Farvel krig. Takk for opplevelsen, vi sees aldri igjen.

[MortenMinstelønn]

Jeg ble en gang spurt, hva er krig?

Jeg tror jeg svarte at det er et sted uten politi. Et sted der du ikke kan ringe noen når urett skjer. Der ære får regjere. Smellene kan få kuer til å løftes opp og dette ned ned som blod og bein. 

Men hva er krig? Kan krig ansees som stuerent? Jeg har aldri opplevd krig som stuerent. Ikke i nærheten. Krig får hår til å stå opp. I redsel av å bli truffet. Krig ødelegger hørsel. Jeg ser en seksåring med et ben kravle mot meg i håp om at du har noe han kan spise. Han klarer seg heller ikke i en krig, men har null valg. En bombe går av og to kuer flyr i lufta. 

Frykten for at noen jakter på deg er reell. Noen vil klatre i sitt system om han bare kan få ditt hode. Det er reelt. Ditt fysiske hode. Det er IS eller Taliban. De hater meg. Det å skyte uten å være dønn sikker på at det er riktig, veier tungt. For det kan du ikke gjøre om eller endre senere. Du kan vente bak en betongvegg en hel dag. For å finne det ene sekundet som er prefekt for å skyte ned de andre. Krig kan være veldig ensomt. Du føler deg jaget. Men kan ikke gi opp. For hvis du gjør det, så dør du. 

En abnorm fattigdom møter soldat fra et av verdens rikeste land. De fleste norske valgte bare en kontingent. Typisk ni måneder. Eller seks. Jeg valgte dette som yrke. Det har totalt blitt over 50 måneder og jeg skriver på en bok som en dag trolig blir gitt ut. Det ser sånn ut.

Jeg takker den generelle krigen der ute for at jeg kan se Norge på ny. Frykten jeg kjenner fortsatt. Som gjør meg mer levende. Hvor rart det er å se at tiggerne i Oslo har for høy BMI pga pølsene de spiser. I kontrast til de som faktisk er i ferd med å dø av sult. Enten i Midtøsten eller Nord-Afrika. For de finnes. Og i min fortvilelse over det har jeg prøvd å hjelpe, men det er ikke nok.

Krig kan være nærkamp som en slosskamp. Og du dreper. Uten å reflektere over at den du tar livet fra, hadde en god sak. Du blir gal for å få overleve.

I Afghanistan fant jeg kjærligheten. Hun het Amena. Hadde grønne øyne og sort hår. Hun likte meg. Til tross for omstendighetene fant vi litt tid og hadde hverandre nær. Hun kunne null om Norge. Men jeg lærte hun en del.  

I min rare vei gjennom krig har jeg derimot møtt mine store helter. Ikke Navy SEALs, men   Médecins Sans Frontières, MSF. Ja, jeg har møtt SEALs mange ganger. De er ikke ulike MJK. Den norske versjonen. Men disse legene som plutselig dukker opp der jeg virkelig ikke ville ha trodd jeg skulle møte sivile, har forundret meg opp gjennom årene. Det er utrolig at slike mennesker finnes. Jeg anser at kanskje noen av verdens viktigste mennesker jobber for Leger uten grenser.

Jeg har blitt skutt, bitt av en giftig slange i Afghanistan og ble nesten drept av en skolopender. En jævla ekkel skapning som ga meg en smerte som ikke kan beskrives.

Men det som jeg sitter igjen med er at jeg tror jeg var annerledes og ga noe til noen som trengte det der og da. Jeg dro alltid til Gardermoen med en kilo godteri. Ikke for å gi noen diabetes, men for å krydre tørre smaksløker og noen minutter med lykke.

Jeg gravla hunder med norsk kors. Overalt, der hvor krig finnes, er hunder sett ned på og blir sparket bort. Jeg elsker hunder fordi de alltid enten i militær tjeneste eller som løshunder, vil deg vel. De vil at alt skal bare være bra. Tenk på det når hunden din blir redd for smellene på nyttårsaften at det finnes millioner av hunder som ikke kommer unna smellene som er så ekstremt mye farligere.

Jeg skal nå prøve et nytt liv. Takk for at du leste. Takk krig, for at du lærte meg noe mer om livet. 

Krig er når du kommer til Oslo og er redd du skal møte på noen kjente fordi du ikke vet hvordan du vil reagere. Høye smell. Og alt du lever for er natten og stillheten. Når pulsen kanskje går under 100. Men du sakte men sikkert vinner.

Krig er også når du i trygghet innser hva du har gjort. Og alle barna som ikke valgte å delta. De få du kunne redde og alle de andre du så døde. Krig er kreft.  

Jeg har en Master i krig. Jeg burde ha en doktorgrad. Krig ødelegger alt. Det finnes et ekko som ropes og sier ikke gå ned den veien! Men folk har gjor det i alle år. Og de som kom ut levende, ble annerledes. Fordi det å drepe og å overleve er så intenst.  Og så nært. Og så vondt. Så til helvetes vondt.

Men kjære Krig, Du kan ikke vinne. Vi vil vinne over deg. Du har vist hvor langt vi kan synke. Du tok Amena fra meg, og derfor hater jeg deg. Krig, du er ikke vår fremtid. For du er vår fortid. Også denne greia om drap. Har jeg drept noen? Hva skal jeg svare? Er det drap? Ellerr prøvde jeg å overleve?

Som mye annet, krig, så er din tid talt. Vi vil snart ikke trenge deg lenger. Teknologi vil sende deg der du hører hjemme. Til en søppeldynge.

Men takk krig, du lærte meg noe. Og takk for at jeg aldri skal se deg igjen!  

 

 

Edit: trådtittel oppdatert, _popcorn_, mod

 

 

 

.

Endret 17. november 2019 av MortenMinstelønn

[Blondine]

11 timer siden, MortenMinstelønn skrev:

Jeg ble en gang spurt, hva er krig?

Jeg tror jeg svarte at det er et sted uten politi. Et sted der du ikke kan ringe noen når urett skjer. I Norge tenker vi på «krigen» Den store på 40-tallet. Totalt uvitende om alle enorme feider vi har hatt som en dansk koloni der vi kjempet svenskene. Dette gjorde vi i mange hundre år. Unge norske bønder ble sendt ut i umulige slag mot svenskene hvor sannsynligheten for å dø var veldig stor. Enten av direktehugg eller stikk eller skudd. Men også for dårlig behandlig av sår og sykdomssmitte.  

Men hva er krig? Kan krig ansees som stuerent? Og i hvilke tilfeller skjer det? Jeg har aldri opplevd krig som stuerent. Ikke i nærheten.

Vi har i dag moderne krig. Nordmenn i mange land. Hvor politi lenger ikke regjerer gatene. Vi er mange som har sett en side av verden som er så annerledes fra den norske fjellheimen. Og diskusjoner om hva vi skal kalle diverse fylker og om bompenger. Disse menneskene ville ikke ha klart seg i en krig.

Men jeg ser en seksåring med et ben kravle mot deg i håp om at du har noe han kan spise. Han klarer seg heller ikke i en krig, men har null valg. En bombe går av og to kuer flyr i lufta og detter ned som bein og blod.

Frykten for at noen jakter på deg er reell. Noen vil klatre i sitt system om han bare kan få ditt hode. Det er reelt. Det å skyte uten å være dønn sikker på at det er riktig, veier tyngst. For det kan du ikke gjøre om eller endre senere.

En abnorm fattigdom møter soldat fra et av verdens rikeste land. De fleste norske valgte bare en kontingent. Typisk ni måneder. Eller seks. Jeg valgte dette som yrke. Det har totalt blitt over 50 måneder og jeg skriver på en bok som en dag trolig blir gitt ut. Det ser sånn ut.

Jeg takker den generelle krigen der ute for at jeg kan se Norge på ny. Frykten jeg kjenner fortsatt. Som gjør meg mer levende. Hvor rart det er å se at tiggerne i Oslo har for høy BMI pga pølsene de spiser. I kontrast til de som faktisk er i ferd med å dø av sult. Enten i Midtøsten eller Nord-Afrika. For de finnes. Og i min fortvilelse over det har jeg prøvd å hjelpe, men det er ikke nok.

På min rare vei gjennom krig har jeg derimot møtt mine store helter. Ikke Navy SEALs, men   Médecins Sans Frontières, MSF. Ja, jeg har møtt SEALs mange ganger. De er ikke ulike MJK. Den norske versjonen. Men disse legene som plutselig dukker opp der jeg virkelig ikke ville ha trodd jeg skulle møte sivile, har forundret meg opp gjennom årene. Det er utrolig at slike mennesker finnes. Jeg anser at kanskje noen av verdens viktigste mennesker jobber for Leger uten grenser.

