Jeg er en dårlig mor og gjort en forferdelig feil valg.

[AnonymBruker]

Jeg skal være kort. 
Jeg flyttet barna mine ut av Norge i fjor pga redselen for å miste dem til barnevernet. Det bor hos sin far. Jeg innser at det var ett veldig feil valg. Jeg har daglig kontakt med mine barn. De klarer seg greit på skole osv. Men der er det ingen fritids aktiviteter. Faren utøver makt og tvang for å få min sønn bla til å studere. Er ingenting annet som er viktig at de gjør der. Min sønn trives helt klart ikke og har uttrykt ønske gang på gang om å få komme hjem. 
Jeg har innsett at mitt valg var ikke til mine barns beste. Jeg så det ikke da. Jeg vet min sønn ønsker seg mest av alt å komme tilbake til Norge. Dattera mi er mer lojal til sin far men hadde døra vært åpen og hun hadde sett at hun igjen kunne få spilte fotball som var hennes lidenskap og hun var talentfull og så kanskje hun hadde ombestemt seg

Grunnen til at jeg har begynt å tenke på å få dem hjem kom for fullt da min sønn sa at han heller ønsker å være i en norsk fosterhjem enn med sin far fordi faren behandler han ikke særlig fint. Jeg har prøvd å snakke med faren 100 Ganger om heller rose enn å hele tiden klage på dem. De gjør jo ingenting rett i hans øyne. Men makta over dem for en hver pris skal han ha. Jeg er oppriktig bekymrer over barna mine der. 
Jeg sliter og med en enorm skyldfølelse for hva jeg har gjort. Tatt fra dem en «kanskje» god barndom d er å vokse opp i Norge.
Jeg innser at jeg ikke er egnet som mor. Jeg får ikke jobb... søker og søker ... har gjeld jeg ikke får betalt fordi jeg ikke har jobb. Jeg har knapt tak over hodet. Jeg har gjort det klart i hvertfall for sønnen min at klarer jeg å få han tilbake hit vil han måtte bo hos en familie. Han skjønner det. Men kjenner og sønnen min. Han er typen til å rømme fra en fosterhjem for å treffe meg. Han er oppfinnsom og løsningsorientert. Jeg tror at for han å fått dyrket en hobby og hatt noe å holde på med hadde vært underverker for han. 
De bor forøvrig i Egypt... ikke noe sted for en norsk statsborger det kan jeg skrive under på. Nå har jeg lyst til å prøve å gjøre livet dems bedre. Det fortjener de for å ha en sånn idiot mamma. Det er å delt foreldre ansvar. 
Jeg vet at skal jeg få dem hit er eneste løsning å krype til korset og kontakte barnevernet igjen. Legge seg flat å innrømme sine feil og godta at de får ikke bo til meg mer. Men jeg tror jeg hadde fått bedre med meg selv å vite at de var her i Norge i det minste. Jeg regner med jeg uansett ikke hadde blitt godkjent til å være mamma for dem igjen. Selv om det hadde vært det beste av alt.

Syns jeg måtte skrive en liten bakgrunnshistorie. Jeg er forberedt på å bli halshugd på kg over hvilken fæl person jeg er men ser etter de som har noe konstruktivt å komme med.

Jeg har hatt flere tanker i hode hvordan gripe dette an... enten ta kontakt med barnevernet direkte eller sende en bekymringsmelding på de anonymt så barnevernet tar kontakt med meg?? Er det i det heletatt mulig å få dem hit igjen? Jeg er avhengig av norske myndigheter her. De er norske statsborgere begge to.

Råd og tips tas imot med takk.

 

 

Anonymkode: 5226b...bee

[AnonymBruker]

Jeg stusser litt over at du er så redd bv at du sendte ut dine egen barn ut av landet? 

Uansett hva du hører, det er lover som gjelder i Norge. Bv kan ikke bare ta barn med mindre det er grunnlag til det.! 

sikker på at du ikke sendte de til faren pga du følte du ikke kunne ta vare på de med tanke på din situasjon ? 

Du gjorde det du trodde var best der og da. Men når barna utrykket stort misnøye er det påtide å få de hjem. Husk du har rett til mye støtte som alenemor om du ikke tjener nokk.

hvis du bor i Oslo hadde jeg vurdert å flytte til en mindre by, der har nav midler til å hjelper mer. Eks at dere får leilighet med flere soverom.
 

 

Anonymkode: 58533...89c

[AnonymBruker]

Å innse at man har gjort en feil er en god egenskap. Jeg tror du kommer lengst med å starte med å snakke med en advokat.

Anonymkode: dae09...29b

[Nuith]

Hva sier barnas far? Er det greit for ham at barna flytter til Norge igjen?

Som du sier har barnevernet, og norske myndigheter generelt, ingen mulighet til å hente barna i utlandet. Faren må selv sende dem til deg.

[AnonymBruker]

Du er en god mor, det ser man utfra denne teksten. Du har forandret deg og vil det beste for barna dine. Håper du får mange gode råd her. Ikke gi opp å få deg jobb. NAV kan hjelpe deg med arbeidstrening/ praksisplass for å få en ny start og en fot innenfor en arbridsplass. 

Anonymkode: fb37a...97f

[AnonymBruker]

Er det mulig å få de ut av Egypt da, det høres jo ut som om de er strengt kontrollert av far og de er jo ikke kidnappet? 

Anonymkode: 2f0c3...8b4

[AnonymBruker]

Og en ting til, du må være lur for å kunne få de tilbake fra faren . Men det vet du nokk.

Overtalt faren til at de skal på ferie til Norge, overbevis han at du ikke har mulighet eller sjans til å ha de fulltid. Slik han blir med på det. At det er viktig for deg og barna å holde en nær reaksjon 

Anonymkode: 58533...89c

[AnonymBruker]

Du eller far må selv stå for flybilletter tilbake til Norge. Kan du si at du vil de skal komme hjem på juleferie også ikke sende de tilbake etter jul? 

Anonymkode: b44a2...0a6

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og en ting til, du må være lur for å kunne få de tilbake fra faren . Men det vet du nokk.

Overtalt faren til at de skal på ferie til Norge, overbevis han at du ikke har mulighet eller sjans til å ha de fulltid. Slik han blir med på det. At det er viktig for deg og barna å holde en nær reaksjon 

Anonymkode: 58533...89c

*Relasjon 

Anonymkode: 58533...89c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal være kort. 
Jeg flyttet barna mine ut av Norge i fjor pga redselen for å miste dem til barnevernet. Det bor hos sin far. Jeg innser at det var ett veldig feil valg. Jeg har daglig kontakt med mine barn. De klarer seg greit på skole osv. Men der er det ingen fritids aktiviteter. Faren utøver makt og tvang for å få min sønn bla til å studere. Er ingenting annet som er viktig at de gjør der. Min sønn trives helt klart ikke og har uttrykt ønske gang på gang om å få komme hjem. 
Jeg har innsett at mitt valg var ikke til mine barns beste. Jeg så det ikke da. Jeg vet min sønn ønsker seg mest av alt å komme tilbake til Norge. Dattera mi er mer lojal til sin far men hadde døra vært åpen og hun hadde sett at hun igjen kunne få spilte fotball som var hennes lidenskap og hun var talentfull og så kanskje hun hadde ombestemt seg

Grunnen til at jeg har begynt å tenke på å få dem hjem kom for fullt da min sønn sa at han heller ønsker å være i en norsk fosterhjem enn med sin far fordi faren behandler han ikke særlig fint. Jeg har prøvd å snakke med faren 100 Ganger om heller rose enn å hele tiden klage på dem. De gjør jo ingenting rett i hans øyne. Men makta over dem for en hver pris skal han ha. Jeg er oppriktig bekymrer over barna mine der. 
Jeg sliter og med en enorm skyldfølelse for hva jeg har gjort. Tatt fra dem en «kanskje» god barndom d er å vokse opp i Norge.
Jeg innser at jeg ikke er egnet som mor. Jeg får ikke jobb... søker og søker ... har gjeld jeg ikke får betalt fordi jeg ikke har jobb. Jeg har knapt tak over hodet. Jeg har gjort det klart i hvertfall for sønnen min at klarer jeg å få han tilbake hit vil han måtte bo hos en familie. Han skjønner det. Men kjenner og sønnen min. Han er typen til å rømme fra en fosterhjem for å treffe meg. Han er oppfinnsom og løsningsorientert. Jeg tror at for han å fått dyrket en hobby og hatt noe å holde på med hadde vært underverker for han. 
De bor forøvrig i Egypt... ikke noe sted for en norsk statsborger det kan jeg skrive under på. Nå har jeg lyst til å prøve å gjøre livet dems bedre. Det fortjener de for å ha en sånn idiot mamma. Det er å delt foreldre ansvar. 
Jeg vet at skal jeg få dem hit er eneste løsning å krype til korset og kontakte barnevernet igjen. Legge seg flat å innrømme sine feil og godta at de får ikke bo til meg mer. Men jeg tror jeg hadde fått bedre med meg selv å vite at de var her i Norge i det minste. Jeg regner med jeg uansett ikke hadde blitt godkjent til å være mamma for dem igjen. Selv om det hadde vært det beste av alt.

Syns jeg måtte skrive en liten bakgrunnshistorie. Jeg er forberedt på å bli halshugd på kg over hvilken fæl person jeg er men ser etter de som har noe konstruktivt å komme med.

