Ny jobb og allerede i ferd med å bli utbrent

[AnonymBruker]

Jeg begynte i ny jobb for noen måneder siden og har så langt trivdes veldig bra. Jeg har derfor tatt på meg mange oppgaver og sagt ja til det meste som har kommet min vei, noe som igjen har gjort at jeg har fått enda flere oppgaver. Over de siste ukene har imdilertid "to do"-listen min vokst seg stadig større og jeg opplever at jeg har tatt meg vann til langt over hodet, noe som begynner å gå ut over prestasjonene mine. Jeg har allerede nevnt for sjefen at det begynnner å toppe seg litt, men det virker ikke som han helt skjønner alvoret, da han fortsetter å gi meg oppgaver. Problemet er at de fleste oppgavene jeg blir "pålagt" kommer fra andre kanter enn fra sjefen, så han er nok ikke klar over hvor mye det er. I tillegg går jeg ofte tidlig hjem fra kontoret, men blir sittende å jobbe i timesvis hjemme på kveldene. Jeg føler derfor at jobben jeg gjør (og hvor mye jeg faktisk jobber) ikke er synlig, og jeg er derfor redd for at jeg kommer til å fremstå som en lettstresset person som ikke tåler noen verdens ting hvis jeg tar det opp. Jeg har forsøkt å skyve fra meg noen arbeidsoppgaver og prøver også å si nei til ting, men opplever ikke at jeg møter noen forståelse, kanskje nettopp fordi ingen ser hvor mye jeg faktisk jobber og har å gjøre. I tillegg opplever jeg at det er liten vilje blant de andre i teamet til å "trå til" litt ekstra og at oppgaver derfor ikke blir gjort hvis jeg ikke gjør dem selv. 

Jeg har allerede kommet dit at jeg har flere av symptomene på utbrenthet (søvnproblemer, tar ofte til tårene etter jobb fordi jeg er så sliten, mye grubling og negative tanker, sosial tilbaketrekking og konstant energiunderskudd osv.), og merker også at jeg blir lett irritabel overfor kolleger, uten at jeg klarer å kontrollere det. Jeg har allerede bestemt meg for å gå til legen med dette, så jeg forhåpentligvis kan få hjelp, men hvordan unngår jeg å skape dårlig stemning på jobb og spolere for meg selv i mellomtiden? Og hva kan jeg gjøre for å takle stresset bedre? 

Anonymkode: cb4c8...716

[AnonymBruker]

Snakk med sjefen enda en gang. Ikke bare dropp innom kontoret til sjefen, men avtal tid til et møte. Legg fram alt du har å gjøre, vær tydelig på hvor mange oppgaver du har og hvor mye du jobber. Fortell så hvordan dette påvirker deg og at du er redd du kommer til å møte veggen hvis ingenting blir gjort.

Så ser du hva sjefen sier. Får du ikke færre arbeidsoppgaver da, er det nok lurt å dra til legen. Da ville jeg også søkt ny jobb.

Anonymkode: 82484...43d

[AnonymBruker]

Det største problemet her er verken sjefen eller helsetilstanden din, men at du ikke klarer å sette grenser for deg selv. Du kan ikke si til sjefen din at det begynner å toppe seg "litt". Du må be om et eget møte, og kjapt gå gjennom ALLE områder/oppgaver du har, inkludert alle de han ikke har gitt deg. Du må være tydelig på at du jobber x timer hver dag, hvor x av dem er hjemme om kvelden. Du må være tydelig på at det er for mye, og at du er lei deg for at du har tøyd strikken for langt. Så må du si at du må ha en endring så snart som mulig. Du må bli enig med sjefen om hva du skal fortsette å følge opp, og hva du ikke skal følge opp (og helst hvem som skal ta over disse områdene). Så må du gjennomføre.

Gi sjefen din en sjanse, og sett grenser for deg selv.

Kun hvis sjefen din er tafatt og du virkelig ikke klarer å si nei, bør du gjøre noe drastisk. Sykmelding vil ikke hjelpe. Da bør du søke andre jobber, og lære av denne erfaringen.

Lykke til!

Anonymkode: bfb12...bed

[AnonymBruker]

Du må for det aller første slutte å si ja til oppgaver som ikke hører til stillingen din. Husk at du trenger ikke å forklare et nei. "Nei, beklager, det har jeg ikke mulighet til" holder lenge. 

