Ung, ufør og udiagnosert?

[AnonymBruker]

Hei...
 
Skal prøve å holde meg kort. Jeg er i tidlig 20 åra men har slitt hele livet med utmattelse. Har gått til psykologer i årevis grunnet en veldig tøff barndom samt søvnproblemer. Kun min nye lege har trodd meg når jeg har sagt at jeg blir ustabil i humøret fordi kroppen min fysisk er ustabil. Feks har jeg kvittet meg med alt som har gjort meg vondt i barndommen min, og gjennom årevis med psykolog, medisiner og innleggelser er jeg ferdig og har heller ikke vært medisinert på 3 år for det har ikke vært noen "fare" for meg sånn sett lenger. Nå holder jeg på med utredning for kronisk utmattelse, men det tar så lang tid å bli henvist hit og dit.... Har også fått vite at jeg mest sannsynlig har endometriose eller adenymose - men venter også på innkalling på sykehuset til eventuell operasjon for å finne ut av det. Sist jeg var der ville de ikke operere fordi det visstnok er en farlig operasjon og de vil ikke operere om de ikke vet de finner noe? Så jeg og fastlegen og gynekologen måtte på nytt gå igjennom problemene mine og søke på nytt, da dette er for diagnoseringens skyld om ikke for å fjerne det ee finner om de finner noe. Valgte lokale sykehuset og ikke Ullevål da det er for langt unna og jeg ikke har noen som kan være med meg dit eller i ettertid osv da jeg er helt alene (har ingen kontakt med familien min lenger feks, som er grunn til hvorfor jeg er så mye friskere i topplokket nå enn jeg var som barn og tenåring, og har ikke hatt noe kontakt med dem på flere år, så det er utelukket å spørre dem om hjelp). 
 

Problemet er nå at jeg har aldri klart å jobbe 100% og jeg har vært i jobb og skole siden jeg var 16. Jeg har heller aldri fullført videregående. Jeg tar nå et par fag av gangen som privatist men får ikke til det heller... Jeg gikk på AAP hos NAV fra jeg var 18-21 og jobbet bittelitt pga det samtidig som jeg skulle bli utredet psykologisk i den perioden men langtids innleggelse og flere psykologer senere og null diagnose. Jeg fikk medisiner og oppfølging som bipolar, men de ville ikke sette diagnosen på papiret fordi jeg var så ung. Jeg kjenner meg igjen i alle symptomene, begge mine nærmeste familiemedlemmer er diagnosert bipolare også, og siste psykologen mener jeg bare er vokst opp med å ha det sånn å sånn og derfor kan de ikke diagnosere meg for det er ikke på "eget" grunnlag at jeg tenker eller er som jeg gjør.. Greit nok, jeg har jo ikke tatt medisiner for det på nesten 3 år nå uansett så. 
 

Tidligere i år gikk jeg også på NAV i 3 mnd mellom jobber. Sluttet i jobben jeg hadde hatt i 2 år for ca et år siden fordi det tok for mye fra mef og ble for mye ansvar og jeg klarte ikke holde hodet oppe. Fikk tiltak fra nav og penger deretter og det tiltaket var superbra. Kan ikke anbefale det nok men vil være litt anonym så kan ikke si så mye mer tror jeg. Jeg kom meg fort ut i ny jobb som jeg elsket og var i mitt tempo, men så datt jeg i høst ut der også.. Samtidig som jeg har prøvd å ta opp fag nå på privatist skole har jeg også max bortedager og den har jeg møtt på så nå mister jeg studiestøtten for neste semester og økonomien og livet mitt går ikke rundt.. Jeg hsr notater fra alle timene selv de jeg ikke har vært i og på ungdomskolen var jeg alltid flinkest i klassen til alt med skole og nå er det bare helt borte. Jeg bare klarer ikke mer og får ingenting til selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan. Har heller aldri tjenr nok til å spare (siden jeg er helt uutdannet og har fått "drittjobber" selv om det var gøye jobber har jeg aldri klart å jobbe en hel arbeidsuke uten å måttet sove minst 16 timer mellom hvert skift (eller kaste opp og svime av av utmattelse) osv og dermed blir det ikke mye pengrr i kassa. I tiltaket i vinter mente de at jeg var mellom 60-80 arbeidsfør på det punktet, men da var jeg så motivert - og det er jeg enda, men jeg er også helt ubeskrivelig sliten hele tiden.. Vondt i kroppen og feber av all anstrengelse. Hsr ikke vært ute av leiligheten min på 2 uker og har min 3 lange sykemelding dette året nå. Ikke tatt oppvask eller laget mat eller noe for jeg er så sliten og det gjør vondt i beina å stå oppreist og det gjør meg deprimert for jeg må jo si nei til å jobbe og gå på skole og være med venner, og det ødelegger alt jeg har jobbet for...

 

Har hatt det sånn her hele livet mitt og jeg har aldri møtt noen i samme båt. Legen mente jeg kunne hatt ME men det ga ikke mening for dette er fra hele livet mitt, selv som barn.. Nå vil jeg bafe søke NAV om ufør for det her går ikke lenger. Jeg er på NAV anethvert år uansett og det er alltid det samme om å om igjen.. Hva tenker dere?
 

 

Anonymkode: fe4e8...b73

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt som deg. Frem og tilbake. Brukte laaang tid på både vgs og videre utdanning, mye syk fra jobb, veldig mye sliten, men i perioder fungerer jeg godt. Egentlig ganske oppegående, men sliter veldig og tanken på delvis uføre har poppet opp. Har fått vurdert arbeidsevnen og den er fra 0-50% 

Men jeg skal nå starte i terapi igjen og ønsker ikke å gi meg før jeg har prøvd det jeg kan. Jeg har hatt en helvetes oppvekst med traumer som har satt dype spor. 

Men vet du hva, jeg synes du er veldig flink som ikke har gitt opp. Du står jo på og prøver, men kroppen og hode er ikke alltid med. Ta med deg det videre. 

Jeg har desverre ingen gode råd til deg, men håper du finner ut av det. Kan hende delvis ufør ville vært bra for deg, så kan du fokusere på å jobbe med deg selv og få bedre livskvalitet og kanskje klare å komme tilbake fult i jobb senere. 

Anonymkode: e2839...168

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei...
 
Skal prøve å holde meg kort. Jeg er i tidlig 20 åra men har slitt hele livet med utmattelse. Har gått til psykologer i årevis grunnet en veldig tøff barndom samt søvnproblemer. Kun min nye lege har trodd meg når jeg har sagt at jeg blir ustabil i humøret fordi kroppen min fysisk er ustabil. Feks har jeg kvittet meg med alt som har gjort meg vondt i barndommen min, og gjennom årevis med psykolog, medisiner og innleggelser er jeg ferdig og har heller ikke vært medisinert på 3 år for det har ikke vært noen "fare" for meg sånn sett lenger. Nå holder jeg på med utredning for kronisk utmattelse, men det tar så lang tid å bli henvist hit og dit.... Har også fått vite at jeg mest sannsynlig har endometriose eller adenymose - men venter også på innkalling på sykehuset til eventuell operasjon for å finne ut av det. Sist jeg var der ville de ikke operere fordi det visstnok er en farlig operasjon og de vil ikke operere om de ikke vet de finner noe? Så jeg og fastlegen og gynekologen måtte på nytt gå igjennom problemene mine og søke på nytt, da dette er for diagnoseringens skyld om ikke for å fjerne det ee finner om de finner noe. Valgte lokale sykehuset og ikke Ullevål da det er for langt unna og jeg ikke har noen som kan være med meg dit eller i ettertid osv da jeg er helt alene (har ingen kontakt med familien min lenger feks, som er grunn til hvorfor jeg er så mye friskere i topplokket nå enn jeg var som barn og tenåring, og har ikke hatt noe kontakt med dem på flere år, så det er utelukket å spørre dem om hjelp). 
 

Problemet er nå at jeg har aldri klart å jobbe 100% og jeg har vært i jobb og skole siden jeg var 16. Jeg har heller aldri fullført videregående. Jeg tar nå et par fag av gangen som privatist men får ikke til det heller... Jeg gikk på AAP hos NAV fra jeg var 18-21 og jobbet bittelitt pga det samtidig som jeg skulle bli utredet psykologisk i den perioden men langtids innleggelse og flere psykologer senere og null diagnose. Jeg fikk medisiner og oppfølging som bipolar, men de ville ikke sette diagnosen på papiret fordi jeg var så ung. Jeg kjenner meg igjen i alle symptomene, begge mine nærmeste familiemedlemmer er diagnosert bipolare også, og siste psykologen mener jeg bare er vokst opp med å ha det sånn å sånn og derfor kan de ikke diagnosere meg for det er ikke på "eget" grunnlag at jeg tenker eller er som jeg gjør.. Greit nok, jeg har jo ikke tatt medisiner for det på nesten 3 år nå uansett så. 
 

Tidligere i år gikk jeg også på NAV i 3 mnd mellom jobber. Sluttet i jobben jeg hadde hatt i 2 år for ca et år siden fordi det tok for mye fra mef og ble for mye ansvar og jeg klarte ikke holde hodet oppe. Fikk tiltak fra nav og penger deretter og det tiltaket var superbra. Kan ikke anbefale det nok men vil være litt anonym så kan ikke si så mye mer tror jeg. Jeg kom meg fort ut i ny jobb som jeg elsket og var i mitt tempo, men så datt jeg i høst ut der også.. Samtidig som jeg har prøvd å ta opp fag nå på privatist skole har jeg også max bortedager og den har jeg møtt på så nå mister jeg studiestøtten for neste semester og økonomien og livet mitt går ikke rundt.. Jeg hsr notater fra alle timene selv de jeg ikke har vært i og på ungdomskolen var jeg alltid flinkest i klassen til alt med skole og nå er det bare helt borte. Jeg bare klarer ikke mer og får ingenting til selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan. Har heller aldri tjenr nok til å spare (siden jeg er helt uutdannet og har fått "drittjobber" selv om det var gøye jobber har jeg aldri klart å jobbe en hel arbeidsuke uten å måttet sove minst 16 timer mellom hvert skift (eller kaste opp og svime av av utmattelse) osv og dermed blir det ikke mye pengrr i kassa. I tiltaket i vinter mente de at jeg var mellom 60-80 arbeidsfør på det punktet, men da var jeg så motivert - og det er jeg enda, men jeg er også helt ubeskrivelig sliten hele tiden.. Vondt i kroppen og feber av all anstrengelse. Hsr ikke vært ute av leiligheten min på 2 uker og har min 3 lange sykemelding dette året nå. Ikke tatt oppvask eller laget mat eller noe for jeg er så sliten og det gjør vondt i beina å stå oppreist og det gjør meg deprimert for jeg må jo si nei til å jobbe og gå på skole og være med venner, og det ødelegger alt jeg har jobbet for...

 

Har hatt det sånn her hele livet mitt og jeg har aldri møtt noen i samme båt. Legen mente jeg kunne hatt ME men det ga ikke mening for dette er fra hele livet mitt, selv som barn.. Nå vil jeg bafe søke NAV om ufør for det her går ikke lenger. Jeg er på NAV anethvert år uansett og det er alltid det samme om å om igjen.. Hva tenker dere?
 

 

Anonymkode: fe4e8...b73

Søker du ufør uten at nav har åpnet opp for det får du avslag,og du er jo arbeidsfør

Anonymkode: 760c4...ee6

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søker du ufør uten at nav har åpnet opp for det får du avslag,og du er jo arbeidsfør

