Hva er det rareste du har opplevd på jobbintervju?

[AnonymBruker]

Var i intervjurunder for to jobber nå i vinter.

 

I det ene førstegangsintervjuet så leste sjefen bare opp spørsmål fra en liste og svarte okei hver gang jeg svarte. Det var blottet for toveiskommunikasjon og spørsmålene var så dumme og svevende og typisk "textbook intervjuspørsmål". Følte meg så utrolig dum og reagerte med å le alt for mye av ingenting helt uten grunn. Bare lo av meg selv uansett hva jeg svarte og synes intervjuet var så håpløst at jeg bare gav opp og tenkte at dette går til helvete uansett by now.

 

I intervjuet til den andre stillingen var jeg så stressa at jeg mista hodet HELT. Jeg har tydeligvis latter og fjasing som forsvarsmekanisme for igjen satte jeg i gang med latter samme hva. Så spurte de hva min "passion" er og jeg som har 2 barn og ingen hobbyer bare liret av meg noe rundt det å sitte på finn.no og å spare penger 🙃 så sa hun "kunne du svart barna dine?" og jeg bare "Nei jeg har ikke så mye passion for barna mine. Nei jeg mener. Faen sa jeg nettopp det i et intervju. Yes...." også klarte jeg ikke å slutte å le. IGJEN. Jeg gråt på telefonen til mannen min etterpå fordi jeg følte jeg hadde dummet meg så alvorlig mye ut 😂

 

Og det rare er at jeg fikk begge jobbene 🙃 fatter ikke hvordan. De må jo ha husket meg i det minste. Valgte den siste forresten 😊

Anonymkode: ec04e...207

[AnonymBruker]

Søkte en gang en jobb og ble innkalt til intervju. Alt vel så langt. Et par dager etterpå fikk jeg beskjed om at bedriften skulle «ha mange korte intervjuer» og at jeg måtte forberede et 20 minutters foredrag om min egen kompetanse og hva jeg hadde å tilby bedriften. På et førstegangsintervju... Helt uten at bedriften en gang hadde forsøkt å selge seg inn og overbevise meg om at det var et sted jeg ønsket å jobbe. Jeg hadde alt en jobb, og gadd selvsagt ikke bruke tid på å forberede en lang presentasjon for en arbeidsplass jeg ikke en gang visste at jeg ville jobbe på, så jeg trakk meg fra intervjuet. Da ble de sure. 🙄

Anonymkode: 41f05...e53

[Gjest tranedatter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var i intervjurunder for to jobber nå i vinter.

 

I det ene førstegangsintervjuet så leste sjefen bare opp spørsmål fra en liste og svarte okei hver gang jeg svarte. Det var blottet for toveiskommunikasjon og spørsmålene var så dumme og svevende og typisk "textbook intervjuspørsmål". Følte meg så utrolig dum og reagerte med å le alt for mye av ingenting helt uten grunn. Bare lo av meg selv uansett hva jeg svarte og synes intervjuet var så håpløst at jeg bare gav opp og tenkte at dette går til helvete uansett by now.

 

I intervjuet til den andre stillingen var jeg så stressa at jeg mista hodet HELT. Jeg har tydeligvis latter og fjasing som forsvarsmekanisme for igjen satte jeg i gang med latter samme hva. Så spurte de hva min "passion" er og jeg som har 2 barn og ingen hobbyer bare liret av meg noe rundt det å sitte på finn.no og å spare penger 🙃 så sa hun "kunne du svart barna dine?" og jeg bare "Nei jeg har ikke så mye passion for barna mine. Nei jeg mener. Faen sa jeg nettopp det i et intervju. Yes...." også klarte jeg ikke å slutte å le. IGJEN. Jeg gråt på telefonen til mannen min etterpå fordi jeg følte jeg hadde dummet meg så alvorlig mye ut 😂

 

Og det rare er at jeg fikk begge jobbene 🙃 fatter ikke hvordan. De må jo ha husket meg i det minste. Valgte den siste forresten 😊

Anonymkode: ec04e...207

Du var i det minste ærlig! Og hadde jeg vært intervjueren og personen svart barna var hens passion, så hadde jeg tenkt at det personen IKKE satte jobb særlig høyt! 

 

Jeg er sånn som kommer med laaange utleggninger på intervju, som om jeg er på eksamen og må bevise hva jeg kan, men referanser og det hele.   Min mann bruker alltid si til meg: prat mindre! Og prat enda mindre enn du tror er lite.  

[AnonymBruker]

Var på intervju mens jeg var i mammaperm. Ei av de som intervjuet meg, en sur gammel dame, begynte plutselig å lange ut om at barn begynner for tidlig i barnehage, da jeg fortalte at mitt barn hadde fått barnehageplass fra 14 mnd. Dette var et intervju hos barnevernet 😅 Hun ga seg ikke, og holdt på i sikkert 7 minutter om at barn burde være hjemme lengre, med en veldig anklagende tone. 

Anonymkode: 5b9d4...cb5

[AnonymBruker]

On 11/17/2019 at 9:30 PM, AnonymBruker said:

Da jeg var 15 var jeg på intervju hos en av de store familieparkene her til lands. Der var det ett gruppeintervjuhvor vi kastet en bamse rund og svarte på spørsmål om oss selv (typ.  30-40 ungdommer i ett lite rom sittende i sirkel på gulvet) mens noen tidligere ansatte (på ca samme alder) gikk rundt og så svært viktige ut der de skrev hemmelige ting på en skriveblokk. Deretter hadde vi en masse leker, som "finn en annens sko basert på beskrivelsen", stolleken og sist men ikke minst en lek vi i fellesskap skulle lage reglene på der og da. Etterpå var det en-til-en intervju, hvor jeg ble spurt hva slags smoothie jeg var (like what??) hvor lang tid jeg forventet å bruke på å komme meg til jobb, hvor flink jeg var til å synge, om jeg klarte å gå i trapper (ehm ja, jeg er ikke funksjonshemmet eller for tykk til noen trapper), om jeg likte bamser, hva mitt synspunkt på fluer rundt nærområdet var og om jeg var villig til å smile hele dagen. Det siste var ett seriøst spørsmål, en gang jeg jobbet der var det ei dame på kanskje 30 om gråt og blødde fra armen etter ett stykt fall, og da sluttet jeg å smile for å vise henne at jeg tok smerten hennes seriøst. En av sjefene mine kom (etter jeg ringte på henne), og klagde på meg i etterkant fordi "på intervjuet hadde jeg lovet at jeg kunne og skulle smile HELE dagen". Som 15 åring og første jobb trodde jeg at dette var normalt å få høre.  Rar arbeidsplass.

Anonymkode: e0190...2d

Tusenfryd?

Anonymkode: 81211...e77

[AnonymBruker]

1 intervju var vanlig. 

2 intervju gikk jeg med sjefen da han leverte noe til en kunde, videre spiste middag hos han sammen med hans kone og barn også kjørte han meg hjem. 😅

Fikk ikke jobben da, for det var en stor bedrift og de kuttet stillingen pga budsjett. 🤣😂

Anonymkode: 94467...142

[netpuppy]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

1 intervju var vanlig. 

2 intervju gikk jeg med sjefen da han leverte noe til en kunde, videre spiste middag hos han sammen med hans kone og barn også kjørte han meg hjem. 😅

Fikk ikke jobben da, for det var en stor bedrift og de kuttet stillingen pga budsjett. 🤣😂

Anonymkode: 94467...142

😳

[Gjest Crow]

Var på intervju til en stilling jeg hadde såååååå lyst på.

Ble intervjuet av avdelingsleder, og assisterende avdelingsleder. Avdelingsleder var kjempehyggelig, og vi hadde en fin og trivelig tone gjennom det hele. Assisterende satt bare og skulet på meg hele tiden med armene i kors, sa nesten ikke et ord.

Likevel hadde jeg håpet helt til siste slutt, alt gikk så bra. Men så fikk jeg beskjed om at lederen min ikke hadde vært leder for meg lenge nok, så de krevde å snakke med min tidligere leder (som hadde rykket oppover). Min tidligere leder mislikte meg stort, uten at jeg noen gang fant ut hvorfor. Kjente lufta gikk ut av meg da, så jeg smilte bare etter beste evne og sa ja vel.

Fikk ikke engang beskjed om at jeg ikke fikk jobb....

[AnonymBruker]

Var på intervju i en butikk. 
Han som intervjuet meg (sjefen) satt og gjespet og så på klokka. 
Tror intervjuet varte 10 minutter og han spurte meg om jeg drakk alkohol. Sa at ja, kunne godt ta et glass vin eller to. Det var greit å vite mente han for han kjøpte skikkelig dyr vin til de ansatte til jul 🙄 Intervjuet var på en tirsdag, sa jeg eventuelt kunne begynne på mandagen etter for jeg skulle reise bort på onsdagen. Trodde aldri jeg skulle få jobben for han virket totalt uinteressert. Men, han ringte onsdag og sa jeg fikk jobben. Jeg ble overrasket, men glad og spurte når jeg skulle møte på mandag. 
Da fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke kunne komme dagen etter (torsdag) så fikk jeg ikke jobben. Sa jeg avlyste turen og møtte opp på torsdagen. Det viste seg at han var stein gal, nektet meg opplæring, trakasserte og mobbet. Viste meg kvittering på den «skikkelig dyre» vinen han kjøpte til de ansatte til jul (joda, de lå mellom 180-200,- og de fikk to flasker hver, så ca 400,- pr. ansatt og de var fire ansatte utenom sjefen). 
Var ikke der lenge, plutselig så ga han meg sparken en morgen. Jeg var egentlig glad til for jeg var helt knekt etter trakassering og mobbing i flere uker. Jeg gikk hjem, kontaktet advokat og det endte meg at han måtte betale meg fire mnd. full lønn. For en syk faen, han hadde så godt av det.  

Anonymkode: 24e22...5d3

[AnonymBruker]

Mitt første intervju, nervøs sto jeg i døra og ble målt opp og ned av en for meg da eldre mann, han reiste seg opp og gikk i mot meg så jeg rakte fram hånden for å hilse, han tokk den men slapp den fort uten å si noe, satt seg bak skrivebordet og ba meg komme tilbake dagen etter ordentlig kledd for et intervju og få noen til å lære meg hvordan mann hilser.

Kom dagen etter men fikk ikke jobben.

Anonymkode: 2caac...2b4

[AnonymBruker]

Jeg sitter på andre siden av bordet, det merkeligste var en gang en person som la ut i vei om intime detaljer av samlivet. Vi vinklet spørsmålene vekk fra teamet, men uansett hva vi spurte om så kom vedkommende inn igjen om detaljerte, seksuelle opplysninger. 

Et svært pinlig intervju som ble raskt avsluttet. 

Anonymkode: 12d41...c0c

[AnonymBruker]

Black Design. Måtte stå hele intervjuet, ble ikke engang tilbudt vann til drikke. Og de var negativt innstilte på intervjuet, var veldig nedlatende,  Jeg valgte å takke nei da tilbudet kom, orka ikke å ha slike kolleger på en ekstrajobb… 
 

Kinarestaurant som ekstrajobb, jeg hadde brukt god tid på cv og søknad. Sjefen setter seg ned, ser på arkene og vifter med de og sier: jeg leser bare kinesisk! Kan du begynne nå? Trivdes som bare dét, de var kjempesnille og tok godt vare på sine ansatte.

Anonymkode: 3fe66...d0e

[AnonymBruker]

Som styrer i barnehage har jeg gjennomført mange intervjuer, og noen av dem glemmer jeg aldri, selv om det er mange år siden. Ei kom på intervju i magetopp og veeeeeldig low cut jeans, jeg så nesten musehårene! Hun var mest opptatt av å fortelle om de 17 kattene og to hundene hun hadde, og at de var barna hennes. Hun ble ikke tilbudt jobb.

En annen var utdannet pedagog, men hvordan hun hadde kommet seg gjennom studiet, kan jeg ikke fatte. Hun klarte ikke svare på et eneste spørsmål knyttet til rollen som førskolelærer, og da hun ble spurt om hva slags barnesyn hun hadde, visste hun ikke hva barnesyn var. Hun ble ikke tilbudt jobb. 

En tredje oppførte seg som om den allerede hadde fått jobben nesten før vi hadde startet intervjuet, og kom med masse krav. Et av de var at kjæresten måtte komme og spise lunsj på jobben vår hver dag. Vedkommende kunne heller ikke ha annet enn mellomvakter, fordi den likte ikke å stå opp tidlig, og ville heller ikke jobbe lenger enn kl 16 noen gang.
Det er mye rart på begge sider av bordet i intervjuer. 

Anonymkode: a457d...6c0

[AnonymBruker]

Reagerte på intervjulokalet. Det var noe kjent med det.

 

 

Anonymkode: b828f...61a

[AnonymBruker]

En person skrøt av sine ferdigheter på intervjuet, fikk noen relativt enkle logiske oppgaver og klarte ingen, og trakk seg fra resten av intervjuet.

Anonymkode: 36fb7...b1d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Reagerte på intervjulokalet. Det var noe kjent med det.

 

 

Anonymkode: b828f...61a

Hoho. 

Anonymkode: 28211...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2021 den 20.19):

Reagerte på intervjulokalet. Det var noe kjent med det.

 

 

Anonymkode: b828f...61a

Hvor er det fra? 

Anonymkode: 24e22...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor er det fra? 