Jeg har hatt flere tanker i hode hvordan gripe dette an... enten ta kontakt med barnevernet direkte eller sende en bekymringsmelding på de anonymt så barnevernet tar kontakt med meg?? Er det i det heletatt mulig å få dem hit igjen? Jeg er avhengig av norske myndigheter her. De er norske statsborgere begge to.

Råd og tips tas imot med takk.

 

 

Anonymkode: 5226b...bee

Ikke si til bv at du har gjort alle disse feilene og at du ikke egner til å være mor. Bv er nådeløs i disse tider og folk flest ønsker et reformert bv fordi de er hensynsløse og misbruker makt, noe som gjør at ordentlige folk lider under deres makt. Havner du en gang under deres radar blir du ikke ferdig med dem før maaaaaaange tunge år. Du kommer ikke til å bli kvitt dem så lett, for å si det sånn.

Jeg anbefaler deg å rette opp i livet ditt først. Få deg et tak over hodet og en jobb. Deretter kan du få barna dine til å flytte hjem til deg. Du må jobbe med deg selv som person og tro på deg selv.

Anonymkode: 1ebda...3d6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke si til bv at du har gjort alle disse feilene og at du ikke egner til å være mor. Bv er nådeløs i disse tider og folk flest ønsker et reformert bv fordi de er hensynsløse og misbruker makt, noe som gjør at ordentlige folk lider under deres makt. Havner du en gang under deres radar blir du ikke ferdig med dem før maaaaaaange tunge år. Du kommer ikke til å bli kvitt dem så lett, for å si det sånn.

Jeg anbefaler deg å rette opp i livet ditt først. Få deg et tak over hodet og en jobb. Deretter kan du få barna dine til å flytte hjem til deg. Du må jobbe med deg selv som person og tro på deg selv.

Anonymkode: 1ebda...3d6

TS er jo innstilt på at barnas beste er å bo i fosterhjem skriver hun i HI. 

Anonymkode: fb37a...97f

[AnonymBruker]

Barna bor i Egypt med sin far.Så lenge ikke faren går med på å sende dem ut av landet frivillig kan du bare glemme det. I Egypt gjelder ikke norske regler og lite myndighetene kan gjøre vil jeg tro. Beste sjansen du har er å spille på lag med faren. Ikke si noe om at du angrer og vil ha barna tilbake til Norge. Få ham til å sende dem på ferie hit så reiser de aldri tilbake. 

Anonymkode: 0c99f...007

[Apis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke si til bv at du har gjort alle disse feilene og at du ikke egner til å være mor. Bv er nådeløs i disse tider og folk flest ønsker et reformert bv fordi de er hensynsløse og misbruker makt, noe som gjør at ordentlige folk lider under deres makt. Havner du en gang under deres radar blir du ikke ferdig med dem før maaaaaaange tunge år. Du kommer ikke til å bli kvitt dem så lett, for å si det sånn.

Jeg anbefaler deg å rette opp i livet ditt først. Få deg et tak over hodet og en jobb. Deretter kan du få barna dine til å flytte hjem til deg. Du må jobbe med deg selv som person og tro på deg selv.

Anonymkode: 1ebda...3d6

Jeg mener det motsatte, det er greit å kjempe for et bedre BV , men det betyr ikke at alt de gjør er feil og selv om det sikkert er  noen råtne egg der er det også mange dyktige folk som gjør det beste de kan under de rammene de har å forholde seg til. Vis jeg var TS ville jeg tatt med meg åpningsinnlegget i denne tråden til BV og spurt om råd.

[AnonymBruker]

Barnevernet hadde med andre ord helt rett, du tenkte mer på deg selv enn ungene. For øvrig pleier de ikke å overta omsorgen, men kan sette inn tiltak til hjelp og støtte om det blir for mye for deg. 

Du får ikke ungene ut av Egypt uten faren samtykke, der er det ikke noe særlig norske myndigheter kan gjøre selv om de er norske statsborgere. 

Anonymkode: c9729...f72

[AnonymBruker]

Åååå nå ble jeg glad tusen takk for fine kommentarer. Jeg har gruet meg lenge til å tørre å legge den ut.

Jeg aner ikke om det er mulig å få de ut av Egypt. Faren vil nok ikke gi slipp på de frivillig men nå er gutten 11 og jenta blir 13 så det må telle litt hva de mener og. Jeg syns jeg er så heldig som bor her og hver gang jeg har vært der har d vært helt forferdelig å reise fra dem at de skal fortsette å bo der mens jeg kan dra hjem til Norge å være fri. Jeg kjenner på at hadde det vært meg som var dømt til å bo der så hadde jeg gått under. Jeg blir deprimert av å være der. Jeg er heller ikke verd all verden der som dame fra før. Det gjør vondt å vite at jeg er årsaken til det. 
Advokat tør jeg nesten ikke borti da jeg fikk 2000 kr i regning for å ha stukket hode innenfor døra der i 10 min en gang før.

