Blir ikke glad på andres vegne

[AnonymBruker]

Nei, jeg blir ikke det. På noen blir jeg glad, de som fortjener det skikkelig. Feks at en kreftsyk blir frisk, da blir jeg glad, hvis fattig får hjelp, hvis et sykt barn blir frisk osv. 

Jeg blir ikke glad når jeg ser hvor lykkelige bekjente er, mens jeg strever med mitt. I dag fikk tante en stor sum med penger, det fikk ikke min mor, synes da synd på mamma og ble ikke glad på tantes vegne fordi tante sliter ikke så mye som min mor gjør, selv om hun er verdens snilleste tante... Lata som jeg ble glad, selvsagt. Her om dagen kjøpte en nær venninne et stort og fint hus, ble så sjalu og lei meg. Selv om jeg har fått til mye så hater jeg at noen har det så jævlig bra og får til så mye og livet bare smiler til dem. Jeg har mann og hus og barn og jobb og alt dette og det er jeg glad for, men likevel så gnager det.. Så blir jeg litt glad når de folka får litt problemer, ikke alvorlige men når de også strever med ting, skadefryd kanskje.. 

Hater at jeg er sånn, virkelig. Men hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: cccea...25e

[Gjest Familytree]

Hva trenger du nå? 😊 Liker du livet ditt?

[Purple_Pixiedust]

Tror du bare må jobbe litt med deg selv her. Jeg sliter også fryktelig, men jeg misunner (i ordets rette forstand) ikke andre av den grunn. Jeg kan gjerne ønske meg det de har, men jeg har ingen tanker om at jeg ikke synes de skal ha det de har av den grunn. Det hjelper jo ikke meg at andre som har det bra får det verre. Så lenge de har forståelse for at jeg sliter og ikke kommer med masse råd om alt de gjør så bra som jeg ble gjøre. Som om jeg ikke hadde bedret min situasjon hvis jeg hadde kunnet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Purple_Pixiedust skrev:

Tror du bare må jobbe litt med deg selv her. Jeg sliter også fryktelig, men jeg misunner (i ordets rette forstand) ikke andre av den grunn. Jeg kan gjerne ønske meg det de har, men jeg har ingen tanker om at jeg ikke synes de skal ha det de har av den grunn. Det hjelper jo ikke meg at andre som har det bra får det verre. Så lenge de har forståelse for at jeg sliter og ikke kommer med masse råd om alt de gjør så bra som jeg ble gjøre. Som om jeg ikke hadde bedret min situasjon hvis jeg hadde kunnet. 

Er det da noe du kunne ha gjort for å forbedre din situasjon? 

Anonymkode: cccea...25e

[Purple_Pixiedust]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det da noe du kunne ha gjort for å forbedre din situasjon? 

Anonymkode: cccea...25e

Joda jeg jobber stadig vekk med den biten. Som nå holder jeg på å bytte bolig. Jeg har et håp om å klare arbeidstrening over nyttår, men ting skjer ikke fort og jeg må bare akseptere at jeg har kroniske lidelser så det vil begrense meg. Men jeg gir ikke opp å strebe etter å få det bedre av den grunn. Har bare vært nødt til å senke mine forventninger. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Purple_Pixiedust skrev:

Joda jeg jobber stadig vekk med den biten. Som nå holder jeg på å bytte bolig. Jeg har et håp om å klare arbeidstrening over nyttår, men ting skjer ikke fort og jeg må bare akseptere at jeg har kroniske lidelser så det vil begrense meg. Men jeg gir ikke opp å strebe etter å få det bedre av den grunn. Har bare vært nødt til å senke mine forventninger. 

Av tidligere innlegg av brukeren din synes jeg du er flink. Ikke døm deg for hardt, du er smart og reflektert og har ett godt hjerte. Du gir så gode råd til folk og relaterer det til dine erfaringer. Kanskje lite trøst men fokuserer man mye på sine sykdommer så blir de verre,keg trodde jeg hadde vondt i brystet fordi jeg ikke hadde noe annet å tenke på, så fort jeg fikk et større problem så glemte jeg de smertene og nå er de veldig svake. 

Anonymkode: cccea...25e

[Purple_Pixiedust]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av tidligere innlegg av brukeren din synes jeg du er flink. Ikke døm deg for hardt, du er smart og reflektert og har ett godt hjerte. Du gir så gode råd til folk og relaterer det til dine erfaringer. Kanskje lite trøst men fokuserer man mye på sine sykdommer så blir de verre,keg trodde jeg hadde vondt i brystet fordi jeg ikke hadde noe annet å tenke på, så fort jeg fikk et større problem så glemte jeg de smertene og nå er de veldig svake. 

Anonymkode: cccea...25e

Tusen takk for det. Ja det er noe i det du sier med å fokusere for mye på sine sykdommer. Det har jeg vært alt for flink til, men føler jeg har blitt bedre på å fokusere mer på her og nå og på hvordan jeg kan bygge opp livet mitt. For ett år siden var jeg et fullstendig vrak og ingen hadde trodd jeg skulle komme så langt som jeg har gjort på ett år. Det har jeg fått masse tilbakemeldinger på og blir påmint av de som følger meg opp når jeg glemmer framgangen og blir for fortvilet over hvor tungt det tidvis er. 

Viktig å ha noe "friskt" å fokusere på. Uansett hvor hardt det er når man sliter som mest. Har for eksempel begynt å strikke. 😛

[AnonymBruker]

Jeg opplever at jeg ikke blir så glad for andre som gjør det bra hvis jeg selv sliter. Da jeg begynte på lektorutdanning, så tok jeg pedagogikk med datteren til en lærer, og hun fikk alt mye bedre til. Jeg greide ikke være glad på hennes vegne, fordi jeg tenkte at hun kunne bare ringe mamma og spørre. Jeg var alltid hyggelig og jeg latet som jeg var glad for henne, men inni meg var jeg ganske misunnelig. Jeg er den eneste i familien min med høy utdannelse, så jeg hadde aldri noen som kunne hjelpe meg i familien. Jeg slet mye med at jeg aldri følte meg bra nok, og jeg var klar over studenter med min bakgrunn hadde større sjanse for å droppe ut av studiet eller bruke lengre tid. Det var en gang jeg måtte ta meg skikkelig i nakkeskinnet, da jeg faktisk kjente at jeg ble litt småglad når en av de flinkeste jeg studerte med fikk en D og jeg fikk B!  Jeg fikk veldig dårlig samvittighet etter det.

Jeg tror det er menneskelig å være misunnelig, og jeg tenker at noen av oss kanskje blir mer misunnelig enn andre, men vi må bare være klar over hvordan vi føler og prøve å jobbe endre holdning. Det er greit å bli misunnelig av og til, men det er fint å kunne være glad på andres vegne.

Anonymkode: 57fbf...1c3