Jente på 5-6 år som kommer på besøk...

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg lurer på om det er jeg som er helt bak mål her eller jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente av oppførsel til en jente som er mellom 5 og 6år.

Vår jente og denne jenta går i samme barnehage. Denne familien bor 2-3 hus unna oss. Jeg ELSKER at vi får besøk fra andre barn. Spesielt er det fint at jenta mi leker med andre og sosialiserer seg. Jeg har ved flere anledninger invitert andre foreldre/barn fa barnehagen hejm til oss. Men så er det denne jenta. Hun kan komme inn i tide og utide. Altså rett etter middag, så kommer hun in til oss. Og for å være helt ærlig, det gjør meg ingenting. Det som plager meg litt er oppførselen til denne jenta. Jeg vet ikke helt hvordan de har reglene hjemme, eller hvordan foreldrene setter grenser. Men jeg har ett intrykk av att oppdragelsen er ganske fritt og barna styrer mye som de vil. Når hun kommer in til oss, så tror hun at hun kan bestemme alt! Og da mener jeg alt.

Jeg ser når hun og jenta mi leker sammen, så kan hun bli noe voldsom i leken. Nesten så jenta mi bare trekker seg unna og blir skremt. Denne jenta han "kjefte" på jenta mi om hun ikke får en leke som er opptatt. Hun han også komme med teite trusler som "Dersom jeg ikke får denne leken, så går jeg hjem og vil ikke leke med deg". "Når du kommer hjem til meg, så skal jeg gjemme bort alle lekene". Og alt dette sier hun med en sint og høy stemme. Jeg ser hvordan hun styrer og bestemmer. Jenta mi virker nesten redd ved siden av hun. Jeg ser hun ikke har det så morsomt. Hvis hun ikke får viljen sin så begynner hun å kjefte og krangle. Det høres bare nedverdigende ut...

Ved siden av dette så tar hun seg friheten til å forsyne seg av alt hun vil på kjøkkenet. hun kan bare springe bort til kjøleskapet, åpne og forsyne seg som hun vil. For min del er det gelt greit at hun får mat. Så mye hun vil... Jeg lager mer enn gjerne både middag og kveldsmat til henne om hun er hos oss. Men igjen.. det er denne oppførselen. Hun kjenner oss ikke så godt heller. Vi har ikke vørt naboer så lenge, men det virker som at hun har kjent oss i 100 år.. så fri føler hun seg.

Er det jeg som er sær? Er det normalt at barn oppfører seg slik? Jeg har ved flere anledninger prøvd å si det rolig til henne at hun må leke fint, og ikke kjefte og rope slik. Men det hjelper ikke. Hun fortsetter bare slik som hun gjør. Jeg kan jo ikke irettesette andres barn som jeg vil, men jeg føler at jeg veldig ofte må gjøre det med henne når hun er på besøk. Hva mener dere?

Anonymkode: 81711...0d1

[Juniper]

Du må jo ta tak i dette! 

Ditt hus, dine regler! 

[Veslefrikk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg lurer på om det er jeg som er helt bak mål her eller jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente av oppførsel til en jente som er mellom 5 og 6år.

Vår jente og denne jenta går i samme barnehage. Denne familien bor 2-3 hus unna oss. Jeg ELSKER at vi får besøk fra andre barn. Spesielt er det fint at jenta mi leker med andre og sosialiserer seg. Jeg har ved flere anledninger invitert andre foreldre/barn fa barnehagen hejm til oss. Men så er det denne jenta. Hun kan komme inn i tide og utide. Altså rett etter middag, så kommer hun in til oss. Og for å være helt ærlig, det gjør meg ingenting. Det som plager meg litt er oppførselen til denne jenta. Jeg vet ikke helt hvordan de har reglene hjemme, eller hvordan foreldrene setter grenser. Men jeg har ett intrykk av att oppdragelsen er ganske fritt og barna styrer mye som de vil. Når hun kommer in til oss, så tror hun at hun kan bestemme alt! Og da mener jeg alt.

Jeg ser når hun og jenta mi leker sammen, så kan hun bli noe voldsom i leken. Nesten så jenta mi bare trekker seg unna og blir skremt. Denne jenta han "kjefte" på jenta mi om hun ikke får en leke som er opptatt. Hun han også komme med teite trusler som "Dersom jeg ikke får denne leken, så går jeg hjem og vil ikke leke med deg". "Når du kommer hjem til meg, så skal jeg gjemme bort alle lekene". Og alt dette sier hun med en sint og høy stemme. Jeg ser hvordan hun styrer og bestemmer. Jenta mi virker nesten redd ved siden av hun. Jeg ser hun ikke har det så morsomt. Hvis hun ikke får viljen sin så begynner hun å kjefte og krangle. Det høres bare nedverdigende ut...

Ved siden av dette så tar hun seg friheten til å forsyne seg av alt hun vil på kjøkkenet. hun kan bare springe bort til kjøleskapet, åpne og forsyne seg som hun vil. For min del er det gelt greit at hun får mat. Så mye hun vil... Jeg lager mer enn gjerne både middag og kveldsmat til henne om hun er hos oss. Men igjen.. det er denne oppførselen. Hun kjenner oss ikke så godt heller. Vi har ikke vørt naboer så lenge, men det virker som at hun har kjent oss i 100 år.. så fri føler hun seg.

Er det jeg som er sær? Er det normalt at barn oppfører seg slik? Jeg har ved flere anledninger prøvd å si det rolig til henne at hun må leke fint, og ikke kjefte og rope slik. Men det hjelper ikke. Hun fortsetter bare slik som hun gjør. Jeg kan jo ikke irettesette andres barn som jeg vil, men jeg føler at jeg veldig ofte må gjøre det med henne når hun er på besøk. Hva mener dere?

Anonymkode: 81711...0d1

Det er helt greit å irettesette denne jenta og si at når du er her hos oss... osv. Ditt hus, dine regler! Vi har veldig mange barn og derfor også ekstremt mange barn på besøk hele tiden, men her må alle barn, uansett om de bor her eller er på besøk, oppføre seg ordentlig og følge husets regler. Hvis ikke så hadde ganske snart blitt helt Texas og alle har det hyggeligere med litt regler og retningslinjer.

[Million]

Kort og greit; ditt hus, dine regler gjelder. Så her må du bare ta tak i saken, og lære barnet at SÅNN gjør vi ikke her hos oss, hos oss gjør vi ditt og datt på den eller den måten. Liker du ikke det, eller vil ikke følge mine regler, så må du rett og slett gå hjem. 

Ja, du leste riktig. Send barnet hjem og si at når hun ikke følger reglene og lar være å skrike og kjefte, så får hun ikke leke hos dere. Hun kan komme tilbake når hun vil leke rolig og snilt. Forklar dette på et nivå en seksåring kan skjønne, klare ordlag, og ikke la noe ligge underforstått. Det kan gå over hodet på mindre barn, så vær klar i talen.

På samme vis kan du si i fra at her i huset spør man først om å få mat, man går ikke bare og henter. Er man gjest et sted, så spør man om å få mat, man henter ikke selv. Det kan hun jo lære først som sist, så du gjør henne bare en tjeneste ved å si fra om denne grunnleggende regelen som gjest.

Jeg er mor til en gutt selv, og det kunne gå en kule varmt i blant med masse viltre gutter i lek når han hadde med flere gutter hjem. Nå var det hovedsaklig min egen gutt som ble den viltreste, men jeg gjorde kort prosess om han ikke hørte på hva jeg sa og roet seg ned. Da sendte jeg alle vennene hans hjem, så han ble alene igjen. Det ville han jo ikke, så da roet han seg motvillig ned. Hadde det vært noen kamerater som var sånn, hadde de fått samme beskjed. Sånn eller sånn oppfører vi oss ikke her, så hvis du ikke slutter med det, må du gå hjem til du kan oppføre deg ordentlig!

Endret 11. november 2019 av Million

[AnonymBruker]

Dette er ikke normal oppførsel. Men du må sette grenser. Ingen får gå å forsyne seg i kjøleskap og skap hos andre. Er de tørste eller sultne, så får se spørre først, så serverer jeg. (Vi har mange barn, og mange venner på besøk, og hadde blitt fullstendig kaos om alle skulle forsynt seg selv når de ville.  Eldre barn får selvsagt ta til venner osv, men de vet det selv). Er hun frekk med barnet ditt, så sier du ifra. Hører hun ikke, så følger du henne hjem og snakker med foreldrene. Ta det i begynnelsen. 

