Barnet sliter, familien går til grunne

[AnonymBruker]

Vi tok til oss et fosterbarn for noen år siden. Merket tidlig at barnet slet med noe, men den gang i relativt mild grad. Barnevernet ønsket at vi adopterte barnet, noe vi var litt skeptisk til først, pga vi ikke ville miste tilgangen til hjelp fra dem. Pga at biologisk mor ønsket at barnet ble plassert i nytt fosterhjem hvis vi ikke ville adoptere, så gjorde vi det.

Nå er barnet 10 år og har diagnosen ADHD. Vi mistenker at det må være annen diagnose i tillegg, for utfordringene er enorme både hjemme og på skolen. Og de har økt i grad det siste året. 

Nå er situasjonen nesten uholdbar. Får er sykemeldt og på vei inn i depresjon. Jeg er i delvis jobb, men det er spørsmål om tid hvor lenge. Vi har et barn til, i tenårene, og vi skåner så godt vi kan, men hun er også helt klart preget.

Barnet trenger BEHANDLING, men hva gjør vi når ingen har noe å foreslå? Barnevern og BUP har vi kontakt med, virker som de ikke skjønner omfanget. Ingenting skjer.

Konfliknivået er enorm og andre barn skygger banen. Hun evner ikke skjønne når nok er nok, men kjører på med sin egen agenda. Vi aner ikke hva vi skal gjøre, noen som har råd? Medisiner fungerer ikke.

Anonymkode: cf413...a27

[AnonymBruker]

Men hva sier barnevernet når dere har møter med de?

Kan du si noe mer om hva barnet gjør? Kan hennes atferd være smerteuttrykk?

og har dere fått kursing og hjelp til hvordan dere skal tilnærme dere barn som som kan være potensielt traumatisert, utsatt for omsorgssvikt etc.?

 

Anonymkode: 628a2...bcb

[AnonymBruker]

Barnevernsbarn er ofte ødelagte  de blir hentet ut alt for seint og foreldrene ødelegger dem før de blir reddet ut. 

Creds til dere for å ha prøvd. Har ikke annet å si enn lykke til videre.

Dersom folk hadde visst arbeide med å være fosterforeldre så hadde ingen vært fosterforeldre!

Anonymkode: 67223...555

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva sier barnevernet når dere har møter med de?

Kan du si noe mer om hva barnet gjør? Kan hennes atferd være smerteuttrykk?

og har dere fått kursing og hjelp til hvordan dere skal tilnærme dere barn som som kan være potensielt traumatisert, utsatt for omsorgssvikt etc.?

 

Anonymkode: 628a2...bcb

BV syns det hele er trist, og tilbyr oss voksne samtaler med råd. Ikke fått tilbud om kurs el.annet. Vi har avlastning 1 helg per mnd. Det er det.

Anonymkode: cf413...a27

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva sier barnevernet når dere har møter med de?

Kan du si noe mer om hva barnet gjør? Kan hennes atferd være smerteuttrykk?

og har dere fått kursing og hjelp til hvordan dere skal tilnærme dere barn som som kan være potensielt traumatisert, utsatt for omsorgssvikt etc.?

 

Anonymkode: 628a2...bcb

Barnet har spesiell adferd på de fleste områder. Aggresjon og sinne for hver lille ting som ikke går hennes vei.

Ingen orker besøke oss lenger og vi kan ikke dra noe sted.

Anonymkode: cf413...a27

[AnonymBruker]

Har dere vurdert å få henne utredet privat? Dere kan ev gå via fastlegen og få en henvisning.

Mer dramatisk, dere kan rett og slett si til barnevernet at de må overta omsorgen om de ikke klarer å gi dere et tilbud. 

Anonymkode: 7faeb...2c9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere vurdert å få henne utredet privat? Dere kan ev gå via fastlegen og få en henvisning.

Mer dramatisk, dere kan rett og slett si til barnevernet at de må overta omsorgen om de ikke klarer å gi dere et tilbud. 

Anonymkode: 7faeb...2c9

Hvor utreder man privat? 

Anonymkode: 2c028...8f5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor utreder man privat? 

Anonymkode: 2c028...8f5

Jeg vet ikke hvor du bor, men de fleste større byer har private psykologer som også har tilbud for barn og ungdom. Da tar du bare direkte kontakt. 

Anonymkode: 7faeb...2c9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor du bor, men de fleste større byer har private psykologer som også har tilbud for barn og ungdom. Da tar du bare direkte kontakt. 

Anonymkode: 7faeb...2c9

Takk for svar. Mulig jeg får bruk for det til eget barn senere.

Anonymkode: 2c028...8f5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi tok til oss et fosterbarn for noen år siden. Merket tidlig at barnet slet med noe, men den gang i relativt mild grad. Barnevernet ønsket at vi adopterte barnet, noe vi var litt skeptisk til først, pga vi ikke ville miste tilgangen til hjelp fra dem. Pga at biologisk mor ønsket at barnet ble plassert i nytt fosterhjem hvis vi ikke ville adoptere, så gjorde vi det.

Nå er barnet 10 år og har diagnosen ADHD. Vi mistenker at det må være annen diagnose i tillegg, for utfordringene er enorme både hjemme og på skolen. Og de har økt i grad det siste året. 

Nå er situasjonen nesten uholdbar. Får er sykemeldt og på vei inn i depresjon. Jeg er i delvis jobb, men det er spørsmål om tid hvor lenge. Vi har et barn til, i tenårene, og vi skåner så godt vi kan, men hun er også helt klart preget.

Barnet trenger BEHANDLING, men hva gjør vi når ingen har noe å foreslå? Barnevern og BUP har vi kontakt med, virker som de ikke skjønner omfanget. Ingenting skjer.

Konfliknivået er enorm og andre barn skygger banen. Hun evner ikke skjønne når nok er nok, men kjører på med sin egen agenda. Vi aner ikke hva vi skal gjøre, noen som har råd? Medisiner fungerer ikke.

Anonymkode: cf413...a27

Men... har dere ikke blitt kurset? Å få et fosterbarn er ikke som å ha et vanlig barn. Det er vansker og utfordringer fordi barnet ikke har hatt en vanlig oppvekst. Det er derfor hun ikke kan bo hjemme. Etter mange år i yrket, forbauser det meg like mye hver gang hvor lite fosterforeldre faktisk er blitt forbredt til oppgaven. 

Det første dere må gjøre er å be bv om veiledning- før fosterhjemmet sprekker. Om ikke det er nok, ber dere om avlastning. Dere må også sørge for å komme inn i et nettverk med andre fosterforeldre som dere kan dele erfaringer med. Hør med fosterhjemsforeningen. 

Så sørger dere for å få henne til bup. Gå til fastlege og få en henvisning, og etterpå informerer dere bv om hva dere har gjort. Så sørger dere for å få veiledning som går på hvordan dere kan øke sensitiviteten ovenfor fosterbarnet. Cos p- kurs feks, spør bv hvor dere kan få dette. Psykisk helseteam i kommunen har også dette.

skjønner at det er hardt. Men det er jo dette dere er lønnet for? Å være fosterhjem kan ikke forveksles med å adoptere. Man får tildelt barn som er ødelagt, og som trenger støtte. På samme måte som med egne barn i vanskeligheter, må dere ta på dere foreldrehatten og kjempe for at det barnet dere har tatt ansvar for, skal få det hun trenger.

og: når man har tatt på seg et slikt alvorlig ansvar, kan man ikke bare si det opp når det blir tøft. Da må man stå i det- skritt for skritt- og prøve å finne løsninger. Barnet har desverre ingen returrett, og du og mannen din må sette seg ned og snakke sammen om hvor dere skal begynne. Samarbeid, lag en plan, brett opp armene og gå på. Bytt på å ta ansvar for det andre barnet så han også får litt. 

Få henne inn i en skjermet aktivitet der hun kan få trening i samspill med andre barn. Inviter en og en venn hjem og bygg selvfølelsen hennes. 

Hva dere enn gjør: ikke gi henne opp. Dere tok et valg om å bringe henne inn i familien. Nå må dere gjøre det som trengs. Lykke til!

Anonymkode: b7c36...072

[AnonymBruker]

Ps. Mange omsorgssviktede barn får feilaktig ADHD-diagnose når de i virkeligheten har tilknytningsforstyrrelse. Dette kan bup hjelpe dere med. I mellomtiden må dere øke antall klemmer, kos, å si at hun er trygg hos dere, at hun skal få bli og at dere er glad i henne. Det er dette atferden hennes er et signal på. Uttrygghet må møtes med trygghet.

Anonymkode: b7c36...072

[AnonymBruker]

De er jo ikke lengre fosterhjem, de ble jo nesten tvunget til å adoptere... Jeg får av og til inntrykket av at adopsjon er en fin måte for BV å bli kvitt ansvar og utgifter på, for da har jo foreldrene alt av emosjonelt, økonomisk og juridisk ansvar? 

 

Anonymkode: 7faeb...2c9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er jo ikke lengre fosterhjem, de ble jo nesten tvunget til å adoptere... Jeg får av og til inntrykket av at adopsjon er en fin måte for BV å bli kvitt ansvar og utgifter på, for da har jo foreldrene alt av emosjonelt, økonomisk og juridisk ansvar? 

 

Anonymkode: 7faeb...2c9

Ok. Men da er veien å gå gjennom bup og ved cos p-veiledning, ved å øke sensitivisering og gjennom avlastning. Søk bv og få igang en ansvarsgruppe. Bv kan hjelpe med det.

Anonymkode: b7c36...072

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

BV syns det hele er trist, og tilbyr oss voksne samtaler med råd. Ikke fått tilbud om kurs el.annet. Vi har avlastning 1 helg per mnd. Det er det.

Anonymkode: cf413...a27

Kanskje dere må spørre de konkret om det finnes kurs for dere som kan passe? 

Hva med å spørre bv om dere kan få avlastning? 

Anonymkode: e6be4...fce

[utenlandsk]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Ps. Mange omsorgssviktede barn får feilaktig ADHD-diagnose når de i virkeligheten har tilknytningsforstyrrelse. [...]

Anonymkode: b7c36...072

Dessverre kan det skje vice versa også. Se for eksempel http://advokatsylte.no/artikkel/9/barnevernsaker/683/adhd-ptsd-eller-justismord La meg også nevne at PTSD er en mulig bivirkning av traumatisering ved tvangsmessig omsorgsovertakelse også!

Forsikre deg om at barnets stemme blir hørt og dokumentert. (Selv med hensyn til gjenforening med den biologiske familien!)
Jeg vil først foreslå å finne en psykiater eller klinisk psykolog (kanskje via fastlegen) hvis diagnosen eller terapien er uklar for deg.

[AnonymBruker]

Mitt råd er å finne en person (nesten likegyldig hva slags fagperson eller på hvilket nivå denne jobber) som barnet/ungdommen har kjemi med og kan bygge en relasjon til, som deretter kan være tett på og med i utredningssamtaler. Dere som skal både sette grenser og gi omsorg kan komme i en vanskelig skvis i forhold til det å være barnets fortrolige. 

Har god erfaring med å etablere en slik kontakt/relasjon i mitt arbeid med barn og ungdom med sammensatte problemer.

Anonymkode: e2f93...a8c

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi tok til oss et fosterbarn for noen år siden. Merket tidlig at barnet slet med noe, men den gang i relativt mild grad. Barnevernet ønsket at vi adopterte barnet, noe vi var litt skeptisk til først, pga vi ikke ville miste tilgangen til hjelp fra dem. Pga at biologisk mor ønsket at barnet ble plassert i nytt fosterhjem hvis vi ikke ville adoptere, så gjorde vi det.

Nå er barnet 10 år og har diagnosen ADHD. Vi mistenker at det må være annen diagnose i tillegg, for utfordringene er enorme både hjemme og på skolen. Og de har økt i grad det siste året. 

Nå er situasjonen nesten uholdbar. Får er sykemeldt og på vei inn i depresjon. Jeg er i delvis jobb, men det er spørsmål om tid hvor lenge. Vi har et barn til, i tenårene, og vi skåner så godt vi kan, men hun er også helt klart preget.

Barnet trenger BEHANDLING, men hva gjør vi når ingen har noe å foreslå? Barnevern og BUP har vi kontakt med, virker som de ikke skjønner omfanget. Ingenting skjer.

Konfliknivået er enorm og andre barn skygger banen. Hun evner ikke skjønne når nok er nok, men kjører på med sin egen agenda. Vi aner ikke hva vi skal gjøre, noen som har råd? Medisiner fungerer ikke.

Anonymkode: cf413...a27

Ønsket ikke å «miste tilgangen til hjelp» ?? Så dere gjorde det kun for pengene?

Anonymkode: 11927...9ab

[AnonymBruker]

Det hjelper forresten uansett ikke hvor fancy tittel noen har eller om de er i «rett» instans dersom kjemien og relasjonen ikke er der... Da vil det ikke hjelpe med all slags teknikker. Finn noen som «ser»barnet. 

Anonymkode: e2f93...a8c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ønsket ikke å «miste tilgangen til hjelp» ?? Så dere gjorde det kun for pengene?

Anonymkode: 11927...9ab

Hallo, hvordan leser du det? De ønsket ikke å miste tilgangen til råd og veiledning selvfølgelig!!!

Anonymkode: e2f93...a8c

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernsbarn er ofte ødelagte  de blir hentet ut alt for seint og foreldrene ødelegger dem før de blir reddet ut. 

Creds til dere for å ha prøvd. Har ikke annet å si enn lykke til videre.

Dersom folk hadde visst arbeide med å være fosterforeldre så hadde ingen vært fosterforeldre!

Anonymkode: 67223...555

Ikke nødvendigvis. Noen barn blir hentet ut for tidlig også uten at tilstrekkelig tiltak har blitt gjort. Slutt å svartmal.

Anonymkode: 11927...9ab