Ufordragelig 7-åring

[Gjest Anonymous]

Vi var på lørdag på besøk hos et vennepar av oss. De har en skikkelig ufordragelig 7 år gammel sønn! Denne gutten klatret til stadighet over oss i sofaen og skulle ha oppmerksomhet hele tiden. Da han skulle se på barne-tv måtte han selvsagt gjøre dette akkurat der vi satt, med fullt volum, ikke inne på sitt eget rom, hvor han har både tv, videospiller og Playstation. Drittungen var stort sett frekk hele tiden og helt uten grunn spyttet han plutselig mannen min i ansiktet! og vet du hva foreldrene gjorde da?! De lo!!! Vi sa ingenting, syntes liksom ikke det er vår oppgave. Lurer på hva de hadde gjort dersom vi hadde sagt noe..

For noen måneder siden, når denne familien var hos oss, løp drittungen som en villmann rundt i stua og greide flere ganger å rive ned ting, bl a fra veggseksjonen.

Vi synes vennene våre er helt topp, men barneoppdragelse har de tydeligvis ikke noe greie på. Jeg har ikke lyst til å være sammen med dem mer før guttungen har blitt en god del eldre.

[Majken]

Ugh, de foreldrene hørtes fæle ut! Vil anbefale dere til å snakke til gutten mens foreldrene er der. Da bør de vel ta poenget..... I hvert fall når de er hos dere. Og jeg hadde ikke funnet meg i at noen hadde spytta meg i ansiktet. :evil: Den ungen skulle ha vært redd meg deretter...

[Gjest care]

I stedet for å si drittunge, kan man si drittforeldre. Ja ikke helt fint det heller men denne gutten ser ut til å være et offer for fri barneoppdragelse. Dessverre er det alt for mange voksne som i dag ikke vet at denne metoden har feilet på alle områdere. Jeg vil gå så langt å si at foreldre som ikke setter grenser, vanskjøtter sine barn. Denne gutten er blitt ufordragelig i en alder av 7 år, hvordan skal ha bli når han blir 17 år eller for den saks skyld 30? Her har foreldrene tydelig feilet.

[Majken]

Helt enig, Care!

[Sylva]

Jeg hadde sagt fra, jeg ja! Både til ungen og til foreldrene.

Det gjør jeg bestandig hvis unger er ufordragelige og foreldrene bare lar det skure og gå. Jeg har smekket fingre på andres barn også jeg.

Hva unger får lov til å gjøre hjemme hos seg selv er en ting, da kan jeg tolerere mye (spytting er langt over streken), men hjemme hos meg følges mine regler!

Det er tydelig at vanlig folkeskikk er utelatt i moderne barneoppdragelse, jeg står på barrikadene for å få den gjeninnført!!!

[ms.sofie]

hvordan reagerer foreldrene når du sier i fra til gutten?

[Isla]

Det skal kunne gå an å si ifra. Kan være foreldrene til gutten har gitt opp fordi han ikke lystrer? Men hvis dere gir klar beskjed på en ordentlig måte til gutten når han gjør ting dere ikke syns noe om kan det ha bra effekt. Og i alle fall i deres eget hjem kan dere sette grenser for hva som er tillatt og ikke.

Spytting i ansiktet? TV på fullt volum? Går over dere i sofaen? Kan hende det er snakk om litt atferdsvansker her... Og da kan jeg godt forstå det hvis foreldrene har gitt opp med tanke på grensesettingen. Kanskje dere kan snakke med foreldrene? Og hvis de kommer med svar som tyder på at de har gitt opp pga at gutten aldri hører etter, bryr seg, gjør som de sier osv, så kan dere foreslå at de snakker med noen på skolen til gutten om det, en psykolog eller helsesøster?

Han høres jo også litt bortsjemt ut med tv på rommet, playstation+++

[Thea]

Jeg hadde også sagt ifra.Ikke at ungen var ufordragelig,noe den tydeligvis er av høyeste grad.Men jeg hadde definitivt sagt ifra når han rasa rundt i deres hjem og spytta mannen din i ansikte.Da er det etter min mening ikke bare foreldrene som har "lov" til å snakke til ungen.

Jeg synes heller ikke dere skal drøye dette til ungen blir eldre.Jeg kjenner en "sånn" en som stort sett har fått tura rundt hele livet.Gutten kan ikke folkeskikk overhodet og behandler foreldra som dritt.

At du kanskje vegrer deg for å ta dette opp med foreldrene skjønner jeg godt,for det som skjer i deres hjem er nå i grunnen deres sak.Men når det går utover andre personen og ungen viser så lite respekt for andre mennesker som han gjør,da er det greit å si ifra.

[Gjest Starya]

Dette var skikkelig ille, og SPESIELT det med spyttingen!

Mange foreldre får en aha-opplevelse dersom de overhøre andre snakke til ungen deres. Naturlig nok er det ikke deres plass å uttale dere om slikt som volum på tv osv, men når han trenger seg inn på deres person skal dere bare si fra, men ikke bli bråsint første gang en sier noe da..

Når gutten er i DERES hjem, så er det DERE som setter reglene for hva han kan tillate seg, og kan si fra mye tidligere. Selsagt er det jo en risk for at man mister paret som venner, men å ikke si noe som helst er å gjøre dem en bjørnetjeneste.

Har du forresten nevnt problemet for dem i det hele tatt? Du kunne jo penset inn på problemet med å nevne at det er litt av en aktiv krabat de har.. Noen nevnte muligheten for atferdsvansker av noe slag, er det tilfelle vil du kanskje få vite det om du setter "døra på gløtt".

Når det er sagt, så er det ekstra viktig at foreldre ikke gir opp oppdragelsen når barnet har atferdsvansker. Man blir nok nødt til å velge sine kamper med omhu, spytting bør etter min mening være en prioritert kamp!

[Majken]

At foreldrene har gitt opp er jo en sak, men i dette tilfellet så ble det jo sagt at de satt og lo da gutten spytta mannen i ansiktet!!! Syns det vitner om mangel på oppdragelse på foreldrene også jeg da.....

[Majken]

At foreldrene har gitt opp er jo en sak, men i dette tilfellet så ble det jo sagt at de satt og lo da gutten spytta mannen i ansiktet!!! Syns det vitner om mangel på oppdragelse på foreldrene også jeg da..... Da syns jeg det heller virker som om de har oppmuntret ham til å oppføre seg sånn i stedet for å ha prøvd i det hele tatt.

[Isla]

At foreldrene har gitt opp er jo en sak, men i dette tilfellet så ble det jo sagt at de satt og lo da gutten spytta mannen i ansiktet!!! Syns det vitner om mangel på oppdragelse på foreldrene også jeg da..... Da syns jeg det heller virker som om de har oppmuntret ham til å oppføre seg sånn i stedet for å ha prøvd i det hele tatt.

Kanskje riktig det... Men om en har problemer med å sette grenser for barnet sitt og en har mer eller mindre gitt opp er det å sitte og le den eneste "løsningen" de har på situasjonen Hvis barnet har f.eks atferdsvansker kan det hende situasjonen bare hadde forverret seg om de hadde kjeftet eller prøvd å irettesette gutten.

Kanskje de lo fordi de var flau? Det er ikke godt å si. Men tror ingen foreldre ville latt det gå så langt med vilje at spytting var en godtatt ting. Tror heller ikke unngår å sette grenser med vilje - i alle fall ikke i noen andres hjem.

Jeg tror fremdeles det er foreldrene som har vansker med gutten og oppdragelsen og at de har mer eller mindre gitt litt opp :o

[Gjest lillelu]

Kjære du som skrev!

Jeg jobber til daglig med barn som har ulike former for

atferdsproblemer, og spytting, løping og nedriving av pyntegjenstander

er en vanlig form å reagere på for barn som ikke regulerer atferden

like godt som "vanlige" barn. Når dette er sagt, kan det jo også hende at dette bare er oppdragelsen.Men det er ikke så lett å være foreldre og vite hvordan man skal reagere på sånne ting heller...

Jeg gjetter at dette er et bilde av gutten som foreldrene også har fått signaler om fra barnehage eller skole, og er noe som de selv kanskje ikke er ordentlig klar over enda. Du burdte ta ansvar som en venn og ta opp dette temaet med en av foreldrene i en roligere sammenheng, og gi en åpning for dem til å snakke om det. Det kan jo hende barnet har et problem som han trenger hjelp til!! Da er det bedre å oppdage det nå, enn når han er 17 år....

Når det gjelder de episodene du har nevnt, kan det jo også være mulig å se litt nærmere på dem.

Som regel kan man finne en årsak til at episoden inntreffer akkurat der og da, f.eks. at barnet ønsker oppmerksomhet fra de voksne. Det er ikke like morsomt å sitte alene på rommet sitt og se på tv som det er å være sammen med andre.Voksenprat kan også være ganske ekskluderende....

Istedet for å snu ryggen til vennene deres, hva med å åpne opp for å hjelpe dem? Kanskje dere kunne ha gutten til overnatting en natt og gi foreldrene litt avlastning? Hvis gutten føler seg trygg på dere, vil han også tolerere grensene deres og bli roligere når han er sammen med dere.

Lykke til! :blunke: lillelu