Barnehage og TIT

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skal prøve å være så kort som mulig. 

Jenta vår ligger langt over gjennomsnittet når det gjelder motorisk utvikling,noe som gjør at hun er mer med de store enn de små.  Hun er en stor jente og er ganske robust. Jenta vår har alltid vært ganske voldsom,uten noe særlig grunn. Mannen min forteller at han var også slik som barn,men med modning og tid ble det bedre.

En av de tre store barna i barnehagen er også veldig voldsom,og dytter og slår ut av det blå.Vi har observert mange tilfeller der jenta vår blir dyttet og slått av denne gutten,og vi har sett en uheldig mønster men barnehagen avfeier at dette er et problem. Vi har forklart at dette er en uheldig mønster for jenta vår og at dette KAN utvikle seg til mobbing. Jenta vår blir ofte dyttet hardt når hun kommer i barnehagen om morningen.Vi ser også samme samspill når vi henter. Første vi ser og det siste vi ser...

Barnehagen forklarer at jenta vår leker bra med denne ungen og at jenta vår har flere utfordringer hun må jobbe med og er heller ingen engel.Vi hadde et møte i barnehagen litt senere den uken og de forklarer st de gjennomfører mange tiltak i barnehagen slik st jenta vår skal fungere ut dagen. Hun sliter å sitte i samlingen og blir råsint.Hun slår,dytter ut  av det blå og må ha tilsyn 24/7.De prøver å passe på at det er mye utelek for å slite henne ut. De forklarer at de ser en voldsom jente som har null selvregulering og de er beskymret.De forklarer at de kan aldri la dattra vår ut av synet og hun må bli med der det er en voksen tilstedet. De foreslo TIT (tidlig innsats team) som er en lavterksel tilbud.Vi takker nei og forklarer st vi er enig at jenta vår er litt voldsom men det er for tidlig å dra inn TIT for selvregulering er ikke godt på plass før 3-4 årsalderen.Vi forklarer at vi ikke er beskymret og at jenta vår er ikke slik de forklarer når vi er rundt andresbarn (venners barn) og vi er redd for at dette har blitt verre pga et spesifikt barn i barnehagen.Vi forklarer også at vi observerer lite konsekvenser av dytting og slåing generelt i barnehagen. Barnehagen og vi blir ikke enig.Det går noen uker og Barnehagen trøkker på og krever et møte til for å revurdere dette tilbudet. Jeg og mannen er litt satt ut,for jenta vår er så ung ennå og har ikke språket på plass en gang.Så klart kan hun ikke selvregulere godt ennå.Barnehagen gir seg ikke på dette,og vi er redd for at dette er starten på en vei med diagnoser.

Jeg mener at de i barnehagen møter ikke vårt barna behov og vi er redde for at dette tilsynet han er under frustrerer henne. Hvordan skal hun utvikle seg og øve dersom de skal alltid veilede henne bort dersom de tror det kommer til å skje noe uheldig?

Vi er oppgitt og barnehagen og vi har ikke noe godt samarbeid.Vi har aldri vært enig i tiltak dem gjør (som skal hjelpe jenta vår) og de hører aldri på våre forslag med tiltak. Vi blir ikke hørt og vi blir ikke enig.Jeg står på mott at TIT er ikke noe for ungen vår nå.

 

Hva tenker dere foreldre om denne situasjonen egentlig? Er vi helt på jorda??

Anonymkode: ebc03...b72

Opplysninger om alder på barn er fjernet for å unngå identifisering. 

Edit: Fjernet flere opplysninger om TS og barnet for å unngå identifisering. 

Perelandra, mod. 

Endret 4. desember 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

Vil tipse deg om Facebook gruppen foreldremestring og gruppen ditt unike barn. 

Hvordan møter dere barnet på følelser? Og hvordan gjør barnehagen det? 

At selvregulering ikke er på plass så tidlig er omdiskutert, det er uansett veldig viktig å jobbe med nettopp dette. Hvordan gjør dere det? 

Anonymkode: cfff3...b31

[AnonymBruker]

Og hva tenker du bør være konsekvenser ift dytting og lignende? 

 

Anonymkode: cfff3...b31

[AnonymBruker]

Er dette barnehage i Bergen? Høres ut som samme bhg som sønnen min gikk i.

Anonymkode: aa552...438

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette barnehage i Bergen? Høres ut som samme bhg som sønnen min gikk i.