Anonymkode: 24e22...5d3

Hehehehe...

Anonymkode: ec04e...207

[AnonymBruker]

Var på et gruppeintervju for en stilling som studentassistent på et høyskolebibliotek. Jeg tror de skulle ansette 2 studenter. De hadde visst fått så mange bra søkere og hadde aldri gjort gruppeintervju før, så de ville teste det ut. De innkalte hele 12 søkere og delte oss inn i to grupper på seks og seks.  Slik skulle de visst avgjøre hvem de skulle ansette. På toppen av det hele ble innkallelsen sendt ut på mail uten blindkopi, slik at jeg så mailadressen til alle som hadde søkt og var innkalt, og kunne på bakgrunn av dette sjekke ut konkurrentene mine på forhånd 😅

Jeg fant vel egentlig ut på at jeg var en av kandidatene som var best på papiret, jeg var den eneste med mastergrad, flere deltidsjobber og frivillige verv. Med tanke på at en viktig del av jobben var å kunne veilede studentene i informasjonssøk tenkte jeg at jeg burde ha en god sjanse med tanke på at jeg hadde erfaring med både kvalitativ og kvantitativ metode og hadde toppkarakterer fra det nye studiet.

Jeg valgte den første gruppen og det foregikk slik: Vi måtte presentere oss foran alle mens vi satt rundt et bord og fortalte litt om oss selv på en runde rundt bordet. Følte det ble en konkurranse om hvem som hadde levd det kuleste livet. Konkurrentene mine hadde vært på backpacking og jobbet frivillig med humanitært arbeid i Afrika osv. Det var den type søkere og de var veldig gode å snakke for seg. Noen var av den avslappede stilen, skikkelig friluftsmennesker og hadde ikke mye å stille med med tanke på konkret erfaring, men var chille og førte samtalen slik at andre ikke fikk sagt så mye. Det ble mye latter rundt bordet og interessante diskusjoner og avsporinger. Følte nesten jeg satt rundt et bål. Men det var liksom ikke noe ordentlig struktur i gruppeintervjuet og jeg følte de neppe kunne ha fått et godt inntrykk av  hvem som var mest egnet til jobben etterpå. Det ble liksom litt for "koselig". Intervjuet måtte avsluttes siden den andre gruppen ventet på sitt intervju og vi hadde gått over tiden.

Jeg følte overhodet ikke jeg hadde fått mulighet til å vise meg frem slik jeg skulle, og angret litt etter intervjuet på at jeg ikke hadde vært mer frempå og tatt ordet. Når jeg gikk ut derifra så var jeg så sikker på at de kom til å ansette noen fra min gruppe, fordi de snakket så bra for seg og var så utadvendte og sprudlete, men at de ikke kom til å bli meg siden jeg omtrent var anonym. På slutten av intervjuet sa de at de kunne ansatt oss alle og at det kom til å bli et skikkelig luksusproblem å velge.

Fikk vite senere at de ikke hadde ansatt noen fra vår gruppe, men fra neste gruppe - så disse måtte også ha vært en eksepsjonelt bra gruppe. Har en gryende mistanke om at de som var i gruppen etterpå hadde en fordel i utvelgelsen da de var mest ferskt i minne. Siden de ikke hadde gjennomført gruppeintervju før, så var vår gruppe sånn sett prøvekaniner og de hadde mulighet til å korrigere og styre intervjuet annerledes i neste gruppe basert på erfaringene de fikk fra vårt intervju.

Nå skal det riktignok sies at jeg fikk mulighet til å komme med ønske om hvilken tidspunkt/gruppe jeg ville stille i, og jeg sa jeg var fleksibel, men at jeg foretrakk tidspunktet i første gruppe. Så jeg kan vel bare takke meg selv for å ha valgt feil strategi med tanke på gruppe.  Jeg tenkte at jeg ville bli ferdig som tidlig som mulig, og tenkte det kunne se bedre ut jeg tok tidspunktet som var klokka 9.00 i stedet for 10.00 med tanke på at å vise at jeg er en "morgenfugl". 

Anonymkode: 46391...234

[AliceNextDoor]

Jeg var på et jobbintervju hvor de hadde helt glemt at jeg skulle komme den dagen, de tok det litt på sparket der og da allikevel. Men det hele trakk ut i tid og jeg ble bedt om å vente flere ganger fordi de hadde komplikasjoner med enkelte arbeidsoppgaver den dagen. Jeg ventet i flere timer og gikk glipp av det opprinnelige flyet jeg skulle reise hjem med. Men ut over det var det et hyggelig intervju.