Tror vi har hatt 2 og 3 slike barn på besøk i forskjellige kull, men rundt samme alder. Man må ta det med engang. Vi bestemmer i vårt hus. Også for å skjerme egne unger mot slike barn. Og vet du, det er her de kommer tilbake igjen, og de vokser opp til å bli flotte barn/ungdommer. Vi har aldri hatt noe tull med de barna igjen etter at vi har vært litt strenge med de. 

Anonymkode: eb313...09e

[AnonymBruker]

Det som ikke er normalt her er at du bare lar det skje.

Anonymkode: 272cf...bdf

[Gjest O.G.]

Ditt hus og dine regler, så hvorfor sier du ikke fra strengt når hun ikke holder seg til dem?

[AnonymBruker]

Enig med de andre; "ditt hus, dine regler".

Jeg har forøvrig et lignende problem med en nabojente på 6 år. Hun har ikke vært så mange ganger hos oss enda, men de gangene hun er her, virker det som hun føler seg hjemme. Hun kommer rett inn og kler av seg uten å sjekke om det er OK først. Når hun er her, roter hun bl.a masse. Når jeg ber dem rydde opp en ting før de begynner å leke med noe annet, så er det som om hun ikke hører meg. Jeg må sette meg ned foran henne og ta på henne (forsiktig på armen, bruker ikke makt), først da ser hun på meg og svarer. Dersom de skal tegne, rabler hun på arket og utenfor som om hun er helt rabiat og øser da også opp min datter. Om jeg ber dem roe seg ned og tegne fint, bare ignorerer hun meg. Når jenta må hjem, enten fordi vi skal noe eller pga at foreldrene har sendt melding om at hun må komme hjem, så nekter hun å gå. Jeg prøve alltid å si i fra på forhold (f.eks om 5 min/10 min må du gå hjem), slik at det ikke kommer helt brått på, men det hjelper ikke. Jeg må bli ganske bestemt i stemmen for å få henne til å gå.

Denne jenta er enebarn, så lurer på om det har noe med det å gjøre, men vet ikke. Det er i alle fall slitsomt å ha henne på besøk 😯

Anonymkode: e04f2...bd2

[AnonymBruker]

Takk for svar så langt. Jeg inrømmer at jeg har vært alt for snill med å gjøre noe med dette. Ville først og fremst at jenta skal føle at det er fint å komme på besøk til oss. Og at jenta mi og hun skal leke sammen. Men når jeg ser på oppførselen, så er det bare slitsomt. Jeg kommer til å sette klare grenser og gi henne beskjed. Tusen takk for alle inlegg så langt!

Anonymkode: 81711...0d1

[Mollie]

Enig med de over, du må sette grenser i deres hjem. Det er helt greit å si fra til denne jenta at slik kan hun ikke oppføre seg hjemme hos dere. 

Sønnen vår har også en slik venn, som helst vil bestemme alt og blir sur hvis han ikke får styre som han vil. Han maser også mye om å få mat/snop/brus/is osv. Her sier jeg fra på en fin men bestemt måte, at begge må bestemme litt i leken, og at de må dele på lekene. Han får også tilbud om en brødskive eller lignende hvis han maser om mat, men sier fra at vi ikke spiser snop og is midt i uka. 

[Kaisada]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg lurer på om det er jeg som er helt bak mål her eller jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente av oppførsel til en jente som er mellom 5 og 6år.

Vår jente og denne jenta går i samme barnehage. Denne familien bor 2-3 hus unna oss. Jeg ELSKER at vi får besøk fra andre barn. Spesielt er det fint at jenta mi leker med andre og sosialiserer seg. Jeg har ved flere anledninger invitert andre foreldre/barn fa barnehagen hejm til oss. Men så er det denne jenta. Hun kan komme inn i tide og utide. Altså rett etter middag, så kommer hun in til oss. Og for å være helt ærlig, det gjør meg ingenting. Det som plager meg litt er oppførselen til denne jenta. Jeg vet ikke helt hvordan de har reglene hjemme, eller hvordan foreldrene setter grenser. Men jeg har ett intrykk av att oppdragelsen er ganske fritt og barna styrer mye som de vil. Når hun kommer in til oss, så tror hun at hun kan bestemme alt! Og da mener jeg alt.

