Trenger objektive råd! Bli i jobben, eller omskolere meg??

[AnonymBruker]

Jeg er en «motvillig» sykepleier som jobber deltid på et sykehjem. Sier motvillig fordi jeg egentlig ikke trives som sykepleier og det alltid har føltes litt feil. Har prøvd mange forskjellige arbeidsplasser innen sykepleie og følelsen er alltid den samme. Jeg jobber deltid fordi helsen min ikke takler fulltid som sykepleier, pluss at jeg ALDRI hadde giddet å jobbe fullt hver dag fordi jeg misliker jobben sånn. Men og fordi jeg har små barn, selv om de nå har begynt å vokse til.

Har kommet til et punkt der jeg virkelig vurderer omskolering. Jeg er i slutten av 30-årene og føler jeg må handle før jeg blir for gammel. Jeg føler jeg ikke får brukt mine evner eller interesser på jobben, føler jeg «dør» litt innvendig, år for år. Dette gjør meg periodevis litt deppa og vanskelig å leve med. Jeg bærer på mye frustrasjon rundt min jobb og mitt yrke. 
 

Jeg savner og det å ha kolleger, oppegående kolleger jeg kan diskutere ting med, ikke bare hus, barn, barnebarn osv. Jeg vil ikke være frekk, men jobber mye med damer med lite utdannelse godt oppi årene, endel innvandrere som snakker dårlig norsk osv. Har og andre sykepleiere jeg jobber med som jeg kommer godt overens med, men er dessverre altfor sjelden vi jobber samme vakt sammen, så blir ofte litt kjipt kollegialt og jeg må ta alt ansvaret på vakten. Så er det aldri noe julebord, noe lønningspils, ingenting sosialt utenom jobben. Det er rett og slett ingen kultur for det.

Men så har jeg jo endel fritid, og tenker jeg skal ikke ta den for gitt. Jeg har ofte dager jeg bare kan trene, kose meg, styre litt i huset osv. Men føler mer og mer det blir litt tomt og ensomt. Savner å ha noe å gå til hver dag. Venninnen mine jobber alle fullt, og de har mye sosialt med sine jobber. Føler de får utviklet seg som mennesker. Så tjener de klart bedre enn meg, men akkurat det er ikke så nøye. For meg handler det om trivsel og selvutvikling. 

Så ja jeg er virkelig i tenkeboksen nå. Hva synes dere, er det verdt å gjøre noe jeg virkelig har lyst til og å satse mer på karriere? Bør jeg være fornøyd med å være deltidshusmor? Er gresset ikke grønnere på andre siden?

Anonymkode: 4a982...c40

[AnonymBruker]

Om du ikke trives, så bør du gjøre noe. Er det andre grener av sykepleie du liker? Feks videreutdanne deg innen jordmor, helsesykepleier, palliativ sykepleie etc? 

 

Vet og om ett par sykepleiere som har fått vernepleierstillinger og barnehagelærerstilling. Hadde det vært noe? Sånn at du slipper omskolering, men kan teste ut litt forskjellig. 

Ei jeg kjenner er sykepleier, og hun har nå en kontorjobb i nav. Så finnes jo mange muligheter så lenge man har en bachelor.  

Anonymkode: 9abe4...b7d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke trives, så bør du gjøre noe. Er det andre grener av sykepleie du liker? Feks videreutdanne deg innen jordmor, helsesykepleier, palliativ sykepleie etc? 

 

Vet og om ett par sykepleiere som har fått vernepleierstillinger og barnehagelærerstilling. Hadde det vært noe? Sånn at du slipper omskolering, men kan teste ut litt forskjellig. 

Ei jeg kjenner er sykepleier, og hun har nå en kontorjobb i nav. Så finnes jo mange muligheter så lenge man har en bachelor.  

Anonymkode: 9abe4...b7d

Nei det er i grunn ingen grener av sykepleien som jeg liker🙁 

Jeg har vel i grunn veldig lyst til å ta en ny utdanning, jeg ser det ikke som et onde, men som en selvutvikling og en mulighet til endelig å få utnyttet mine evner. 
 

Anonymkode: 4a982...c40

[AnonymBruker]

Jeg syns absolutt du skal ta en ny bachelor. Når man ikke trives - dør man litt innvendig dag for dag i dette yrket. Det suger all glede ut av en. 

Ikke kast bort tid på videreutdanning. Når ingenting «pleie og omsorgsrelatert» frister, er det på tide å komme seg bort. Ta noe du virkelig har lyst til; går det skeis har du alltid sykepleie å falle tilbake på. 

 

 

Anonymkode: 52f9b...6b5

[AnonymBruker]

Hva med barnevern, sosionom? Ingeniør, økonom? 

Anonymkode: 8a2a4...483

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns absolutt du skal ta en ny bachelor. Når man ikke trives - dør man litt innvendig dag for dag i dette yrket. Det suger all glede ut av en. 

Ikke kast bort tid på videreutdanning. Når ingenting «pleie og omsorgsrelatert» frister, er det på tide å komme seg bort. Ta noe du virkelig har lyst til; går det skeis har du alltid sykepleie å falle tilbake på. 

 

 

Anonymkode: 52f9b...6b5

Mn jeg tror at hvis man har vært ute av yrket noen år, så kan man slite med å komme seg tilbake. Jeg er nå i den situasjonen, ønsker å få meg ny sykepleierjobb. Har bare søkt to vikariater hittil, men ikke fått svar. Skal snart til karrieresenter og få noen råd. 

Anonymkode: c6fb8...98b

[AnonymBruker]

Greit nok at du ikke trives i sykepleien, men hva vil du gjøre da? Hva er dine evner og interesser? Det er kanskje lurt at du faktisk lager noen lister? Gjerne flere, f.eks. en med fordeler og ulemper i sykepleie, den jobben du har nå. Hva du liker og ikke liker. 

SÅ en liste over hva du vil og ikke vil, evner og interesser, yrker du kan tenke deg etc. F.eks kan du jobbe fulltid i et nytt yrke? Lønn? Hva kreves av videreutdanning? Finner det jobber du kan tenke deg, men kanskje ikke trenger en videreutdanning. Det finnes jo mange yrker innen med helse og medisin som kan være mulige. 

Anonymkode: 86b56...31b

[Knirke]

Jeg ville begynt på nytt studie. Siden du allerede jobber redusert kan du kombinere jobb med studier og lesing hjemme. Hvis du ikke har brukt opp de 8 årene fra Lånekassen, søk studielån.

Utfordringen blir å finne et studie som interesserer og engasjerer deg. Det er det nok bare du som kan finne ut av selv, men karriereveiledning er sikkert smart. 

[AnonymBruker]

Huff da. Men jeg har vært ute av yrket flere ganger et par år, og fikk sykepleierjobb igjen med en gang.. Har aldri hørt før at det er noe problem. Her jeg bor er de desperate etter sykepleiere og får ikke nok søkere. Ofte må du ta direkte kontakt og bare ta vakter først, så kommer stillingen tidsnok! Men jeg er ikke interessert i sykepleierjobb, så er det krise tar jeg gjerne noe annet. Må jeg livnære meg på vakter her og der så gjør jeg heller det. Alt for å slippe å være kontaktsykepleier, pårørende, legevisitten!! Som jeg hater det!

Og må ta vakter mens jeg studerer, så er jo ikke ute av yrket uansett..

Tror uansett at med en ny utdannelse så har med en gang flere muligheter, så føler det blir et oppkonstruert problem.

Men ønsker deg lykke til!

Ts
 

 

Anonymkode: 4a982...c40

[Gjest Witch24]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en «motvillig» sykepleier som jobber deltid på et sykehjem. Sier motvillig fordi jeg egentlig ikke trives som sykepleier og det alltid har føltes litt feil. Har prøvd mange forskjellige arbeidsplasser innen sykepleie og følelsen er alltid den samme. Jeg jobber deltid fordi helsen min ikke takler fulltid som sykepleier, pluss at jeg ALDRI hadde giddet å jobbe fullt hver dag fordi jeg misliker jobben sånn. Men og fordi jeg har små barn, selv om de nå har begynt å vokse til.

Har kommet til et punkt der jeg virkelig vurderer omskolering. Jeg er i slutten av 30-årene og føler jeg må handle før jeg blir for gammel. Jeg føler jeg ikke får brukt mine evner eller interesser på jobben, føler jeg «dør» litt innvendig, år for år. Dette gjør meg periodevis litt deppa og vanskelig å leve med. Jeg bærer på mye frustrasjon rundt min jobb og mitt yrke. 
 

