Hva er det rareste du har opplevd på jobbintervju?

[AnonymBruker]

Det her er mange år siden, men jeg søkte på jobb som natte- og helgevakt på en ungdomsbolig. Han som intervjuet meg fokuserte fra sekund en på kun en eneste ting: hvor mye dritt jeg var istand til å motta. Det er jo et vanskelig spørsmål å svare sånn helt klart på, men jeg la nå fram at jeg var utdannet spesialpedagog med erfaring fra elever med adferdsvansker på ungdomsskolenivå og at jeg hadde jobbet både innen psykiatrien, på ungdomsklubb og dessuten på en dementavdeling. Jeg var altså godt vant med både grov språkbruk, personangrep og fysisk utagering av ulike typer. Han fortsatte likevel å spørre meg på stadig nye måter om jeg trodde jeg ville takle språkbruken der og jeg svarte igjen og igjen at jeg nok var relativt herdet på den fronten og at jeg selvfølgelig var forberedt på utagering andre problemer allerede da jeg sendte søknaden. Men han trodde opplagt ikke på meg, for rundt en halvtime ut i intervjuet reiste han seg, gikk flere runder rundt meg og stirret stygt på meg før han satte i gang med den ene tiraden etter den andre:

Fy faen så støgg du er! Se på den feite rævva og dissemagen din! Du ser ut som du har downs og er helt idiot i hodet, jeg håper du brenner i helvete! Er mora di ei purke, eller, siden nesa di er så stygg? Tipper fitta di har grodd igjen, så stygg som du er i trynet!

Og det fortsatte og det fortsatte. Hver eneste skavank jeg hadde, hvert eneste klesplagg, hver eneste bevegelse jeg gjorde og hver eneste stavelse jeg sa under intervjuet, skrev i søknaden eller hadde i navnet mitt fikk gjennomgå. Etter en stund, rundt en halvtime, reiste jeg meg og gikk. Ikke fordi jeg ikke forsto hva han drev med og ikke fordi jeg ikke tåler såpass, men fordi jeg anså en sjef som gikk så langt utenfor lovverket under en ansettelsesprosessen som totalt uegnet til å være en støtte og samtalepartner ved vanskelig adferd fra ungdommenes side. Når jeg gikk, over en time ut i intervjuet, hadde jeg fremdeles ikke hørt et ord om hverken jobben eller blitt spurt om noe annet enn hva jeg tåler av drittkasting. 

Jeg sendte et brev samme dagen og trakk søknaden min, så jeg aner ikke hvordan jeg lå ann i forhold til å få jobben. Men jeg antar jeg strøk når jeg forlot rommet 😅

Det hører med at jeg fikk meg jobb i en annen ungdomsbolig hvor jeg jobbet i mange år etterpå uten å ha særlig problemer med ungdommenes utagering. Men så hadde jeg en god sjef som støtte også, da, ikke en som prøvde så godt han kunne å gi meg nye komplekser allerede før jeg ble ansatt. 

 

Anonymkode: b2801...34b

[SoWhat?]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke uvanlig at intervjuere provoserer bevisst, for å se hvordan du reagerer. Det er slett ikke utenkelig at det var tilfellet her.

Anonymkode: ae88b...18f

Ok? Så du mener at det er helt vanlig at intervjuere provoserer bevisst? Kan du si hvor du har det fra? 

[Sandie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det her er mange år siden, men jeg søkte på jobb som natte- og helgevakt på en ungdomsbolig. Han som intervjuet meg fokuserte fra sekund en på kun en eneste ting: hvor mye dritt jeg var istand til å motta. Det er jo et vanskelig spørsmål å svare sånn helt klart på, men jeg la nå fram at jeg var utdannet spesialpedagog med erfaring fra elever med adferdsvansker på ungdomsskolenivå og at jeg hadde jobbet både innen psykiatrien, på ungdomsklubb og dessuten på en dementavdeling. Jeg var altså godt vant med både grov språkbruk, personangrep og fysisk utagering av ulike typer. Han fortsatte likevel å spørre meg på stadig nye måter om jeg trodde jeg ville takle språkbruken der og jeg svarte igjen og igjen at jeg nok var relativt herdet på den fronten og at jeg selvfølgelig var forberedt på utagering andre problemer allerede da jeg sendte søknaden. Men han trodde opplagt ikke på meg, for rundt en halvtime ut i intervjuet reiste han seg, gikk flere runder rundt meg og stirret stygt på meg før han satte i gang med den ene tiraden etter den andre:

Fy faen så støgg du er! Se på den feite rævva og dissemagen din! Du ser ut som du har downs og er helt idiot i hodet, jeg håper du brenner i helvete! Er mora di ei purke, eller, siden nesa di er så stygg? Tipper fitta di har grodd igjen, så stygg som du er i trynet!

Og det fortsatte og det fortsatte. Hver eneste skavank jeg hadde, hvert eneste klesplagg, hver eneste bevegelse jeg gjorde og hver eneste stavelse jeg sa under intervjuet, skrev i søknaden eller hadde i navnet mitt fikk gjennomgå. Etter en stund, rundt en halvtime, reiste jeg meg og gikk. Ikke fordi jeg ikke forsto hva han drev med og ikke fordi jeg ikke tåler såpass, men fordi jeg anså en sjef som gikk så langt utenfor lovverket under en ansettelsesprosessen som totalt uegnet til å være en støtte og samtalepartner ved vanskelig adferd fra ungdommenes side. Når jeg gikk, over en time ut i intervjuet, hadde jeg fremdeles ikke hørt et ord om hverken jobben eller blitt spurt om noe annet enn hva jeg tåler av drittkasting. 

Jeg sendte et brev samme dagen og trakk søknaden min, så jeg aner ikke hvordan jeg lå ann i forhold til å få jobben. Men jeg antar jeg strøk når jeg forlot rommet 😅

Det hører med at jeg fikk meg jobb i en annen ungdomsbolig hvor jeg jobbet i mange år etterpå uten å ha særlig problemer med ungdommenes utagering. Men så hadde jeg en god sjef som støtte også, da, ikke en som prøvde så godt han kunne å gi meg nye komplekser allerede før jeg ble ansatt. 

 

Anonymkode: b2801...34b

Jeg håper du klaget dette inn til kommunen?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, SoWhat? said:

Ok? Så du mener at det er helt vanlig at intervjuere provoserer bevisst? Kan du si hvor du har det fra? 

Innlegget rett over ditt.

Anonymkode: ae88b...18f

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Innlegget rett over ditt.

Anonymkode: ae88b...18f

Du kommer med en påstand som ikke stemmer. Det er ikke vanlig at intervjuere provoserer med vilje. Ikke skriv sånt som bare ramler deg inn fordi du tror at det er det de gjør av noen få eksempler du ser. Og konkludererer med at "Det ikke er uvanlig"  Hallo

Det fins mange rare mennesker, som en kan se i denne tråden. Men ikke si at ting er vanlige og normalt ut fra disse spesielle tilfellene. 

[AnonymBruker]

Personlig, når jeg er på intervju, så er jeg glad i å ta hovedrollen. Det er jeg som styrer samtalen og stiller spørsmålene.

Anonymkode: 260d4...32a

[altflyter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Personlig, når jeg er på intervju, så er jeg glad i å ta hovedrollen. Det er jeg som styrer samtalen og stiller spørsmålene.

Anonymkode: 260d4...32a

Hehe. Det har jeg også pleid å gjøre! Stiller masse spørsmål. Har alltid fått jobbene jeg har søkt på, så det funker 😋

[AnonymBruker]

Søkte på en mellomlederjobb hos Tine på et meieri et stykke unna der jeg da bodde.

Fikk telefon fra et firma som skulle bistå med ansettelsen, med beskjed om at jeg under samtalen skulle overbevise han om hvorfor jeg skulle få jobben.

Jeg startet da å spørre om forhold på meieriet og stillingen for å danne meg et grunnlag på å svare på, og da kom det frem at han ikke hadde peiling på stillingen. Gikk litt hardere på og forklarte at denne stillingen var viktig for meieriets drift og vedlikehold, så det måtte være viktig for Tine å få inn rett person, så jeg ba om å få snakke med noen mer kompetente folk.

Fikk beskjed om at de hadde flust med kompetente folk å velge mellom så jeg måtte først overbevise han om å få komme på intervju. Kvitterte med å nevne at i min nåværende jobb hadde vedlikeholdsutgiftene gått ned med 70% og nedetid på maskinene gått ned med 30%. Lurte på om dette holdt for han?

 

»du hører fra oss» var svaret,,,,.

 

Fikk heldigvis ikke intervju🤡

 

Anonymkode: c1765...8a7

[AnonymBruker]

Det er like mye rart når man sitter på andre siden av bordet. Man tror man har luket vekk det meste før fysisk intervju, men det dukker opp overraskelser. Fra de som hevder de er verdens beste til å utføre jobben og at andre vil gjøre en dårligere jobb, til totalt syke spørsmål og forventninger.

At du er nervøs og får jernteppe gjør ingen ting. Da må jeg jobbe litt ekstra. Men om det er totalt tomt selv etter dra hjelp blir det vanskelig.

 

Lærerikt å sitte på andre siden av bordet. Tror det gjør det lettere for meg selv å gå på intervju

Anonymkode: c5818...01b

[Gjest ti10]

På 18.11.2019 den 11.53, AnonymBruker skrev:

Ikke hilste hun på meg eller beklaget for at hun var en halvtime forsinka heller. 

Anonymkode: d5ec0...b5f

Hun var vel grinete etter å ha sittet i rushtrafikken  

[AnonymBruker]

Kom inn på intervju, delte ut kopier av CV og vitnemål til de tre karene som satt rundt bordet. 

Vi snakket kort om CV / vitnemål før vi startet noe som ble et 4 timer langt intervju.

Når vi hadde gjort oss ferdig med noe som må ha vært et par hundre spørsmål, så diskuterer vi litt mer løst - og da nevner han som ledet intervjuet "Nei, jeg skal være helt ærlig med deg, det kan se ut som du blir for overkvalifisert for denne stillingen, med tanke på CV'n din.."

4 timer intervju + 2 timer reise, rett i dass.

Anonymkode: 17d67...ece

[AnonymBruker]

Jeg husket jeg starta som vikar etter sær intervju. Når noen gjorde en liten feil skulle jeg bli med lederen og sette de på plass. Noe av det verste jeg har vært borti. Var ganske ung og skjønte ikke hvorfor jeg måtte gjøre det. Slutts på jobben der fort. 

Anonymkode: 6cff0...ce4

[AnonymBruker]

Var et intervju hvor alle kandidatene først skulle holde en liten presentasjon om seg selv foran alle andre. Jeg var nest sist. Var helt forferdelig å sitte der og høre på godt erfarne jobbsøkere, med fancy presentasjoner hvor de fortalte om hvor flinke de var. Min var ganske puslete i forhold, og jeg hadde rukket å bli veeeeldig nervøs når jeg skulle ha min presentasjon. 

Når jeg sto der og presenterte, så gikk plutselig den ene av intervjuerne ut. Det gjorde han ikke på noen av de andre. Jeg ble enda mer nervøs og usikker. 

Så skulle vi få komme en og en inn til intervju. Det var 6 søkere, og jeg var nest sist. Jeg måtte sitte og vente på at alle de andre skulle bli ferdige i intervjuene sine!!! Det tok rundt 2,5 timer!! Hadde heldigvis med meg iPad med spill på. Satt der som en idiot på personalrommet og spilte ipad mens de ansatte hadde lunsj. 

Når jeg da kom inn på intervjuet, var det første de sa: «Har du noen spørsmål?». 

Det gikk ikke bra, altså.