Anonymkode: aa552...438

Nei 😕 Tips?Råd?

Anonymkode: ebc03...b72

[AnonymBruker]

Ikke for å skremme deg men med å takke nei til noe bhg ser på som viktig,å når de er bekymret for barnet deres så kan det være at de sender bekymringsmelding til BV. 

Anonymkode: aa552...438

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å skremme deg men med å takke nei til noe bhg ser på som viktig,å når de er bekymret for barnet deres så kan det være at de sender bekymringsmelding til BV. 

Anonymkode: aa552...438

Så skummelt!

Anonymkode: ebc03...b72

[AnonymBruker]

Du skriver selv at datteren din er voldsom og en tikkende temperementsbombe, hva får deg til å tro at det er gutten som er problemet og ikke henne? For alt du vet så dytter sikkert hun også de minste mot veggen mtp. Hvor bråsint hun kan bli ( dette er dine egne ord)

 

Anonymkode: db20e...56b

[AnonymBruker]

Man skal ta tak i ting med EN GANG man har bekymringer. Jeg syns det er dumt av deg å nekte. Det er ikke sikkert dette vil gå over, det vet du ikke. Tidlig innsats kan være en god måte for at barnehagen skal lettere kunne hjelpe ditt barn. 

Det kan helt fint være flere voldsomme barn på samme avdeling. Ikke skyld på den andre gutten. Jada, han gjør ikke situasjonen noe bedre, men at det kun er han som er årsaken blir feil å påstå. Kan godt hende barnehagen har tiltak rundt gutten også, men det har du ingenting med å gjøre. 

Du sier at barnet ditt ikke er sånn på privaten. Sånn er det noen ganger med barn som utagerer i bhg eller skole. Det er fordi det i skolen er et helt annet miljø, andre krav, andre rutiner, og det er tross alt mange flere barn der. Tidlig innsats er et hverktøy hvor bhg kan tilrettelegge for barn. De skal ikke FORANDRE barnet. De skal se på hva de ansatte kan gjøre for å hjelpe barnet. Poenget er å finne ut av hva barnet syns er vanskelig, også ta det derfra. Samtidig kan det også nytte å lære barnet noen teknikker for følelsesmestring e.l. 

Ikke alle tiltak varer livet ut og fører til diagnose. Ofte er tidlig innsats intensive kurs/ opplegg ila en begrenset periode. Uansett, om barnet har en diagnose, hvorfor ønsker du ikke hjelp?

Anonymkode: 46d75...5c9

[Adelia]

Reagerer på at du ikke ønsker hjelp! TIT er jo ikke der for å gjøre deres liv surt, men for å hjelpe dere, barnet og de ansatte i barnehagen for at deres barn skal ha den beste oppveksten og muligheten for å ha en god utvikling på alle områder hjemme og i barnehagen. Det er bedre å starte tidlig, enn å vente i flere år. Og da kan det plutselig være for sent/mye vanskeligere å snu på dårlige vaner/andre faktorer som påvirker barnet ditt!

Ofte er det snakk om små endringer i livet deres og eller små tiltak i barnehagen som kan gjøre at barnet ditt får det enda bedre! Og hva slags foreldre ønsker ikke det beste for barna sine? 
 

[Musemor]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke vil ta i mot hjelp? Hva har dere å tape på det? Det er greit nok at jenten deres kan vokse av seg vanskelig adferd, men det er vel like greit å gripe fatt i det på et tidlig tidspunkt.

[AnonymBruker]

Ta i mot tilbudet fra barnehagen, hva har dere å tape på det? Det betyr ikke at barnet ditt skal få noen diagnose eller stempel, men at man kanskje kan få noen verktøy for en bedre barnehagehverdag. Du er nok litt vel på defensiven og er redd noen skal mene barnet deres har en unormal oppførsel. Vi har selv fått inn hjelp i barnehagen før sønnen vår var 2 år, fordi han var litt bak med språk og det sosiale. Vi gikk også vite at han kunne være voldsom i konflikter med andre barn i barnehagen, selv om vi aldri hadde observert hjemme. Barnet vårt fikk kjempefin hjelp og veiledning som ikke vi foreldre hadde mulighet til å gi fordi vi rett og slett ikke var i barnehagen for de situasjonene, og jeg har ingenting annet enn positivt å si om tidlig hjelp. 

Anonymkode: f0699...a89

[AnonymBruker]

Det er svært sjelden man hører om foreldre som takker nei til å få et tilbud om hjelp. Som regel er det andre veien, hvorfor får vi ikke hjelp.

