Noen 19 og 20 åringer som sliter psykisk?

[AnonymBruker]

Hei:) noen 19 og 20 åringer som ikke vet hva dere skal gjøre med livet? Blir snart 20 og har bare panikk for alt. Aner ikke hva jeg vil studere eller gjøre med livet mitt. Sliter med å være sosial rundt andre og føler meg ikke pen nok eller bra nok... Og er livredd for å måtte bli "voksen"....:/

noen som kjenner seg igjen? 😌

Anonymkode: b1205...f40

[hurrrrimahoers]

Vel, både ja og nei. 

Jeg er litt eldre enn deg, da. Er 29 år nå, har eget hus og bil og alt det der, så jeg er "voksen", men jeg lurer fortsatt på når det er meningen at jeg skal begynne å FØLE meg som en voksen, for det gjør jeg overhodet ikke. Og vet du hva, det er helt greit. Jeg tror det er mange som kjører seg fast i en slags voksenrutine, og glemmer å sette pris på dagene de får. 

Hva gjelder jobb og studier, så har jeg en jobb jeg elsker, men har fortsatt ikke eeegentlig peiling. I den forstand at jeg ikke har hele livet planlagt foran meg, og det er også helt greit! Jeg føler at jeg knakk den koden ganske tidlig: Jobben blir en så stor del av livet, at det viktigste er at man finner noe man liker å holde på med. Noe som er gøy! (Og selvfølgelig noe som gir inntekt, det kommer man liksom ikke bort ifra.) For tro meg, det spiller ingen rolle hva som står på lønnsslippen hvis du hater det du gjør, jeg har prøvd det også. 

Da jeg var 20, så hadde jeg ett stort, skummelt mål foran meg: fagprøven. Det var den jeg planla fram imot, og etter at jeg fikk fagbrevet så har jeg i grunn ikke hatt noen plan. Jeg har tatt de mulighetene jeg har fått, og dét er kjempeviktig! For selv om det ikke ble så bra som jeg så for meg, så prøvde jeg, og det angrer jeg ikke ett sekund på. Hadde jeg derimot takket nei, så hadde jeg angret. 

Det sosiale er jeg ikke så god på. Men du skal aldri tvile på at du er bra nok. Ikke bry deg om hva andre syns, det viktige er hva du syns om deg selv. 

Poenget mitt er vel at du ikke må ta alt så høytidelig. Når alt kommer til alt, så er det viktigste at du har det bra. Lykke til! 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, hurrrrimahoers skrev:

Vel, både ja og nei. 

Jeg er litt eldre enn deg, da. Er 29 år nå, har eget hus og bil og alt det der, så jeg er "voksen", men jeg lurer fortsatt på når det er meningen at jeg skal begynne å FØLE meg som en voksen, for det gjør jeg overhodet ikke. Og vet du hva, det er helt greit. Jeg tror det er mange som kjører seg fast i en slags voksenrutine, og glemmer å sette pris på dagene de får. 

Hva gjelder jobb og studier, så har jeg en jobb jeg elsker, men har fortsatt ikke eeegentlig peiling. I den forstand at jeg ikke har hele livet planlagt foran meg, og det er også helt greit! Jeg føler at jeg knakk den koden ganske tidlig: Jobben blir en så stor del av livet, at det viktigste er at man finner noe man liker å holde på med. Noe som er gøy! (Og selvfølgelig noe som gir inntekt, det kommer man liksom ikke bort ifra.) For tro meg, det spiller ingen rolle hva som står på lønnsslippen hvis du hater det du gjør, jeg har prøvd det også. 

Da jeg var 20, så hadde jeg ett stort, skummelt mål foran meg: fagprøven. Det var den jeg planla fram imot, og etter at jeg fikk fagbrevet så har jeg i grunn ikke hatt noen plan. Jeg har tatt de mulighetene jeg har fått, og dét er kjempeviktig! For selv om det ikke ble så bra som jeg så for meg, så prøvde jeg, og det angrer jeg ikke ett sekund på. Hadde jeg derimot takket nei, så hadde jeg angret. 

Det sosiale er jeg ikke så god på. Men du skal aldri tvile på at du er bra nok. Ikke bry deg om hva andre syns, det viktige er hva du syns om deg selv. 

Poenget mitt er vel at du ikke må ta alt så høytidelig. Når alt kommer til alt, så er det viktigste at du har det bra. Lykke til! 

Tusen takk! Det hjalp veldig mye å høre. Da skal jeg prøve å ikke tenke mer på det :)) Mye press på at man skal finne ut alt og ha alt på plass til en viss tid ja..

Anonymkode: b1205...f40