Anonymkode: 091e7...cf2

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kom inn på intervju, delte ut kopier av CV og vitnemål til de tre karene som satt rundt bordet. 

Vi snakket kort om CV / vitnemål før vi startet noe som ble et 4 timer langt intervju.

Når vi hadde gjort oss ferdig med noe som må ha vært et par hundre spørsmål, så diskuterer vi litt mer løst - og da nevner han som ledet intervjuet "Nei, jeg skal være helt ærlig med deg, det kan se ut som du blir for overkvalifisert for denne stillingen, med tanke på CV'n din.."

4 timer intervju + 2 timer reise, rett i dass.

Anonymkode: 17d67...ece

Jeg tror det er sånn at, hvert fall i kommunale jobber, så må man innkalle et visst antall søkere til intervju. Selv om man egentlig har bestemt seg. 

Jeg var på et intervju en gang, hvor jeg hadde de faglige kvalifikasjonene, men ikke erfaringen. Intervjuet ble gjennomført, men til slutt sa de noe som: «Duhar ikke erfaring da, og vi har flere søkere med erfaring, så det er ikke sikkert du får jobben». 

Det var oppløftende! 

Anonymkode: 091e7...cf2

[Sandie]

Var på et intervju en gang der det ble dårlig stemning og munnhuggeri mellom to av de som skulle intervjue meg. Den tredje personen satt bare og stirret ned i papirene sine og prøvde å late som ingenting mens de andre småkranglet og kom med sarkastiske kommentarer til hverandre. Det ga et veldig dårlig og uprofesjonelt inntrykk, men jeg var i begynnelsen på 20-årene og våget ikke si noe. I dag hadde jeg nok bare reist meg og takket for meg. 

Endret 20. november 2019 av Sandie

[AnonymBruker]

Kom på et intervju der jeg syntes intervjueren var direkte ubehagelig å snakke med. Stikkende blikk og kvass måte å snakke på. Vi hadde ikke kjemi, for å si det slik. Visste med meg selv at den jobben kom jeg ikke til å få, og kjente at det var bare fint, for hun ville jeg ikke likt å hatt som leder. Syntes det var litt trist å mislykkes på intervju, da, og kritiserte meg selv innvendig for det.

Flere år senere ble jeg kjent med ei av mine nåværende venninner, som hadde hatt intervjueren som sin veileder i praksis. Hun sa det var et mareritt, og at hun følte seg hakket på jevnlig gjennom hele praksisperioden. Og hun sa det var fint at jeg slapp å treffe den damen mer enn intervjuet.

Anonymkode: ce915...f96

[AnonymBruker]

Var på intervju etter flere og harde runder med tester/ opptak. 

Kom til intervjuet og der satt det tre eldre menn og så strenge ut. Intervjuet varte vel et par timer(!!!) hvor jeg snakket KANSKJE i 5 minutter! En fjerdedel av intervjuet (i hvertfall!) gikk til at de satt å beskrev detaljert hvor viktig renholdsarbeideren deres var, hvor hun hadde bøttekottet osv. Helt merkelig, for stillingen jeg var på intervju for hadde ansolutt ingenting med renholdsarbeideren å gjøre!

Resten av intervjuet gikk til å vise på et opptegnet kart hvor alle rom var i bedriften og hvor fint det er i byen vi var i🙈😂

Jaja....

husker jeg tenkte at DER vil jeg ikke jobbe!! 😄

Han ene ringte et par dager etterpå og startet samtalen med noe sånt som «som du kanskje skjønner så gikk ikke intervjuet så bra»! 😂😂 sa bare «nei, det stemmer!» 😄

Grøsser bare av tanken på å jobbe på det stedet der..😖

Anonymkode: 94352...6da

[AnonymBruker]