Jeg ser når hun og jenta mi leker sammen, så kan hun bli noe voldsom i leken. Nesten så jenta mi bare trekker seg unna og blir skremt. Denne jenta han "kjefte" på jenta mi om hun ikke får en leke som er opptatt. Hun han også komme med teite trusler som "Dersom jeg ikke får denne leken, så går jeg hjem og vil ikke leke med deg". "Når du kommer hjem til meg, så skal jeg gjemme bort alle lekene". Og alt dette sier hun med en sint og høy stemme. Jeg ser hvordan hun styrer og bestemmer. Jenta mi virker nesten redd ved siden av hun. Jeg ser hun ikke har det så morsomt. Hvis hun ikke får viljen sin så begynner hun å kjefte og krangle. Det høres bare nedverdigende ut...

Ved siden av dette så tar hun seg friheten til å forsyne seg av alt hun vil på kjøkkenet. hun kan bare springe bort til kjøleskapet, åpne og forsyne seg som hun vil. For min del er det gelt greit at hun får mat. Så mye hun vil... Jeg lager mer enn gjerne både middag og kveldsmat til henne om hun er hos oss. Men igjen.. det er denne oppførselen. Hun kjenner oss ikke så godt heller. Vi har ikke vørt naboer så lenge, men det virker som at hun har kjent oss i 100 år.. så fri føler hun seg.

Er det jeg som er sær? Er det normalt at barn oppfører seg slik? Jeg har ved flere anledninger prøvd å si det rolig til henne at hun må leke fint, og ikke kjefte og rope slik. Men det hjelper ikke. Hun fortsetter bare slik som hun gjør. Jeg kan jo ikke irettesette andres barn som jeg vil, men jeg føler at jeg veldig ofte må gjøre det med henne når hun er på besøk. Hva mener dere?

Anonymkode: 81711...0d1

Hadde det vært mitt barn som fikk besøk av denne jenta ville jeg vært like streng mot henne som mot eget barn. Jeg ville satt meg på kne foran henne og sagt: «Hjemme hos oss prater vi på en hyggelig måte. Hvis ikke du kan snakke på en fin måte må du nok gå hjem igjen» Sett grenser for slik oppførsel. Du bestemmer i ditt hjem, og ikke minst, du lærer barnet ditt hva hun skal tåle av medmennesker, og du vil neppe at andre skal være trollete mot datteren din. 

[AnonymBruker]

Ditt hus, dine regler. 

Og jeg håper jo at om mine barn er ufordragelige på besøk at de blir irettesatt. 

 

"It takes a village"...

Anonymkode: f9f21...d49

[AnonymBruker]

Når du tar tak i dette , og viser og lærer jenta det som er folkeskikk og regler så gjør du henne en stor tjeneste!  Hun lærer ikke dette hjemme tydeligvis,  og det vil skape problemer videre i oppveksten hvis hun ikke greier å lærer sosiale spilleregler. 

Derfor skal du ikke være redd for å sette deg ned og gi klare enkle beskjeder.  Alternativet er at hun må gå hjem igjen når reglene ikke blir holdt. 

Anonymkode: b070f...7b6

[Veslefrikk]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar så langt. Jeg inrømmer at jeg har vært alt for snill med å gjøre noe med dette. Ville først og fremst at jenta skal føle at det er fint å komme på besøk til oss. Og at jenta mi og hun skal leke sammen. Men når jeg ser på oppførselen, så er det bare slitsomt. Jeg kommer til å sette klare grenser og gi henne beskjed. Tusen takk for alle inlegg så langt!

Anonymkode: 81711...0d1

Jenta vil føle at det er fint å være hos dere selv om du innfører regler. Barn liker grenser, da føler de seg sett. Men klart det kan bli litt surmuling de første par gangene, etterhvert vil hun trives enda bedre hos dere og datteren din vil også få det koseligere sammen med henne da. 

[AnonymBruker]

I den alderen kan de fortsatt trenge innspill fra omgivelsene på oppførsel, og du må på banen her og si fra hva som er greit og ikke greit hjemme hos dere. Du bør også veilede i lek når du overhører ting som du skriver her. Det er lov å si fra. 

Anonymkode: e4d97...88e

[AnonymBruker]

Men kjære vene! Rett på dør hvis hun ikke oppfører seg. Det skylder du jenta di.