Jeg har blitt skutt, bitt av en giftig slange i Afghanistan og ble nesten drept av en skolopender. En jævla ekkel skapning som ga meg en smerte som ikke kan beskrives.

Men det som jeg sitter igjen med er at jeg tror jeg var annerledes og ga noe til noen som trengte det der og da. Jeg dro alltid til Gardermoen med en kilo godteri. Ikke for å gi noen diabetes, men for å krydre tørre smaksløker og noen minutter med lykke.

Jeg gravla hunder med norsk kors. Overalt, der hvor krig finnes, er hunder sett ned på og blir sparket bort. Jeg elsker hunder fordi de alltid enten i militær tjeneste eller som løshunder, vil deg vel. De vil at alt skal bare være bra. Tenk på det når hunden din blir redd for smellene på nyttårsaften at det finnes millioner av hunder som ikke kommer unna smellene som er så ekstremt mye farligere.

Jeg skal nå prøve et nytt liv. Takk for at du leste. Takk krig, for at du lærte meg noe mer om livet.

Takk igjen krig for at du viste meg hvor langt ned vi mennesker kan synke. Og takk krig, for at jeg aldri skal se deg igjen!  

 

 

 

 

 

Edit: trådtittel oppdatert, _popcorn_, mod

 

 

 

.

Dette til ettertanke for oss som lever i et trygt NATO land. Vi som tar alt vi har av goder for gitt, og krigene, sulten og usikkerheten i f.eks. Afghanistan ser vi som noe vi ikke blir berørt av, det er ikke vår krig. Men disse soldatene, være seg norske, amerikanske eller andre nasjoner kjemper mot urettferdigheten, drapene på uskyldige barn og kvinner. 

[MortenMinstelønn]

Amena vii leve med meg så lenge jeg lever. Det betyr ikke at mitt hjerte er fullt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Krig har dessverrre vært en del av mennesker siden begynnelsen.

det er dessverre slik når alle sloss om resurssene

Anonymkode: 21f43...1fb

[MortenMinstelønn]

Det jeg ikke forstår ved meg selv er hvorfor jeg har en trang til å utrykke dette. Mange har tatt meg til side og bedt meg holde kjeft. Så lenge jeg ikke røper en skitt, så gjør jeg hva jeg vil. Jeg skal aldri bli den sure gubben som går i graven med alle sine hemmeligheter. Fordi jeg har ingenting å skjule. 

Der er nøkkelordet. Og det er vondt og vanskelig. Så mange soldater har følt på at de har noe å skjule. At de er skyldige. At de skammet seg. Og så mange av dem døde med den skammen uten noensinne å få høre at det var virkelig ikke din skyld!

[MortenMinstelønn]

Jeg våkner kl 02 hver natt. Håret på armene mine reiser seg. Er det alle jeg har drept eller mistet som går rundt da? Jeg er muskuløs på 185 cm. Men sjelen min er like liten som din. Jeg vet ikke. Jeg vet like lite som en unge i utkanten av Kabul eller i en landsby i Hindu Kush eller et sted i Syria. Jeg vet ingenting. 

[Tiuren]

Takk for at du har vært villig til å gå den veien du har gått, og for at du deler inntrykkene og tankene. Jeg tror ingen som ikke har vært en del av dette kan forstå hva krigen kan gjøre med et menneske, og ingen vet hva den gjør med oss før etterpå. Men slik har det vært i  hundrevis, sikkert tusenvis av år. 

Ta godt vare på deg selv, kun de færreste kan forstå dette. 

[MortenMinstelønn]

Tror jeg skremmer vannet av alle bare ved å nevne at jeg kanskje har skutt noen under godtatte forhold. At jeg derfor er gal og vanvittig. Det er ikke sånn. Vi er normale mennesker. Som valgte å dra det litt langt. For å føle at vi beskyttet det normale. Og vise vårt hat mot det som er truende. 

At jeg ikke må være gal for å gjøre sånt. 

Endret 16. november 2019 av MortenMinstelønn

[MortenMinstelønn]

Det jeg aldri vil glemme er blikkene. Den ekte øyekontakten. Den er sterk som stål.

