AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #1 Skrevet 10. november 2019 Jeg har så og si ingen kontakt med min far. Det er min avgjørelse. Jeg vil ikke gå inn på hvorfor, men kan si såpass at jeg har PTSD på grunn av han. I dag er det farsdag og jeg vet at han venter på at jeg skal ringe eller sende en melding, noe jeg ikke kommer til å gjøre. Han skjønner ikke alvoret i situasjonen, og synes at det er jeg som er "den slemme". Hele denne uka har det vært masse påminnelser om farsdagen, og jeg har hatt det mildt sagt jævlig. Flere i samme situasjon? Anonymkode: d794a...f53 2
kaleidoskop Skrevet 10. november 2019 #2 Skrevet 10. november 2019 Jeg har godt forhold til min far. Men ingen hilsen, sms eller annen oppmerksomhet fra min side. Så hva skjer om du ikke gir han "oppmerksomhet" I dag? 4
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #3 Skrevet 10. november 2019 Jeg har heller ikke noe kontakt med min far, og farsdagen har egentlig blitt ignorert i min familie helt siden jeg var tidlig i tenårene. I starten ble jeg varm hver gang jeg så alle disse voldsomme påminnelsene, men det har blitt bedre og i helgen kunne jeg si farsdag høylytt til en i familien uten at det var ille. Jeg assosierer ikke dagen med min far. Påminnelsene om farsdag er jo likevel en påmminnelse om noe jeg ikke har, men sånn er det nå bare. Hvor gammel er du? Du og din behandler vet nok det best, men er det i det hele tatt sunt for deg å ha den lille kontakten du har med han? Har du vurdert å kutte relasjonen helt? Anonymkode: da1c5...1dd
Hulderen Skrevet 10. november 2019 #4 Skrevet 10. november 2019 Om han forventer at du skal ringe, hva så? Du trenger da ikke å gjøre noe, bare fordi han forventer det? Gjør eller ikke gjør det du selv ønsker. Veldig mange lar være å markere farsdag, jeg er en av dem. 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #5 Skrevet 10. november 2019 Forstår det godt, min er alkoholiker og gjorde fæle ting mott oss i barndommen. Alt vart dekt over av andre vokse, så har desverre kontakt med han den dag i dag. Litt usikker på om eg skal ringe i kveld, er ikkje sånn at han husker bursdager eller liknende heller. Anonymkode: 6cf96...0ba 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #6 Skrevet 10. november 2019 Du må «bare» jobbe med deg selv for å kutte ham helt ut. Det går. Jeg har gjort det selv. Nå bryr jeg meg 0% om farsdag. Tenkte ikke over at jeg har en far engang før jeg leste denne tråden. Og vet du? Selv nå plager det meg ikke i det hele tatt. Anonymkode: c866a...c14
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #7 Skrevet 10. november 2019 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har heller ikke noe kontakt med min far, og farsdagen har egentlig blitt ignorert i min familie helt siden jeg var tidlig i tenårene. I starten ble jeg varm hver gang jeg så alle disse voldsomme påminnelsene, men det har blitt bedre og i helgen kunne jeg si farsdag høylytt til en i familien uten at det var ille. Jeg assosierer ikke dagen med min far. Påminnelsene om farsdag er jo likevel en påmminnelse om noe jeg ikke har, men sånn er det nå bare. Hvor gammel er du? Du og din behandler vet nok det best, men er det i det hele tatt sunt for deg å ha den lille kontakten du har med han? Har du vurdert å kutte relasjonen helt? Anonymkode: da1c5...1dd Det som er det syke er at jeg er 40 år. Jeg burde være ferdig med dette nå, men det er sånne typiske merkedager hvor jeg faller tilbake til gamle tankemønster. Det samme gjelder for jul og bursdagen hans også. Behandleren min og jeg har øvd på å bryte kontakten helt. Det er bare et par måneder siden jeg fortalte faren min at han er årsaken til at jeg har slitt så mye psykisk i alle år. Jeg har alt på stell i livet ellers, utdannelse, god jobb, samboer barn og hus og alt det der. Jeg har kommet veldig lang til tross for en dårlig start i livet, takket være mange år med terapi. (15 år har det blitt nå). Han har vært veldig nedlatende i forhold til min mentale helse, har ment at jeg bare skal ta meg sammen osv. Jeg har prøvd å få han til å forstå at han ikke kan forvente like mye av meg som en psykisk frisk person, at jeg feks bare orker å treffe han hvis jeg har hatt en god dag eller god periode. Dette har han ikke respektert, så jeg konfronterte ham da. Dette er første gangen han ikke får oppmerksomhet på en slik dag. Det har på en måte vært en "plikt" som han har pålagt meg. Anonymkode: d794a...f53 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #9 Skrevet 10. november 2019 1 minutt siden, SVK skrev: Takk ❤️ Anonymkode: d794a...f53
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #10 Skrevet 10. november 2019 Klem til deg, Ts! ❤️ Anonymkode: 595d2...c52
AnonymBruker Skrevet 10. november 2019 #11 Skrevet 10. november 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Klem til deg, Ts! ❤️ Anonymkode: 595d2...c52 Takk ❤️ Anonymkode: d794a...f53
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå