Barne og ungdomsarbeider, lærervikartimer og påfølgende angst

[AnonymBruker]

Jeg er Bua på en skole, og er normalt bare assistent. Nå er jeg blitt påprakket vikartimer som lærer, og jeg har en angst som ingen andre vet om. Klarte ikke å si nei, for jeg er et ja-menneske, og nå er jeg nervøs. Spesielt ille er det å vite at andre voksne vil være tilstede, og jeg i tillegg virkelig må undervise. Snakke foran alle. Om noe jeg ikke har spesielle kunnskaper om, eller er trent i å undervise.

Kan godt være jeg kommer gjennom det på et vis, men føler det ikke er verdt det når jeg er engstelig et par dager i forveien. Eller jeg kanskje bare burde si i fra om at det ikke går?

Anonymkode: f9ac9...559

[AnonymBruker]

Ingen forventer at alt skal gå perfekt når du er ringevikar. Du kjenner ikke elevene, du kjenner ikke faget, og elevene kjenner ikke deg. Sånn er det bare. Fint at det er andre voksne der. Snakk med de på forhånd og be om hjelp hvis det er noen rutiner og regler du ikke vet om. 

Anonymkode: 05684...88e

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom det samme selv. Jeg er utdannet barnevernspedagog, men ble fortsatt satt til å ha vikartimer her og der. Hata det. Hadde alltid en fryktelig angst for å sjekke vikartavla om morningen når jeg kom på jobb. Vi er ikke utdanna for å undervise, det er ikke vårt fagfelt. Jeg er også et av disse ja-menneskene som hater å si nei, men jeg råder deg til å informere ledelsen om at du ikke er komfortabel med vikartimene, og at du ikke vil ta dem. Det er ikke det du er ansatt til å gjøre

Anonymkode: ec080...ebd