Problemer på jobb. Hvilke muligheter har jeg?

[AnonymBruker]

Har i 6-7 år nå opplevd å stadig bli kalt inn på teppet til sjefen. Grunnet dette er bl.a at jeg skal ha sagt ting som ikke alltid er så positivt. Jeg er ærlig på at jeg ikke er perfekt, og noen ganger stemmer det, andre ganger ikke. Det skal sies at jeg ikke sitter og holder foredrag alene og lager dårlig stemning, men at man sitter flere sammen, også kan man komme med kommentarer. De kommentarene trenger ikke å være vondt ment, og flere av de andre snakker like mye som meg, men blir ikke kalt inn. Jeg er hverken noe bedre eller verre enn andre. Leder har også påstått konflikter mellom meg og etpar andre som ikke stemmer. Det finnes ikke konflikter mellom oss, men det virker som at det letes for å få noe på meg. 

Jeg overdriver ikke om jeg sier at jeg har blitt kalt inn 20-30 ganger i løpet av disse årene. Dette med å bli kalt inn på teppet startet når vi fikk ny leder. Jeg har jobbet i over 30 år, og hatt styreverv og lederansvar i foreninger + alltid vært sosial og har alltid hatt kontakt med mange andre mennesker. Jeg har aldri opplevd klager på min oppførsel før, og jeg er egentlig en ganske rolig person som ikke liker å stikke meg fram. Jeg tenker at å bli kalt inn til leder 1-2 ganger i løpet av den tiden ikke er dramatisk, men 20-30 ganger er veldig dramatisk og langt ifra normalt. Det er bare jeg som blir kalt inn selv om vi har vært flere som har sittet og snakket sammen. Jeg blir også møtt med kommentarer og negative holdninger av enkelte når jeg kommer på jobb. Dette har jeg gitt beskjed om til leder, men det blir ikke tatt på alvor.

Jeg har i flere år sagt at det virker som at noen skal ha meg bort fra arbeidsplassen, og nå er den/ de i ferd med å vinne. Jeg skjønner at alle ikke liker meg, og jeg liker heller ikke alle, men man aksepterer hverandre og stikker ikke kjepper i hjulene for andre selv om man ikke liker dem.

Nå har det kommet dithen at jeg de siste månedene har gruet veldig for å gå på jobb. Det har vært en kamp for meg med hjertebank, uro og tårene har ikke vært langt unna. Jeg tør ikke lenger å snakke med kollegaene mine i redsel for at noen skal finne noe å «ta» meg for. Nå for tiden så føler jeg at jeg ikke kan komme på jobb før jeg blir kalt inn, så nå klarer jeg ikke lenger å presse meg til og gå på jobb og skal til lege for dette.

Skjønner at siden jeg blir fysisk dårlig ved tanken på å gå på jobb så kan ikke dette fortsette. Har vurdert og bytte jobb, men alderen og helsen min gjør meg ikke akkurat attraktiv på arbeidsmarkedet, spesielt ikke i konkurranse med unge friske søkere. Jeg har en fysisk tung jobb, og grunnet helse og alder er det derfor ikke realistisk for meg og søke meg til samme yrke, og en omskolering vil bety at jeg er enda eldre før jeg kan begynne og søke på ny jobb. 

Jeg trodde at jeg skulle være i jobben min til jeg blir pensjonist, men nå føles det umulig. Dette er ganske drastisk for meg da det har tatt meg mange år å jobbe meg dit jeg er nå. En annen ting er det jeg har spart opp ang pensjon. Jeg er jo også redd for å miste dette. Jeg kan jo ikke begynne fra start og opparbeide pensjonsrettigheter nå. 

Noen som har noen gode råd eller innspill? Kanskje noen har opplevd noe av det samme og har erfaringer og dele?

Anonymkode: 17f1d...18f

[AnonymBruker]

Du som selv har hatt verv i foreningen har vel tatt kontakt med foreningen din allerede? Hva med å ta med tillitsvalgte der i et møte med sjefen for å prøve å løse dette? Hvis leder har så mye på deg burde han jo ha bedt deg bli bedre og forventet resultat, eller gi deg skriftlig advarsel iløpet av alle disse møtene. Hvorfor er ikke det gjort? Still spørsmål ved hva sjefen din egentlig vil med dette. Forbered deg godt og still krav til svar. 

For meg ser dette ut som nettopp det du nevner, de vil ha deg bort. Sjekk AML for regler om mobbing og trakassering. Dokumenter alt fra nå av. Møter, mailer, datoer, ting som skjer på arbeidsplassen som ikke er greit.

