Samvær/tid med besteforeldre

[AnonymBruker]

Bare et vårt har en bestefar på den ene siden og to (mor og far) på den andre. Den som er alene har kjæreste og de bor sammen. Den andre bestefoeldren gikk bort før barnet ble født.

Mor og far er veldig flinke til å stille opp for barnebarnet og passer minimum en gang i mnd. De er delaktige og nysgjerrige i barnets liv. Bestefar er det motsatte. Han engasjerer seg ikke, tar lite initiativ og hvis det skulle avtales noe er det på hans premisser. Det har skjedd mye i samvær med han som jeg ikke kan gjengi i frykt for å bli gjenkjent.

Han har ikke vært noe særlig delaktig i sine barns liv før de ble voksne, selv om de bodde sammen. Det gjør meg trist at det er slik. Vi hører sjelden fra han ende han ikke jobber. Han kommer aldri på besøk til oss.

Når vi prøver å avtale noe passer det aldri og når vi først blir invitert til han og kjæresten bruker han 5 -10 min i lek med barnet. Resten av tiden sitter han i en stol og snakker med de voksne. Jeg skulle så ønske han var mer engasjert i barnet. 

Jeg lurer på hva man gjør med slike besteforeldre. Skal vi pushe på slik at de blir bedre kjent? Skal vi la det være opp til han? Jeg er så lei av å se at barnet gleder seg slik til å dra dit og etter 5 minutter er gleden gjort om til tristhet. Det fører til at barnet ikke vil være der lenger. 

Anonymkode: e9529...b1a

[Måbarefåsiat...]

En dag vil de kanskje angre, disse fraværende og uinteresserte besteforeldrene. 

Tror neppe det er noe vits å mase. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vi får håpe det vil endre seg med tiden. Helt siden barnet kom til verden har alle besøk foregått på han premisser med tanke på tid og dager. Vi har liksom alltid føyd oss etter kun for at de skal få tid sammen. Vi håpet dette ville gå seg til, men det viser seg å være motsatt. Vi har prøvd å invitere til oss, men det passer aldri. Jeg har snakket med samboer og han mener vi må fortsette å prøve. Jeg selv orker ikke mer. 

Anonymkode: e9529...b1a