Barn som utagerer etter samvær

[AnonymBruker]

Har en gutt på 2 år. 
 

Han er til vanlig en blid og fornøyd gutt. Gir masse kos og hører etter. Aldri noe problem med legging etter levering i barnehagen. 
 

Men etter samværshelger med pappaen så merker jeg en stor forandring på gutten. Han slår, skaller meg, biter, er vanskelig og nekter å legge seg/dra i barnehagen. 
 

Jeg kjenner jeg blir skikkelig lei meg og fortvilet. Det går ikke ant å snakke med barnefar da han ikke hører etter og sier at går så bra. 

Anonymkode: de532...d9c

[AnonymBruker]

Det er fordi han er lei seg/har savnet deg/syns det er vanskelig å være vekke fra mammaen sin og du er den tryggeste personen hans! Derfor gjør han det mot/på deg! Han har ingen annen måte å regulere seg selv på! Les om circel of security, så skjønner du det kanskje bedre!😊

Anonymkode: 3e45f...061

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke burde være med faren sin alene? Virker han glad for å se pappa? Gleder han seg? Om ikke, hva er poenget? 

Det finnes forskjellige typer måter å mishandle barn på, noen burde aldri blitt foreldre... håper du tar tak i dette og ikke lar de være sammen alene ord et er åpenbart at barnet viser mistrivsel.

https://nhi.no/sykdommer/barn/sosiale-problemer/barnemishandling-diagnostikk/?page=2

Anonymkode: 52c6a...803

[AnonymBruker]

Bare så det er sagt, kan være han utagerer fordi han ikke føler seg klar til å dra fra far. Eller fordi at det for han ikke blir rutine for han. De tinga kan bedre seg etterhvert. Det trenger IKKE å ha noe med at han ikke har det bra hos far å gjøre

Anonymkode: 2d561...019

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke på at han trives hjem til faren sin. Blir bare så utslitt over at han utagerer sånn. Hvordan få slutt på det ? 
Har prøvd å fått inn en rutine på samværene. Hovedsak annenhver helg og 1 overnatting andre uken. Faren har byttet på mye av samværet pga arbeid eller ikke passet. 
Skal sies at faren har akkurat flyttet inn i ei ny leilighet. Kanskje han reagerer på det ? Nye omgivelser og slikt. 
Er ca 7 mnd siden det ble slutt mellom oss. Så det er mye for en liten kropp å venne seg til. Faren har jobbet mye borte, så det er jeg som har hatt den daglige omsorgen siden han var født. Han er veldig knyttet til meg. 
Jeg og junior bor i den gamle boligen fortsatt, så det er lite endringer hjemmefra bortsett fra at pappaen ikke bor der mer. 

Anonymkode: de532...d9c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler ikke på at han trives hjem til faren sin. Blir bare så utslitt over at han utagerer sånn. Hvordan få slutt på det ? 
Har prøvd å fått inn en rutine på samværene. Hovedsak annenhver helg og 1 overnatting andre uken. Faren har byttet på mye av samværet pga arbeid eller ikke passet. 
Skal sies at faren har akkurat flyttet inn i ei ny leilighet. Kanskje han reagerer på det ? Nye omgivelser og slikt. 
Er ca 7 mnd siden det ble slutt mellom oss. Så det er mye for en liten kropp å venne seg til. Faren har jobbet mye borte, så det er jeg som har hatt den daglige omsorgen siden han var født. Han er veldig knyttet til meg. 
Jeg og junior bor i den gamle boligen fortsatt, så det er lite endringer hjemmefra bortsett fra at pappaen ikke bor der mer. 

Anonymkode: de532...d9c

Det er ganske så vanlig at små skilsmissebarn reagerer på denne måten! Og så lenge du ikke har mistanke om noe gale hos/med far, så er sjansen veldig stor for at dette er normale reaksjoner hos gutten din! Gi han tid, vær der for han, trøst han og la han rase fra seg innen rimelige grenser💚

Anonymkode: 3e45f...061

[Mt3]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler ikke på at han trives hjem til faren sin. Blir bare så utslitt over at han utagerer sånn. Hvordan få slutt på det ? 
Har prøvd å fått inn en rutine på samværene. Hovedsak annenhver helg og 1 overnatting andre uken. Faren har byttet på mye av samværet pga arbeid eller ikke passet. 
Skal sies at faren har akkurat flyttet inn i ei ny leilighet. Kanskje han reagerer på det ? Nye omgivelser og slikt. 
Er ca 7 mnd siden det ble slutt mellom oss. Så det er mye for en liten kropp å venne seg til. Faren har jobbet mye borte, så det er jeg som har hatt den daglige omsorgen siden han var født. Han er veldig knyttet til meg. 
Jeg og junior bor i den gamle boligen fortsatt, så det er lite endringer hjemmefra bortsett fra at pappaen ikke bor der mer. 

Anonymkode: de532...d9c

Når det er så kort tid siden dere gikk fra hverandre, og det har vært vanlig at far har vært mye borte i forbindelse med jobb er det godt mulig barnet mener det er du som har vært borte fra han noen dager. Barn bruker gjerne å "straffe" oss litt da. Det vil gå over etter hvert som barnet skjønner opplegget.

[AnonymBruker]

Kjenner på at det er veldig sårt når jeg leverer han til faren. Han er sjenert, vil helst ikke at jeg skal gå, skriker etter meg når jeg må gå (er der en stund slik at han blir husvarm). Prøvd alt. Han er veldig glad når jeg kommer å henter han. Løper i armene mine og sier hade til pappaen sin. Så begynner utageringen dagen etterpå.
Prøver så godt jeg kan å forsikre han at jeg ikke drar noen steder, spesielt når han skal i barnehagen. Dette nekter han totalt etter pappahelgen. Prøvd å tatt opp problemet med faren, men han avfeier det som at problemene mine er irrelevante. 
Nå fikk jeg vite at faren må jobbe på samværshelgen, og han har skaffet barnevakt for den samværs helgen. Noe jeg ikke liker. Synes de skal tilbringe tid sammen. Jeg jobber nattskift hele helgen så blir vanskelig for meg å ta meg av han.. tror kanskje han reagerer veldig på at det skifter mye mellom hvem som har han. Han trenger stabilitet og trygge omsorgspersoner hos seg.  

Anonymkode: de532...d9c

[AnonymBruker]

Du burde få avtalt med faren at han ikke skal ha barnevakt på ungen under samvær. Det er nok endringer å takle for barnet allerede. Planlegg lengre tid i forveien, slik at han vet å ikke ta på seg annet når han har gutten. Gutten må være pri 1 nå når det lugger litt.

Dere kan også prøve kortere samvær i en tilvenningsperiode. Spesielt hvis dere bor nært. At barnet overnatter en kveld hos far, resten er dagsamvær den helga. Eller bare dagsamvær når det er pappahelg. Problemet er jo at barnet blir utrygt og føler du forlater det, og er for lite til å forstå konseptet samvær, at du vil dukke opp igjen. Så - hvis far henter på morgen, de koser seg sammen noen timer, så hjem igjen til sin trygge base, kan være verdt å prøve ut som tilvenning. Så sakte men sikkert litt og litt mer, etter hvordan barnet takler det. Du har et barn som er veldig knyttet til sin mor, da må man ta hensyn til det når man velger rutiner. Ikke presse barnet mer enn det er komfortabelt med.

Anonymkode: 2bc56...1c7

[AnonymBruker]

Da faren kan ikke holder avtale ville jeg ha bestilt en ny time med FVK for å få 100% omsorg og kun samvær etter avtaler.  I tillegg burde det være uhørt at han får barnevakt for så lite barn.  Få advokat og dritt i faren som ikke setter barnet foran jobben sin. 

Anonymkode: 3a560...293

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner på at det er veldig sårt når jeg leverer han til faren. Han er sjenert, vil helst ikke at jeg skal gå, skriker etter meg når jeg må gå (er der en stund slik at han blir husvarm). Prøvd alt. Han er veldig glad når jeg kommer å henter han. Løper i armene mine og sier hade til pappaen sin. Så begynner utageringen dagen etterpå.
Prøver så godt jeg kan å forsikre han at jeg ikke drar noen steder, spesielt når han skal i barnehagen. Dette nekter han totalt etter pappahelgen. Prøvd å tatt opp problemet med faren, men han avfeier det som at problemene mine er irrelevante. 
Nå fikk jeg vite at faren må jobbe på samværshelgen, og han har skaffet barnevakt for den samværs helgen. Noe jeg ikke liker. Synes de skal tilbringe tid sammen. Jeg jobber nattskift hele helgen så blir vanskelig for meg å ta meg av han.. tror kanskje han reagerer veldig på at det skifter mye mellom hvem som har han. Han trenger stabilitet og trygge omsorgspersoner hos seg.  