Se over oppgavene du har fremover. Sil ut alt som egentlig ikke er ditt ansvar og send de tilbake dit de kom fra. 

Anonymkode: 500d0...b92

[Pianomann]

Jeg forstår ikke hvordan du får oppgaver fra andre enn sjefen din....

er du ute av stand til å si Nei?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det største problemet her er verken sjefen eller helsetilstanden din, men at du ikke klarer å sette grenser for deg selv. Du kan ikke si til sjefen din at det begynner å toppe seg "litt". Du må be om et eget møte, og kjapt gå gjennom ALLE områder/oppgaver du har, inkludert alle de han ikke har gitt deg. Du må være tydelig på at du jobber x timer hver dag, hvor x av dem er hjemme om kvelden. Du må være tydelig på at det er for mye, og at du er lei deg for at du har tøyd strikken for langt. Så må du si at du må ha en endring så snart som mulig. Du må bli enig med sjefen om hva du skal fortsette å følge opp, og hva du ikke skal følge opp (og helst hvem som skal ta over disse områdene). Så må du gjennomføre.

Gi sjefen din en sjanse, og sett grenser for deg selv.

Kun hvis sjefen din er tafatt og du virkelig ikke klarer å si nei, bør du gjøre noe drastisk. Sykmelding vil ikke hjelpe. Da bør du søke andre jobber, og lære av denne erfaringen.

Lykke til!

Anonymkode: bfb12...bed

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må for det aller første slutte å si ja til oppgaver som ikke hører til stillingen din. Husk at du trenger ikke å forklare et nei. "Nei, beklager, det har jeg ikke mulighet til" holder lenge. 

Se over oppgavene du har fremover. Sil ut alt som egentlig ikke er ditt ansvar og send de tilbake dit de kom fra. 

Anonymkode: 500d0...b92

 

2 minutter siden, Pianomann skrev:

Jeg forstår ikke hvordan du får oppgaver fra andre enn sjefen din....

er du ute av stand til å si Nei?

Altså, jeg føler et behov for å forklare meg her. Det er ikke slik at jeg tar på meg oppgaver som ikke har noe med stillingen min å gjøre. Jeg har derimot (i utgangspunktet) en veldig selvstendig stilling og jobben min innebærer å jobbe opp mot flere avdelinger. Oppdragene kan derfor komme fra flere hold, og i utgangspunktet er det ikke noe problem med det. Utfordringen ved å ha en slik stilling er derimot at ingen ser helheten av det arbeidet man gjør og dermed heller ikke den totale arbeidsbelastningen. I tillegg opplever jeg stadig å bli dratt dypere og dypere inn i prosjekter hvor jeg i utgangspunktet bare skulle ha en støttende rolle, og som det etterhvert blir vanskelig å trekke seg ut fra.

Jeg tar imidlertid til meg svarene, og skjønner at jeg må bli flinkere til å sette grenser og også ta det opp med sjefen underveis. Utfordringen hittil har rett og slett vært at jeg ikke føler grensene mine blir respektert og tatt på alvor, da alle forventer at jeg stiller opp, og ingen forstår hvor mye jeg har å gjøre.

Ts 

Anonymkode: cb4c8...716

[Djækklåsst]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg føler et behov for å forklare meg her. Det er ikke slik at jeg tar på meg oppgaver som ikke har noe med stillingen min å gjøre. Jeg har derimot (i utgangspunktet) en veldig selvstendig stilling og jobben min innebærer å jobbe opp mot flere avdelinger. Oppdragene kan derfor komme fra flere hold, og i utgangspunktet er det ikke noe problem med det. Utfordringen ved å ha en slik stilling er derimot at ingen ser helheten av det arbeidet man gjør og dermed heller ikke den totale arbeidsbelastningen. I tillegg opplever jeg stadig å bli dratt dypere og dypere inn i prosjekter hvor jeg i utgangspunktet bare skulle ha en støttende rolle, og som det etterhvert blir vanskelig å trekke seg ut fra.

Jeg tar imidlertid til meg svarene, og skjønner at jeg må bli flinkere til å sette grenser og også ta det opp med sjefen underveis. Utfordringen hittil har rett og slett vært at jeg ikke føler grensene mine blir respektert og tatt på alvor, da alle forventer at jeg stiller opp, og ingen forstår hvor mye jeg har å gjøre.

Ts 

Anonymkode: cb4c8...716

Har du ikke rett på overtidsbetaling?

[AnonymBruker]

Skjønner så altfor godt til situasjonen du beskriver. Er ikke i den selv nå, men kjenner den godt igjen fra mange rundt meg. Enig med vedkommende over som sier at du må gå gjennom oppgavene med sjefen din. Du bør forberede deg godt i forkant av møtet slik at det blir en mest mulig oversiktlig og konstruktiv samtale; forbered en kartlegging av det du gjør og for hvilke stakeholdere, beskriv også resultatene dine og hvorvidt du har levert på normert tid, men også hvor mange timer og hvor mye innsats det har krevd/krever (uten at du blir emosjonell rundt det når du snakker om det). En innfallsvinkel i samtalen kan i tillegg være at du spør sjefen din om innspill til hvordan prioritere og strukturere arbeidsoppgavene annerledes med hensikt om å hjelpe deg bedre å møte forventninger og targets som han/hun og andre har overfor deg. Dette viser at du er løsningsfokusert, samtidig som hensikten med kartleggingen du legger frem skal beskrive det uoverkommelige ved nåværende arbeidssituasjon. 

Anonymkode: 39534...497

[AnonymBruker]

Jeg kan ta feil, men det er fort gjort og utnytte "snille jenter," de bør jo forstå hvis ikke mangler de jo litt….sikker på at de ikke bare gir det til deg for å slippe selv da, eller teste grensene dine?

 

Anonymkode: 18d75...6e9

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg føler et behov for å forklare meg her. Det er ikke slik at jeg tar på meg oppgaver som ikke har noe med stillingen min å gjøre. Jeg har derimot (i utgangspunktet) en veldig selvstendig stilling og jobben min innebærer å jobbe opp mot flere avdelinger. Oppdragene kan derfor komme fra flere hold, og i utgangspunktet er det ikke noe problem med det. Utfordringen ved å ha en slik stilling er derimot at ingen ser helheten av det arbeidet man gjør og dermed heller ikke den totale arbeidsbelastningen. I tillegg opplever jeg stadig å bli dratt dypere og dypere inn i prosjekter hvor jeg i utgangspunktet bare skulle ha en støttende rolle, og som det etterhvert blir vanskelig å trekke seg ut fra.

Jeg tar imidlertid til meg svarene, og skjønner at jeg må bli flinkere til å sette grenser og også ta det opp med sjefen underveis. Utfordringen hittil har rett og slett vært at jeg ikke føler grensene mine blir respektert og tatt på alvor, da alle forventer at jeg stiller opp, og ingen forstår hvor mye jeg har å gjøre.

Ts 

Anonymkode: cb4c8...716

Du har misforstått noe grunnleggende: Det er DU som skal se helheten av arbeidet du gjør og justere den totale arbeidsbelastningen din. Og så er det selvfølgelig lurt å ha god og løpende dialog med egen leder, slik at han også har en viss peiling.

Det er klart det er vanskelig for kollegene dine hvis de føler at du har tatt på deg et ansvar, og plutselig kommer du og forsøker å trekke deg ut. Det er derfor jeg anbefaler deg å være veldig ærlig, og avvæpnende. Si som sant er, at du har sagt ja til for mye, og nå som arbeidsmengden øker i mange av prosjektene samtidig, blir det for mye. Du rekker ikke over, jobber for mange timer hver kveld, og er sliten. Du må være tydelig med kollegene dine (og sjefen din!).

Satt litt på spissen: Ingen kommer til å respektere dine grenser, når du ikke respekterer dem selv. Du har kun jobbet der noen måneder og er omtrent utbrent allerede.

Anonymkode: bfb12...bed

[AnonymBruker]

2 timer siden, Djækklåsst skrev:

Har du ikke rett på overtidsbetaling?

