AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #1 Skrevet 9. november 2019 Samboeren min er fra Pakistan og er muslim. Vi har vært sammen i 3 år. Kjøpt hus sammen, bil og han er snart ferdig utdannet barnevernspedagog. Han kom til Norge da han var 10 år. Han er ikke en veldig praktiserende muslim og menger seg godt inn i det norske samfunn. Vi har det veldig godt sammen. Samtale emne hjemme nå er jo eventuelt ekteskap og barn. Selvom han har bodd her i mange år, er han veldig splittet i forhold til sin kultur i Pakistan. Han har mye av sin familie der og har bygd hus der( som hans familie bor i). Vi la alle kortene på bordet og han var ærlig å sa at han synes det er en vanskelig tanke å binde seg 100% her i Norge. Han føler han har et stort ansvar hjemme i Pakistan i forhold til sin familie og eiendom. Han ønsker at eventuelt våre barn skal kunne ta vare på familie-eiet i Pakistan etter hans død og han vil gjerne at barna skal være muslimer. Jeg sier at jeg ikke kommer til å oppdra barna våre innenfor Islam, men han må selvfølgelig lære dem og informere dem om det han vil. Slik at barna eventuelt kan velge selv når de blir eldre. Jeg prøver også å få han til å forstå at hvis vi får barn, vil de bli mer eller mindre norske. De skal selvfølgelig lære om hans kultur og hvis det blir aktuelt, reise ned dit. Men jeg redd dette er et ønske som sitter så hardt i han at hvis vi får barn vil ikke livet hans bli slik at han ønsker. Dette er første gang jeg har kjent på en tvil i forholdet vårt. Jeg redd kultur-krasjet blir for stort. Anonymkode: 6be70...35d
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #2 Skrevet 9. november 2019 Les boken, ikke uten min datter. Anonymkode: f7240...779 6
solmåneogstjerner Skrevet 9. november 2019 #3 Skrevet 9. november 2019 Det er dessverre større sjanse for at det går dårlig enn at det går bra. Basert på bakgrunnen hans og det han sier. Vær forsiktig her. 2
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #4 Skrevet 9. november 2019 Det er like vanskelig for ham å endre mening som det er for deg, kulturene deres sitter like dypt i dere begge -ikke dra unger inn i dette. Anonymkode: 631a5...cb4 2
Brunello Skrevet 9. november 2019 #5 Skrevet 9. november 2019 Statistisk sett er det hans meninger som vil ha betydning, så ikke ha alt for stor tro på at det blir dom du ønsker. 2
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #6 Skrevet 9. november 2019 Jeg er gift med en mann fra Pakistan, men han er født her. Altså, jeg tenker du burde ta deg en tur sammen med ham etter dere gifter dere, så tror jeg du også har lyst på et hus der Om du føler det blir for mye, ville jeg avsluttet ganske kjapt nå som dere kan Først når det blir barn at dere blir automatisk bundet til hverandre.. Anonymkode: fe13a...c6e
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #8 Skrevet 9. november 2019 Hvordan hadde du tenkt på det om han var fra Italia? Tyskland? USA? Og sa det samme? Pakistan er kanskje så fjernt og langt unna, men om det hadde vært snakk om å bo litt i USA, ta vare på huset, feire annenhver høytid der og her, så hadde det kanskje ikke føltes så merkelig? Og han vil vel ønske det for både familien her i Norge og i Pakistan. Så spørsmålet er jo om du er villig til å leve livet ditt sånn. Familie står nok også en god del sterkere i pakistansk kultur, så å forvente at han skal gi opp den delen av seg selv og for sine barn, vil jeg tro er urelatistisk. Anonymkode: 6cdc1...d8f 1
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #9 Skrevet 9. november 2019 Nei, jeg anbefaler ikke dere to å ha barn sammen. Han må finne seg en som kan akseptere og respektere hans kultur. "Jeg prøver også å få han til å forstå at hvis vi får barn, vil de bli mer eller mindre norske"... Herregud, er du nazist eller hva er dette for noe? Barna blir halv norske og halv pakistanske, og ideelt sett to-språklige og to-kulturelle! Finn deg en norsk mann. Dette er ikke noe for deg. Jeg har selv utenlandsk mann og hadde aldri kommet med sånne kommentarer, dette er helt forferdelig. Anonymkode: 90ce6...2f5 1