Anonymkode: c886b...b1d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar så langt. Jeg inrømmer at jeg har vært alt for snill med å gjøre noe med dette. Ville først og fremst at jenta skal føle at det er fint å komme på besøk til oss. Og at jenta mi og hun skal leke sammen. Men når jeg ser på oppførselen, så er det bare slitsomt. Jeg kommer til å sette klare grenser og gi henne beskjed. Tusen takk for alle inlegg så langt!

Anonymkode: 81711...0d1

Herregud , hun er 5-6 år, ikke 16. Er så lei av at «gode mødre» får masse støtte her inne fra andre «gode mødre» om at det er helt greit å irettesette og sette på plass små barn. 

Sett grenser på vanlig vis, men du må også godta at barn er barn. Ditt barn høres mer tilbaketrukken ut, mens jenta høres freidig og trygg ut, hun kommer seg opp og fram. 

Blir nesten redd for å sende barna sine bort på besøk, når 50% av mødrene (her inne) er opptatt av å se på det negative ved besøkende barn.

Anonymkode: f24e6...748

[Ulrikke]

Tenk på at du gjør henne en enorm tjeneste ved å fortelle henne hvordan man skal oppføre seg! Får en følelse av at du føler deg "slem" om du irettesetter henne! Tvert i mot, vil jeg si! Hvis ingen andre gjør det, så er det desto viktigere at du gjør det!

Send henne hjem ved slik oppførsel, "truer" hun datteren din med å gå hjem hvis hun ikke får en leke så fullfør og si "vi truer ikke andre når vi leker med dem, så da tenker jeg at du kan gå hjem uansett". Stopp henne på vei til kjøleskapet, vær ordentlig bestemt når du forteller at sånt gjør man ikke. Snakker hun med høy og streng stemme, forklar at du skjønner at hun ikke var enig, men at man må snakke ordentlig til hverandre allikevel. Og så videre....

Også må du gjennomføre På en hyggelig måte, men totalt bestemt, ikke vaklende.

[Hactar]

Akkurat når det gjelder å dominere i lek, synes jeg ikke det er noe bedre å true jenta med å måtte gå hjem, enn at jenta truer din jente med at hun skal gjemme alle lekene sine.
Da bruker du bare samme type metode som henne, og vinner utelukkende fordi du har størst makt å sette bak truslene dine. Jenta får da bekreftet at det er nettopp slik man løser konflikter, og lærer ingenting om hva hun heller bør gjøre.

En fem-seks-åring er ikke utlært i konflikthåndtering. Jeg ville heller vært tettere på i leken og veiledet dem begge i å finne kompromisser og formidle sitt syn på en konstruktiv måte. 

Når det gjelder å gå i skapene og følge beskjed ellers, tenker jeg du kan være klar på at ditt hjem, dine regler, men jeg hadde ikke lagt ned veto mot umoden oppførsel i lek. 

[AnonymBruker]

Vi har en nabogutt som oppførte seg likedan. Vi måtte ha døra låst til enhver tid, ellers kom han bare rett inn uten å ringe på, og hvis vi satt og spiste, braste han inn på kjøkkenet og ropte: "Jeg vil også ha det dere spiser!". Og var veldig sjefete overfor sønnen min.

Jeg sa klart ifra mange ganger. "Her i huset heter det ikke "jeg vil ha", men "kan jeg få"! " og hvis han tok fra sønnen min (Nils) noe han lekte med, sa jeg at nå er det på tide å gå hjem. Han ble kjempesint på meg i starten. Jeg hørte at han løp hjem og ropte "Mammaen til Nils er SLEM!!!".

Men sannelig har han lært seg bedre oppførsel etter hvert. Nå ringer han på hver gang, og han maser ikke så mye lenger. Hvis de leker, og det er bråk og jeg hører utenfor romdøra at nabogutten oppfører seg dårlig, banker jeg på og går inn. Da piler nabogutten ut og hjem, da skjønner han at jeg har tenkt å komme med en reprimande. Men det blir altså sjeldnere og sjeldnere nå, de leker ganske bra sammen for tiden.

Anbefaler også å være streng. Men også snill, hvis de oppfører seg pent og leker bra, kan jeg godt stikke til dem en kjeks eller noe.

Anonymkode: 3f5b2...2ee