Kjenner du noen som er en empat?

[AnonymBruker]

«Mange tror at det å ha empati til andre er det samme som å være en empat, men empati er når vi setter oss selv i andres sko/situasjon og er medfølende. Men’s en empat går mye dypere, for empaten tar nemlig inn andres følelser så sterkt at de opplever det som om det er deres egne følelser.

Når man har denne evnen er man som oftest veldig åpen og mottakelig hele tiden for energier og andres følelser, og det betyr at mye av det man føler gjennom en dag, ofte er følelsene, smerten og energien til andre. Kanskje går du rundt med fysiske smerter eller sorgtunge følelser, som tilhører andre. For dette er veldig vanlig for oss empater, det å ta inn andre, og det kan derfor være tyngende når man tar inn mange negative energier.»

https://www.spådommen.com/er-du-en-empat/

 

«På tå hev

Empater blir født med evnen til å sanse andres emosjoner gjerne lenge før andre er klar over de selv. Deres empatisk evne blir ofte dypere videreutviklet i oppveksten, hvis de vokser opp i familien hvor de må gå på tå hev. De prøver å sanse hva situasjonen hjemme er, hva slags humør er pappa eller mamma i for å kunne forutse og unngå straff, kjeft eller ubehagelige situasjoner.

Fredsmegler 

I oppveksten kan en empater påta seg rollen som fredsmeglere i familien sin og prøve å fikse situasjoner og uenigheter siden de kan sanse humør til alle familiemedlemmer. Underbevisst tror de at det er mulig å slappe av bare hvis alle i familien er blid.

Vil tilfredstille alle

Både i barndommen og som voksne vil de gjøre en innsats for å tilfredstille alle rundt seg som de sanser misnøye hos, eller for å slippe å merke noe misnøye. De gjør dette stort sett ubevisst. De tror at hvis alle andre er fornøyd, kan de selv ha det bra. Dette kan bli en uendelig oppgave som sliter de bare ut.

Ansvar for andres følelser 

Siden de kan sanse andres følelsesmessig tilstand, vil de føle ansvar for hva andre føler. De kan anstrenge seg en god del for å hjelpe og fikse andre sine problemer.

Vanskelig å si nei

Empater kan ha vanskelig å si nei, fordi de føler andre sine forventninger veldig klart. Hvis de vil våge å si nei, vil de også kunne sanse den andres reaksjon som skuffelse og sinne. Det kan bli vanskelig å takle.

Fysisk empat

Noen empater kan føle også andre sine fysiske smerter og problemer og tro at det er noe galt med deres helse. En empat kan få vondt i kne og lure på hva som er galt med det. Mens det er kanskje bare søsteren som kom nettopp på besøk og skal operere menisken neste uke.»

http://lysveien.no/805-2/

Anonymkode: d76aa...9a2

[AnonymBruker]

Jeg har sterke trekk av dette, men det på slutten med kneet har jeg aldri opplevd...

 

Anonymkode: 568f8...48c

[AnonymBruker]

Det kan være symptomer på så mye. Noen er også ekstra var for stemninger om de er vokst opp med omsorgssvikt, rus eller alkoholmisbruk. For å vite når å skygge banen. 

Anonymkode: ba4d5...0cc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sterke trekk av dette, men det på slutten med kneet har jeg aldri opplevd...

 

Anonymkode: 568f8...48c

Det forstår jeg. Jeg har opplevd å få fysiske smerter om jeg har oppfattet at andre har hatt det tøft psykisk, f.eks har jeg fått magesmerter fordi jeg har senset at et menneske ikke har det bra, og så viser det seg at jeg har rett. 
 

Anonymkode: d76aa...9a2

[Wagner]

Ja. Jeg har siden 2016 vært på et internasjonalt stort forum (ikke reddit) og der har jeg blitt kjent med opptil flere såkalte "empaths" fra USA.

De kommer i 3 forskjellige fasonger : schizofrene, narsissister og codependents.

Den første fasongen av "empaths" : 

- Schizofrene mennesker som innbiller seg at de har en dialog med engler, at de kan kommunisere med dyr via telepati, gjerne mange hallusinasjoner. 

Den andre fasongen av "empaths" er narsissister :

- De hevder at deres hjerne er overlegen alle andre hjerner. At ingen har så mye empati som dem. De har grandiose storhetstanker om seg selv, de skryter seg selv og sine egenskaper opp i skyene. De ligger gjerne i konflikt med omgivelsene og storhetstankene om deres empatiske kvaliteter deles bare av dem selv. De prater stort sett bare om seg selv.

Den tredje fasongen av "empaths" :

- Mennesker med dårlige grensesetting, lav selvtillit, de har gjerne en vond barndom og de søker seg etter menn som ligner på deres misbrukende far. De havner i misbrukende relasjon etter misbrukende relasjon. 

Kort oppsummert så vil jeg presisere at psykologien avviser hele "empat" begrepet, det finnes helt konkret ikke en medisinsk tilstand som heter "empat" - absolutt alle kan kalle seg selv en "empat", men de fleste som gjør det har underliggende medisinske diagnoser. 

Begrepet "empat" er tatt fra sci-fi i form av Star Trek og Marvel Universe. Mennesker med paranormale kvaliteter eksisterer ikke, en etter en blir klarsynte og "empater" avslørt av vitenskapen. 

[AnonymBruker]

Holder meg langt unna dem. De er alt for slitsomme. 

Anonymkode: d8dd8...68a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Holder meg langt unna dem. De er alt for slitsomme. 

Anonymkode: d8dd8...68a

Hvorfor er de slitsomme? Når ble det negativt å ha mye empati ?

Anonymkode: d76aa...9a2

[youcancallmejune]

Jeg kjenner ei som påstår at hun er det, men jeg mener hun er et av de minst empatiske menneskene i dette landet. Forferdelig slitsomt og intenst kvinnemenneske. Hun tilhører nok gruppen narsissister og passer godt til herr Wagners beskrivelse. 

[AnonymBruker]

Jeg har sterke trekk av dette ja. Jeg kjenner ekstremt ofte energien til folk og kan faktisk både se og føle hvordan et menneske jeg går forbi på gata, eller står på busstoppet med har det. Det er et eller annet med at man bare kan føle følelsene deres, smerten eller hva de gjennomgår. Er flere ganger jeg har møtt på mennesker jeg bare kjenner har det vondt inni seg og kommet hjem til meg selv og gått rundt med magesmerter eller føler meg nede fordi jeg får så vondt på vegne av det andre mennesket.

Dette gjelder selvfølgelig familie og venner også. Jeg sliter ekstremt hvis en venn eller en i familien har det vondt feks. Jeg kan bare se på hele ansiktet deres at her er tankene tunge. Hvis jeg har besøk av en venninne og de forteller meg om noe negativt som har skjedd i livet deres, gir jeg råd og støtter de så godt jeg kan. Ender ofte opp etter vedkommende har dratt at jeg sitter igjen med en så vondt følelse og at jeg skulle nesten ønske jeg var i deres situasjon så heller jeg kan ta støyten for de...

Anonymkode: a77f8...413

[AnonymBruker]

Jeg er empat. Forferdelig utmattende så jeg holder meg igrunn for meg selv mest mulig. Jeg får fysisk vondt, som en slags merkelig type sult følelse i magen av ensomme mennesker blandt annet, jeg kjenner andres følelser som om det er meg det skjer med, inklusiv ubehaget. Det er ikke noe spesielt med meg. Vokst opp i a4 familie, ser ut som hvem som helst og ikke noe psykiatri. Bare enormt sensitiv på andres følelser. 

På den positive siden så er jeg introvert og trives i eget selskap. Så det plager meg ikke å være så mye for meg selv. 

Anonymkode: 67191...8f6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som sier hun er det, hun var sammen med en psykopat og beskyttet ikke barna sine fra psykopaten, kan hun fortsatt vøre empat da? Ville hun ikke da ha følt med barna og ivaretatt dem?

Anonymkode: 6206a...80c

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er de slitsomme? Når ble det negativt å ha mye empati ?

Anonymkode: d76aa...9a2

Det er de mest uffete og klagete og egoistiske personene jeg kjenner, og de er fryktelig dårlig på å være støttende. Har en eks venninne som er "empat" da faren min døde gråt hun så mye at jeg endte opp med å måtte trøste henne. Hun hadde aldri møtt faren min. Og så ditchet hun meg fordi det at jeg var lei meg var så vondt for henne. 

Og alle andre selvutnevnte empater jeg har møtt har vært akkurat likedan. 

Anonymkode: d8dd8...68a

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. En grenseløs og selvutslettende kvinne som nå er sammen med min personlighetsforstyrrede eks etter jeg forlot ham, etter flere tidligere dumpinger av henne

Anonymkode: ef833...e1d

[AnonymBruker]

Kjenner meg også godt igjen i wagners beskrivelse av narsissisten. Hans grandiositet på alle områder; empatisk overlegen, moralsk overlegen osv. Ironisk nok ettersom han ikke eier empati. Det grandiose ga seg også utslag i at vårt forhold var opphøyd, nærmest overjordisk fantastisk, ulikt alle andres forhold, og alle andre forhold han hadde hatt. Det var symbiose, «oss mot verden», over the top. Husker jeg en dag nevnte at jeg hadde lurt på om jeg var høysensitiv. Dette slo jeg svært fort fra meg igjen. Men da jeg nevnte det den ene gangen, kastet han seg på og hevdet at det var han og, og senere var det «oss to høysensitive»-selv om jeg gjorde det klart at jeg ikke så på meg slik (og langt mindre var/er han det). 

Anonymkode: ef833...e1d

[AnonymBruker]

Wagners svar er spot on. 

Anonymkode: 46f19...147

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som sier hun er det, hun var sammen med en psykopat og beskyttet ikke barna sine fra psykopaten, kan hun fortsatt vøre empat da? Ville hun ikke da ha følt med barna og ivaretatt dem?

Anonymkode: 6206a...80c

Ingen som vet?

#Lureroppriktig

Anonymkode: 6206a...80c

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dette med «empat» er riktig eller eksisterer. Men at hjernen kan motta signaler fra andre mennesker tror jeg. Jeg sto i kassakø en gang. Hadde handlet meg middag, og en eldre dame foran meg snudde seg og kikket på meg «Han er ikke verdt det» så smilte hun og pakket varene sine og gikk. Akkurat på den tiden gikk jeg gjennom en ekstrem vond kjærlighetssorg og han jeg hadde vært med hadde behandlet meg veldig dårlig. 

Jeg har også ved andre anledninger opplevd lignende. Dette var ganske nylig, jeg og han siste jeg var sammen med hadde kranglet, jeg dro på jobb. I løpet av dagen ble jeg plutselig ekstremt trist, og jeg tenkte «Nå hadde jeg trengt en klem fra ***» 20 min senere kommer eksen min inn på jobb og sier «jeg følte at du kunne trengt en klem»

En annen gang hadde han reist bort i jobb, han jobbet ute på havet, vi hadde bestemt oss for å ta en pause og se hva som skjedde. Den ene kvelden lå jeg og tenkte «ute av synet men ikke ute av tankene» like etterpå tikket det inn en melding fra han hvor det sto «Ute av synet, men ikke ute av tankene 😢» 

Mye av dette er nok bare tilfeldig, men det får meg likevel til å undre litt. Hjernen er mer kompleks enn vi tror og har klart å forske på. 

Anonymkode: 6eb49...a1d

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, og det har vært veldig vanskelig. Jeg hadde et vennskap hvor jeg følte meg helt tappet. Forstod etter hvert at jeg ble veldig sliten av at vi hadde "intense" samtaler, og hun var veldig åpen med alle følelser hun hadde. Sikkert en god egenskap, men for meg medførte det at jeg tok på meg alle disse følelsene, og dermed ble utslitt. Var ganske kjipt å avslutte det vennskapet, men jeg hadde ingenting å gi til slutt og grudde meg til vi skulle ses. 

Anonymkode: 938cb...7ce

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som vet?

#Lureroppriktig

Anonymkode: 6206a...80c

Psykopater og narsissister kan sniffe en empat på mils avstand, og er dessverre deres favorittobjekt. Vi snakker da ikke om vanlig empati, men den selvutslettende empatien der man forstår og forstår og lar dårlig atferd passere fordi «det er jo alltid en grunn til vedkommendes dårlige atferd». Mange psykopater og især narsissisten har en brokete oppvekst, og her smører de gjerne ekstra tjukt på med historier om omsorgssvikt langt verre enn hva realiteten var. Ettersom de er notoriske løgnere, dikter de også gjerne opp historier om syke og grusomme ekser, tidligere lærere, sjefer, dikter opp sykehusinnleggelser, psykologtimer osv., alt for å fremstå som et uskyldig offer. Dette glir rett inn hos empaten, og psykopaten/narsissisten idealiserer deretter empaten som «den eneste som noen gang har forstått meg, som den mest fantastiske, som guds engel». Sammen med en rekke andre, sterke manipulasjonsteknikker skaper de et falsk, nærmest symbiotisk bånd mellom objektet og dem selv (også kalt traumebånd). Når dette er på plass (eller parallelt med at det skapes), starter devalueringen og mishandlingen. Da er objektet allerede hektet og sliter med å bryte. Det er ikke bare vanskelig for empater å bryte-prosessene til psykopaten/narsissisten er gjerne så intrikate og subtile at de kan være særdeles vanskelig å oppdage for hvem som helst (de gaslighter og tåkelegger. Men empater er særlig utsatte ved at de gjerne drar det lenger, grunnet deres grenseløse bortforklaringer og forstå seg på-holdning.

Empatien for et barn har således ingenting med dette å gjøre, men som mor må du beskytte ditt barn og selvutslettende empater må få hjelp (med selvfølelse og å bli grensesterk)slik at de unngår destruktive forhold, som ødelegger både de selv og evt barn. 

Anonymkode: ef833...e1d

[AnonymBruker]

Jeg er veldig var, følsom, empatisk og har antenner for stemninger som andre ikke senser. Jeg får ikke vondt fysisk når andre har vondt et sted, men kan få sympatismerter hvis jeg er tilstede når noen slår seg, faller, får kjerringstøt, osv. Ikke like ikke som å slå seg selv, men sånn at jeg kjenner det skikkelig og føler med den som slår seg. 
 

Jeg senser ofte om folk er ekte eller om det er noe de prøver å skjule, feks løgnere, narsissister osv, men er ikke alltid jeg forstå med en gang, noen ganger bare skjønner jeg at det er noe rart/ekkelt med det mennesket. 
 

Jeg senser også om par har kranglet, om noen er lei seg, usikre, om de har fødselsdepresjon feks, og tar ofte inn folks følelser (ikke alltid)  
 

Men alt dette synes ikke utenpå meg. Jeg får høre at jeg er rolig og avslappet. Mens inni meg kan jeg ta inn signaler fra mange rundt meg. 

Anonymkode: 4a8ef...710