Hvor lenge før du/dere sa e-ordet?

[Gjest huggies]

Heisann. Er dette jeg lurer på da jeg sitter å kjeder meg i vårmørket

Hvor lenge var dere sammen før dere sa til den andre at dere elsket han/henne?

Hvem av dere sa det først,

og hvorfor valgte du å si det på det tidspunktet du sa det? (hvis det ble en forståelsesfull setning)

Selv er jeg i et forhold som strekker seg mot et år snart, og ingen av oss har sagt det ennå. For min del fordi jeg synes det fortsatt er for tidlig å bruke det ordet

[Gjest Ravi]

Det skrives e-ore. Til opplysning.

[Gjest Formosiss]

Kristian sa det når vi hadde vært sammen i tja, 4 måneder? Jeg ventet litt til, til det hadde gått 5-6 måneder. Jeg ble litt overveldet av det hele; "jeg elsker deg" er tre store ord, og jeg ville være helt sikker på at jeg mente dem først.

Noen synes kanskje dette er tidlig, men det føles helt riktig den dag i dag. Har aldri følt slik for en person før; kunne slått meg til ro og stiftet familie og greier og greier på dagen, dersom han ville det :-)

[*Lene*]

Mannen min sa det etter kanskje 1-2 mnd

[Gjest gjest1]

Sa det med første ex etter 3 uker ( )

Han andre var det vel 4 måneder, men han sa senere det var en fylletabbe

han siste exen sa vi det aldri til hverandre, men jeg er ikke sikker på hva jeg føler. Sukk den som kunne få orden på følelsene sine hva?

[Gjest Marianna Panna]

Jeg sa det etter 4 måneder, vi har alltid hatt et veldig intenst forhold og det føltes riktig å si det.

Det er rart med det, den følelsen man får når man bare kjenner i hele kroppen at man elsker en person - det må bare ut.

[Arkana]

Jeg husker ikke når vi sa det først (etter 6 år sammen blir ikke første gangen så vesentlig lenger). Det var vel rundt 4-6 mnd inn i forholdet og jeg er ganske sikker på at han sa det først.

[Ronja]

Han sa det først, etter rundt 2 mnd, og fikk høre det samme tilbake med en gang. Hvorfor? Hadde følt det en stund og turte å si det når han gjorde det.

Skjønner godt at du trenger tid på det, forskjell på folk når det gjelder det.

[Malama]

Det skrives e-ore. Til opplysning.

Slett ikke, definitvit ikke. Det er da et ord. Skrives ord.

Men, når jeg sa det? vet ikke, ganske så tidelig, tror jeg. Vi var venner som ble glade i hverandre litt sånn "forbudt" vi da, og holdt lenge på at vi bare var venner, og da sa vi jo ikke noe annet, så etter at vi var blitt sammen sa jeg nok ganske tidelig at jeg elsket ham. For jeg gjorde det, nettopp derfor. visste ar han var den rette for meg, at jeg elsket ham og ønsket å dele livet med ham. Så derfor sa jeg det. Fordi jeg mente det. Og det menr jeg enda.

[Trampe]

Det var han som sa det først. Han var kjempesøt - et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme...

Jeg sa ganske tidlig at jeg var glad i ham - ganske enkelt fordi jeg ble glad i ham veldig fort. Vi brukte å ha lange filmkvelder på sofaen i hans leilighet, og etter filmen ble vi liggende og kose på timesvis. Jeg husker godt en kveld - etter ca 1 1/2 mnd at jeg sa til han "Vet du, jeg er såååå glad i deg!!" Han bare så på meg, var helt alvorlig og svarte at han var mer enn glad i meg... så sa han ikke mer. Vi visste vel begge hva han mente, men det var ikke før noen dager senere at det kom opp igjen. Det var han som sa det først da også, i samme settingen som det første "øyeblikket". Og han fikk høre det samme tilbake med en gang - det har aldri vært noen tvil hos meg om det!

[Gjest elinee;:]

Min siste eks skrev det på sms til meg etter en knapp måned.

Da ble nesten litt sint. "jeg elsker deg" er ikke ord man bare slenger ut av seg i hytt og pine.

Jeg begynte faktisk å tvile på han og forholdet, for det var ikke såå seriøst mellom oss, følte jeg.

Jeg gjorde det slutt med han etter 3 måneder etter det. Jeg sa aldri at jeg elsket han, for da hadde jeg løyet.

Han jeg er sammen med nå sa e-ordet da vi hadde vært sammen i 4måneder og jeg sa det tilbake.

Da mente jeg det virkelig, og mener det ennå.

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri sagt det, og kommer ikke til å si det før jeg blir "godt voksen" og sikker på at jeg mener det jeg sier.

[Gjest gjestine2]

vi har vært sammen i åtte år og han har sagt de kanskje en gang etter et halvt års tid, jeg aldri.

Det ligger ikke for noen av oss, og vi er ikke så opptatt av "sånt". Men vi uttrykker jo andre ting og VISER at vi er nr en for hverandre da...

[Gjest Milah]

Husker ikke nøyaktig hvor lenge vi hadde vært sammen da det ble sagt for første gang, men det var ganske tidlig.. Vi hadde sikkert vært sammen en drøy mnd.

Husker at hjertet mitt stanset da han sa det første gang. Jeg følte det jeg også, men hadde ikke turt og si noe fordi vi ikke hadde vært sammen så lenge..

Men vi mente det da, og vi mener det nå!

[Gjest skuffa]

:-( vært sammen i over et år, og min elskede drømmeprins har kun skrevet en fylle sms med de 3 vakre ord, snufs

[Gjest LoisLane]

Vi sa det ganske raskt, etter noen uker kanskje? Men e-ore er lite i bruk her i huset, det er mer naturlig for meg å si at jeg er glad i. Det er sikkert flere år siden jeg sa det sist, uten at jeg er noe mindre glad i mannen min fordet.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Han sa det først.

Han sa det første gang vi hadde sex...som var etter 3 uker.

[Gjest Cerise]

Men, når jeg sa det? vet ikke, ganske så tidelig, tror jeg. Vi var venner som ble glade i hverandre litt sånn "forbudt" vi da, og holdt lenge på at vi bare var venner, og da sa vi jo ikke noe annet, så etter at vi var blitt sammen sa jeg nok ganske tidelig at jeg elsket ham. For jeg gjorde det, nettopp derfor. visste ar han var den rette for meg, at jeg elsket ham og ønsket å dele livet med ham. Så derfor sa jeg det. Fordi jeg mente det. Og det menr jeg enda.

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! vi var nære venner en stund,men var begge opptatt på vær vår kant.så når det endelig ble oss, tok det ikke lang tid før vi sa at vi elsket hverandre. han sa det forresten først

[Ciara]

Etter ca et halvt år. Jeg turte ikke å si det først, så ble veldig glad da han sa det!

Etter fem år sier vi det støtt og stadig fortsatt - det er ikke et ord det går an å bruke opp for oss.

[Gjest gjest1]

Tror min kjære sa det etter ca 2 mnd, mens jeg ikke var klar for å si det før ett par mnd senere. Men da jeg endelig sa det mente jeg det av hele mitt hjerte, og han var den aller første personen jeg har sagt det til. Omstendighetene rundt det da han sa det husker jeg ikke så godt men jeg husker godt da jeg sa det selv. Vi var ute og begynte å krangle over tåpeligheter hans eks hadde gjort som han var redd jeg også skulle gjøre. Alle jenter var like i hans sinn en liten periode og det gjorde meg så inderlig forbanna. Vi hadde en skikkelig oppvask den kvelden der hvor vi gråt og tømte oss for usikkerhet og masse følelser. Da vi endelig fikk snakket ut så var det ikke tvil, her var mannen jeg virkelig elsket

Nå sier vi det ofte til hverandre og det er utrolig godt!

Kan vel aldri bli sagt for ofte