Atypisk depresjon

[AnonymBruker]

Hei. Har de siste månedene gått til legen fordi jeg føler at alt er håpløst, jeg har ikke glede med noe, sliter med å stå opp (sover uendelig mye), er så sliten, tenker irrasjonelt, paranoia, humør som svinger som en gal, gråter hver dag.... osv... I går så snakket vi om at jeg synes det er ubehagelig at jeg ikke vet hva de skriver om meg, og at jeg blir veldig stresset av det. Da så jeg at de hadde skrevet atypisk depresjon.. Vet at det betyr at jeg bare ikke har typiske tegn på depresjon (feks så kan jeg lysne til i blant). Lurer på om noen har hatt samme "beskrivelse" før? Hva hjalp for deg?

Jeg bare synes det er rart hvordan jeg svinger så sykt mye. Har blitt mye mer stabil etter at jeg startet på antideppresiver. Men. Forrige uke etter legetimen på onsdag var jeg veldig redd/stressa. Krasjet. Undersøkte hvordan jeg best mulig kunne gjøre mest mulig skade med pillene jeg hadde, startet på å gjennomføre... Men feiget ut. Men var sikkert ikke sunt. Neste dag så følte jeg meg fantastisk? For første gang på flere måneder klarte jeg å stå opp 6. Samme med fredagen. Jeg meldte meg på sosiale arrangementer jeg aldri har gjort før, bestemte meg for å begynne å studere medisin... Men så krasjet det nedover på lørdagen-nå.... 

Bare sliter litt med hva jeg skal gjøre. Alt er så forvirrende nå. Det verste er nesten hvordan det virker inn på kroppen/livet min, hodet blir noen ganger helt tomt, jeg tenker at alle rundt meg hater meg, så best å ikke møte dem, jeg har vondt forskjellige steder, får ikke puste, vondt i brystet....

Vi snakket om kanskje henvisning til DPS eller noe, men er det noen som har følt seg på noen lignende måte...

Beklager for veldig rotete innlegg, jeg bare føler meg veldig rotete selv

Anonymkode: d87b0...f09

[AnonymBruker]

Kan jo nevne at jeg har "slitt" lenge. Men har vært nogenlunde fungerende i livet, noen perioder bedre enn andre. Jeg er nå 21, og oppsøkte hjelp nå fordi det bare ikke går lenger. Og gidder ikke mer.

Startet når jeg var 9-10, med at jeg begynte å skade meg selv, gikk ned 20kg (var allerede normalvektig). Så var det dårlig i 3-4 år,,, bra i 1-2... dårlig.. helt ok... Ja.

Jeg er så redd jeg aldri skal fungere "normalt". Men er også redd jeg sykeliggjør meg selv, for alt jeg vet kan jo dette være normalt. Det er det jeg har trodd inntil videre

Anonymkode: d87b0...f09

[Becka]

At du har en atypisk depresjon betyr jo at du har en depresjon men har også noen "ekstra" eller mer utypiske symtomer på depresjon.  Altså du kan ha en tilleggs diagnose. Men syntes du skal ka vær å henge deg opp i hva de skriver og heller fokusere på deg. Spiller det noen rolle hva de skriver?  De har taushetsplikt og er der for å hjelpe.  For meg kan du høres litt manisk depressiv ut, me du burde absolutt få en henvisning til dps for en ordentlig utredelse. 

[AnonymBruker]

Da jeg kom inn i psykiatrien (akuttinnleggelse) fikk jeg først diagnosen atypisk alvorlig depresjon. Etter mye behandling både samtaler, medisiner og elektrosjokk så ble det til "atypisk alvorlig behandlingsresistent depresjon". For jeg også kunne kvikne litt til, selv om alt for det meste var svart. 

Denne innleggelsen varte i 7 mnd. 5-6 mnd senere hvor jeg hadde vært litt inn og ut av sykehuset så fikk jeg diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Er også mistanke om bipolar type to, men det har ikke blitt gjort en utredning på det enda. 

Det at du svinger så mye som du gjør og også episoden med de pillene og at du tenker du er en så fæl person og alt det der gjør at jeg tenker du kanskje har en emosjonell ustabilitet du også. Som for eksempel emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvis du googler dette vær oppmerksom på at det er to undertyper. Den impulsive typen og borderline type. Noen nettsider blander disse to sammen, men symptomene er faktisk ganske ulike. Har selv borderline. 

Anonymkode: d5812...878

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg kom inn i psykiatrien (akuttinnleggelse) fikk jeg først diagnosen atypisk alvorlig depresjon. Etter mye behandling både samtaler, medisiner og elektrosjokk så ble det til "atypisk alvorlig behandlingsresistent depresjon". For jeg også kunne kvikne litt til, selv om alt for det meste var svart. 

Denne innleggelsen varte i 7 mnd. 5-6 mnd senere hvor jeg hadde vært litt inn og ut av sykehuset så fikk jeg diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Er også mistanke om bipolar type to, men det har ikke blitt gjort en utredning på det enda. 

Det at du svinger så mye som du gjør og også episoden med de pillene og at du tenker du er en så fæl person og alt det der gjør at jeg tenker du kanskje har en emosjonell ustabilitet du også. Som for eksempel emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvis du googler dette vær oppmerksom på at det er to undertyper. Den impulsive typen og borderline type. Noen nettsider blander disse to sammen, men symptomene er faktisk ganske ulike. Har selv borderline. 

Anonymkode: d5812...878

Hvorfor har alle borderline her inne? Er det mer normalt enn å være såkalt normal? 

Anonymkode: 985c3...dae

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har alle borderline her inne? Er det mer normalt enn å være såkalt normal? 

Anonymkode: 985c3...dae

Nei, men det er jo vanlig at de som er annerledes eller ikke blir forstått lager tråder på et internettforum. 

Anonymkode: f57a9...fca

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har alle borderline her inne? Er det mer normalt enn å være såkalt normal? 

Anonymkode: 985c3...dae

Tviler på at alle her inne har borderline...

Uansett så kan jeg ikke akkurat noe for at jeg har denne kjipe lidelsen. 

Anonymkode: d5812...878

[AnonymBruker]

Har følt det lignende. Fikk god hjelp av psykolog på DPS, tenker det kan være verdt å prøve. 

Anonymkode: 90e21...2c0

[AnonymBruker]

Atypisk depresjon betyr i korte trekk at du har depresjon som utarter seg som overspising og mye søvn, til motsetning har typisk depresjon gjerne søvnvansker og spisevegring/lite motivasjon til å spise. Atypisk depresjon er vanligere hos kvinner og er oftere linket med bipolar

Anonymkode: 92c48...c6d

[AnonymBruker]

Så typisk deprimerte har søvnvansker, men overspiser ikke?

Anonymkode: aa894...a81

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så typisk deprimerte har søvnvansker, men overspiser ikke?

Anonymkode: aa894...a81

Nei. På de mer nye scooringsverktøyene for depresjon i motsetning til MADRS så gir økt matlyst like mange poeng som nedsatt matlyst og store søvnvansker er på lik linje med å sove mye mer. 

Atypisk depresjon kan bety flere ulike ting, men et eksempel er at en som er alvorlig deprimert likevel kan lyse opp og le hvis situasjonen skulle tilsi det. Var selv på den måten, men likevel var jeg innlagt og helt invalidisert av depresjonen. Fikk elektrosjokkterapi og var suicidal og alt det der. Likevel kunne jeg le godt hvis noe var artig. Snodige greier. 

Det som var årsak til at min depresjon var atypisk var nok at det senere viste seg å ligge mer bak enn bare depresjon. 

Anonymkode: d5812...878

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har følt det lignende. Fikk god hjelp av psykolog på DPS, tenker det kan være verdt å prøve. 

Anonymkode: 90e21...2c0

Takk. Fikk for ca to måneder siden henvisning til privat psykolog av han som var vikar for fastlegen min, 6 måneders ventetid... Etter litt tid ble jeg og fastlegen enige om å prøve SiT i mellomtiden, hvor jeg var på registreringssamtale på torsdag, men de og nåværende fastlege var enige om at DPS er nok best, så får henvisning dit.

Det er bare så slitsomt! Mens nå er jeg sånn at jeg egentlig vil late som at alt er bra, det er ikke så ille egentlig, føler det er så flaut å få hjelp? Når det ikke er noe åpenbart som er galt... Men det skader ikke å prøve. Jeg vil få et bedre liv.

