Ønsker ikke at pappas nye kone skal være "bestemor" for sønnen min

[Shabachtani]

Jeg har et ganske vanskelig dilemma og står i en krangel med faren min. Han giftet seg for femten år siden med en kvinne som gjorde at han endret seg mye. Han mista en del kontakt med øvrig familie og venner, og kontakten mellom oss har også ebbet ut etter hvert som jeg ble voksen :( Det er jo selvsagt ikke en ønsket situasjon, men jeg har bare ikke orket mer.

Jeg fikk en sønn for tre år siden, og pappa vil gjerne være bestefar. Men fordi kontakten mellom oss har vært så dårlig, har det ikke blitt så mye av det i praksis. Noe som også er synd, selvsagt. Men vi har tre andre besteforeldre som stiller masse opp, så sønnen vår lider ingen nød! Jeg vet dog at pappa ville ha mye godt å tilføre hvis han hadde mulighet.

Nå virker det som pappa endelig tar initiativ til at vi skal snakke ordentlig sammen. Jeg gruer meg veldig til det, jeg tror egentlig ikke det vil komme noe godt ut av samtalen. Synes også det er vanskelig å vite hva slags "krav" jeg skal sette før vi kan få en nærmere relasjon igjen. Hovedproblemet er kona hans. Jeg ønsker virkelig ikke at hun skal få leke bestemor - men jeg vet at hun har veldig lyst til det, og at hun føler at hun har rett til det. Dette er ikke et menneske jeg ønsker at sønnen min skal knytte seg til, og der er pappas søsken enig med meg.

Problemet er jo at dette vil sette pappa i en innmari vanskelig situasjon. Han har hittil konsekvent valgt henne framfor både meg og mange andre, og jeg tviler på at han har spillerom til å få være bestefar uten henne. Virker som hun bestemmer mye over ham. Hvis jeg sier til pappa at han gjerne kan være en mer aktiv bestefar, men at jeg ikke ønsker at hun skal være med... Hva skal han da svare? Det er jo egentlig dårlig gjort av meg, jeg ville blitt kjempe lei meg hvis jeg var ham.

Samtidig som det kanskje er riktig av meg å gi ham valget? Vil han stå opp for seg selv, så har han jo muligheten til å si til kona si at han (foreløpig?) vil bygge relasjon til datteren og barnebarnet sitt uten henne. Det er ingen hemmelighet at jeg og hun ikke går så godt overens. Men hvis han svarer at han ikke vil det, veit jeg ikke hva jeg skal si...

Trenger virkelig å høre andres meninger, og håper noen på forumet mener noe :) enten de er enig med meg eller ikke.

[Gjest WhisperingWind]

Hva er greien med henne? 

[solmåneogstjerner]

Har du en god grunn for at hun ikke skal være med på samvær med barnet? Har det med dine følelser å gjøre eller noe annet? 

En løsning er jo å invitere faren din til dere. Men så lenge ikke det er en velbegrunnet årsak til at hun ikke kan være med så skjønner jeg om han ikke vil det. 

Mye står på årsaken til at du ikke ønsker henne i deres liv. 

[Gjest theTitanic]

Barn vet ikke så mye om de voksnes konflikter og det blir vanskelig å kutte henne fra barnets liv uten å også kutte ham. Vil hun på noen måte være dårlig for barnet? 

[AnonymBruker]

Husk en ting, hun har ikke gjort ham til den han er med dere, han velger selv å oppføre seg slik. 

Anonymkode: e6fdf...329

[Shabachtani]

Ja, han velger selv å oppføre seg slik... Definitivt.

Hun snakker stygt om folk, manipulerer, stenger ute og sier mye stygt om pappaen til sønnen min. Hun har med sin væremåte påført omgivelsene så mye vondt, og har heller ikke vært så grei mot egne barn Det kjennes helt feil ut at jeg gir avkall på å være sammen med pappa og sønnen min samtidig, fordi hun skal leke bestemor. For det er fullstendig uaktuelt for meg - vi har forsøkt, men jeg takler det ikke.

[AnonymBruker]

Fy søren så glad jeg er som har oppdratt barna mine til å bli inkluderende og tolerante. Sjalusien og bitterheten din lyser lang vei. 

Ærlig talt, du er voksen og har familie og siterer over at din egen far ikke har nok kontakt med deg, og når han vil ha kontakt så blir det vanskelig pga at han har en kone? Unner du ikke faren din å ha det bra? 

Blir bare matt jeg. 

Anonymkode: 6bef3...cbc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fy søren så glad jeg er som har oppdratt barna mine til å bli inkluderende og tolerante. Sjalusien og bitterheten din lyser lang vei. 

Ærlig talt, du er voksen og har familie og siterer over at din egen far ikke har nok kontakt med deg, og når han vil ha kontakt så blir det vanskelig pga at han har en kone? Unner du ikke faren din å ha det bra? 

Blir bare matt jeg. 

Anonymkode: 6bef3...cbc

Siterer=sutrer

 

Anonymkode: 6bef3...cbc

[Nutz]

Det er ikke mulig for deg å ha et ordentlig forhold til din far uten å få henne med på kjøpet. De er gift, de bor sammen, de lever sammen. Enten du liker det eller ikke, er hun endel av familien. Hun vil også være hans arvtaker dersom han ikke har satt opp et testament.
Jeg foreslår at du tar deg en prat med dem begge to og forklarer situasjonen, da vil de begge få muligheten til å ordne opp i det som må ordnes opp i fra deres side. Forhåpentligvis er de villige til å legge ned en innsats for å få familien forent igjen.Du kan helt sikkert svelge noen kameler selv også  

[AnonymBruker]

Ts:

Jeg er faktisk i en ganske lik situasjon selv. Der hvor min far har prioritert ny kone over opprinnelig familie.

Nå er jeg 3X år gammel, har barn og kone.

Jeg bestemte meg selv at jeg ikke skulle ha mer kontakt med min far, men at mitt barn kan ha kontakt med min far (hens bestefar) på mine premisser. Som at jeg alltid er der når mitt barn skal besøke bestefaren sin. At barnet mitt ikke får sove over der. Og hvertfall ikke være alene med hans kone. Hun har vist dårlige sider ovenfor min søster. Og hun er ikke god innflytelse på min far (alkohol). Min far og kona hans er begge fungerende alkoholikere. Og nei, min far er ikke ett offer. Han er en generasjon X (57 år) og født med sølvskje i munnen. Nei min far er ikke en overgriper eller noe slikt.

Her er det jeg som gir mitt barn mulighet til å bli kjent med sin bestefar. Men når min far har vist hvor illojal han kan være, så vil det være premisser rundt dette. Nei man kan ikke bare komme her og komme her når man vil og føler for det. Her har min far tatt et valg og det får han stå for. Thats life.

Rent praksis betyr dette middagsbesøk med min far 3 ganger i året, og formell tone. Og med meg tilstede med mitt barn.

 

 

Anonymkode: 0ba30...3c6

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Shabachtani said:

Ja, han velger selv å oppføre seg slik... Definitivt.

Hun snakker stygt om folk, manipulerer, stenger ute og sier mye stygt om pappaen til sønnen min. Hun har med sin væremåte påført omgivelsene så mye vondt, og har heller ikke vært så grei mot egne barn Det kjennes helt feil ut at jeg gir avkall på å være sammen med pappa og sønnen min samtidig, fordi hun skal leke bestemor. For det er fullstendig uaktuelt for meg - vi har forsøkt, men jeg takler det ikke.

Har hun noen positive sider overhode? Ser du noen? 

Anonymkode: 65ed5...64f

[Gjest O.G.]

