Noen som har barn i fosterhjem eller er fosterhjem som er med på samvær med biologiske foreldre?

[AnonymBruker]

Har et spørsmål. 
 

Hvordan reagerer barnet når foreldrene kommer og når foreldrene drar? Eventuelt hvis dere har barn i fosterhjem. Når dere har samvær, hvordan reagerer barnet på at dere skal gå igjen? 
 

Hvis barnet er helt i fra seg og trygler om å være med hjem, men nektes å komme hjem, hvordan håndterer man dette da? 
 

Takk for alle svar.

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

"Ja, jeg vet at du vil være med hjem. Jeg kjenner det også i hjertet mitt. Det beste for deg akkurat nå er å være her, men så sees vi snart igjen lille venn" 

Anerkjenne, bekreft og trøst. Men ikke la barnet kjenne på at du hater fosterforeldrene. 

Anonymkode: a5cc3...f6e

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Ja, jeg vet at du vil være med hjem. Jeg kjenner det også i hjertet mitt. Det beste for deg akkurat nå er å være her, men så sees vi snart igjen lille venn" 

Anerkjenne, bekreft og trøst. Men ikke la barnet kjenne på at du hater fosterforeldrene. 

Anonymkode: a5cc3...f6e

Kan det være tegn på at barnet ikke har det bra i fosterhjemmet? Dersom barnet er veldig hysterisk når foreldrene skal gå? At det blir slått eller mishandlet og dermed slik reaksjon? 

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være tegn på at barnet ikke har det bra i fosterhjemmet? Dersom barnet er veldig hysterisk når foreldrene skal gå? At det blir slått eller mishandlet og dermed slik reaksjon? 

Anonymkode: 524f3...c87

At barna er lei seg er naturlig, hadde barna ikke reagert litt hadde vært et dårlig tegne mener jeg. I hvertfall om foreldra vil ha barna tilbake på sikt. 

Anonymkode: c30a6...95c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være tegn på at barnet ikke har det bra i fosterhjemmet? Dersom barnet er veldig hysterisk når foreldrene skal gå? At det blir slått eller mishandlet og dermed slik reaksjon? 

Anonymkode: 524f3...c87

Kan det være et tegn på at noe er galt, ja, kan det være et tegn på at barnet bare er trøtt. Ja.

Anonymkode: d9216...2d0

[AnonymBruker]

Barnet blir traumatisert hver gang foreldrene går. Holder seg fast i foreldrene og nekter å slippe. Roper «mamma vær så snill, ikke gå, jeg vil være med hjem, ta meg med, vær så snill... 

Hjerteskjærende scener rett og slett. Barnet er 4-5 år. 

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Ja, jeg vet at du vil være med hjem. Jeg kjenner det også i hjertet mitt. Det beste for deg akkurat nå er å være her, men så sees vi snart igjen lille venn" 

Anerkjenne, bekreft og trøst. Men ikke la barnet kjenne på at du hater fosterforeldrene. 

Anonymkode: a5cc3...f6e

"Ja, jeg vet at du vil hjem igjen. Og jeg lover å gjøre alt jeg kan for at du skal få komme hjem. Jeg er glad i deg." 

Det skal foreldrene si. 

Anonymkode: 686f1...781

[AnonymBruker]

Sånn var sønnen min å.  Hadde sterke reaksjoner i fosterhjemmet etter samvær som de mente var min skyld fordi han hadde opplevd omsorgssvikt. Ingen som tenkte at han reagerte fordi vi blei skilt hele tiden. Etter 5 år sluttet han å vise følelser. Barnet mitt ga opp. Skjønte ingen til hensyn til hva han følte. Heller at de mente han var en unormal unge som hadde store skader

Endte med at jeg fikk inn en psykolog som ikke var ansatt for barnevernet. Tok saken for fylkesnemnda og fikk sønnen min hjem etter seks år. En gutt som stoler så lite på voksne, er livredd på skolen fordi han er redd for at noen vil komme å ta han vekk fra meg. 

Vi jobber hardt for å få til en trygg hverdag.

Hvis barnet ditt reagerer så sterkt før du drar så kjemp det du kan for å få barnet hjem. 

 

Anonymkode: 1bef1...b9e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Ja, jeg vet at du vil hjem igjen. Og jeg lover å gjøre alt jeg kan for at du skal få komme hjem. Jeg er glad i deg." 

Det skal foreldrene si. 

Anonymkode: 686f1...781

Nei. For da tror ungen hun er på feil sted og at det ikke er meningen at hun skal være der. Det bygger bare opp utrygghet hos barnet og gjør mere skade enn det gjør godt. 

Anonymkode: d9216...2d0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Ja, jeg vet at du vil hjem igjen. Og jeg lover å gjøre alt jeg kan for at du skal få komme hjem. Jeg er glad i deg." 

Det skal foreldrene si. 

Anonymkode: 686f1...781

Det har de ikke lov til å si. Jeg fikk aldri lov til å si at jeg savner gutten min fordi barnevernet mente det ville skade han.  

Anonymkode: 1bef1...b9e

[AnonymBruker]

 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det har de ikke lov til å si. Jeg fikk aldri lov til å si at jeg savner gutten min fordi barnevernet mente det ville skade han.  

Anonymkode: 1bef1...b9e

Fy søren..

Anonymkode: 57846...283

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var sønnen min å.  Hadde sterke reaksjoner i fosterhjemmet etter samvær som de mente var min skyld fordi han hadde opplevd omsorgssvikt. Ingen som tenkte at han reagerte fordi vi blei skilt hele tiden. Etter 5 år sluttet han å vise følelser. Barnet mitt ga opp. Skjønte ingen til hensyn til hva han følte. Heller at de mente han var en unormal unge som hadde store skader

Endte med at jeg fikk inn en psykolog som ikke var ansatt for barnevernet. Tok saken for fylkesnemnda og fikk sønnen min hjem etter seks år. En gutt som stoler så lite på voksne, er livredd på skolen fordi han er redd for at noen vil komme å ta han vekk fra meg. 

Vi jobber hardt for å få til en trygg hverdag.

Hvis barnet ditt reagerer så sterkt før du drar så kjemp det du kan for å få barnet hjem. 

 

Anonymkode: 1bef1...b9e

Kan du forklare nærmere, hvilke reaksjoner fikk han? Og hvordan klarte du å engasjere en psykolog, hva gjorde han?

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var sønnen min å.  Hadde sterke reaksjoner i fosterhjemmet etter samvær som de mente var min skyld fordi han hadde opplevd omsorgssvikt. Ingen som tenkte at han reagerte fordi vi blei skilt hele tiden. Etter 5 år sluttet han å vise følelser. Barnet mitt ga opp. Skjønte ingen til hensyn til hva han følte. Heller at de mente han var en unormal unge som hadde store skader

Endte med at jeg fikk inn en psykolog som ikke var ansatt for barnevernet. Tok saken for fylkesnemnda og fikk sønnen min hjem etter seks år. En gutt som stoler så lite på voksne, er livredd på skolen fordi han er redd for at noen vil komme å ta han vekk fra meg. 

Vi jobber hardt for å få til en trygg hverdag.

Hvis barnet ditt reagerer så sterkt før du drar så kjemp det du kan for å få barnet hjem. 

 

Anonymkode: 1bef1...b9e

Du burde lage anmelde barnevernet eller de som hadde saken din. Dette er inhumant og bv som jobber for "barnas beste" (My A**!) har sørget for å traumatisere barnet ditt!!!

Anonymkode: 57846...283

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei. For da tror ungen hun er på feil sted og at det ikke er meningen at hun skal være der. Det bygger bare opp utrygghet hos barnet og gjør mere skade enn det gjør godt. 

Anonymkode: d9216...2d0

Javel? Barnet er jo på feil sted, det skulle i utgangspunktet ikke være hos fosterforeldrene i det hele tatt.

Anonymkode: 57846...283

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var sønnen min å.  Hadde sterke reaksjoner i fosterhjemmet etter samvær som de mente var min skyld fordi han hadde opplevd omsorgssvikt. Ingen som tenkte at han reagerte fordi vi blei skilt hele tiden. Etter 5 år sluttet han å vise følelser. Barnet mitt ga opp. Skjønte ingen til hensyn til hva han følte. Heller at de mente han var en unormal unge som hadde store skader

Endte med at jeg fikk inn en psykolog som ikke var ansatt for barnevernet. Tok saken for fylkesnemnda og fikk sønnen min hjem etter seks år. En gutt som stoler så lite på voksne, er livredd på skolen fordi han er redd for at noen vil komme å ta han vekk fra meg. 

Vi jobber hardt for å få til en trygg hverdag.

Hvis barnet ditt reagerer så sterkt før du drar så kjemp det du kan for å få barnet hjem. 

 

Anonymkode: 1bef1...b9e

Og hvorfor ble han tatt i fra deg i utgangspunktet? 

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel? Barnet er jo på feil sted, det skulle i utgangspunktet ikke være hos fosterforeldrene i det hele tatt.

Anonymkode: 57846...283

Det er ikke tanker og følelser du skal dele med barnet ditt i det hele tatt. Du skal få henne/ham til å føle seg trygg og støttet og at hun er i de beste hender uansett hvor hun er. Gjør du ikke det så blir hun utrygg og forvirret og den eneste personen du ødelegger for da er barnet ditt. 

Anonymkode: d9216...2d0

[AnonymBruker]

Men hva gjør man om man ser at barnet virkelig savner foreldrene og at foreldrene går virkelig traumatiserer barnet. Skal man be om mindre samvær da? Slik at barnet får ro? Men da kan tilbakeføring bli vanskeligere? 

Anonymkode: 524f3...c87

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva gjør man om man ser at barnet virkelig savner foreldrene og at foreldrene går virkelig traumatiserer barnet. Skal man be om mindre samvær da? Slik at barnet får ro? Men da kan tilbakeføring bli vanskeligere? 

Anonymkode: 524f3...c87

På hvilken måte "traumatiserer" foreldrene barnet da? Og hva mener du at tilbakeføring blir vanskelig? For et molboland vi bor i..

Anonymkode: 57846...283

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at barnet er i fosterhjem? Gjør du det du kan for å få ordnede forhold slik at barnet ditt kan flytte hjem igjen? Jeg ville fokusert på å samarbeide, ta i mot all hjelp, møte barnet så ofte som mulig. Hvis du holder en god tone med fosterforeldrene vil barnet føle seg tryggere.

Anonymkode: 6da7c...c02