Samme hvilket utfall dette får skader det ikke å legge ut noen følere i jobbmarkedet. Søk jobber. Får du de ikke er det ikke noe nederlag. Sannheten er nok at det ikke blir trivelig på jobb framover uansett om du fortsetter, selv etter en løsning med sjefen. Noe blir ødelagt etter en slik hendelse.

Inntil videre bør du være sosial, men la være å henge deg på når du ser samtalen gå i en negativ retning. Da forlater du heller åstedet. 

Hva tenker det på når det gjelder opptjening av pensjon? Det du allerede har tjent opp får du med deg. Om du ikke allerede gjør det bør du spare i fond. 

 

Anonymkode: cfa8b...f47

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du som selv har hatt verv i foreningen har vel tatt kontakt med foreningen din allerede? Hva med å ta med tillitsvalgte der i et møte med sjefen for å prøve å løse dette? Hvis leder har så mye på deg burde han jo ha bedt deg bli bedre og forventet resultat, eller gi deg skriftlig advarsel iløpet av alle disse møtene. Hvorfor er ikke det gjort? Still spørsmål ved hva sjefen din egentlig vil med dette. Forbered deg godt og still krav til svar. 

For meg ser dette ut som nettopp det du nevner, de vil ha deg bort. Sjekk AML for regler om mobbing og trakassering. Dokumenter alt fra nå av. Møter, mailer, datoer, ting som skjer på arbeidsplassen som ikke er greit.

Samme hvilket utfall dette får skader det ikke å legge ut noen følere i jobbmarkedet. Søk jobber. Får du de ikke er det ikke noe nederlag. Sannheten er nok at det ikke blir trivelig på jobb framover uansett om du fortsetter, selv etter en løsning med sjefen. Noe blir ødelagt etter en slik hendelse.

Inntil videre bør du være sosial, men la være å henge deg på når du ser samtalen gå i en negativ retning. Da forlater du heller åstedet. 

Hva tenker det på når det gjelder opptjening av pensjon? Det du allerede har tjent opp får du med deg. Om du ikke allerede gjør det bør du spare i fond. 

Anonymkode: cfa8b...f47

Jeg har ikke snakket så mye med andre om dette, kun noen få kollegaer og mannen min. 
Du har rett i at leder burde være åpen om hensiktene med disse møtene. Jeg har gjerne fått en SMS med spørsmål om å komme innom kontoret, og når jeg har spurt hva det gjelder eller om hva jeg har gjort, har leder bare svart at det ikke er noe farlig, bare at h*n vil ha en prat med meg. Jeg føler at jeg hver gang blir tatt på senga og har blitt overrasket over klagene.

Jeg har ingen tro på at det vil bli bedre, og har tatt dette opp med leder flere ganger. Da har det roet seg en kort stund. 

Dette har som sagt pågått nå i 6-7 år, og nå begynner det og gå på helsen løs. Akkurat nå klarer jeg ikke og gå på jobb. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil klare og gå tilbake dit.Jeg har begynt og forberede meg på et møte med leder, og har begynt og noterer ting jeg vil ta opp.

Ang pensjon så tenker jeg på de pensjonsavtalene vi har på jobb. Er redd for og miste de. Jeg har ikke så mange yrkesaktive år igjen, og er avhengig av det som allerede er oppspart. Dessverre vet jeg for lite om pensjon, og vet ikke om jeg drar dette med meg hvis jeg ev slutter. Dette må jeg undersøke mer om. 

ts

Anonymkode: 17f1d...18f

[AnonymBruker]

Jeg har vært i litt samme situasjon og jeg skal si pipen fikk en annen lyd i det øyeblikket fagforeningslederen troppet opp sammen med meg i møte med lederen. Jeg forstår godt at du ikke orker tanken på å stå i dette lenger. Men jeg tror det vil gjøre deg godt å "trampe" litt på leder og vise at dette godtar du ikke lenger. Som sagt, krev et svar på hva leder ønsker av deg, helt konkret. Vis til AML i alle tilfeller du kan komme på. Vis at du puster ham i nakken på tullet hans. 

Og for all del, sett deg inn i pensjonsavtalen deres. Der skal også foreningen din hjelpe deg.

Jeg vil råde deg til å ta tak i alt dette med en gang. Det føles mye bedre når du tar kontroll over saken selv. Pensjonen er jo fremtiden din, så den -må- du sette deg inn i en eller annen gang uansett. Ikke sitt med bind for øynene og håp det ordner seg. Ta tak og sørg for at det ordner seg. Og skaff deg kunnskapen som gjør at du er _viss på_ at det ordner seg.

Anonymkode: cfa8b...f47

[AnonymBruker]

Kalt inn 20-30 ganger og du har enda ikke fått sparken? 

Anonymkode: 19c28...bec

[AnonymBruker]

Hatt mange slike kollegaer oppigjennom. De er sikkert som deg; mener ikke noe vondt med det, men er likevel alltid involvert i å «diskutere negative forhold». Jeg kaller det baksnakking. 

Har vært leder i en årrekke, og det er utrolig fortvilende å prøve å dra en organisasjon i rett retning når noen hele tiden (gjerne de samme) må snakke negativt. Å bli kalt inn på teppet 20 ganger betyr at du ikke klarer å gi deg, men fortsetter å spre misnøye slik at det går utover andre. 

Forstår at det går på egen psyke å bli kalt inn gang på gang. Men slutt helt å delta i negative samtaler, så skal du se alt forandrer seg. Konsentrere deg heller om hyggelige ting eller jobben. Snakk isteden med venner utenfor jobb om du må «ha det ut».

beklager, men du er nok ikke uten skyld.

Anonymkode: 738ce...321

[AnonymBruker]

Er i en litt lignende situasjon - varslet om en arbeidsmiljøsak på arbeidsplassen, og det ble veldig upopulært. Har oppdaget at arbeidsgiver jobber med å samle dokumentasjon mot meg, for å underbygge en oppsigelse. 

Får utrolig kommentarer fra leder(e) muntlig, som jeg oppfatter som ufine og usaklige. Det foregår også møter jeg burde vært på i kraft av arbeidsoppgavene mine, som jeg aldri blir fortalt om. Opplever også at leder vil ha meg til å gjøre ting som ikke er «etter boka», og at jeg protesterer mot dette, men får tydelig beskjed om at jeg skal gjøre det slik likevel. I etterkant får jeg kritikk av samme leder for at jeg løste oppgaven på den måten jeg fikk beskjed om: «Vi må sørge for å jobbe etter boka.» 🙄  Tviler ikke et øyeblikk på at «feilen» jeg fikk ordre om å begå var dokumentert i personalmappen min etter kort tid. Så lenge jeg fikk beskjeden muntlig, har jeg ikke mye jeg skulle ha sagt.

Har resonnert meg frem til at jeg må sørge for å få mest mulig skriftliggjort, og gjøre dokumentasjonsarbeid på egenhånd.

Både fastlegen, NAV, venner og kjæresten mener at jeg bør finne meg en ny arbeidsplass. Fagforeningen sier at de gjerne tar saken min, men at jeg selv må vurdere om jeg orker å bli værende på arbeidsplassen etterpå. Det vet jeg med meg selv at jeg ikke klarer. Sover ikke om nettene, og har symptomer på stress og depresjon.

Har prøvd å ta til meg negative tilbakemeldinger jeg har fått på egen innsats og atferd, er helt sikker på at jeg har forbedringspunkter. Mange av dem ser jeg selv også. Men det er rart at jeg har fått veldig positiv respons hos tidligere arbeidsgivere, mens min nåværende arbeidsgiver bare anser meg som et problem. Når jeg har spurt tidligere arbeidsgivere om jeg kan gjøre noe bedre, har de pekt på helt andre ting enn det jeg får høre av min nåværende arbeidsgiver. Opplever at dette er vanskelig, da jeg alltid har hatt yrkesstolthet og lagt mye energi i jobben min. Det er utrolig vondt å føle at man ikke er «god nok». 

Jeg kan ikke si annet til deg enn at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Håper at du er flinkere til å dokumentere problemene enn det jeg har vært - sørg å få ting skriftlig, og prat med fastlegen din. De møter ofte personer som står i vanskelige arbeidssituasjoner, og kan komme med gode råd. Husk å stelle pent med deg selv, du har verdi på mange andre områder enn som arbeidstaker. Og prøv å søke jobber selv om det virker håpløst - du fortjener å ha en arbeidsgiver som ser på deg som en ressurs.

Anonymkode: bb6ae...977

[AnonymBruker]

fagforeningsmat. Ta med en representant på neste møte. Kan ikke representanten på kort varsel, så sier du til sjefen din at tidspunktet må endres pga du skal ha med deg en. 

Anonymkode: 5140f...98a

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kalt inn 20-30 ganger og du har enda ikke fått sparken? 