Nu er det han som valgte å bli merkelig da han giftet seg, det var ikke noe denne dama tvang ham til.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke la han være bestefar uten henne, om det er hun som er problemet? Eller har du et problem med han også? Du må definere mer nøyaktig hva du vil... vanskelig å uttale seg om hva du burde gjøre når man ikke kjenner deg og dere, men fra egen erfaring så har jeg kuttet ut et familiemedlem fullstendig (som ikke er i slekt av blod) og det går ikke på skinner, men folk har lært seg etterhvert at sånn er det bare og de har "nøyd" seg med det etter en stund. Altså folk tilpasser seg den nye normalen etterhvert. Så om hun er så fryktelig, så kan du absolutt minimere kontakten. Litt slemt er det jo, men går ut i fra at hun ikke er noen god person selv... Du burde uansett ta en ordentlig prat med henne også, ikke bare han. Ikke nødvendigvis for å gi henne en ny sjans, men bare for å forklare hva problemet er, om det ikke er blitt gjort fra før.

Anonymkode: 5adb6...345

[Vinterjenta]

52 minutter siden, Shabachtani skrev:

Ja, han velger selv å oppføre seg slik... Definitivt.

Hun snakker stygt om folk, manipulerer, stenger ute og sier mye stygt om pappaen til sønnen min. Hun har med sin væremåte påført omgivelsene så mye vondt, og har heller ikke vært så grei mot egne barn Det kjennes helt feil ut at jeg gir avkall på å være sammen med pappa og sønnen min samtidig, fordi hun skal leke bestemor. For det er fullstendig uaktuelt for meg - vi har forsøkt, men jeg takler det ikke.

Du sitter jo å snakker stygt om henne her, så tror nok dette går begge veier. Syns du kan prøve litt mer.

[Shabachtani]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts:

Jeg er faktisk i en ganske lik situasjon selv. Der hvor min far har prioritert ny kone over opprinnelig familie.

Nå er jeg 3X år gammel, har barn og kone.

Jeg bestemte meg selv at jeg ikke skulle ha mer kontakt med min far, men at mitt barn kan ha kontakt med min far (hens bestefar) på mine premisser. Som at jeg alltid er der når mitt barn skal besøke bestefaren sin. At barnet mitt ikke får sove over der. Og hvertfall ikke være alene med hans kone. Hun har vist dårlige sider ovenfor min søster. Og hun er ikke god innflytelse på min far (alkohol). Min far og kona hans er begge fungerende alkoholikere. Og nei, min far er ikke ett offer. Han er en generasjon X (57 år) og født med sølvskje i munnen. Nei min far er ikke en overgriper eller noe slikt.

Her er det jeg som gir mitt barn mulighet til å bli kjent med sin bestefar. Men når min far har vist hvor illojal han kan være, så vil det være premisser rundt dette. Nei man kan ikke bare komme her og komme her når man vil og føler for det. Her har min far tatt et valg og det får han stå for. Thats life.

Rent praksis betyr dette middagsbesøk med min far 3 ganger i året, og formell tone. Og med meg tilstede med mitt barn.

 

 

Anonymkode: 0ba30...3c6

Det er på samme måte med meg per nå, bortsett fra at det ikke er noe alkohol inne i bildet. Har du snakket direkte med faren din eller kona hans om dette, og hvordan gjorde du i så fall det?

[Shabachtani]

48 minutter siden, Nutz skrev:

Det er ikke mulig for deg å ha et ordentlig forhold til din far uten å få henne med på kjøpet. De er gift, de bor sammen, de lever sammen. Enten du liker det eller ikke, er hun endel av familien. Hun vil også være hans arvtaker dersom han ikke har satt opp et testament.
Jeg foreslår at du tar deg en prat med dem begge to og forklarer situasjonen, da vil de begge få muligheten til å ordne opp i det som må ordnes opp i fra deres side. Forhåpentligvis er de villige til å legge ned en innsats for å få familien forent igjen.Du kan helt sikkert svelge noen kameler selv også  

Ja, hun er definitivt en del av familien... At hun arver ham er helt ok for meg (selv om formelt sett etter arveloven: jeg kan som såkalt særkullsbarn hindre henne i å sitte i særeie, men tror ikke jeg kommer til å gjøre det).

Det er veldig mange rundt pappa og kona hans som har forsøkt å "ta praten" med dem begge. Som sagt har dette pågått i femten år, og er til stor sorg for hans foreldre og søsken. Omtrent ti tusen kameler er svelget. Jeg ser ingen grunn til at pappa ikke kunne gjort "bestefar-ting" uten henne selv om de er gift? Ta med barnebarnet i svømmehallen, på kino etc. eller besøke oss. Så kunne hun inkluderes slik hun selv ønsker i familiesammenkomster (møter sjelden opp)...

 

[AnonymBruker]

Må det være så enten eller da? Enten har du null kontakt med ham, ellers så får han være bestefar i praksis (hva legger du i det, hva legger han?), enten får barnet ditt aldri se denne damen, eller så får hun leke bestemor og de knytte bånd. Hvorfor må det være så alt eller ingenting? 

Vi har faktisk en ganske lik situasjon, og bestefar kommer på besøk til oss på bursdager og i et juleselskap. Alene. Andre ting prioriterer han vekk. Så de ser han fire/fem ganger i året. Men de har jo et bånd, han er jo bestefaren deres. Sønnen snakker med ham jevnlig i telefonen, og møter ham litt oftere, da også med kona, og det er greit. 

Det er ingen krangler eller stor konflikt, selvom jeg vet hun kunne tenkt seg å vært mer bestemor, og da ville han blitt mer bestefar også. Men sånn er det. Ingen krise.

Anonymkode: 18eba...2fa

[AnonymBruker]

1 hour ago, Shabachtani said:

Det er på samme måte med meg per nå, bortsett fra at det ikke er noe alkohol inne i bildet. Har du snakket direkte med faren din eller kona hans om dette, og hvordan gjorde du i så fall det?

Har ikke tatt noen formell prat om det. Han forstår nok situasjonen. Han vet at vi ikke synes noe om kona hans.

Min far tar egentlig ikke så mye kontakt uansett, så hadde det vært opp til han så hadde det nok vært 4-5 ganger i året vi møttes. Det jeg simpelten gjør er å ikke strekke meg for å holde kontakt eller ordne møter. Vi møtes hvis det ikke er noe annet som skjer og vi har energi til det og at det er han som inviterer. Nå kom han i bursdagen hennes da som vi inviterte til, men det er nå bursdagen, og han kom alene selvfølgelig.

 

Anonymkode: 0ba30...3c6

[AnonymBruker]

Hei! Dette er veldig likt min situasjon! Pappa giftet seg for 6 år siden, og jeg også har en sønn på 3 år:) Har slitt litt med det samme som deg. Nå har pappa og jeg alltid hatt veldig god tone, men etter at han giftet seg tok han mer avstand. Det var som han bare byttet ut søsken og meg med "sin nye familie", og det føltes veldig sårt. Bildene i barndomshjemmet ble faktisk byttet ut med bilder av kona og hennes familie, konas voksne barn var alltid hjemme der, spiste middag der, lå på sofaen.. Det var liksom aldri plass til meg og mine søsken, og vi ble heller aldri invitert på middag som de andre ble. Nå som jeg har fått barn, er det fremdeles forskjellsbehandling, og det føles sårt. Min lille gutt får ikke være der på langt nær så mye som hennes barnebarn. Har faktisk slitt veldig med dette lenge. Men jeg er voksen og har en støttende samboer. Hans foreldre er helt fantastiske, og moren min og hennes mann er også det. Vet jeg er heldig, så har valgt å rette fokuset mitt mot dette. Har også begynt å forstå faren min mer. Han er konfliktsky som få, og har valgt å føye seg. Jeg vil bare at han skal være lykkelig, og jeg vet at han er like glad meg som han var før. Derfor har jeg byttet taktikk, og akseptert situasjonen. Det er tøft til tider, men det er til det beste for alle. Ikke minst får lillemann kjenne bestefar:) 

Anonymkode: 1ed2f...00c

[AnonymBruker]

6 hours ago, O.G. said:

Nu er det han som valgte å bli merkelig da han giftet seg, det var ikke noe denne dama tvang ham til.

Å leve med en psykopat kan få folk til å virke merkelige.

Anonymkode: 5eee8...319