Viviann Skrevet 12. november 2019 #1 Skrevet 12. november 2019 Jeg vet ikke hva jeg vil med livet? Hva er meninga med å slite seg helt ut dag ut og dag inn? Også dør man og blir borte. Hva er poenget? Synes alt i livet virker helt håpløst og meningsløst. Jeg trives ikke med livet men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at livet skal bli greit? Jeg har ingen anelse. Er bare forvirra av alt i livet og jeg får ikke til livet. Jeg klarer ikke å få meg venner engang. Ja da er jeg håpløs.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #2 Skrevet 12. november 2019 Du må finne ut hva som er bra for deg, og basere livet ditt på det. Anonymkode: fd552...c5b
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #3 Skrevet 12. november 2019 Helt enig TS. Jeg ser ikke poenget. Anonymkode: 92d26...b15
Viviann Skrevet 12. november 2019 Forfatter #4 Skrevet 12. november 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Du må finne ut hva som er bra for deg, og basere livet ditt på det. Anonymkode: fd552...c5b Jeg vet ikke helt hva som er bra for meg. Jeg aner ikke. Ellers hadde jeg gjort det for lengst. 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Helt enig TS. Jeg ser ikke poenget. Anonymkode: 92d26...b15 Ikke jeg heller. Kjedelig det der.
T-Rex Skrevet 12. november 2019 #5 Skrevet 12. november 2019 Dette har mennesker lurt på til alle tider. Kanskje det er akkurat det som er meningen - å lure på hva som er meningen.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #6 Skrevet 12. november 2019 1 minutt siden, Viviann skrev: Jeg vet ikke helt hva som er bra for meg. Jeg aner ikke. Ellers hadde jeg gjort det for lengst. Det kan være hva som helst. Alt fra å plukke opp søppel på gata til å være med i leger uten grenser. Finnes det ingenting du muligens kan interessere deg for? Eller som du har noen tanker om at du kanskje kunne hatt interesse av? Anonymkode: fd552...c5b
AnonymBruker Skrevet 13. november 2019 #7 Skrevet 13. november 2019 Ser ingen overordnet mening med livet, men så lenge jeg synes jeg har det mer godt enn vondt med å leve det gjør det heller ikke så mye. Jeg er til fordi foreldrene mine hadde seg, og den dagen jeg dør er jeg bare borte. Gjø'kke noe som helst, for jeg er såpass heldig at jeg (nå i dag, riktignok, jeg har hatt det mye dritt opp gjennom) synes hverdagen er fin nok til at det er mer fint enn trist å leve likevel. Skjønner godt at det føles temmelig bortkastet om man føler livet gir mer plage enn glede, men det at livet tilsynelatende ikke har noen større mening synes jeg ikke i seg selv gjør noe som helst. Håper det snur for deg. Det gjorde det for meg etter 15-20 år med søppel, så det hender jo. Anonymkode: a461a...f11
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå