Dårlig atferd barn

[AnonymBruker]

Hei!

Lurte på om noen andre har erfaring og tips/triks.

Har en datter på 2 år som det er vanskelig med sosialt. Hun kan være veldig grei, men hun kan også plutselig, uten videre bite/slå/skubbe. Dette gjør hun på både kjente barn og barn hun møter for første gang. Det skal sies at det kun er barn hun gjør det på. I barnehagen opplever de at hun oftest kun går på det ene barnet. Jeg synes situasjonen er ekstremt vanskelig og lurer på hvorda jeg kan hjelpe henne. Hadde det vært en situasjon som er åpenbar, som at noen tar en leke fra henne og hun blir sint, og at en ser et mønster hadde det vært lettere å skjønne seg på. Men her skjer det uansett humør, for meg virker det som om hun har vanskeligheter med å regulerer følelsene sine. Det virker som om det ikke går på noe spesiell alder, hun går på barn som er mindre enn henne og eldre. Det skal også sies at hun har en tante som er 2 år eldre, som var veldig stygg med henne når hun var mindre (biting, klyping osv) så det med denne atferden begynte med at hun tok igjen på henne, men nå er det de fleste barn hun treffer på..Hun er veldig oppegående sånn ellers, hun er som regel veldig blid, snakker mye for alderen, har nådd alle milepæler en 2-åring skal kunne osv. Jeg føler meg rådvill og vil bare hjelpe henne, for sånn hun holder på nå så blir andre barn redd henne,og jeg er redd hun ikke skal få venner.. jeg blir oppgitt i sosiale sammenkomster og det er generelt veldig vanskelig.

er dette noenlunde «normal» oppførsel for barn på denne alderen? Vet jo at det er stoor forskjell på barn, men hun er generelt utadvendt og blid, og har alltid sjarmert alle i send, men nå er det ikke særlig sjarmerende lenger. Alt er bra fysisk med henne, det eneste er at hun har dårlig syn , +4 og +5, og skjeling. Føler hun går bedre ilag med gutter, da hun er litt «brulten» av seg, og guttene synes dette er gøy, og hun også syns det er gøy. Har prøvd å forklare henne gang på gang at hun må være snill, forklart henne at den og den blir lei seg om hun gjør sånn, og hun sier «mamma sier at jeg må være snill». Det er tydelig at hun forstår når jeg har en alvorsprat med henne, men ofte når vi har slike samtaler, begynner hun bare å smile og det virker som om hun synes det er morsomt..

Anonymkode: 77e03...e14

[Hactar]

Har du vist henne konkret hva du mener med «snill»? Jeg ville nok fokusert på å veilede henne i hva hun kan gjøre, fremfor å si hun skal være snill. Om hun da ikke lykkes, er det fort gjort at hun oppfatter seg som «slem», og det er uheldig. 

Jobb mye med å beskrive følelsene hennes, både når hun utagerer og til vanlig. Gjenta og vis hva hun kan gjøre av akseptable handlinger når hun føler slik eller sånn. Hjelp henne å ordne opp når hun har dyttet/slått, sett ord på både hennes og den andres opplevelse underveis. 
 

Bruker hun briller og ser hun godt med dem? Det er ikke umulig at det dårlige synet kan ha betydning for hvordan hun oppfatter situasjoner, og at hun derfor utagerer oftere og trenger mer veiledning enn hun ellers ville gjort.