sted. Gamlemor er ute og vasser i sørpa. Stort sett er det mest kos. Den gamle har lært at på natten sover man. Kattungen er ikke helt der. 
 

Fordeler: Kos. Personlighet. Noen å skravle med 😂 

Ulemper: Tømme kattedo, veterinærutgifter, mus som dras med inn, redselen for at det skal skje noe med dem når de går ute, de har ødelagt en del 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt katt i hele oppveksten og har en seniorkatt nå (12 år). 

Katter er ganske selvestendige og krever ikke veldig mye, men jeg synes det et grunnleggende å passe på alltid tilgang til mat, vann og ly/varme. Gi mye omsorg og hold et godt øye med helsen dens med regelmessig sjekk hvert år. Vaksiner/tannrens og kastrering er grunnleggende og viktig.

Helst bør man ha kattedør hvis katten er utekatt. Innekatt synes jeg er veldig trist til tross for argumentet om at de er "tryggere" inne. De kjeder seg uansett og får ikke levd ut instinkter ordentlig. Jeg ville ikke hatt katt i byer eller i veldig trafikkert område. 

Ellers er det ok å vite litt om kattens kroppsspråk før man går til anskaffelse. Noen tror katter er slemme, sure osv når katten kanskje har vondt, er redd eller får for lite stimuli feks. Lær deg språket så dere kommuniserer godt sammen. 

Min katt får fri tilgang til tørrfôr som er laget med hensyn til alder og at han er kastrert (royal canin er merket). Ikke kjøp billig fôr fra matbutikk. Han får også litt våtfør til "middag" hver dag for at han skal få i seg ekstra væske. 

Ulemper med katt er bare utgifter og eventuelle uhell/ødeleggelser inne. Tømme do om vinteren. Litt masing om den vil ut/inn. 

Fordeler er kos og selskap og noe søtt/morsomt å se på hver dag med alle hans små personlighetstrekk. Er også hyggelig å se at han trives og vite at han har et godt liv. 

 

Anonymkode: 63ab9...71d

[AnonymBruker]

4 timer siden, Matas skrev:

Søstra mi har også ei katte som tisser ved forandringer, det er heldigvis sjeldent, men jeg føler med deg. Som en som er nær på, men utenforstående ser det ekstremt slitsomt og frustrerende ut. 

Vet at mange tåler forandringer veldig godt, men min gjør ikke det. Han er seriøst så sensitiv at han reagerer om jeg fjerner gardinene! Jeg merker at han blir veldig urolig om jeg er hjemme i lengre perioder fra jobb som i ferier. Fordi det forstyrrer rutinene hans. Det er også derfor hundene mine blir sendt vekk i flere måneder i strekk, for om de kommer og går så blir katten forstyrret. Jeg tuller ofte med at katten min har autisme, for han er så sensitiv ovenfor endringer. Jeg vet at ikke alle er slik, mine forrige katter var ikke det. Han ene var veldig sensitiv for sykdom og skader mens han andre reagerte ikke på noe som helst. Han fikk samme adferd om han tråkket over foten eller om kloen var litt for lang og det ble ubehagelig, da droppet han kasse og å gjøre ifra seg ute for å si ifra at han var syk. Min nåværende er slik med sykdom også, derfor er fôrbytte et mareritt. Fordi han blir ikke bare dårlig i magen av selve matbyttet, han slutter også å tisse og bæsje i kassen sin for å si "HEY! JEG ER SYK, SE PÅ MEG!" veldig typisk katteadferd ved sykdom, bare min er ekstreeeem sensitiv. Selv ved fôrbytte til hundene så kunne han reagere, fordi han stjal fra deres mat og tok tid før magen ble vandt til hundefôret. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres fryktelig ut. Jeg føler veldig med deg. Dette var jo et skikkelig skrekkeksempel. Her gjelder det å tenke seg grundig om. 
 

Ts 

Anonymkode: 88398...a13

Må sies at i morges så var jeg i en enorm frustrasjon da jeg skrev det innlegget. Det klikket litt for meg. Så fort jeg sendte inn det innlegget så tok jeg på meg skoene og gikk ut. Brøt sammen i bilen og satt der i over en time å gråt. før jeg fant ut at jeg ikke ville gå hjem så jeg tok meg en tur ut i alt for mange timer. Kom inn for en halvtime siden og første jeg måtte gjøre var å vaske gulv igjen. For her så det ikke ut da jeg kom hjem. Er vanligvis mer positiv rundt katten... for jeg er jo glad i han, hvis ikke så hadde han blitt kastet ut for flere år siden. Men akkurat nå så er vi i en ganske vanskelig periode med urinering og avføring på gulv og møbler, så det er litt vanskelig å være positiv også. Angrer på at jeg kastet ut den gamle sofaen, men den var så ekkel at jeg klarte ikke å sitte i den. 

Men katt, det kommer jeg ikke til å ha igjen. Jeg takler ikke urineringsproblemer, det er veldig slitsomt å leve med. Katten min er jo veldig kos, og han gjør mye rart og morsomt som får meg til å le. Det er koselig å sovne med en katt i armkroken hver natt. Men det er bare ikke verdt det for meg mer. Det å reise med katt er vanskelig også, det å skaffe kattepasser er også vanskelig. Livet for meg er mye enklere med hunder. Selv om at alle hundene jeg har hatt i livet, ikke er like mye kos som katt. Ingen av mine hunder har vært noe veldig på kos egentlig, mens alle kattene har vært skikkelige kosebamser som ligger i armene mine flere timer om dagen. 

Anonymkode: 9ceb4...66a

[Gjest Mask]

4 hours ago, K1970 said:

Størrelsen har ikke noe å si. Vår på 8 kg er den underdanige. Det er lille Flis på under 3 kg som smeller til den store når det er noe. Våre er ikke venner. De omgås, men de er ikke venner dessverre. 

oi, en liten tøffing med andre ord 😄