Anonymkode: 760c4...ee6

TS her. Hadde en veldig fin behandler hos NAV når jeg fylte 18 og begynte på AAP og var i psykiatrien som selv foreslo uføre men jeg var vrang og nektet. Jeg ville liksom ikke som tenåring allerede fornedres ved å være så psykisk syk at jeg ikke kunne jobbe, og fikk så lite info da og trodde at uføre = aldri å jobbe igjen. Da ble jeg heller satt i andre tiltak, men jeg klare ikke de heller til slutt. NAV sa under tiltaket mitt i år etter samarbeid med tiltaket mitt at selvom jeg tror jeg klarer 60-80 er ikke det nødvendigvis riktig og at jeg baaare må ta kontakt, men behandleren min hos nav er veldig lite på jobb selv og jeg er ferdig på tiltaket fordi jeg klarte å overbevise både dem og meg at jeg klarte... og nå 5-6 mnd senere sitter jeg i saksa og har møtt veggen igjen. Så de har foreslått det før men avslått fordi jeg har klart å delvis bevise det motsatte osv, men når jeg også nå har møtt veggen etter bare 5 mnd etter å ha egentlig feilet ukentlig i over 5 mnd så tror jeg de ser sjøl at det er det som blir... Greia er at ingen, selv ikke de nærmeste, ser hvordan jeg egentlig har det. De ser bare en oppegående ung jente som har hatt trøbbel men kommet seg videre og som jobber i 3 forskjellige jobber og går på skole og trener og står på, mens sannheten er at jeg har vært på 1 jobb 1 gang på 3 uker og ingen dager på skolen, er så sliten at jeg sitter i dusjen for jeg klarer ikke stå og har bestilt pizza eller kjøpt ferdigmat på butikken fleeere ganger for jeg klarer ikke lage mat eller ta oppvask i mer enn 5 minutter uten  måtte gå å legge meg igjen.. Er kvalm og har hodepine 24/7 også, og sånn her har jeg hatt det hele livet mitt, fra jeg gikk på barneskolen liksom, og det vet utallige psykologer, begge gamle legene mine og alle behandlerne jeg har hstt hos na, psykiatrien og andre tiltak. Jeg bare har ingen diagnoser i det store og det hele

Anonymkode: fe4e8...b73

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Hadde en veldig fin behandler hos NAV når jeg fylte 18 og begynte på AAP og var i psykiatrien som selv foreslo uføre men jeg var vrang og nektet. Jeg ville liksom ikke som tenåring allerede fornedres ved å være så psykisk syk at jeg ikke kunne jobbe, og fikk så lite info da og trodde at uføre = aldri å jobbe igjen. Da ble jeg heller satt i andre tiltak, men jeg klare ikke de heller til slutt. NAV sa under tiltaket mitt i år etter samarbeid med tiltaket mitt at selvom jeg tror jeg klarer 60-80 er ikke det nødvendigvis riktig og at jeg baaare må ta kontakt, men behandleren min hos nav er veldig lite på jobb selv og jeg er ferdig på tiltaket fordi jeg klarte å overbevise både dem og meg at jeg klarte... og nå 5-6 mnd senere sitter jeg i saksa og har møtt veggen igjen. Så de har foreslått det før men avslått fordi jeg har klart å delvis bevise det motsatte osv, men når jeg også nå har møtt veggen etter bare 5 mnd etter å ha egentlig feilet ukentlig i over 5 mnd så tror jeg de ser sjøl at det er det som blir... Greia er at ingen, selv ikke de nærmeste, ser hvordan jeg egentlig har det. De ser bare en oppegående ung jente som har hatt trøbbel men kommet seg videre og som jobber i 3 forskjellige jobber og går på skole og trener og står på, mens sannheten er at jeg har vært på 1 jobb 1 gang på 3 uker og ingen dager på skolen, er så sliten at jeg sitter i dusjen for jeg klarer ikke stå og har bestilt pizza eller kjøpt ferdigmat på butikken fleeere ganger for jeg klarer ikke lage mat eller ta oppvask i mer enn 5 minutter uten  måtte gå å legge meg igjen.. Er kvalm og har hodepine 24/7 også, og sånn her har jeg hatt det hele livet mitt, fra jeg gikk på barneskolen liksom, og det vet utallige psykologer, begge gamle legene mine og alle behandlerne jeg har hstt hos na, psykiatrien og andre tiltak. Jeg bare har ingen diagnoser i det store og det hele