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #10 Skrevet 9. november 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Samboeren min er fra Pakistan og er muslim. Vi har vært sammen i 3 år. Kjøpt hus sammen, bil og han er snart ferdig utdannet barnevernspedagog. Han kom til Norge da han var 10 år. Han er ikke en veldig praktiserende muslim og menger seg godt inn i det norske samfunn. Vi har det veldig godt sammen. Samtale emne hjemme nå er jo eventuelt ekteskap og barn. Selvom han har bodd her i mange år, er han veldig splittet i forhold til sin kultur i Pakistan. Han har mye av sin familie der og har bygd hus der( som hans familie bor i). Vi la alle kortene på bordet og han var ærlig å sa at han synes det er en vanskelig tanke å binde seg 100% her i Norge. Han føler han har et stort ansvar hjemme i Pakistan i forhold til sin familie og eiendom. Han ønsker at eventuelt våre barn skal kunne ta vare på familie-eiet i Pakistan etter hans død og han vil gjerne at barna skal være muslimer. Jeg sier at jeg ikke kommer til å oppdra barna våre innenfor Islam, men han må selvfølgelig lære dem og informere dem om det han vil. Slik at barna eventuelt kan velge selv når de blir eldre. Jeg prøver også å få han til å forstå at hvis vi får barn, vil de bli mer eller mindre norske. De skal selvfølgelig lære om hans kultur og hvis det blir aktuelt, reise ned dit. Men jeg redd dette er et ønske som sitter så hardt i han at hvis vi får barn vil ikke livet hans bli slik at han ønsker. Dette er første gang jeg har kjent på en tvil i forholdet vårt. Jeg redd kultur-krasjet blir for stort. Anonymkode: 6be70...35d Sorry madam men denne muslimen er når ikke så norsk som det du ønsker å tro. Her vil du eller dine fremtidige barn ende i pakistan på den ene eller den andre måten og der leve livet som en muslimsk kone (og særlig døtre får svært annerledes oppveskt enn i norge, det med god grunn så mye voldtekter de har der nede) i pakistan gjør. Anonymkode: 81429...340 1
AnonymBruker Skrevet 9. november 2019 #11 Skrevet 9. november 2019 Samboeren min er også pakistansk. Jeg merket heller ikke så mye forskjeller mellom oss, før vi begynte å snakke om fortid og fremtid, barn og oppdragelse. Vi har vært sammen i over fem år, og jeg kan ikke tenke meg å leve uten han. Jeg leser Koranen innimellom, for å lære og forstå, men ingen av oss praktiserer. Islam er dog en stor del av han, hvordan han er oppdratt, hva han tror på, osv. Hvis vi en dag skal få barn sammen, så må jeg innfinne meg med at de må lære om islam, i likhet med at hvis jeg var kristen, så måtte de også lært om kristendom. Å oppdra barn til å være troende, er ikke så galt som mange skal ha det til. Jeg synes det er fint at troende er sterk i sin tro, og mannen min lever jo som normalt for det. Det handler om å oppdra barna i to kulturer. Det du heller må ta stilling til, er hvorvidt han ønsker at dere skal flytte til Pakistan på ett tidspunkt, om guttebabyen deres skal omskjæres som baby, og være bevisst på at han kanskje ønsker å lære de språket sitt, for å kunne kommunisere med hans del av familien. Språk og religion går litt hånd i hånd, det finnes ettermiddagskoler som tilbyr begge deler. Han kan ønske at barna deres skal overta eiendom i Pakistan, men det betyr ikke at de må flytte dit. Hvis du elsker han, burde du ikke være så dømmende. Og du burde lære mer om islam, for å forstå han bedre. Vi snakker ofte om tro, hvor jeg stiller kritiske spm til det jeg evt har lest, hvor han får meg til å forstå bedre. Ikke alt er så svart/hvitt med å være muslim. Anonymkode: ca708...ded
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå