Svigerfamilien knuser meg om jeg ikke endrer tankesett snart

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i elleve år , vi har barn. 

Svigerfamilien har aldri blitt ordentlig kjent med meg , og jeg merker ting de sier og gjør har fått meg til å tenke negativt om meg selv. 

Jeg har gjennom disse årene opplevd en del ting som jeg aldri kunne forestille meg hadde skjedd i egen familie, jeg har også fått høre en god del som jeg synes er rart å si.

Det startet vel med at jeg satt ned foten fordi svigermor ble veldig påståelig og steng mot meg fordi jeg ikke ville ha spisebord i stua, men på kjøkkenet. Så ble jeg gravid, og det ble enda verre. 

Jeg har fått høre :

"Du har ett sånn steinansikt, du ser så sur ut!" - okei , men jeg har aldri hørt det før. Ja jeg blir lite anspente rundt dem , fordi de ikke snakker til meg.

"Du kan ikke bestemme at dere skal ha stasjonsvogn, og at **** skal gå bort ifra arbeidsbil fordi dere får barn. Jeg håper **** får lov til å ha arbeidstinga sine bak ? (Han har aldri hatt arbeidsbil, kun caddy, og da hadde han arbeidstinga bak, men ingen betalt arbeidsbil).

"Jeg håper ikke **** må stå opp om natta med babyen når den kommer ? Om han mister jobben , så jaa daaa"

"Du kan ikke forvente at **** skal få fri til å være med på ultralyd, det har ikke han krav på!" 

" Jeg tror jeg vil droppe kontakten med dere , vi får se" (når jeg var gravid. Fordi jeg tok opp med henne at jeg ikke likte måten hun snakker på til meg). Etterpå ringer svigerinne sint til mannen å sier at han ikke kan velge en dame fremfor mammaen sin. (Vi var gift).

" Jeg har så vondt av barnet , som dere tvinger til å sykle på tur , og du truet hun med at hun skulle bli spist av rovdyr om ikke hun syklet" (det har aldri skjedd, vi sa kun at det kanskje var dyr i skogen for å gjøre turen spennende).

" Kan det ikke hende at du spontanaborterte fordi du stresset så? Og var så nervøs? Det er jo EN kropp!"

Når jeg ble gravid igjen : " Ja gleder dere dere egentlig til ***** blir født? Det virker ikke sånn når *** er så urolig?"

"Jeg krever å få vite når dere reiser på sykehuset for å føde" Vi svarer at det bestemmer vi som er foreldre. "Men jeg er bestemor!!!!!" Sier hun sinna.

" Har dere sjekket ungen? Om det er noe galt siden hun sitter å leker alene når det er mange mennesker fremfor å komme bort til folk ? Har dere sjekket det hos legen ? "

Under bryllupet vårt fortalte hun mannen min at hun skulle kjøpe bolig med en hun hadde truffet så ganger , men kunne ikke gratulere oss eller si vi var fine. Ikke ett ord om oss eller bryllupet. Kun tok mannen til side for å snakke om sitt.

Ellers får jeg kjempe kvasse svar av svigerinne. Jeg spurte forleden om det var greit jeg tok med noen bilder av hennes barn også i en fotobok. Kun tommel opp. 

Jeg inviterte til selskap denne helgen , kun tommel opp. Ingen "så hyggelig". 

Jeg spør hva de skal i sommer (spurte naturligvis i sommer). Får som svar : "vi gjør som vi vil! Vi gjør det vi får lyst til !" Hun sa det bestemt, uten å spør oss tilbake. Vi skulle reise på en etterlengtet ferie , og hun sa ikke god tur dit f.eks. 

Jeg føler meg som søppel rundt dem , og jeg har begynt å tenke om jeg virkelig er så dritt.

 

Anonymkode: f4a41...f4f

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din da om alt dette? 

Anonymkode: eb005...6c7

[Misanthropis]

Når du opplever det sånn så må du jo snakke med mannen din. Ingen er perfekte,og hvor mye som er deg, svigermor eller div andre er ikke så interessant, for  det er dere som er en familie nå, og dere setter premissene for hvem som får være en del av deres felles liv. Ingen andre. Det må andre bare respekterer og innrette seg etter. Så det er bare han du må snakke med. 