Jeg savner og det å ha kolleger, oppegående kolleger jeg kan diskutere ting med, ikke bare hus, barn, barnebarn osv. Jeg vil ikke være frekk, men jobber mye med damer med lite utdannelse godt oppi årene, endel innvandrere som snakker dårlig norsk osv. Har og andre sykepleiere jeg jobber med som jeg kommer godt overens med, men er dessverre altfor sjelden vi jobber samme vakt sammen, så blir ofte litt kjipt kollegialt og jeg må ta alt ansvaret på vakten. Så er det aldri noe julebord, noe lønningspils, ingenting sosialt utenom jobben. Det er rett og slett ingen kultur for det.

Men så har jeg jo endel fritid, og tenker jeg skal ikke ta den for gitt. Jeg har ofte dager jeg bare kan trene, kose meg, styre litt i huset osv. Men føler mer og mer det blir litt tomt og ensomt. Savner å ha noe å gå til hver dag. Venninnen mine jobber alle fullt, og de har mye sosialt med sine jobber. Føler de får utviklet seg som mennesker. Så tjener de klart bedre enn meg, men akkurat det er ikke så nøye. For meg handler det om trivsel og selvutvikling. 

Så ja jeg er virkelig i tenkeboksen nå. Hva synes dere, er det verdt å gjøre noe jeg virkelig har lyst til og å satse mer på karriere? Bør jeg være fornøyd med å være deltidshusmor? Er gresset ikke grønnere på andre siden?

Anonymkode: 4a982...c40

Hei, kjenner meg igjen i problemstillingen din, har selv jobbet 100% som sykepleier i 10 år og har nå blitt 60% ufør og jobber tilrettelagt på dagsenter 2 dager i uka. 

Jeg valgte sykepleien av ren fornuft, men det jeg egentlig ville var å studere kunst eller animasjon, noe som jeg ble frarådet... så det ble mye sykemeldinger og utbrenthet.  Fibromyalgi etter en lang arbeidskonflikt, samt det viste seg at jeg har Asperger i tillegg...

Jeg trives med å jobbe 2 dager i uka, uten stell og pleie, samt får jeg den hyggelige delen av eldreomsorgen, sosialt og aktiviteter. Jeg dyrker min interesser mer også, maler på et atelier og har kunstutstillinger. Samt jeg har tatt opp kampsporten igjen, nå som turnus er historie.

Var jeg deg, ville jeg tatt skole for noe som du interesser deg, du har en del år igjen i arbeidslivet og det er dumt og kaste bort tid og krefter på noe som ikke gir deg noe. Og helsevesenet blir tøffere med årene, så ikke lett å være sykepleier i framtiden.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mn jeg tror at hvis man har vært ute av yrket noen år, så kan man slite med å komme seg tilbake. Jeg er nå i den situasjonen, ønsker å få meg ny sykepleierjobb. Har bare søkt to vikariater hittil, men ikke fått svar. Skal snart til karrieresenter og få noen råd. 

Anonymkode: c6fb8...98b

Var deg jeg skulle svare, glemte å sitere! Ts

Anonymkode: 4a982...c40

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var deg jeg skulle svare, glemte å sitere! Ts

Anonymkode: 4a982...c40

Takk for svaret ditt! Nå har jeg hittil bare søkt to vikariater på sykehus som sagt, så det kan hende det er lettere å søke seg til sykehjem/ hjemmetjeneste. Det er rart med det, etter et par år på et kontor i en familiebedrift, så savner jeg sykepleieryrket. Det blir sikkert en litt tøff overgang å komme inn i yrket, men jeg er sikker på at jeg vil tilbake nå. Tror jeg vil ta videreutdanning om noen år. Jeg er 35 nå, så er vel nesten på din alder, TS. 

Anonymkode: c6fb8...98b

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns absolutt du skal ta en ny bachelor. Når man ikke trives - dør man litt innvendig dag for dag i dette yrket. Det suger all glede ut av en. 

Ikke kast bort tid på videreutdanning. Når ingenting «pleie og omsorgsrelatert» frister, er det på tide å komme seg bort. Ta noe du virkelig har lyst til; går det skeis har du alltid sykepleie å falle tilbake på. 

 

 

Anonymkode: 52f9b...6b5

Takk, det er det jeg og føler. Det knyter seg innvendig når folk foreslår videreutdanninger, det er bare noe jeg ikke vil. Det er mange som tenker at det er økonomisk dumt å begynne på nytt igjen, men det viktigste for meg er å føle trivsel. Lønnen skal jeg alltids klare å leve av.

19 minutter siden, Knirke skrev:

Jeg ville begynt på nytt studie. Siden du allerede jobber redusert kan du kombinere jobb med studier og lesing hjemme. Hvis du ikke har brukt opp de 8 årene fra Lånekassen, søk studielån.

Utfordringen blir å finne et studie som interesserer og engasjerer deg. Det er det nok bare du som kan finne ut av selv, men karriereveiledning er sikkert smart. 

Takk! Du har helt rett i det , hva som er min utfordring. Jeg har en god pekepinn men må tørre å ta utfordringen. Jeg gikk til en karriereveileder som var veldig opptatt av det med verdier, og empati. Det var litt frustrerende. Man kan ikke leve på luft og kjærlighet. Og arbeidslivet er hardt, man må takle hverdagen fysisk og psykisk. Men så forstod hun mer etterhvert som vi snakket, og min profil viste til slutt arkitekt som nr 1. Men jeg tror det er en utfordring med min personlighet, for jeg er litt forsiktig av meg, og perfeksjonistisk. Er alltid veldig vennlig og høflig. Så mistolker folk det og tror jeg er verdens mest omsorgsfulle person som elsker å ta vare på andre! Det gjør jeg IKKE! Har mer enn nok med mine barn, og meg selv!😝

 

7 minutter siden, Witch24 skrev:

Hei, kjenner meg igjen i problemstillingen din, har selv jobbet 100% som sykepleier i 10 år og har nå blitt 60% ufør og jobber tilrettelagt på dagsenter 2 dager i uka. 

Jeg valgte sykepleien av ren fornuft, men det jeg egentlig ville var å studere kunst eller animasjon, noe som jeg ble frarådet... så det ble mye sykemeldinger og utbrenthet.  Fibromyalgi etter en lang arbeidskonflikt, samt det viste seg at jeg har Asperger i tillegg...

Jeg trives med å jobbe 2 dager i uka, uten stell og pleie, samt får jeg den hyggelige delen av eldreomsorgen, sosialt og aktiviteter. Jeg dyrker min interesser mer også, maler på et atelier og har kunstutstillinger. Samt jeg har tatt opp kampsporten igjen, nå som turnus er historie.

Var jeg deg, ville jeg tatt skole for noe som du interesser deg, du har en del år igjen i arbeidslivet og det er dumt og kaste bort tid og krefter på noe som ikke gir deg noe. Og helsevesenet blir tøffere med årene, så ikke lett å være sykepleier i framtiden.

Takk for fint svar, så godt at det løste deg for deg, selv om det må ha vært en tung vei dit.

Kjenner meg igjen i deg, er og ganske kunstnerisk og kreativ. Jeg valgte og sykepleien fordi det var fornuftig, og fordi jeg følte meg presset. Føler jeg kaster bort mine evner og krefter på denne jobben. De som egentlig liker å være sykepleier, men ikke liker turnus osv, for dem er det litt annerledes. De kan bare finne seg en annen sykepleierjobb. Men for oss som egentlig er ment for å gjøre noe annet, da kreves det mer drastiske endringer.

Anonymkode: 4a982...c40

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med barnevern, sosionom? Ingeniør, økonom? 

Anonymkode: 8a2a4...483

Både sosionom og ingeniør kunne vært interessant absolutt😊 det hadde nok vært «lettest» å bli sosionom, men er redd jeg ender opp i jobber som krever mye psykisk og jeg må gå litt på akkord med min personlighet. Jeg er absolutt flink til å snakke med folk og være støttende, men jeg vet av erfaring at det ikke er nok for å overleve i et slikt yrke🙁

Ingeniør er nok mer vanskelig å bli fordi realfagene krever mye jobb, men jeg synes det virker veldig interessant likevel! Bare det å jobbe som saksbehandler innen bygg interesserer meg veldig. Også det å jobbe på laboratorium og gjøre noe praktisk vitenskapelig. Så jeg skal gjøre litt mer research der i gården😊 blir glad bare av å tenke på det😊

Anonymkode: 4a982...c40

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om du bor på et lite sted eller i en mindre by siden det er stor etterspørsel etter sykepleiere der du bor, TS? 

Anonymkode: c6fb8...98b

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en «motvillig» sykepleier som jobber deltid på et sykehjem. Sier motvillig fordi jeg egentlig ikke trives som sykepleier og det alltid har føltes litt feil. Har prøvd mange forskjellige arbeidsplasser innen sykepleie og følelsen er alltid den samme. Jeg jobber deltid fordi helsen min ikke takler fulltid som sykepleier, pluss at jeg ALDRI hadde giddet å jobbe fullt hver dag fordi jeg misliker jobben sånn. Men og fordi jeg har små barn, selv om de nå har begynt å vokse til.

Har kommet til et punkt der jeg virkelig vurderer omskolering. Jeg er i slutten av 30-årene og føler jeg må handle før jeg blir for gammel. Jeg føler jeg ikke får brukt mine evner eller interesser på jobben, føler jeg «dør» litt innvendig, år for år. Dette gjør meg periodevis litt deppa og vanskelig å leve med. Jeg bærer på mye frustrasjon rundt min jobb og mitt yrke. 
 

Jeg savner og det å ha kolleger, oppegående kolleger jeg kan diskutere ting med, ikke bare hus, barn, barnebarn osv. Jeg vil ikke være frekk, men jobber mye med damer med lite utdannelse godt oppi årene, endel innvandrere som snakker dårlig norsk osv. Har og andre sykepleiere jeg jobber med som jeg kommer godt overens med, men er dessverre altfor sjelden vi jobber samme vakt sammen, så blir ofte litt kjipt kollegialt og jeg må ta alt ansvaret på vakten. Så er det aldri noe julebord, noe lønningspils, ingenting sosialt utenom jobben. Det er rett og slett ingen kultur for det.

Men så har jeg jo endel fritid, og tenker jeg skal ikke ta den for gitt. Jeg har ofte dager jeg bare kan trene, kose meg, styre litt i huset osv. Men føler mer og mer det blir litt tomt og ensomt. Savner å ha noe å gå til hver dag. Venninnen mine jobber alle fullt, og de har mye sosialt med sine jobber. Føler de får utviklet seg som mennesker. Så tjener de klart bedre enn meg, men akkurat det er ikke så nøye. For meg handler det om trivsel og selvutvikling. 

Så ja jeg er virkelig i tenkeboksen nå. Hva synes dere, er det verdt å gjøre noe jeg virkelig har lyst til og å satse mer på karriere? Bør jeg være fornøyd med å være deltidshusmor? Er gresset ikke grønnere på andre siden?

Anonymkode: 4a982...c40

Dette er grunnen til at du bør skifte yrke. Se etter en jobb som passer bedre til ditt ønske om utvikling. Det kan høres ut som du trenger et yrke hvor du har mer utfordrende arbeidsoppgaver og kollegaer som du kan diskutere med. Du bør absolutt funnet et universitetsstudium som passer bedre med din personlighet.

Anonymkode: c2daf...e24

[AnonymBruker]

Gjør noe helt nytt! Det er på tide. Valgte selv barnehagelærer fordi det er trygt, og jeg har riktignok fått jobber kastet etter meg, men jobber kun mitt andre år og hver dag er en pinelse. Har virkelig ikke lyst å videreutdanne meg heller, og har bestemt meg for at jeg MÅ studere noe helt annet og gjøre noe med situasjonen min først som sist. Tenk på deg selv 5 år frem i tid, enten med ny utdannelse og ny jobb du trives kjempegodt i, eller 5 år fram i tid med ytterligere fortvilelse over situasjonen din. 

Lykke til!

Anonymkode: 65878...7e2

[Carrot]

Jeg mener bestemt at livet skal nytes, og i det ligger å trives på jobb - gjøre noe man føler gir en energi heller enn å tappe en. Og om du ikke har det i dag, finn noe som gir deg dette  

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om du bor på et lite sted eller i en mindre by siden det er stor etterspørsel etter sykepleiere der du bor, TS? 

Anonymkode: c6fb8...98b

Jeg bor i Bergensområdet😊 

Anonymkode: 4a982...c40

[AnonymBruker]

Siden du blir glad bare av å tenke på de andre studiene / jobbene du nevner, er det ikke noe å tenke mer på (så lenge det går praktisk) - bli student igjen !

Som du selv sier, så er det viktigste å trives med hverdagen sin. Jobber i ett omsorgsyrke selv, og er i gang med videreutdanning for å kunne få en annen  type jobb innen helsesektoren, som jeg tror jeg vil trives bedre med. 

Lykke til

Anonymkode: 30b23...8c0