[AnonymBruker]

Du, jeg håper det kommer til å gå bra for deg når du slutter i jobben. Jeg håper du får godt med oppfølging for å takle alle tankene dine og at du ikke blir sittende med Svarteper fordi du har stilt opp for landet ditt, både oss takknemlige borgere og de utakknemlige haterne. Du høres ut som en bra kar med mye på hjertet og jeg håper du får utgitt boken din. ❤️

Anonymkode: 63e1c...34f

[Bøttemedhull]

Hver eneste tekst jeg har sett at du har skrevet her inne, har jeg satt pris på. Velkommen hjem? 
Takk for skildring. 

[Jerry Lee]

Takk for åpenheten og ærligheten rundt dette, Morten.

Jeg syns det fortjener stor respekt og medfølelse det du har opplevd og ikke minst at du faktisk forteller oss dette.

Takk skal du ha. Ønsker deg alt det beste videre.    

[MortenMinstelønn]

Her var det mange hyggelige kommentarer. Nettopp spist en kebab. Den satt godt! Det er midt på natten. De som tror jeg trenger oppfølging tjener trolig penger på sånt. Jeg tror jeg er ganske frisk. Bare liker å skildre litt spesielle hendelser. Ha en fin natt til alle!

[MortenMinstelønn]

Jeg har såvidt startet en ny dag. Klokken er alt 6. Hvis du så meg på gaten ville du aldri ha visst:) Men noen av oss gir deg anledning til å få sove trygt. 

[MortenMinstelønn]

Vi er jo alle mennesker. Jeg rydder opp men har ingen der hjemme bortsett fra familie. Men det er mer enn nok.

Av en eller annen grunn gjør disse overraskende møtene store inntrykk på alle. Både de som har vært her eller ikke.Takk for meg i denne tråden. Den er ferdig.Takk krig. Vi sees ikke igjen.

 

Endret 17. november 2019 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

7 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Vi er jo alle mennesker. Jeg rydder opp men har ingen der hjemme bortsett fra familie. Men det er mer enn nok.

Av en eller annen grunn gjør disse overraskende møtene store inntrykk på alle. Både de som har vært her eller ikke.Takk for meg i denne tråden. Den er ferdig.Takk krig. Vi sees ikke igjen.

 

Du skulle hatt en hund å komme hjem til. Den betingelsesløse kjærligheten er det beste på jord og noen ganger alt man trenger. ❤️

Anonymkode: 63e1c...34f

[MortenMinstelønn]

Jeg gravla noen under norsk flagg. Noen hunder det ikke var håp for. Det er tungt for en hundeperson. Men i det minste møtte de en hundeperson mot slutten og ikke en arabisk mentalitet om at hunder som kakkelakker! De fikk sin avskjed i mitt fang med noe godt å smake på og de døde med full mage:) 

Eller som jeg sa til mange soldater. Ikke dø på tom mage. Det kan være skadelig.

Endret 17. november 2019 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Jeg gravla noen under norsk flagg. Noen hunder det ikke var håp for. Det er tungt for en hundeperson. Men i det minste møtte de en hundeperson mot slutten og ikke en arabisk mentalitet om at hunder som kakkelakker! De fikk sin avskjed i mitt fang med noe godt å smake på og de døde med full mage:) 

Har lest mange av innleggene dine og synes det er fantastisk herlig hvor god du er mot hunder. Har du tenkt på å jobbe med hunder hvis du ikke skal fortsette i Forsvaret i Norge? 

Anonymkode: 63e1c...34f

[MortenMinstelønn]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lest mange av innleggene dine og synes det er fantastisk herlig hvor god du er mot hunder. Har du tenkt på å jobbe med hunder hvis du ikke skal fortsette i Forsvaret i Norge? 

Takk. Tanken har ikke slått meg. Men jeg elsker jo hunder, som du sier. Kanskje? Kanskje jeg burde. Vet ikke om jeg har mage for flere som må bøte med livet. Men det er annerledes i Norge enn i Afghansistan, Syria og Irak. Takk for tipset.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Takk. Tanken har ikke slått meg. Men jeg elsker jo hunder, som du sier. Kanskje? Kanskje jeg burde. Vet ikke om jeg har mage for flere som må bøte med livet. Men det er annerledes i Norge enn i Afghansistan, Syria og Irak. Takk for tipset.

Masse man kan gjøre uten å være Veterinær. Hvis du har spart opp en del så har du uante muligheter. Hadde det vært meg så hadde jeg startet tur-barnehage for hunder. 😍

Anonymkode: 63e1c...34f