Mor og datter med temperament

[AnonymBruker]

Både min datter og jeg har mye temperament. Begge er vi sta også. Slik er vi begge utstyrt fra naturens side, hun er lik meg på godt og vondt.

Jeg er den voksne, og er selvsagt bevisst mitt ansvar. Stort sett så går det helt fint, men innimellom blir jeg også sint og vi kan begge bli sinte.
 

Jeg kan si ting med sint stemme som «da kan du gå og legge deg uten å spise middag!» eller «jeg er dritt lei av at du bare tøver ved bordet når jeg/vi forlengst er ferdige med å spise, gidder ikke mer, jeg setter meg på stua så kan du komme når du har spist opp!». Da blir hun enda mer rasende, men jeg får en time out. 
 

Det virker ikke som min datter tar seg veldig nær av det, etterpå snakker vi om at vi begge har vært dumme og ler litt av det. Generelt har vi et muntert og nært forhold. Vi er mye alene, da pappaen jobber offshore. Hun er 5 år. 

Er dette så galt, egentlig? Jeg er selv oppvokst med høylytte diskusjoner hjemme, men pappaen er veldig sindig og synes vårt forhold er rart.
 

Datteren vår søker seg alltid til meg om hun velger mellom meg og pappa, og jeg opplever vår relasjon som trygg og god. 

Anonymkode: b32fb...c57

[AnonymBruker]

Sånn er jeg og moren min og. Har definitivt tatt skade av det. Vokste opp med å tro at det å rope og skjenne når man er sint og uenig er helt greit, når det faktisk ikke er det. Relasjonen min med mamma var aldri trygg og god. Men jeg var flink til å late som fordi jeg syns det var ekkelt når hun var sint. Så når hun lo noe bort, så lo jeg med. Når hun bagatelliserte det så hang jeg meg bare på. Er veldig bevisst på at jeg ikke skal være en sånn mamma til mine barn

Anonymkode: 98bca...e45

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er jeg og moren min og. Har definitivt tatt skade av det. Vokste opp med å tro at det å rope og skjenne når man er sint og uenig er helt greit, når det faktisk ikke er det. Relasjonen min med mamma var aldri trygg og god. Men jeg var flink til å late som fordi jeg syns det var ekkelt når hun var sint. Så når hun lo noe bort, så lo jeg med. Når hun bagatelliserte det så hang jeg meg bare på. Er veldig bevisst på at jeg ikke skal være en sånn mamma til mine barn

Anonymkode: 98bca...e45

Ok, takk for innspill.
 

Var det at hun var uforutsigbar i når hun ble sint? At du følte deg utrygg på når hun ble sint?

Eller var det i at hun ble sint i det hele tatt som var problemet? At du ikke ville at hun skulle være sint på deg noensinne?

Anonymkode: b32fb...c57

[AnonymBruker]

Du burde absolutt gjøre noe med måten du snakker til barnet ditt på. Dette kan du ikke skylde på temperamentet ditt for. 

Mine foreldre var likedan. Det du sier med de ordene der er "du er ikke bra nok og du plager meg med måten du er på. Jeg orker ikke mer av deg." Havnet i psykiatrien etterhvert jeg også.

Istedet for å snakke slik til datteren din bør du heller lære henne å regulere temperament sitt når hun tar av. Vær den rolige, stødige som lærer henne god oppførsel på en fin måte. Kjenner du at det ryker av deg må du ikke ta det ut på henne. Hun lærer av deg. Fortsetter du å denne måten blir hun ikke noe bedre enn deg og dere har det gående langt inn i voksen alder. 

Anonymkode: ac478...fcb

[AnonymBruker]

Hun kan nok relatere seg til deg, og derfor søke til deg når hun er utrygg. Siden dere tilbringer såpass mye tid alene er nok dette også en av grunnene til at hun søker seg til deg.

Uansett er ikke måten du kommuniserer på sunn. Du bør heller anerkjenne hennes følelser, og fortelle konkret hva det gjør med dine følelser. Å bli sint, eller velge stygge ord er uheldig med så små barn. Hun skal lære å håndtere andre og egne følelser, det skjer ikke ved at du tydelig viser at du er oppgitt og lei. Du bør kanskje øve deg på å «tåle» henne mer. Finne nye mekanismer for å få henne til å forstå at hennes oppførsel ikke er ok.

Skjønner at det er godt for deg med en liten pause, men det er ikke en god metode hvis hun blir enda mer rasende. I en av ukene far er hjemme burde du kanskje dra på coskurs.

Anonymkode: e136b...e4f

[AnonymBruker]

Hun er 5 år....

Anonymkode: 297c7...4ec

[minister-mio]

Du modellerer jo adferd for barnet ditt. Sånn du snakker til henne vil hun gå ut i samfunnet og snakke til andre.

Kanskje du burde moderere deg litt?

[Hactar]

Inntil videre er jo det dere har små konflikter, men du legger lista for hvordan hun skal ordne opp i vanskeligheter med andre barn og i med deg i fremtiden. Etter hvert som hun blir eldre og du er mer avhengig av hennes respekt og samarbeid for å hjelpe henne ta gode valg, trenger du noe annet enn at dere kjefter på hverandre og den sinteste/sterkeste/staeste "vinner".