[Blingblingtahei]

Hadde aldri godtatt at min mann ble behandlet slik, og spesielt ikke av mine nærmeste! Ta tak i mannen din, han får støtte deg og si klart ifra at sånn oppførsel vil dere ha dere frabedt, ellers blir kontrakten minimal. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med mannen min i elleve år , vi har barn. 

Svigerfamilien har aldri blitt ordentlig kjent med meg , og jeg merker ting de sier og gjør har fått meg til å tenke negativt om meg selv. 

Jeg har gjennom disse årene opplevd en del ting som jeg aldri kunne forestille meg hadde skjedd i egen familie, jeg har også fått høre en god del som jeg synes er rart å si.

Det startet vel med at jeg satt ned foten fordi svigermor ble veldig påståelig og steng mot meg fordi jeg ikke ville ha spisebord i stua, men på kjøkkenet. Så ble jeg gravid, og det ble enda verre. 

Jeg har fått høre :

"Du har ett sånn steinansikt, du ser så sur ut!" - okei , men jeg har aldri hørt det før. Ja jeg blir lite anspente rundt dem , fordi de ikke snakker til meg.

"Du kan ikke bestemme at dere skal ha stasjonsvogn, og at **** skal gå bort ifra arbeidsbil fordi dere får barn. Jeg håper **** får lov til å ha arbeidstinga sine bak ? (Han har aldri hatt arbeidsbil, kun caddy, og da hadde han arbeidstinga bak, men ingen betalt arbeidsbil).

"Jeg håper ikke **** må stå opp om natta med babyen når den kommer ? Om han mister jobben , så jaa daaa"

"Du kan ikke forvente at **** skal få fri til å være med på ultralyd, det har ikke han krav på!" 

" Jeg tror jeg vil droppe kontakten med dere , vi får se" (når jeg var gravid. Fordi jeg tok opp med henne at jeg ikke likte måten hun snakker på til meg). Etterpå ringer svigerinne sint til mannen å sier at han ikke kan velge en dame fremfor mammaen sin. (Vi var gift).

" Jeg har så vondt av barnet , som dere tvinger til å sykle på tur , og du truet hun med at hun skulle bli spist av rovdyr om ikke hun syklet" (det har aldri skjedd, vi sa kun at det kanskje var dyr i skogen for å gjøre turen spennende).

" Kan det ikke hende at du spontanaborterte fordi du stresset så? Og var så nervøs? Det er jo EN kropp!"

Når jeg ble gravid igjen : " Ja gleder dere dere egentlig til ***** blir født? Det virker ikke sånn når *** er så urolig?"

"Jeg krever å få vite når dere reiser på sykehuset for å føde" Vi svarer at det bestemmer vi som er foreldre. "Men jeg er bestemor!!!!!" Sier hun sinna.

" Har dere sjekket ungen? Om det er noe galt siden hun sitter å leker alene når det er mange mennesker fremfor å komme bort til folk ? Har dere sjekket det hos legen ? "

Under bryllupet vårt fortalte hun mannen min at hun skulle kjøpe bolig med en hun hadde truffet så ganger , men kunne ikke gratulere oss eller si vi var fine. Ikke ett ord om oss eller bryllupet. Kun tok mannen til side for å snakke om sitt.

Ellers får jeg kjempe kvasse svar av svigerinne. Jeg spurte forleden om det var greit jeg tok med noen bilder av hennes barn også i en fotobok. Kun tommel opp. 

Jeg inviterte til selskap denne helgen , kun tommel opp. Ingen "så hyggelig". 

Jeg spør hva de skal i sommer (spurte naturligvis i sommer). Får som svar : "vi gjør som vi vil! Vi gjør det vi får lyst til !" Hun sa det bestemt, uten å spør oss tilbake. Vi skulle reise på en etterlengtet ferie , og hun sa ikke god tur dit f.eks. 

Jeg føler meg som søppel rundt dem , og jeg har begynt å tenke om jeg virkelig er så dritt.

 

Anonymkode: f4a41...f4f

Mannen din må sette grenser. Gjør han ikke det så må du sette grenser. Jeg ba eksen om å sette grenser, men han gjorde ikke det. Det ble jo leven da jeg satte grenser, men det dreit jeg i. Jeg sa at den og den er ikke velkommen hit før de har unnskyldt seg og endret holdning. Da var det rolig i flere måneder. De prøvde flere ganger å lure seg unna, men jeg syns ikke at det er ok og satte flere grenser. 

Det ble brudd mellom oss fordi det viste seg at han ofte gikk bak ryggen min og gjorde relasjonen verre. Han satte de opp mot meg ved flere anledninger. Hovedproblemet var faktisk gubben. 

Anonymkode: d7092...0a4

[AnonymBruker]

Problemet, ts, er jo ikke svigers. Det er at du har valgt å fortsette forholdet med en tiltaksløs tåpe av en mann etter første møte med svigers. 

Du får sette mannen ned. Og så får du si han noen sannhetens ord om at den som tillater mobbing faktisk er verre enn dem som mobber. Og at du forventer at han ringer sine slektninger og leser dem opp en fasit for oppførsel som de må følge i detalj fremover. Det minste lille brudd vil føre til 1 mnd uten kontakt. Brudd nr 2 vil føre til 6 mnd uten kontakt. Ved overtredelse nr 3 vil han fraskrive seg dem som foreldre fordi han skammer seg sånn over å kjenne dem. 

Alternativ 2 er brudd .Du kan ikke bo sammen med, ha et forhold til og oppdra barn sammen med en mann som er en mobber. En voksen som toer sine hender og later som ingenting mens andre lider. Sånne folk omgås man nemlig ikke. 

Anonymkode: d7177...8cf

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet mef tommel opp, men det er kanskje dråpen for din del. (Sier dette for at du skal tenke at ikke alt er like negativt som du tolker det som)

Mens et viktige, her  må du stramme opp mannen, ellers så må du bare ignorere dem. Det der er uholdbart.

Anonymkode: 164e4...e0e

[AnonymBruker]

Her må mannen din på banen. Hadde familien til mannen min snakket sånn til meg så hadde han tatt tak i det. Lar han de behandle deg sånn? 

Anonymkode: 6198d...61e

[AnonymBruker]

Mannen sier at han ikke ser på de som familie lenger. At det er min feil ettersom jeg f eks sender meldinger og forklarer meg , forteller hvordan jeg følte ting osv.

Anonymkode: f4a41...f4f

[Hactar]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen sier at han ikke ser på de som familie lenger. At det er min feil ettersom jeg f eks sender meldinger og forklarer meg , forteller hvordan jeg følte ting osv.

Anonymkode: f4a41...f4f

Han har et poeng i at du ikke bør prøve å forklare deg, og spesielt ikke på SMS. Høres ut som det beste å gjøre er å begrense kontakten og i stor grad informasjonsflyten. De kan ikke legge seg opp i ting de ikke vet om. Du kan også komme ganske langt med å rett og slett ikke ta diskusjonen, men bare gjøre som dere selv har bestemt uansett hva de mener. 
Men om de rakker ned på deg og legger skylda på deg for ditten og datten som er felles avgjørelser, ville jeg forventet at mannen forsvarte meg. Enten det, eller at han skjermet meg for kontakt.
 

Hvis dere tenker disse menneskene er verdifulle å ha i livet til barna, kan det være en mulighet at mannen tar dem med dit alene. Men ikke tenk at de har noe positivt å gi barna utelukkende fordi de er slekt, så her kommer det veldig an på om de klarer å forholde seg omsorgsfullt overfor barna selv om de tydeligvis har et horn i siden til deg. Det er for eksempel ikke fint for barna om bestemor snakker dritt om mamma. Det bør de få slippe å bli gjenstand for. 

Endret 14. november 2019 av Hactar

[addict]

Vi har en lignende situasjon her, bare ting som er hakket værre.

 

Samboeren min sa nå ifra etter 2 år med prøving og innpakking (hun tåler kritikk SVÆRT dårlig) om at hun nå skal la oss være i fred. Typ vi ønsker ikke kontakt med henne. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen sier at han ikke ser på de som familie lenger. At det er min feil ettersom jeg f eks sender meldinger og forklarer meg , forteller hvordan jeg følte ting osv.

Anonymkode: f4a41...f4f

Hvorfor tar du kontakt med dem når du føler at de knuser deg og mannen ikke anser dem som familie?

Anonymkode: 55c62...62a

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen sier at han ikke ser på de som familie lenger. At det er min feil ettersom jeg f eks sender meldinger og forklarer meg , forteller hvordan jeg følte ting osv.

Anonymkode: f4a41...f4f

Han vet vel at det ikke fungerer å snakke med de og forklare deg. De er giftige personer. og uansett hva du sier, så ser de på det som noe de kan svare stygt på tilbake. Slutt å snakke med de.

Anonymkode: 2e3f7...ff1

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Mannen sier at han ikke ser på de som familie lenger. At det er min feil ettersom jeg f eks sender meldinger og forklarer meg , forteller hvordan jeg følte ting osv.

Anonymkode: f4a41...f4f

Da lurer jeg på hva som er probleme? Ønsker du å leke happy family? 

Anonymkode: 164e4...e0e

[jabx]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen sier at han ikke ser på de som familie lenger.

Så bryt kontakten med dem da vel.

[AnonymBruker]

Vi har det litt på samme måte. Opplevd veldig grove tillitsbrudd fra svigers og flere i den familien. Vi velger nå å flytte nærmere min familie ❤️ Jeg får helt panikk av tanken på at dette er fremtiden, med bråk rundt bursdager og kjefting når man minst aner det.. Det som gjør det vondt å flytte er at svigerinne/svoger er våre beste venner og vi vil ikke flytte fra de, samt barna våres behov.. Men jeg orker ikke mer, vi har prøvd å si fra og det blir bare verre... barna våre får det bedre med min familie.   Så vi kommer til å flytte til nabofylket. 

Anonymkode: 97c34...2b7

[Lucky.me]

På 14.11.2019 den 12.46, AnonymBruker skrev:

Problemet, ts, er jo ikke svigers. Det er at du har valgt å fortsette forholdet med en tiltaksløs tåpe av en mann etter første møte med svigers. 

Du får sette mannen ned. Og så får du si han noen sannhetens ord om at den som tillater mobbing faktisk er verre enn dem som mobber. Og at du forventer at han ringer sine slektninger og leser dem opp en fasit for oppførsel som de må følge i detalj fremover. Det minste lille brudd vil føre til 1 mnd uten kontakt. Brudd nr 2 vil føre til 6 mnd uten kontakt. Ved overtredelse nr 3 vil han fraskrive seg dem som foreldre fordi han skammer seg sånn over å kjenne dem. 

Alternativ 2 er brudd .Du kan ikke bo sammen med, ha et forhold til og oppdra barn sammen med en mann som er en mobber. En voksen som toer sine hender og later som ingenting mens andre lider. Sånne folk omgås man nemlig ikke. 

Anonymkode: d7177...8cf

Dette!

 

[Juniper]

TS, jeg vil anbefale deg og mannen en god parterapeut. Dere trenger å lære å være på lag, respektere grenser, sette ned foten rundt deres grenser og få det bedre sammen. Han har sikkert masse bagasje fra denne giftige familien, og gode muligheter for at ting kan bearbeides bedre. 

Det viktige her er faktisk at du slutter å løpe etter de! Ikke inviter. Ikke gi de info om deres liv. Ikke tilrettelegg. 

Du trekker deg tilbake, og ikke før de kommer på tilbudssiden og oppsøker dere er det noe poeng å forklare hvor grensene går. 

Statistisk, når det er så mye drama og bagasje, så er det gode sjanser for at det fort kan gå dårlig med dere også. Derfor hjelp, som en forebyggende ting.