Jeg er så ødelagt :( dagens sukk over det og være seg selv som igjen er destruktivt.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt oppdratt til og godta, akseptere å tro at manipulering, frykt, vold, er trygt. Så mange år har jeg levd med å bli tråkket på. Vær alltid snill, taknemlig og si aldri i mot andre. Sa dem.

Nå vil jeg lære meg å sette foten ned, jeg vil ikke være naiv, og et lett offer og jeg ønsker respekt.

Skulle tro alle mannfolk trur jeg bare kan brukes til sine nødtilfeller med akutt kåthet, som en på flørten dame på si av sine koner og samboere. Mine eksers kompiser kontakter meg for et ligg i nøden fordi de ikke finner noe annet. 

Jeg blokerer og sletter å ber de gi faen. Nye bekjente vil bli bedre kjent med meg fordi ryktene om meg sier visstnok at jeg er helt vill i sengen. jeg vil ikke ha d sånn mer. Føler for å gjemme meg vekk fra alt og alle nå.  Jeg er lei og ingen tar et nei for et nei. Jeg sletter å blokkerer enda mer. 

Jeg har ingen venner mer, ingen familie. Ingen og ingenting. Akk nå er jeg ganske så lei meg. Oppgitt og det er vodt og inbse at jeg er fpr høfflig, for snill, blir derfor ikke tatt særiøst. Jeg vet ikke hvordan jeg kan endre dette uten å bli en slem person. For å si nei takk, stopp eller dette ønsker jeg ikke å være endel av, snu å gå. Det driter dem i. Jeg vil ikke være en slik person. 

Ja.. si tydelig i fra, men skal det virkelig være nødvendig å trygle? Kan det ikke holde å bare si i fra og snu ryggen til. Nei.. jeg, mitt gode jeg er ødelagt overalt. Ingen ser på meg som en person. Bare "ho der". Jeg vil ikke dette mer. 

Mine foreldre er blandt de to værste igjennom livet, de oser av hersketeknikker så jeg skjønner nå. Så alt for sent at jeg må bryte. Og kanskje vil det hjelpe, kanskje vil jeg kunne finne et sted i livet hvor jeg hører til, akk nå. Føler jeg meg "hjemløs". Jeg har ingenting. Ikke en gang en jobb til og leve av. Jeg er et av menneskehetens individer uten mening og nytte. Kunn en annens søppelhaug. Og hvordan finne balangsen mellom for høfflig/snill og drittkjerring. Det er ingen.. man er den man er. Og i denne verden er det ikke plass. 

Anonymkode: 0848e...2cc

[AnonymBruker]

Du er verdifull.

Du er sterk og det er viktig at du fins.

Dette er vanskelig, men du skal klare det også. 
 

Jeg tenker at du burde flytte. Langt vekk, til et sted hvor du blir ny. Bytt navn hvis du vil. Slett alle sosiale medier. (Lag heller nye kontoer etter hvert.) Finn opp deg selv, skap deg selv slik DU vil være.

Men da må du jobbe for det, jobbe for å få det til, jobbe for å skape nye nettverk. Og det greier du. Jeg heier på deg.

❤️
 

-m-

Anonymkode: bd1d6...c12

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er verdifull.

Du er sterk og det er viktig at du fins.

Dette er vanskelig, men du skal klare det også. 
 

Jeg tenker at du burde flytte. Langt vekk, til et sted hvor du blir ny. Bytt navn hvis du vil. Slett alle sosiale medier. (Lag heller nye kontoer etter hvert.) Finn opp deg selv, skap deg selv slik DU vil være.

Men da må du jobbe for det, jobbe for å få det til, jobbe for å skape nye nettverk. Og det greier du. Jeg heier på deg.

❤️
 

-m-

Anonymkode: bd1d6...c12

Takk 🌺 jeg ble litt ekstra sentimental/synd på meg selv i skrivingen. Det hjelper jo lite. Men ja, jeg trenger å starte på ny. Jeg var borte noen år og hadde det fint. Så kom jeg tilbake og alt ble bare værre.

Nå har jeg ikke bare meg selv å tenke på. Og om vi drar tilbake der vi var en stund så vil iallefall en av oss ha det godt i livet, med sine gode venner og. Men jeg ville nok hatt for mye fortid der og. Jeg vet ikke. 

Nå vet jeg bare virkelig ikke hvor jeg skal vende snuta. Jeg finner ikke den ene lille "dytten" som gir meg et mål. På en måte. Jeg har vurdert å søke landet rundt om på jobb. Og så starte der. Med inntekt. Og så ikke gjøre som jeg har gjort tidligere.

Må jo virkelig endre attituden min også. Ikke være så høfflig å snill at folk tar meg totalt usæriøst. Og respekterer meg overhode ikke. uansett om d er nye eller gamle bekjdnte. For alle kjenner meg etter ryktet som ligger på meg. Som er falsk også. Men jeg klarer ikke leve med det. detdet må forandres. Og her jeg er nå kan jeg bare glemme et sosialt liv. For ingen er genuint intressert i og ha meg som venn heller. Jeg er bare en ting liksom. Det er merkelig. 

Anonymkode: 0848e...2cc

[AnonymBruker]

Mulig du kan ha en reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Du bør søke hjelp, bli kartlagt og få verktøy for å kunne håndtere den. 

Anonymkode: f2a22...5ed

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig du kan ha en reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Du bør søke hjelp, bli kartlagt og få verktøy for å kunne håndtere den. 

Anonymkode: f2a22...5ed

Hva er det?

Anonymkode: 0848e...2cc

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det?

Anonymkode: 0848e...2cc

Jeg googlet det og det referer til mye av min oppvekst. Veldig mye. Men jeg er nå voksen og ansvarlig for resten av mitt liv. Jeg må bare finne.. et sted hvor jeg også kan få være meg. Her unngår jeg allt og alle. 

Anonymkode: 0848e...2cc

[AnonymBruker]

Snill er ikke det samme som svak, og sterk er ikke det samme som drittkjærring. Man kan være snill og sterk, og ha klare grenser. problemet er når man selv har brutt ned sine grenser med andre, så blir det vanskelig å lære en annen vei. Man blir gjerne ekstrem først, nei til alt og alle. Men det er helt greit å være en drittkjærring også en stund, til man finner en bedre balanse i livet sitt. 

Anonymkode: 4462f...4a6

[AnonymBruker]

hvem er "dem"? foreldrene dine? sa de at skulle godta manipulasjon? det er ikke noe man bare godtar, da man ikke alltid vet om man er manipulert. 

Anonymkode: aa608...0bb