Anonymkode: 19c28...bec

Enig, det synes jeg også er litt rart. 
 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fagforening og ta det derfra. Men du bør også prøve å ta et steg tilbake og tenke over din egen rolle her. Vi vet jo ikke noe mer enn det du skriver her, og det er naturlig nok preget av ditt eget syn. Er det faktisk du som er problemet - er du en mobber? Du trenger ikke svare her, men prøv å sette deg selv i leders og andre kollegers sko. Hva er disse «kommentarene»?

Anonymkode: 4fc27...173

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du sitter og snakker negativt med kollegene når du stadig får påpakning for det? Du sier jo selv at du gjør det, og sjefen din ber deg slutte. Det er ingen unnskyldning at andre gjør det samme. "Jeg er ikke perfekt" er en rar ting å si.

Hvorfor du får tilsnakk og ikke de andre bør du bare spørre sjefen om. Det kan være at du er populær, eller fryktet, eller den med lang fartstid, eller bare en som klarer å dra andre ned, slik at du oppleves som roten til skitsnakket.

Kan du ikke bare skifte tema? MÅ du sitte og være negativ? KMM (kos med misnøye) er smittsomt og ødeleggende.

Anonymkode: c0af1...925

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke hvorfor du sitter og snakker negativt med kollegene når du stadig får påpakning for det? Du sier jo selv at du gjør det, og sjefen din ber deg slutte. Det er ingen unnskyldning at andre gjør det samme. "Jeg er ikke perfekt" er en rar ting å si.

Hvorfor du får tilsnakk og ikke de andre bør du bare spørre sjefen om. Det kan være at du er populær, eller fryktet, eller den med lang fartstid, eller bare en som klarer å dra andre ned, slik at du oppleves som roten til skitsnakket.

Kan du ikke bare skifte tema? MÅ du sitte og være negativ? KMM (kos med misnøye) er smittsomt og ødeleggende.

Anonymkode: c0af1...925

Jeg har inntrykk av at folk som holder på sånn har ikke så veldig mye annet å snakke om ellers. Har et par nøtteskriker på jobben min også som smiler og ønsker deg en god dag, før de i neste øyeblikk prater dritt om deg. 

Tror det sitter veldig fastlåst. De er vant til det, de har holdt på sånn i årevis. Lært av foreldrene sine og klassevenninner. Spre møkk og dritt om andre. For DE er det ikke møkk og dritt, bare vanlig prat. De starter ofte samtalene sånn her:

"Ikke at jeg har noe med det, men..."

Anonymkode: 19c28...bec

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i en litt lignende situasjon - varslet om en arbeidsmiljøsak på arbeidsplassen, og det ble veldig upopulært. Har oppdaget at arbeidsgiver jobber med å samle dokumentasjon mot meg, for å underbygge en oppsigelse. 

Får utrolig kommentarer fra leder(e) muntlig, som jeg oppfatter som ufine og usaklige. Det foregår også møter jeg burde vært på i kraft av arbeidsoppgavene mine, som jeg aldri blir fortalt om. Opplever også at leder vil ha meg til å gjøre ting som ikke er «etter boka», og at jeg protesterer mot dette, men får tydelig beskjed om at jeg skal gjøre det slik likevel. I etterkant får jeg kritikk av samme leder for at jeg løste oppgaven på den måten jeg fikk beskjed om: «Vi må sørge for å jobbe etter boka.» 🙄  Tviler ikke et øyeblikk på at «feilen» jeg fikk ordre om å begå var dokumentert i personalmappen min etter kort tid. Så lenge jeg fikk beskjeden muntlig, har jeg ikke mye jeg skulle ha sagt.

Har resonnert meg frem til at jeg må sørge for å få mest mulig skriftliggjort, og gjøre dokumentasjonsarbeid på egenhånd.

Både fastlegen, NAV, venner og kjæresten mener at jeg bør finne meg en ny arbeidsplass. Fagforeningen sier at de gjerne tar saken min, men at jeg selv må vurdere om jeg orker å bli værende på arbeidsplassen etterpå. Det vet jeg med meg selv at jeg ikke klarer. Sover ikke om nettene, og har symptomer på stress og depresjon.

Har prøvd å ta til meg negative tilbakemeldinger jeg har fått på egen innsats og atferd, er helt sikker på at jeg har forbedringspunkter. Mange av dem ser jeg selv også. Men det er rart at jeg har fått veldig positiv respons hos tidligere arbeidsgivere, mens min nåværende arbeidsgiver bare anser meg som et problem. Når jeg har spurt tidligere arbeidsgivere om jeg kan gjøre noe bedre, har de pekt på helt andre ting enn det jeg får høre av min nåværende arbeidsgiver. Opplever at dette er vanskelig, da jeg alltid har hatt yrkesstolthet og lagt mye energi i jobben min. Det er utrolig vondt å føle at man ikke er «god nok». 

Jeg kan ikke si annet til deg enn at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Håper at du er flinkere til å dokumentere problemene enn det jeg har vært - sørg å få ting skriftlig, og prat med fastlegen din. De møter ofte personer som står i vanskelige arbeidssituasjoner, og kan komme med gode råd. Husk å stelle pent med deg selv, du har verdi på mange andre områder enn som arbeidstaker. Og prøv å søke jobber selv om det virker håpløst - du fortjener å ha en arbeidsgiver som ser på deg som en ressurs.

Anonymkode: bb6ae...977

Når du blir bedt om å gjøre noe som ikke er "etter boka", så er det viktig å spørre f. eks. per e-post noe ala "Ønsker du virkelig at jeg skal gjøre X med metode Y?" slik at sjefen gir deg svar svart på hvitt. 

Er det en ulovlig ting du blir bedt om å gjøre skal du plent nekte og ta kontakt med fagforeningen, siden en straffbar handling kan gå utover deg personlig og ikke bare bedriften. 

Anonymkode: 084ba...c1b

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som minner meg VELDIG om Tråd-starter her!               

Min kollega er sånn at hun sladrer om hver minste lille ting. For eksempel dersom en eller annen kommer gående bortover gangen fra toalettet. Så kan hun påstå at denne kollegaen ikke vasket seg på hendene, og at han derfor er veldig urenslig. Men denne sladrekjerringa kan jo selvfølgelig ikke vite hvorvidt noen har vasket seg på fingrene eller ikke. Hun har vel aldri vært inne på selve toalettet sammen med noen som måtte på do, og sannsynligvis ikke stått rett utenfor do-døren med øret klistret mot døren heller for å høre om noen vasker seg etter å ha sittet på dassen. Jeg HÅPER i alle fall at hun ikke sniker seg rundt på denne måten. Men likevel går hun rundt og slarver om at folk har gjort ditt eller datt.                       

Eller hvis hun går forbi skrivebordet til en eller annen, men akkurat den ansatte ikke sitter der på akkurat det tidspunktet. Så kan jeg banne på at hun garantert  begynner å sladre om denne personen. Da er denne kollegaen viss nok "fraværende" fra arbeidet sitt, og hun klager over at denne kollegaen er "giddalaus" og en "latsekk" som tydeligvis "ikke gidder" å gøre det arbeidet man faktisk får betaling for å holde på med. Kanskje kollegaen er for opptatt med å prate piss på mobiltelefonen sin, ute for å ta seg en røyk eller noe? Dette kan sladrekjerringa spekulere i. Utrolig hvor forbanna mye dritt hun kan prestere å komme med bare på noen få minutter. Rett etterpå kommer  nettopp denne kollegaen inn på kontoret igjen bærende på en haug saker og ting. Da hadde kollegaen nettopp vært på lageret (som ligger en etasje rett under selve kontoret vårt) for å hente ett eller annet. 

Det er rett og slett inn i gamperævva irriterende med slike tåpelige fjols som absolutt skal slenge mest mulig dritt, og baksnakke alle andre kollegaer på denne måten. Jeg lurer på om denne kjerringa holder på sånn på hjemme-fronten også! Hun kan umulig være særlig "populær" blant familie (eller øvrige slektninger) hvis de legger merke til at hun holder på sånn hele tiden. Men hun ser faktisk på seg selv som "utrolig flink" fordi hun innbiller seg at hun tar tak i "problematiske" kollegaer på denne måten. At det egentlig er hun selv som er det aller største  problemet, og at disse "problemene" hun til stadighet kverulerer om ikke er noe faktisk problem i det hele tatt. Nei, det er visst ikke så viktig det!             

Anonymkode: 346cf...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2019 den 18.24):

Enig, det synes jeg også er litt rart. 
 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fagforening og ta det derfra. Men du bør også prøve å ta et steg tilbake og tenke over din egen rolle her. Vi vet jo ikke noe mer enn det du skriver her, og det er naturlig nok preget av ditt eget syn. Er det faktisk du som er problemet - er du en mobber? Du trenger ikke svare her, men prøv å sette deg selv i leders og andre kollegers sko. Hva er disse «kommentarene»?

Anonymkode: 4fc27...173

Men hvordan kan fagforeningen hjelpe hvis man "fortjener" å få sparken?

Anonymkode: 2eef3...af1