Hvordan føles det når barna blir voksne?

[AnonymBruker]

Jeg har en liten sønn og han vokser så fort, men heldigvis er han enda liten  Men jeg lurer på hvordan det må føles når han vokser og blir en mann😅

Dere med voksne barn, hvordan føles det? En dag løper han rundt i stua i bleia, og neste dag er han blitt et mannfolk! 

Anonymkode: 7fc91...9a0

[Ulrikke]

Hehehe, det går heldigvis ikke fullt så fort. Man vokser jo med dem, på en måte....

De som er voksne her i huset er ikke mine biologiske, men jeg har vært her siden yngste var 1, og nå er hun 19. Jeg føler bare en enorm varme over hvilke personer de har blitt, gutta har skjegg og ruver 20 cm over meg, men har verdens beste klemmer. Man slutter ikke å bekymre seg, man gjør det bare på en annen måte. Også blir man glad når man ser at de klarer seg så fint.

"Heldigvis" har vi ei igjen her i huset. Hun går på ungdomsskolen nå, men jeg gruer meg ikke til hun blir voksen heller (hun er biologisk "min"). Det er gøy å følge dem på veien, viktig å la dem gå veien selv og heller ta dem imot når det butter imot. Selv når det gjelder 14-åringen må jeg liksom tenke etter hvordan hun egentlig var som 2-åring, for eksempel. Man lever jo stort sett her og nå, på godt og vondt.

Vet mange blir litt vemodige når barna blir voksne. Blir kanskje litt det, men aller, aller mest glad på deres vegne når de fikser livet sitt, ganske enkelt!

[Zienna]

Veien fra barn til voksen, går fortere enn man som foreldre tror.  Allerede i ungdomstiden forsto jeg at det kom til å gå bra med dem, at de ville bli skikkelige mennesker.  Jeg hørte hvordan de tenkte om forskjellig. 
Så kommer tiden med  kjærester og forhold.  Det er en viktig tid, og ikke alltid enkel.  Som forelder observerer man og gir råd når den unge vil lytte. 

Barnet ditt etablerer seg og du blir bestemor. Så observerer man igjen.  Hvordan går det egentlig?  Man prøver å bidra ved å passe barn osv.  En dag er bruddet likevel et faktum, og barnet ditt er blitt aleneforelder.  På nytt behøves man.. 

Slik er livet med barn.  En stor glede, men også alltid en bekymring