Å bli vurdert som fosterheim.

[AnonymBruker]

Vi har veldig lyst til å bli vurdert for å bli fosterheim. Nokon som kan annbefala det? Kva bør man tenkja over før man blir vurdert? Om ein av partane har ADHD, er det nok til å få avslag? Eller om ein av partane sleit psykisk i tenåra men har vore 100% funksjonell dei siste 15 åra? Er det sånne ting som kan gi blankt avslag? Dvs må fosterforeldre væra meir eller mindre perfekte? Vi forstår at det såklart må væra veldig strengt. Når man blir vurdert kan dei eigentlig få tilgong til spesialisthelsetjenesten sine journalar?

Vi har kjærleik, tolmodighet, god helse, stabilt forhold over mange år og grei økonomi. Vi er på ingen måte veldig rike, heilt vanlig middelklasse familie. Ein av oss har også barnehagefaglig kompetanse med fleire års praksis.

Korleis vil eit fosterbarn kunne påvirka våre barn? (kanskje litt generelt når vi ikkje forteller alder, men vil at det skal væra litt annonymt).



 

Anonymkode: 928dc...0e1

[AnonymBruker]

Det blir innhentet helse- og politiattest, må fylle ut sosialrapport, hjemmebesøk og foretrekker at potensielle fosterforeldre har gått PRIDE-kurs. 

Hvordan det vil påvirke egne barn vil være et tema i samtalene og ved hjemmebesøk. 

Anonymkode: e591f...336

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det blir innhentet helse- og politiattest, må fylle ut sosialrapport, hjemmebesøk og foretrekker at potensielle fosterforeldre har gått PRIDE-kurs. 

Hvordan det vil påvirke egne barn vil være et tema i samtalene og ved hjemmebesøk. 

Anonymkode: e591f...336

Takk for eit informativt svar.
PRIDE-Kurs høyrest givande ut uansett om vi hadde blitt godkjent eller ikkje eigentlig. Vi har lest ein del på nettsidene.

 

Anonymkode: 928dc...0e1

[AnonymBruker]

Også er man vel utelukket om man selv er blitt undersøkt av barnevernet? Altså hatt sak ang. egne barn? 

Anonymkode: 30a7b...e7c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Også er man vel utelukket om man selv er blitt undersøkt av barnevernet? Altså hatt sak ang. egne barn? 

Anonymkode: 30a7b...e7c

Det veit eg ikkje. Men eg ser ikkje korleis det alltid skal væra ein grunn til å få avslag om man uansett vart frikjent? Kjem sikkert ann på kva som var årsaka og kor alvorlig det var.

For å setja det på spissen er det relevant at ein person prøvde å ta livet sitt som 16 åring når den personen seinare vart frisk, vart voksen, utdanna seg, kom seg i arbeid, arbeida og fungerer i arbeid, gifta seg og seinare fekk barn, som så ønskjer å bli fosterforeldre. Er virkelig det som skjedde langt tilbake i tid relevant? Fordi det kjem antagelgivis fram når man ønskjer å bli vurdert. Eg håper og liker å tro at det er nåtid og 5-6 år tilbake i tid som er mest relevant og ikkje "det er vanskelig å bli voksen perioden" som dominerer.

Er det og slik at ingen foreldre med ADHD blir godkjent som fosterheim?

 

Anonymkode: 928dc...0e1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Også er man vel utelukket om man selv er blitt undersøkt av barnevernet? Altså hatt sak ang. egne barn? 

Anonymkode: 30a7b...e7c

Det kommer jo helt an på saken, og alvorligheten i den.

Anonymkode: 8ba5a...2a8

[AnonymBruker]

Beklager , men jeg tviler på at dere kommer igjennom nåløyet. Det er superkrevende å ha fosterbarn og det kreves veldig oppegående foreldre. 

Anonymkode: c7d4a...9dd

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har veldig lyst til å bli vurdert for å bli fosterheim. Nokon som kan annbefala det? Kva bør man tenkja over før man blir vurdert? Om ein av partane har ADHD, er det nok til å få avslag? Eller om ein av partane sleit psykisk i tenåra men har vore 100% funksjonell dei siste 15 åra? Er det sånne ting som kan gi blankt avslag? Dvs må fosterforeldre væra meir eller mindre perfekte? Vi forstår at det såklart må væra veldig strengt. Når man blir vurdert kan dei eigentlig få tilgong til spesialisthelsetjenesten sine journalar?

Vi har kjærleik, tolmodighet, god helse, stabilt forhold over mange år og grei økonomi. Vi er på ingen måte veldig rike, heilt vanlig middelklasse familie. Ein av oss har også barnehagefaglig kompetanse med fleire års praksis.

Korleis vil eit fosterbarn kunne påvirka våre barn? (kanskje litt generelt når vi ikkje forteller alder, men vil at det skal væra litt annonymt).



 

Anonymkode: 928dc...0e1

Fosterforeldre må ikke være perfekte. Hadde jeg skulle vurdert et fosterhjem der alt fremsto helt perfekt alltid, ville jeg begynt å lure på om de var ærlige med meg. 
 

Hvordan fosterbarn kan påvirke egne barn kommer helt an på situasjonen, og hvor store utfordringer fosterbarnet har/kan få.

Anonymkode: 8ba5a...2a8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Beklager , men jeg tviler på at dere kommer igjennom nåløyet. Det er superkrevende å ha fosterbarn og det kreves veldig oppegående foreldre. 

Anonymkode: c7d4a...9dd

Det blir jo veldig negativt fokus når eg vinkle det på den måten da. Eg vurderer at vi generelt er gode foreldre, barna våre er så langt heldigvis velfungerande så noko har vi sikkert gjort rett haha. Vi er på ingen måte perfekte, og kanskje vi ikkje passer til å bli fosterforeldre, vi trenger mykje meir informasjon og kursing. Fosterbarnet vi eventuelt skulle tatt i mot måtte også ha passa oss som personar, og at vi er rusta til å ta på oss det som enkeltbarnet trenger. Vi kunne sikkert gjort ein solid jobb med eit barn og ikkje greidd å strekka til med andre.

Ein av oss går på ritalin for ADHD og bruker mykje varsel på mobilen for å huska ting, vi har ei stor tavla for å organsiera dagane. ADHD er jo ein funksjonsnedsettelse men folk flest som har det klarer å leva normale liv og ta vare på kvarandre (liker eg å tro). Det handle mykje om strategiar og mestring, og sammarbeid. Det at den andre av oss sleit psykisk frå 12-19 år anser eg eigentlig ikkje som relevant for dagens situasjon. Det er eigentlig ikkje noko som folk rundt oss veit om heller, det er privat. Men blir det gravd opp ser det ikkje pent ut på papiret.



 

Anonymkode: 928dc...0e1

[KaBom]

Ja, man kan bli vurdert som fosterforeldre på tross av de tingene du nevner. Det er ikke vanlig å hente inn helseopplysninger, og dette kan heller ikke gjøres uten samtykke, såfremt det ikke gjelder dagens helsesituasjon. Har du en funksjonsnedsettelse som holder deg utenfor arbeidslivet, er du langtidssykemeldt eller går på AAP osv. så kan det være relevant å vurdere om man er fysisk eller psykisk i stand til å være fosterforeldre, men så lenge man ellers møter kravene, så er det ikke noe som kommer opp. 

Ellers så er det ikke sant at det er SÅ strengt som enkelte vil ha det til. Fosterforeldre skal helst være «vanlige folk» så langt det lar seg gjøre og det er mangel på fosterforeldre flere steder, så for mange barn og ungdommer så er alternativet å bo på institusjon eller i korttidshjem, noe som ikke er ønskelig i de fleste tilfeller. 

Kanskje noen blander med beredskapshjem, der det ofte er vanlig at foreldrene har kompetanse om barn/ungdommer utover erfaringer som egne foreldre. Her havner barn og unge som er akuttplassert. 

Egne barn blir jo så klart påvirket. Det å flytte inn hos en fremmed familie er stor ballast for et barn/en ungdom og der er ikke utenkelig at barnet kan utagere. Derfor er det som regel ønskelig at de biologiske barna i familien er vesentlig eldre enn fosterbarna (minst 3-4 år er ønskelig), slik at også de kan forberedes på omveltningen det er å få noen nye inn i familien.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, KaBom said:

Ja, man kan bli vurdert som fosterforeldre på tross av de tingene du nevner. Det er ikke vanlig å hente inn helseopplysninger, og dette kan heller ikke gjøres uten samtykke, såfremt det ikke gjelder dagens helsesituasjon. Har du en funksjonsnedsettelse som holder deg utenfor arbeidslivet, er du langtidssykemeldt eller går på AAP osv. så kan det være relevant å vurdere om man er fysisk eller psykisk i stand til å være fosterforeldre, men så lenge man ellers møter kravene, så er det ikke noe som kommer opp. 

Ellers så er det ikke sant at det er SÅ strengt som enkelte vil ha det til. Fosterforeldre skal helst være «vanlige folk» så langt det lar seg gjøre og det er mangel på fosterforeldre flere steder, så for mange barn og ungdommer så er alternativet å bo på institusjon eller i korttidshjem, noe som ikke er ønskelig i de fleste tilfeller. 

Kanskje noen blander med beredskapshjem, der det ofte er vanlig at foreldrene har kompetanse om barn/ungdommer utover erfaringer som egne foreldre. Her havner barn og unge som er akuttplassert. 

Egne barn blir jo så klart påvirket. Det å flytte inn hos en fremmed familie er stor ballast for et barn/en ungdom og der er ikke utenkelig at barnet kan utagere. Derfor er det som regel ønskelig at de biologiske barna i familien er vesentlig eldre enn fosterbarna (minst 3-4 år er ønskelig), slik at også de kan forberedes på omveltningen det er å få noen nye inn i familien.

Takk for svar. Det gir meining. Ellers hadde veldig mange vanlige folk blitt luka ut automatisk.

Anonymkode: 928dc...0e1

[AnonymBruker]

Vi er fosterforeldre, og vi er langt i fra en perfekt familie. Men vi er gode nok, og har overskudd/ vilje/ evne til å sikre at barnet får en god og trygg oppvekst. Jeg tror at har man trygghet i seg selv og som par, og i tillegg evnen til å takle press, kaos og store følelsesmessige påkjenninger så kommer man et godt stykke på veien. Det hjelper også å klare å ta ting som det kommer, en stor dose humor, og klare å legge fra seg ting og gå videre.

Selv har jeg hatt en litt trøblete ungdomstid, hvor jeg generelt var forbanna på verden. Barnevernet har f.eks vurdert det som en styrke for meg som fosterforelder, fordi jeg kan forstå følelsen av å ikke alltid passe inn, og kan være en ekstra støtte for barnet pga det.

Min opplevelse er at det ikke er negativt å ha med seg enkelte ting, så lenge det er avklart, bearbeidet, og man er på et annet sted i verden nå.

Anbefaler å ta et Pride kurs, etter det har man et mye bedre grunnlag for å se om det passer, og om man vet at man kan mestre det. Det er en fantastisk oppgave, men også totalt utmattende og slitsomt til tider.

 

Anonymkode: 3f7a6...133

[AnonymBruker]

Anbefaler at dere blir med på et informasjonsmøte (det holdes hver mnd ca), der får dere vite enda mer, kan stille spørsmål og eventuelt sende inn egenmeldingsskjema. Jeg vil tro at dere er mer enn bra nok fosterforeldre (utfra det lille du oppgir her). Fosterbarna er ulike, og likeså de forskjellige fosterhjemmene. Kjempefint at dere ønsker å bli fosterforeldre, det er mangel på fosterhjem så mange barn står idag i kø i vente på et godt hjem. 

Anonymkode: 45a41...18e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Beklager , men jeg tviler på at dere kommer igjennom nåløyet. Det er superkrevende å ha fosterbarn og det kreves veldig oppegående foreldre. 

Anonymkode: c7d4a...9dd

He he, er du sikker? 😉 

Trebarnsmoren «Anne» ble fratatt omsorgen for et av barna sine. Ett år senere ble hun og kjæresten anbefalt som fosterforeldre av statens kursledere.

https://www.aftenposten.no/osloby/i/JoAG7/fratatt-barn-anbefalt-som-fosterhjem

Det er til og med tidligere dømte som får fosterbarn: https://www.dagsavisen.no/roganytt/skal-ha-voldtatt-ett-ar-gammel-jente-tidligere-domt-for-overgrep-mot-jente-i-barnehage-1.1609705 

Kommunene er så interessert i å spare sine penger at de bryr seg ikke om omplasserte barn.

Anonymkode: b64b5...cc3

[AnonymBruker]

Foreldrene mine bestemte seg for å dra inn fosterbarn. Det var kjipt på alle måter. Flere år med uro og bråk og et fosterbarn som krevde myyyee - og så klart det gikk ut over oss barna som bodde der. Det gikk seg til etterhvert, men så ble fosterbarnet brått bare hentet ut og forsvant, noe som var veldig opprivende særlig for den yngste broren min. Tenk dere godt om sier jeg. Husk at som foreldre er det først og fremst deres egne barn dere har plikt til å ivareta. 

Anonymkode: 4672c...867