Anonymkode: d87b0...f09

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. På de mer nye scooringsverktøyene for depresjon i motsetning til MADRS så gir økt matlyst like mange poeng som nedsatt matlyst og store søvnvansker er på lik linje med å sove mye mer. 

Atypisk depresjon kan bety flere ulike ting, men et eksempel er at en som er alvorlig deprimert likevel kan lyse opp og le hvis situasjonen skulle tilsi det. Var selv på den måten, men likevel var jeg innlagt og helt invalidisert av depresjonen. Fikk elektrosjokkterapi og var suicidal og alt det der. Likevel kunne jeg le godt hvis noe var artig. Snodige greier. 

Det som var årsak til at min depresjon var atypisk var nok at det senere viste seg å ligge mer bak enn bare depresjon. 

Anonymkode: d5812...878

Jepp, kan fortsatt lyse opp og tulle, selv om jeg kanskje nesten tok selvmord noen timer før. Føler jeg blir mer og mer invalidisert, så er på tide å få hjelp og forhåpentligvis komme meg tilbake til livet.

Anonymkode: d87b0...f09

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 13.26, AnonymBruker skrev:

Da jeg kom inn i psykiatrien (akuttinnleggelse) fikk jeg først diagnosen atypisk alvorlig depresjon. Etter mye behandling både samtaler, medisiner og elektrosjokk så ble det til "atypisk alvorlig behandlingsresistent depresjon". For jeg også kunne kvikne litt til, selv om alt for det meste var svart. 

Denne innleggelsen varte i 7 mnd. 5-6 mnd senere hvor jeg hadde vært litt inn og ut av sykehuset så fikk jeg diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Er også mistanke om bipolar type to, men det har ikke blitt gjort en utredning på det enda. 

Det at du svinger så mye som du gjør og også episoden med de pillene og at du tenker du er en så fæl person og alt det der gjør at jeg tenker du kanskje har en emosjonell ustabilitet du også. Som for eksempel emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvis du googler dette vær oppmerksom på at det er to undertyper. Den impulsive typen og borderline type. Noen nettsider blander disse to sammen, men symptomene er faktisk ganske ulike. Har selv borderline. 

Anonymkode: d5812...878

Takk for at du deler dine erfaringer! Skal lese meg opp på det, kjenner meg mye igjen på det jeg har lest hittil om det.. Men er så redd for å tillegge meg selv symptomer eller "fake" de (selv om jeg ikke tror jeg gjør det.. Bare synes det er så vanskelig å vite hva jeg egentlig føler. Ofte så er jeg bare en skuespiller føler jeg). Haha, høres teit ut, men.

Anonymkode: d87b0...f09

[AnonymBruker]

Betennelser i kroppen kan trigge depresjon

https://forskning.no/psykologi/betennelse-kan-utlose-depresjon/659522

Det trenger ikke være psykisk. Depresjon er et symptom med mange årsaker. 

Prøv anti-inflammatrorisk diett et par mnd så kan du få en indikasjon om det er relevant.

https://funksjonellmedisin.no/blogs/anti-inflammatorisk-diett/

Anonymkode: 322cf...eb2

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 11.07, Becka skrev:

At du har en atypisk depresjon betyr jo at du har en depresjon men har også noen "ekstra" eller mer utypiske symtomer på depresjon.  Altså du kan ha en tilleggs diagnose. Men syntes du skal ka vær å henge deg opp i hva de skriver og heller fokusere på deg. Spiller det noen rolle hva de skriver?  De har taushetsplikt og er der for å hjelpe.  For meg kan du høres litt manisk depressiv ut, me du burde absolutt få en henvisning til dps for en ordentlig utredelse. 

Fått det nå, legetime på onsdag igjen for å diskutere veien videre !

Anonymkode: d87b0...f09

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler dine erfaringer! Skal lese meg opp på det, kjenner meg mye igjen på det jeg har lest hittil om det.. Men er så redd for å tillegge meg selv symptomer eller "fake" de (selv om jeg ikke tror jeg gjør det.. Bare synes det er så vanskelig å vite hva jeg egentlig føler. Ofte så er jeg bare en skuespiller føler jeg). Haha, høres teit ut, men.

Anonymkode: d87b0...f09

Nei det høres ikke teit ut. For mange av oss har det å skjule symptomer og sykdom vært en viktig forsvarsmekanisme. Problemer er bare at når man bruker mye energi på å underdrive lidelsen, fake at man har det bra og alt det der så risikerer man at det bare bygger seg mer opp helt til det rakner fullstendig. Det er viktig å ikke grave seg helt ned, men det er også viktig å være ærlig om hvordan man har det. 

Det at du kjenner deg igjen behøver ikke bety du har personlighetsforstyrrelse, men det KAN bety det. Alle har ulike trekk fra diverse personlighetsforstyrrelser. Det som avgjør om det kvalifiseres til diagnose er summen av symptomene som stemmer og graden av det. Det må være i den grad at det går betydelig ut over daglig fungering. 

Anonymkode: d5812...878

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det høres ikke teit ut. For mange av oss har det å skjule symptomer og sykdom vært en viktig forsvarsmekanisme. Problemer er bare at når man bruker mye energi på å underdrive lidelsen, fake at man har det bra og alt det der så risikerer man at det bare bygger seg mer opp helt til det rakner fullstendig. Det er viktig å ikke grave seg helt ned, men det er også viktig å være ærlig om hvordan man har det. 

Det at du kjenner deg igjen behøver ikke bety du har personlighetsforstyrrelse, men det KAN bety det. Alle har ulike trekk fra diverse personlighetsforstyrrelser. Det som avgjør om det kvalifiseres til diagnose er summen av symptomene som stemmer og graden av det. Det må være i den grad at det går betydelig ut over daglig fungering. 

Anonymkode: d5812...878

Huff, men så sant. Kjenner meg igjen, men alt bruker ikke rakne fullstendig, ikke ofte, kan gå ti år mellom hver gang. Sist jeg gikk hos psykolog ønsket jeg egentlig en diagnose, en som kunne hjelpe meg litt bedre til å forstå meg selv, kanskje... Men han ville ikke, han kunne ikke nekte meg, men da måtte jeg til psykiater. Psykologen anså meg som oppegående nok til å takle hverdagene. Men han Så ikke meg, ofte fikk jeg han til å le. 

Er det noe jeg er ekspert på er det å glatte over og ikke utgi meg selv for å være svak. Jeg har spurt en kamerat som har jobbet i mange år innen psykisk helsevern, at kan jeg ha ADD eller adhd? Da har han begynt å le og sa at jeg ikke er typen til å ha det. Da giddet jeg ikke spørre mer, som hva med bipolar? For jeg kjenner en med bipolar, og det er en tøff diagnose. 

De diagnosene jeg har fått er angst, pstd og ocd. I hvilken grad det påvirker meg varierer, f.eks. ocd har jeg lært å leve med, les bagatellisere. Feier den bort med at det kun er /var en tvangstanke. For ellers kan de virke utrolig skremmende, og får jeg angst har de en tendens til å leve på frykten min og komme tilbake. 

Pstd virker på meg ved at jeg får angst, kan få det på t-banen eller bussen, eller når jeg går tur alene. På grunn av det har jeg en tendens til å ikke gå ut sent på kvelden, da nytter det ikke at jeg er sammen med noen heller. 

Selve angsten er noe som har utløp i pstd-en. Men ikke den generaliserte angsten. Det siste tror jeg også har noe med ocd å gjøre. Lett? Nei. I tillegg mistenker jeg at jeg har ADD eller ADHD, grunnen er at jeg blir rolig når jeg fikk ritalin av en jeg kjenner. Klarte å konsentrere meg, ting falt på plass i hodet. Jeg ble ikke hyper, men rolig og sov godt. 

Med de diagnosene jeg har, kan jeg ha ADD eller ADHD? Eller være bipolar, når jeg prøvde ritalin (illegalt) ble jeg bare rolig og følte at jeg hadde kontroll på det jeg styrte med, oppussing, osv. Hadde ingen å lene meg på. 

Kan noen diagnoser på en måte flette seg inn i hverandre? Jeg tror faktisk det. Og da er det vanskelig for fagfolk å stille en sikker hoveddiagnose. 

 

 

Anonymkode: 7763c...efd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, men så sant. Kjenner meg igjen, men alt bruker ikke rakne fullstendig, ikke ofte, kan gå ti år mellom hver gang. Sist jeg gikk hos psykolog ønsket jeg egentlig en diagnose, en som kunne hjelpe meg litt bedre til å forstå meg selv, kanskje... Men han ville ikke, han kunne ikke nekte meg, men da måtte jeg til psykiater. Psykologen anså meg som oppegående nok til å takle hverdagene. Men han Så ikke meg, ofte fikk jeg han til å le. 

Er det noe jeg er ekspert på er det å glatte over og ikke utgi meg selv for å være svak. Jeg har spurt en kamerat som har jobbet i mange år innen psykisk helsevern, at kan jeg ha ADD eller adhd? Da har han begynt å le og sa at jeg ikke er typen til å ha det. Da giddet jeg ikke spørre mer, som hva med bipolar? For jeg kjenner en med bipolar, og det er en tøff diagnose. 

De diagnosene jeg har fått er angst, pstd og ocd. I hvilken grad det påvirker meg varierer, f.eks. ocd har jeg lært å leve med, les bagatellisere. Feier den bort med at det kun er /var en tvangstanke. For ellers kan de virke utrolig skremmende, og får jeg angst har de en tendens til å leve på frykten min og komme tilbake. 

Pstd virker på meg ved at jeg får angst, kan få det på t-banen eller bussen, eller når jeg går tur alene. På grunn av det har jeg en tendens til å ikke gå ut sent på kvelden, da nytter det ikke at jeg er sammen med noen heller. 

Selve angsten er noe som har utløp i pstd-en. Men ikke den generaliserte angsten. Det siste tror jeg også har noe med ocd å gjøre. Lett? Nei. I tillegg mistenker jeg at jeg har ADD eller ADHD, grunnen er at jeg blir rolig når jeg fikk ritalin av en jeg kjenner. Klarte å konsentrere meg, ting falt på plass i hodet. Jeg ble ikke hyper, men rolig og sov godt. 

Med de diagnosene jeg har, kan jeg ha ADD eller ADHD? Eller være bipolar, når jeg prøvde ritalin (illegalt) ble jeg bare rolig og følte at jeg hadde kontroll på det jeg styrte med, oppussing, osv. Hadde ingen å lene meg på. 

Kan noen diagnoser på en måte flette seg inn i hverandre? Jeg tror faktisk det. Og da er det vanskelig for fagfolk å stille en sikker hoveddiagnose. 

 

 

Anonymkode: 7763c...efd

Mange diagnoser går litt hånd i hånd og kan være vanskelig å skille fra hverandre. Det er helt sikkert. 

Jeg for eksempel har diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Så er det en psykiater som mente jeg hadde bipolar type 2. En annen psykolog igjen mener jeg har kompleks PTSD. Psykologen som satt EUPF på meg har selv sagt at det er faktisk vanskelig å skille akkurat hvilken av disse diagnosene jeg har, og at det er også mulig jeg har flere av de. Jeg har for eksempel helt klart vært hypoman noen ganger og dype depresjoner har jeg hatt nok av. Jeg har også traumer og reaksjonsmønstre som er forenelig med kompleks PTSD. Og ja, jeg oppfyller kriteriene for EUPF. 

Så det er helt sant at det er ikke alltid lett for en behandler å stille rett diagnose. Ofte er det "her og nå"-situasjonen som avgjør hvilken diagnose det blir. Jeg var feks i en livskrise da jeg fikk personlighetsforstyrrelsen og var ekstrem på emosjonelt ustabil adferd. Den adferden er nesten ikke til stede nå, selv om jeg har den inni meg. Men jeg klarer å kontrollere den. Svingninger i stemningsleie har jeg enda og ligner kanskje mer på bipolar type to nå enn for to år siden. Så er det også slik at ulike behandlere har sine diagnoser de "foretrekker" å sette og behandle. Da ser de med sine briller på pasienten og har lettere for å helle i den retningen. 

Det hele er til å bli svett av. Både for behandlere og pasientene.

Anonymkode: d5812...878