Kan jeg få fri advokat hjelp er det noe annet.
Tusen takk for svar tar de til meg 

Anonymkode: 5226b...bee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke si til bv at du har gjort alle disse feilene og at du ikke egner til å være mor. Bv er nådeløs i disse tider og folk flest ønsker et reformert bv fordi de er hensynsløse og misbruker makt, noe som gjør at ordentlige folk lider under deres makt. Havner du en gang under deres radar blir du ikke ferdig med dem før maaaaaaange tunge år. Du kommer ikke til å bli kvitt dem så lett, for å si det sånn.

Jeg anbefaler deg å rette opp i livet ditt først. Få deg et tak over hodet og en jobb. Deretter kan du få barna dine til å flytte hjem til deg. Du må jobbe med deg selv som person og tro på deg selv.

Anonymkode: 1ebda...3d6

Hva er der du babler om?! Slutt å spre propaganda. Hvilken makt? 
 

Alt «makten» bv har er godt dokumentet under regler og lover. De kan ikke lage sine egne å bare dra de opp fra en hatt 🙄

ungene sier de heller vil bo i et ukjent fosterhjem en hos faren, det sier vel sitt

 

Anonymkode: 58533...89c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Åååå nå ble jeg glad tusen takk for fine kommentarer. Jeg har gruet meg lenge til å tørre å legge den ut.

Jeg aner ikke om det er mulig å få de ut av Egypt. Faren vil nok ikke gi slipp på de frivillig men nå er gutten 11 og jenta blir 13 så det må telle litt hva de mener og. Jeg syns jeg er så heldig som bor her og hver gang jeg har vært der har d vært helt forferdelig å reise fra dem at de skal fortsette å bo der mens jeg kan dra hjem til Norge å være fri. Jeg kjenner på at hadde det vært meg som var dømt til å bo der så hadde jeg gått under. Jeg blir deprimert av å være der. Jeg er heller ikke verd all verden der som dame fra før. Det gjør vondt å vite at jeg er årsaken til det. 
Advokat tør jeg nesten ikke borti da jeg fikk 2000 kr i regning for å ha stukket hode innenfor døra der i 10 min en gang før.

Kan jeg få fri advokat hjelp er det noe annet.
Tusen takk for svar tar de til meg 

Anonymkode: 5226b...bee

Du må ikke fortelle faren at du vil ha de hjemme i Norge for godt.

du vet hvordan det landet fungerer, nei det du mener teller overhode ikke! Uansett hvor gamle de er 

Anonymkode: 58533...89c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er der du babler om?! Slutt å spre propaganda. Hvilken makt? 
 

Alt «makten» bv har er godt dokumentet under regler og lover. De kan ikke lage sine egne å bare dra de opp fra en hatt 🙄

ungene sier de heller vil bo i et ukjent fosterhjem en hos faren, det sier vel sitt

 

Anonymkode: 58533...89c

Det var dette jeg også leste. Er lei av alle disse barnevernspropaganda svarene til motstandere av BV. 

Anonymkode: fb37a...97f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke si til bv at du har gjort alle disse feilene og at du ikke egner til å være mor. Bv er nådeløs i disse tider og folk flest ønsker et reformert bv fordi de er hensynsløse og misbruker makt, noe som gjør at ordentlige folk lider under deres makt. Havner du en gang under deres radar blir du ikke ferdig med dem før maaaaaaange tunge år. Du kommer ikke til å bli kvitt dem så lett, for å si det sånn.

Jeg anbefaler deg å rette opp i livet ditt først. Få deg et tak over hodet og en jobb. Deretter kan du få barna dine til å flytte hjem til deg. Du må jobbe med deg selv som person og tro på deg selv.

Anonymkode: 1ebda...3d6

«Å rette opp» livet sitt vil ta år... Og du mener at barnas barndom skal forsvinne, i et hjem de selv opplever som er fengsel, fordi mor sitter hjemme og kun tenker på seg selv og sin mulighet til å beholde barna, mens årene går?

Anonymkode: c5b0d...410

[AnonymBruker]

Kontakt jussbuss eller jurk.no og legg fram saken din. De hjelper deg. Der får du råd om hva du kan gjøre videre. 

Jeg er også enig i det en annen her skrev, at du bør ikke bare tenke på barna dine, men også på deg selv. Du må komme deg i jobb. Alle endringer du gjør i positiv retning vil vise styrke. Dette vil nav se og barnevernet se. Og du vil kjenne på det selv også. At du tar styringen. 

Har du en venn du kan stole på som kan støtte deg og hjelpe deg i å finne frem i systemet? Det blir nok ingen enkel sak å få barna til Norge uten fars samtykke. Da er det godt å ha støtte i noen.

Anonymkode: 78daa...927