Redd for å bryte taushetsplikt ved et uhell eller uten å tenke over det

[AnonymBruker]

Skal snart ut i praksis på studiet og bekymrer meg en del i forhold til taushetsplikten. Jeg vet jo så klart hva den innebærer og lovverket, og er selvfølgelig veldig bevisst på det til vanlig og velger helst å ikke snakke om jobben i det hele tatt (da jeg jobbet som assistent). Det jeg tenker på at det er jo ikke usannsynlig at man kanskje havner i en situasjon der man bryter taushetsplikten ved et uhell (om en kan kalle det) eller uten å tenke seg om.

Tenker da i forhold til tilfeller man har hørt om der man har f.eks taushetsplikt overfor politiet i en del tilfeller som lovbrudd som ikke vil begås på nytt eller om personen har blitt utsatt for lovbrudd og ikke ønsker å anmelde. Når man får taushetsbelagt informasjon utenom jobb på bakgrunn av yrke, og lignende tilfeller/ etisk dilemma der du kanskje ikke tenker fullstendig over at du har taushetsplikt, eller er usikker på hva du skal gjøre. Eller kanskje man får ett spørsmål fra pårørende og man ikke tenker over å sjekke at pasient har samtykket til at de kan få informasjon, og man kanskje svarer på noe man ikke burde. 

Har jo satt meg inn i lovverk og vi har hatt om det på skolen, men føler meg fortsatt ikke helt hundreprosent sikker på taushetsplikten og absolutt alt den omfatter. 

Er det noen som har noen gode råd? Eller som har vert i samme situasjon? 

 

Anonymkode: 0daf0...c48

[snoren]

Alle i disse yrkene bryter taushetsplikten. Så lenge du ikke gjør personen skikkelig gjenkjennelig (navn osv) så tror jeg det skal gå greit og fortelle fra arbeidsdagen og hva man opplever.

[AnonymBruker]

1 time siden, snoren skrev:

Alle i disse yrkene bryter taushetsplikten. Så lenge du ikke gjør personen skikkelig gjenkjennelig (navn osv) så tror jeg det skal gå greit og fortelle fra arbeidsdagen og hva man opplever.

Ja, akkurat det er jeg klar over. Er ikke det som er problemet, men heller det å bryte taushetsplikten ubevisst med tanke på lignende tilfeller som de jeg har nevnt. 

Anonymkode: 0daf0...c48

[AnonymBruker]

Jeg bryter taushetsplikten hele tiden, men anonymiserer. Det går bra.

Anonymkode: 31b03...145

[Lillemorbare]

Jeg spør som totalt uviten her:

Om du får taushetsbelagt informasjon utenom jobb, er det ikke de som gir deg informasjonen som da bryter taushetsplikten? 

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på det. Den taushetsplikten er sterk overdrevet og bare paragrafryttere følger den

Anonymkode: 9a4f0...538

[AnonymBruker]

Alle gjør de feilene innimellom. Selv de sykepleierne som har jobbet i yrket i 25år. Hadde nylig en pårørende som ringte og lurte på ting ang en pasient. Sykepleier skravlet i vei, men kom på i ettertid at hun kanskje ikke burde sagt dette fordi hun senere i samtalen fant ut at dette ikke var nærmeste pårørende. 

Jeg har gjort en sånn feil en gang. Selv avd.spl har gjort den feilen. 
 

er det alvorlige ting på avveie skriver vi avvik og tar en samtale på kontoret med tjenestestedsleder. I verste fall mister du jobben og «lisensen», ofte får du advarsel og kan love bot og bedring.
 

 

Anonymkode: de7e5...dfe

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryter taushetsplikten hele tiden, men anonymiserer. Det går bra.

Anonymkode: 31b03...145

Om du anonymiserer så personen ikke er gjenkjennbar bryter du jo ikke taushetsplikten?

Anonymkode: 0daf0...c48

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Lillemorbare skrev:

Jeg spør som totalt uviten her:

Om du får taushetsbelagt informasjon utenom jobb, er det ikke de som gir deg informasjonen som da bryter taushetsplikten? 

Det er snakk om informasjon man får av vanlige personer i hverdagen, som venner, naboer og andre som følge av at du er helsepersonell. F.eks om naboen spør hva du tenker om symptomene mannen hennes har kan være en psykisk lidelse (fordi hun vet at du jobber i psykiatrien). Dette vil da gå under taushetsplikten, mens en del andre tilfeller ikke gjør det. 

Anonymkode: 0daf0...c48

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle gjør de feilene innimellom. Selv de sykepleierne som har jobbet i yrket i 25år. Hadde nylig en pårørende som ringte og lurte på ting ang en pasient. Sykepleier skravlet i vei, men kom på i ettertid at hun kanskje ikke burde sagt dette fordi hun senere i samtalen fant ut at dette ikke var nærmeste pårørende. 

 Jeg har gjort en sånn feil en gang. Selv avd.spl har gjort den feilen. 
  

er det alvorlige ting på avveie skriver vi avvik og tar en samtale på kontoret med tjenestestedsleder. I verste fall mister du jobben og «lisensen», ofte får du advarsel og kan love bot og bedring.
 

 

Anonymkode: de7e5...dfe

Skjønner. Har du noen gang følt deg presset til å dele informasjon med pårørende? Der du f.eks har havnet i en situasjon der du ikke kan/har tid til å sjekke om de er nærmeste pårørende eller hvilke samtykke pasienten har gitt, og pårørende forventer å få informasjon kanskje og er opprørte, redde og ikke vet hva som skjer o.l? Tenker da om pasient kanskje kommer inn akutt.   

Anonymkode: 0daf0...c48

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønner. Har du noen gang følt deg presset til å dele informasjon med pårørende? Der du f.eks har havnet i en situasjon der du ikke kan/har tid til å sjekke om de er nærmeste pårørende eller hvilke samtykke pasienten har gitt, og pårørende forventer å få informasjon kanskje og er opprørte, redde og ikke vet hva som skjer o.l? Tenker da om pasient kanskje kommer inn akutt.   

Anonymkode: 0daf0...c48

Glemte spørsmålet: Hva gjør en i en slik situasjon? Hva burde/kan man svare? 

Anonymkode: 0daf0...c48

[solmåneogstjerner]

Ikke snakk så mye om jobben i private sammenhenger.

Om du blir spurt ut av politiet så er det helt greit å si at du må tenke litt over hva du sier /ta en liten pause/snakke med leder pga taushetsplikten. 

Det samme med pårørende. 

Endret 9. november 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev:

Ikke snakk så mye om jobben i private sammenhenger.

Om du blir spurt ut av politiet så er det helt greit å si at du må tenke litt over hva du sier /ta en liten pause/snakke med leder pga taushetsplikten. 

 Det samme med pårørende. 

Nei, det med å snakke om jobb på privaten føler jeg at jeg har grei kontroll på. Det er ift alt det andre som andre instanser og pårørende jeg tenker mest på, og som jeg opplever kan være utfordrende. Men er jo en grei løsning slik som du foreslår. Har du noen tanker om situasjonen jeg nevner rett over her, hva man kan eller burde si i pressede situasjoner der pårørende er opprørte/redde/usikre i en akuttsituasjon? Tenker at man kan jo ikke, og det blir feil og bare si man ikke kan svare eller bruke tid på å søke i journal o.l for å finne ut av det?

Anonymkode: 0daf0...c48

[solmåneogstjerner]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det med å snakke om jobb på privaten føler jeg at jeg har grei kontroll på. Det er ift alt det andre som andre instanser og pårørende jeg tenker mest på, og som jeg opplever kan være utfordrende. Men er jo en grei løsning slik som du foreslår. Har du noen tanker om situasjonen jeg nevner rett over her, hva man kan eller burde si i pressede situasjoner der pårørende er opprørte/redde/usikre i en akuttsituasjon? Tenker at man kan jo ikke, og det blir feil og bare si man ikke kan svare eller bruke tid på å søke i journal o.l for å finne ut av det?

Anonymkode: 0daf0...c48

Skjønner at det kan være vanskelig. Jeg ville kanskje sagt noe slikt som at 'vi har kontroll og følger med/behandler, bare sitt ned og vent litt så kommer vi med mer informasjon snart'. Og så sjekker du med journaler/registre og ledere. Så går resten ut fra det. 

Jeg har ikke erfaring fra yrket, men det er slik jeg tenker utfra det jeg vet om regler og ellers. 

Endret 9. november 2019 av solmåneogstjerner