Nei, stillingen min blir regnet som "særskilt uavhengig" og jeg har derfor fastlønn.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner så altfor godt til situasjonen du beskriver. Er ikke i den selv nå, men kjenner den godt igjen fra mange rundt meg. Enig med vedkommende over som sier at du må gå gjennom oppgavene med sjefen din. Du bør forberede deg godt i forkant av møtet slik at det blir en mest mulig oversiktlig og konstruktiv samtale; forbered en kartlegging av det du gjør og for hvilke stakeholdere, beskriv også resultatene dine og hvorvidt du har levert på normert tid, men også hvor mange timer og hvor mye innsats det har krevd/krever (uten at du blir emosjonell rundt det når du snakker om det). En innfallsvinkel i samtalen kan i tillegg være at du spør sjefen din om innspill til hvordan prioritere og strukturere arbeidsoppgavene annerledes med hensikt om å hjelpe deg bedre å møte forventninger og targets som han/hun og andre har overfor deg. Dette viser at du er løsningsfokusert, samtidig som hensikten med kartleggingen du legger frem skal beskrive det uoverkommelige ved nåværende arbeidssituasjon. 

Anonymkode: 39534...497

Takk for forståelsen og for gode råd, skal ta en ny prat med sjefen  

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ta feil, men det er fort gjort og utnytte "snille jenter," de bør jo forstå hvis ikke mangler de jo litt….sikker på at de ikke bare gir det til deg for å slippe selv da, eller teste grensene dine?

 

Anonymkode: 18d75...6e9

Du er nok inne på noe der...Jeg føler rett og slett at jeg blir utnyttet til tider, ettersom kolleger er vant til at jeg stiller opp. Jeg liker jo også vanligvis å hjelpe og å ha mye å gjøre, men merker jo at enkelte er kjapt ute med å ta hele hånda hvis man tilbyr lillefingeren. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har misforstått noe grunnleggende: Det er DU som skal se helheten av arbeidet du gjør og justere den totale arbeidsbelastningen din. Og så er det selvfølgelig lurt å ha god og løpende dialog med egen leder, slik at han også har en viss peiling.

Det er klart det er vanskelig for kollegene dine hvis de føler at du har tatt på deg et ansvar, og plutselig kommer du og forsøker å trekke deg ut. Det er derfor jeg anbefaler deg å være veldig ærlig, og avvæpnende. Si som sant er, at du har sagt ja til for mye, og nå som arbeidsmengden øker i mange av prosjektene samtidig, blir det for mye. Du rekker ikke over, jobber for mange timer hver kveld, og er sliten. Du må være tydelig med kollegene dine (og sjefen din!).

Satt litt på spissen: Ingen kommer til å respektere dine grenser, når du ikke respekterer dem selv. Du har kun jobbet der noen måneder og er omtrent utbrent allerede.

Anonymkode: bfb12...bed

Du har nok rett i at jeg selv har satt meg i denne situasjonen, og at jeg burde vært flinkere til å prioritere og si nei. Jeg trives vanligvis med å ha mye å gjøre og føle at jeg er til nytte, og har derfor villig tatt på meg oppgaver, men nå kjenner jeg at jeg er langt forbi flytsonen. Utfordringen min er at jeg kan holde det gående med høyt tempo lenge, før jeg plutselig kan bli akutt sliten og føle meg helt tom. Når jeg så mister kontrollen blir jeg ekstremt emosjonell og irritabel og sliter med å ta opp ting på en konstruktiv måte, men føler at ting kommer ut mer som syting og klaging (eller i hvert fall fort kan bli oppfattet slik), noe jeg mistenker kan gjøre at folk oppfatter meg som lat og negativ, fremfor å ta meg alvorlig. Noen tips til hvordan jeg kan sette tydeligere grenser for meg selv uten å virke negativ?

Ts

Anonymkode: cb4c8...716

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett i at jeg selv har satt meg i denne situasjonen, og at jeg burde vært flinkere til å prioritere og si nei. Jeg trives vanligvis med å ha mye å gjøre og føle at jeg er til nytte, og har derfor villig tatt på meg oppgaver, men nå kjenner jeg at jeg er langt forbi flytsonen. Utfordringen min er at jeg kan holde det gående med høyt tempo lenge, før jeg plutselig kan bli akutt sliten og føle meg helt tom. Når jeg så mister kontrollen blir jeg ekstremt emosjonell og irritabel og sliter med å ta opp ting på en konstruktiv måte, men føler at ting kommer ut mer som syting og klaging (eller i hvert fall fort kan bli oppfattet slik), noe jeg mistenker kan gjøre at folk oppfatter meg som lat og negativ, fremfor å ta meg alvorlig. Noen tips til hvordan jeg kan sette tydeligere grenser for meg selv uten å virke negativ?