Jeg var 16år (jente) og søkte på ekstravaktjobb etter skolen, hadde aldri hatt jobb før. Var på intervju på en stor dagligvarebutikk med ferskvaredisk. Var bare meg og butikkleder på intervjuet, og vi begynte først å prate litt om meg og mine interesser osv inne på kontoret hennes i kanskje 10 minutter, så viste hun meg rundt i butikken og forklarte GRUNDIG hva mine arbeidsoppgaver ville være på de ulike stedene i butikken. Var meningen at jeg skulle være mest i ferskvaredisken, rydde og fylle varer. Tror jeg var der i omtrent to timer hvor vi var nesten hele tiden i butikken på en slags opplæringsrunde, og hun pratet hele tiden som om hun hadde bestemt at jeg skulle jobbe der. Viste meg også pauserommet, garderoben og alt mulig. Så tilslutt sa hun at hun skulle ta kontakt med meg når jeg skulle begynne der. Så jeg var superfornøyd og trodde jo jeg fikk jobben, men så gikk det et par uker hvor jeg fikk brev om at de hadde ansatt en gutt som var litt eldre enn meg, og da var det ikke behov for meg.

Husker hvor skuffet og forvirret jeg følte meg da jeg fikk det brevet.

Anonymkode: 09028...99b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 16år (jente) og søkte på ekstravaktjobb etter skolen, hadde aldri hatt jobb før. Var på intervju på en stor dagligvarebutikk med ferskvaredisk. Var bare meg og butikkleder på intervjuet, og vi begynte først å prate litt om meg og mine interesser osv inne på kontoret hennes i kanskje 10 minutter, så viste hun meg rundt i butikken og forklarte GRUNDIG hva mine arbeidsoppgaver ville være på de ulike stedene i butikken. Var meningen at jeg skulle være mest i ferskvaredisken, rydde og fylle varer. Tror jeg var der i omtrent to timer hvor vi var nesten hele tiden i butikken på en slags opplæringsrunde, og hun pratet hele tiden som om hun hadde bestemt at jeg skulle jobbe der. Viste meg også pauserommet, garderoben og alt mulig. Så tilslutt sa hun at hun skulle ta kontakt med meg når jeg skulle begynne der. Så jeg var superfornøyd og trodde jo jeg fikk jobben, men så gikk det et par uker hvor jeg fikk brev om at de hadde ansatt en gutt som var litt eldre enn meg, og da var det ikke behov for meg.

Husker hvor skuffet og forvirret jeg følte meg da jeg fikk det brevet.

Anonymkode: 09028...99b

Det er kjipt når det blir sånn, har selv vært på intervju der de har lagt inn en laaaaang og detaljert omvisningsrunde og jeg også ble presentert for flere av de ansatte. Da fikk jeg jo store forventninger til at denne jobben får jeg. Men så ble det avslag🙄. 

Anonymkode: f14a8...b08

[Million]

Jeg jobbet i min første jobb i dagligvarebutikk. Men søkte meg så ny jobb, og var heldig og ble kalt inn til intervju. Det var mitt andre intervju noensinne, så ikke mye erfaring, jeg var 19. Det var som avdelingsleder i en butikk-kjede, i bijouteri-avdelingen i klesbutikken.

Under intervjuet kom det frem fra daglig leder at de hadde egentlig sett seg ut en annen ung (men eldre enn meg) dame, de synes kanskje jeg var litt for ung. Men denne andre unge damen hadde ikke svart på noen av deres telefoner, hun var rett og slett ikke å få tak i. Dette var på åtti-tallet, før folk fikk mobiler og telefonssvarere hjemme. 

Så under intervjuet mens jeg satt der, sier daglig leder at "Nå ringer jeg henne en gang til, og hvis hun ikke svarer, er jobben din". Han ringte. Ikke noe svar.

Jeg fikk jobben. Følte meg litt lite satt pris på først da jeg fikk den som andrevalget deres, men jeg viste dem! Min avdeling krøp ikke bare opp på  10-på-topp listen over alle butikkene deres i landet, den ble også nummer tre og så nummer to en periode også. Det fikk jeg skryt for, og daglig leder sa at han "hadde sett at jeg var rette typen til jobben med en gang".... 

Endret 21. november 2019 av Million