Barnehagen ser barnet ditt i samspill med andre barn hver dag. De har kompetent personale. Barnet lærer selvregulering fra det er født. Det er ikke noe som dukker opp når man er 3-4 år. Hvis du er redd for at barnet ditt kan utvikle/få en diagnose er det desto viktigere at du tar imot tilbudet. Det betyr jo at dere får hjelp til å endre det som er vanskelig slik at hun -ikke- ender opp med en diagnose. Eller, om hun har en mulig diagnose, er det en mulighet for å få undersøkt dette tidlig, noe som vil hjelpe barnet ditt videre. Det er verre for et barn å gå udiagnostisert enn å ikke få hjelp fordi foreldrene ikke vil ha et diagnosebarn.

Som andre her hentyder kan bhg melde til bv om dette fortsetter å være et problem og dere ikke ønsker å ta imot hjelp. Dere er heldige som får tilbudet. I beste fall finner de ut at barnet ditt er helt som det skal være og at problemet ligger et annet sted.

Anonymkode: d714b...29b

[minister-mio]

Jeg skjønner kjempegodt at dere er frustrert over det datteren deres blir utsatt for av dytting og slåing fra et annet barn, men det er garantert ikke grunnen til at barnet ditt sliter.

Det virker som du legger skylden på barnet som slår (det er lett å gjøre) fordi du ikke vil innse at datteren din har utfordringer.

Jeg hadde takket ja til hjelp, i beste fall har dere rett og det var ikke nødvendig.

[AnonymBruker]

"Jenta vår er voldsomt og blir bråsint, likevel er det alle andre barn som er kilden til konflikter"

Anonymkode: 6ec31...81a

[Macillah]

Tidlig innsats team er lavterskel, og ville absolutt benyttet meg av det. De får se saken og barna fra en nøytral side, siden de kommer utenfra. 

[AnonymBruker]

Barnehagen sier jo de trenger flere øyner til å håndtere adferden og dere sier nei?!?  Tidlig innsats er alt! Både barnehage og skole skal ha tidlig innsats. Det er det som vil gjøre at vi får mindre diagnoser! 

Er ikke alltid man vokser det av seg, men man lærer å leve med det. Mange voksne menn som sier at "jeg vokste det av meg." Men hadde de det bra når de holdt på sånn da?!? Hadde de gode relasjoner til jevnaldrende? 

Jeg er lærer og tenker omvendt. Dess tidligere jo bedre. Da kan man unngå merkelapper blant jevnaldrende, utslitte relasjoner og masse vonde følelser. Man trenger ingen diagnose, men mer flere øyne til hvordan håndtere adferden på best mulig måte for alle. Hvor vondt er det ikke å få merkelappen som den slemme allerede tidlig i barnehagen?!?! Ønsker du virkelig dette for barnet ditt? Hvor mye lettere er det ikke å jobbe med dette i barnehagen kontra skolen der presset på læring er så stort.

Og jeg sier som det samme som en oppi her. Du er fritt frem til å takke nei, men foresatte som sier nei til hjelp gjentatte ganger kan også forvente varsel til barnevernet. Her er vi vertfall pliktig til å gjøre det...

Anonymkode: 257d9...d5e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jenta vår er voldsomt og blir bråsint, likevel er det alle andre barn som er kilden til konflikter"

Anonymkode: 6ec31...81a

Nemlig. Ironien her er at ts driter en lang marsj i at ungen hennes lar sitt temperament gå utover de andre ungene i tillegg til at hun slår - så lenge ikke barnet hennes blir slått, eller dyttet av noen andre 🙄

Anonymkode: db20e...56b

[AnonymBruker]

Hvilke tiltak har dere som foreldre foreslått for å hjelpe på?

Hvordan er jenta deres sammen med jevnaldrende barn på fritiden? (Altså alder på venners barn)

Er hun sint/utagerende bare mot barn, eller også mot voksne - også dere foreldre?

Kan det være at jenta deres blir dyttet av det andre barnet som en ‘forsvarsreaksjoner/hevn’? (Små barn husker godt hvem som ikke er/har vært greie mot seg, og tar gjerne igjen på andre tidspunkt)

 

Anonymkode: 3a0be...659

[AnonymBruker]

Kan vi slette dette innlegget?Hilsen TS

Anonymkode: ebc03...b72