Ts

Anonymkode: cb4c8...716

Jeg har også en såkalt "særskilt uavhengig stilling" og det ligger i ordene at du må takle, eller lære deg å takle, å være selvstendig/ta selvstendige vurderinger.

I framtiden bør du alltid beholde en "tidsbuffer", f.eks. aldri ta på deg mer enn du får gjort på 90–95 % av en vanlig arbeidsdag. Da har du litt å gå på i selve arbeidsdagen, og kan bruke noen overtidstimer hvis det blir litt for mye. Får du fleksitimer du kan avspasere senere når du jobber overtid?

Men i den situasjonen du er i nå, må du faktisk være ærlig. Både med lederen din og de andre ansatte. Du er heldigvis helt nyansatt, så du har litt å gå på. Jobb med at du IKKE kan si noe emosjonelt eller irritert, det er faktisk ikke dine kollegers skyld at du har tatt på deg altfor mye og "plutselig blitt akutt sliten og tom". Spesielt siden ingen andre faktisk har oversikt over alt du gjør.

At du mistenker at folk oppfatter deg som lat eller negativ, er ikke det samme som at de faktisk gjør det.

Er du svært ung? Eller helt nyutdannet? For dette er erfaringer de fleste gjør seg det første året etter studiene. Ikke se på det som er nederlag, men som en sjanse til å lære.

Du har fått mange tips over. Spesielt dette med å be om et eget møte med sjefen, der du nøkternt legger fram alle prosjektene dine og ber om konkret hjelp til å prioritere og redusere, er der jeg ville startet. Vær ydmyk. Ikke klag over kollegene dine. Du har blitt spurt og sagt ja. Det er ikke deres jobb å ha oversikt over hvorvidt du plutselig er "akutt sliten og tom".

Lykke til!

Anonymkode: bfb12...bed

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, og hvor lenge har du vært i jobben?

Anonymkode: 8d3e8...3a8

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en såkalt "særskilt uavhengig stilling" og det ligger i ordene at du må takle, eller lære deg å takle, å være selvstendig/ta selvstendige vurderinger.

I framtiden bør du alltid beholde en "tidsbuffer", f.eks. aldri ta på deg mer enn du får gjort på 90–95 % av en vanlig arbeidsdag. Da har du litt å gå på i selve arbeidsdagen, og kan bruke noen overtidstimer hvis det blir litt for mye. Får du fleksitimer du kan avspasere senere når du jobber overtid?

Men i den situasjonen du er i nå, må du faktisk være ærlig. Både med lederen din og de andre ansatte. Du er heldigvis helt nyansatt, så du har litt å gå på. Jobb med at du IKKE kan si noe emosjonelt eller irritert, det er faktisk ikke dine kollegers skyld at du har tatt på deg altfor mye og "plutselig blitt akutt sliten og tom". Spesielt siden ingen andre faktisk har oversikt over alt du gjør.

At du mistenker at folk oppfatter deg som lat eller negativ, er ikke det samme som at de faktisk gjør det.

Er du svært ung? Eller helt nyutdannet? For dette er erfaringer de fleste gjør seg det første året etter studiene. Ikke se på det som er nederlag, men som en sjanse til å lære.

Du har fått mange tips over. Spesielt dette med å be om et eget møte med sjefen, der du nøkternt legger fram alle prosjektene dine og ber om konkret hjelp til å prioritere og redusere, er der jeg ville startet. Vær ydmyk. Ikke klag over kollegene dine. Du har blitt spurt og sagt ja. Det er ikke deres jobb å ha oversikt over hvorvidt du plutselig er "akutt sliten og tom".

Lykke til!

Anonymkode: bfb12...bed

Takk for råd, skal ta dette til meg  

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du, og hvor lenge har du vært i jobben?

Anonymkode: 8d3e8...3a8

Jeg er i slutten av 20-årene og begynte i jobben i vår. 

Ts

Anonymkode: cb4c8...716