Anonymkode: de532...d9c

Mine barn var også vanskelige etter en helg hos bestemor og bestefar. De hadde det helt toppers der- men av en eller annen grunn følte jeg det som at de ville straffe meg for å ha vært vekke fra de. 

Det går seg til etterhvert 😊

Anonymkode: 3f09a...b72

[AnonymBruker]

Du er "tryggheten" til barnet Hadde det slik selv. Barnet utagerte hver gang det kom hjem etter samvær hos far. Ble bedre da barnet ble eldre Fikk høre fra helsesøster (og andre) at barnet utagerte på meg fordi det var så trygg på meg.

Anonymkode: c3051...744

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde få avtalt med faren at han ikke skal ha barnevakt på ungen under samvær. Det er nok endringer å takle for barnet allerede. Planlegg lengre tid i forveien, slik at han vet å ikke ta på seg annet når han har gutten. Gutten må være pri 1 nå når det lugger litt.

Dere kan også prøve kortere samvær i en tilvenningsperiode. Spesielt hvis dere bor nært. At barnet overnatter en kveld hos far, resten er dagsamvær den helga. Eller bare dagsamvær når det er pappahelg. Problemet er jo at barnet blir utrygt og føler du forlater det, og er for lite til å forstå konseptet samvær, at du vil dukke opp igjen. Så - hvis far henter på morgen, de koser seg sammen noen timer, så hjem igjen til sin trygge base, kan være verdt å prøve ut som tilvenning. Så sakte men sikkert litt og litt mer, etter hvordan barnet takler det. Du har et barn som er veldig knyttet til sin mor, da må man ta hensyn til det når man velger rutiner. Ikke presse barnet mer enn det er komfortabelt med.

Anonymkode: 2bc56...1c7

Tror ikke jeg får far til å gå med på noe mindre, har luftet ideen til han før. 
Han ønsker i utgangspunktet 50/50, noe jeg har uttrykt ikke er aktuelt ved dette tidspunkt. Da barnet er for liten og trenger stabilitet. Dessuten samarbeider vi svært dårlig. 
Nå er det snakk om en rettssak rett rundt hjørnet. 
 

Han mente tilvenning til nye plassen kom til å gå greit. Han sa på fvk at han kunne ta tilvenning på 2 helger og deretter ønsket han 50/50. Noe jeg har sagt meg uenig i. Da jeg mente at barnet burde ha hatt dagsamvær med han i nye leiligheten og deretter ta overnatting en natt i gangen til barnet er trygt. Men det aksepterte han ikke og det ble med helgesamvær samt 1 gang i uken (når det passet han). 
 

Så er litt rådvill der. Svært vanskelig når det ikke går ant å kommunisere med han. I sted fikk jeg melding om at han fikk endret arbeidstidene sine slik at han fikk fri i helgen. Det minste han kunne ha gjort når han vet godt at han skulle ha gutten den helgen. 

Anonymkode: de532...d9c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er "tryggheten" til barnet Hadde det slik selv. Barnet utagerte hver gang det kom hjem etter samvær hos far. Ble bedre da barnet ble eldre Fikk høre fra helsesøster (og andre) at barnet utagerte på meg fordi det var så trygg på meg.

Anonymkode: c3051...744

Ja det tror jeg også. Det er jeg som har tatt meg av han hver eneste dag hele livet hans. Faren har arbeider borte 1 mnd i gangen og når han var først hjemme så hadde han aldri tid til gutten. 
 

Merker godt hvor avhengig han er av meg. Faren klager på at han må samsove med han, men det er sånn vi alltid har gjort det. For han trenger nærhet. Rådet han til å gjøre det for å få han til å føle seg trygg på ny plass. Her hjemme sover han 4/7 netter i egen seng, litt mindre nå siden han er syk. Men jeg vet han er trygg og at han alltid kan komme inn til meg hvis han våkner. Sjeldent vi har gråt på nettene pga det. 
Far sa at barnet våknet 5 ganger sist overnatting og at han var «håpløs» å legge. Men prøver å forklare han at han er usikker på ny plass og at han burde være sammen med han på rommet til han sovnet i det minste. Men alt jeg gjør er «ille» og at jeg «duller» for mye med han.. 

Anonymkode: de532...d9c