Om du trenger en time-out etter mye tull ved bordet, kan du ta det, men du trenger jo ikke slenge ut at du er drittlei og ikke gidder mer. Som du sier, så blir hun forståelig nok bare enda sintere, og alt du har oppnådd er å få utløp for din egen frustrasjon på bekostning av din datter. Du får en time out, men du har samtidig servert henne en god dose frustrasjon som nærmest garanterer at hun bruker din time-out til å tenke på hvor dum du er heller enn å roe seg ned og spise.

Samme med å legge seg uten middag. Det går fint an å si at det er nå middagen serveres, og det blir ikke mer mat før legging, uten å skjelle og smelle. Inntil videre kan du kanskje true henne med konfronterende tone, men om hun har temperament som deg, som du sier, vil hun mye mulig etter hvert heller trosse deg enn å velge fornuftig for seg selv. Om vi vil barna skal endre mening og gjøre som vi vil, er det viktig å gi dem en måte å gi seg på uten at de føler de mister fullstendig ansikt. Det oppnår du ikke ved å gå rett i "gjør som jeg sier ellers..."-modus og gjøre hver minste lille konflikt til en krig.

[AnonymBruker]

Jeg takker for innspill. Skjønner at selv om jeg fint tålte det som barn, er det dumt å overføre det videre.
 

Ville presisere at en sånn utblåsning fra meg skjer kanskje 3-4 ganger i året, ikke hele tiden. 

Anonymkode: b32fb...c57

[Svigermor]

Den ene svigerdatteren min er også sånn og nå ser det ut til at begge døtrene blir noen frekke kjeftesmeller. Trist er det.

[AnonymBruker]

Gå til psykolog. Dette er ikke sunt for barnet ditt.

 

Har hatt det sånn selv, fører til heftige behandlingsløp og masse problemer i nære relasjoner.

Anonymkode: e36c1...4e9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ville presisere at en sånn utblåsning fra meg skjer kanskje 3-4 ganger i året, ikke hele tiden. 

Anonymkode: b32fb...c57

Ha ha. Du har temperament og lager et innlegg om det og plutselig har du utblåsning bare 3-4 ganger i ÅRET?

Anonymkode: 3e411...10c

[Hactar]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takker for innspill. Skjønner at selv om jeg fint tålte det som barn, er det dumt å overføre det videre.
 

Ville presisere at en sånn utblåsning fra meg skjer kanskje 3-4 ganger i året, ikke hele tiden. 

Anonymkode: b32fb...c57

Da er jo saken en ganske annen. Det har vel gått en kule varmt for enhver fra tid til annen. Men hvordan løser du slike situasjoner i hverdagen da?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ha ha. Du har temperament og lager et innlegg om det og plutselig har du utblåsning bare 3-4 ganger i ÅRET?

Anonymkode: 3e411...10c

Ja. Som jeg skriver så går det stort sett fint. Jeg er mitt ansvar bevisst og hjelper henne med å puste, snakke og forklare når hun blir frustrert. Jeg gjør virkelig mye for å dempe meg selv og for å hjelpe henne med å nå frem med frustrasjoner på en rett frem måte, uten å skrike. 
 

Men særlig middagsbordet er en trigger. Jeg kan gjøre mine strategier, men innimellom går det en kule varmt og det er det jeg tenker på; hvor skadelig er det egentlig?

Anonymkode: b32fb...c57

[Kuleku]

Det er skadelig, hun er 5 år 😔

[Hactar]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men særlig middagsbordet er en trigger. Jeg kan gjøre mine strategier, men innimellom går det en kule varmt og det er det jeg tenker på; hvor skadelig er det egentlig? 

Anonymkode: b32fb...c57

At det går en kule varmt innimellom, tåler de fleste barn om man "reparerer" etterpå slik det ser ut til at du gjør. Det høres heller ikke ut som du går helt av skaftet og kaller barnet ditt stygge ting eller forteller henne at hun alltid/aldri gjør slik eller sånn. Man kan jo alltids forbedre seg, men det er ikke nødvendig å være perfekt for å være en god forelder. Man kommer langt med å være ydmyk og ordne opp etterpå om det ble en dum episode.

Endret 15. november 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

Gå på et foreldrekurs... sånn skal man ikke snakke til en 5-åring. Eller noen som helst, egentlig.

Anonymkode: 07f5b...91e

[Nooni]

Det er ingen god relasjon å være i, selv om du rasjonaliserer det. Det gjør ingenting godt å høre at noen elsker deg når de samme hele tiden viser det motsatte. Det skaper mange vonde følelser, spesielt fordi vi alle har forventninger til våre foreldre om at deres kjærlighet skal være uforbeholden. 

Mitt råd er at du undersøker om det finnes sinnemestringskurs i din kommune. Dette kurset handler mye om å forstå seg selv og hvor følelsene kommer fra. Dere har viklet dere inn i en kommunikasjonfrorm som er destruktiv. Har ikke kommunen din tilbudet, ring Konfliktrådet og forklar situasjonen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nooni skrev:

Har ikke kommunen din tilbudet, ring Konfliktrådet og forklar situasjonen. 

Tror ikke det, gitt. Vet du hva Konfliktrådet er?

Anonymkode: 3e411...10c

[Nooni]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det, gitt. Vet du hva Konfliktrådet er?

Anonymkode: 3e411...10c

Absolutt. Jeg gir rådet fordi har jobbet i konfliktrådet i 6 år og samarbeidet med disse og flere i mange flere.  Jeg tror det er du som må oppdatere deg på hvilke tjenester Konfliktrådet tilbyr. 

Endret 15. november 2019 av Nooni