Anonymkode: fe4e8...b73

Men hva de foreslo når du var yngre er revnende likegyldig nå. Så du må nok gjennom en lang mølle før du evt kan tenke at uføretrygd er en realitet

Anonymkode: 760c4...ee6

[AnonymBruker]

Min psykolog har flere ganger i sine skriv nevnt for min saksbehandler i NAV at han anbefaler uføretrygd for meg. Jeg har slitt psykisk siden barndommen, aldri vært i jobb og ikke fullført VGS. Ble 30 år i år. Saksbehandleren min har ikke snakket noe om uføretrygd med meg, bare snakker om AAP som om det er noe jeg kan gå på på livstid. Jeg er superstressa når jeg leser så mye i avisen om hvor strengt det er blitt med AAP. 

Anonymkode: 8f7e2...545

[ikkevoksen]

Jeg tenker at når du har fysiske problemer du ikke vet hva kommer av, så må du få en ordentlig utredning av spesialist. Be om en henvisning av fastlegen. Jeg er ikke lege men du høres utbrent ut, eller muligens kronisk utmattelse. Det skal ikke være slik.
At du ikke har familie til å støtte deg er jo også en stor påkjenning, både emosjonelle og praktisk. 
En venninne av meg har i perioder med sykdom fått hjelp av kommunen i form av at en person kommer på besøk hos henne og hjelper til å lage mat, vaske, eller bare for å prate om det er behov for det. Kanskje det kunne vært noe for deg?

Også må du ikke ha så høye krav til deg selv. Hører jo at du vil så gjerne arbeide og fungere 100%, men det er ingen skam i å være ærlig å si at du ikke gjør det og behøver hjelp. Jeg har hatt det likt på en måte, og for meg var det en stor lettelse å gi slipp på presset og bli ufør. I starten følte jeg skam rundt det, men ser nå at det var helt nødvendig. Å bli ufør i dag betyr ikke at du aldri kommer til å jobbe igjen. Det er mange uføre som greier å jobbe litt etterhvert. Du vet ikke hva fremtiden bringer, vær snill mot deg selv og vær ærlig med behandlerne dine om hvordan du faktisk har det, så blir det lettere å få hjelp.

Stor klem til deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Du er bare tidlig i 20-årene, så for tidlig å bli erklært ufør!

 

Anonymkode: 8fdb8...301

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er bare tidlig i 20-årene, så for tidlig å bli erklært ufør!

 

Anonymkode: 8fdb8...301

Neida, les deg opp på "ung ufør"

Anonymkode: d7124...85d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neida, les deg opp på "ung ufør"

Anonymkode: d7124...85d

Ja, hvis man har en definert lidelse . Men TS må utredes mye mer og få hjelp for sin fysiske utmattelse.

Anonymkode: 8fdb8...301

[AnonymBruker]

Det er blitt veldig strengt i Nav. Særlig for uførhet i ung alder. Tror det er veldig vanskelig å få uten en diagnose eller klart definert sykdom (?) man må ihvertfall ofte gjennom arbeidsutprøving og diverse utredninger. Men det har Ts kanskje vært ?

Anonymkode: 37afe...a90

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neida, les deg opp på "ung ufør"

Anonymkode: d7124...85d

Ts er ikke i nærheten av å oppfylle kriterier for ung ufør særtillegg så det irrelevant i denne saken

Anonymkode: 760c4...ee6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts er ikke i nærheten av å oppfylle kriterier for ung ufør særtillegg så det irrelevant i denne saken

Anonymkode: 760c4...ee6

Hva skal til før det da? Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse, Asperger syndrom og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ble dokumentert syk før fylte 26 år. Jeg er helt avhengig av å få ung ufør når jeg kommer så langt prosessen for jeg trenger pengene. Snakk om delvis ufør for min del da. Håper jeg. 

Jeg fikk avslage på AAP med ung uføretillegget, men det var fordi de mente jeg enda hadde mulighet for å bli bedre. De anerkjente derimot at jeg fikk alle plagene før jeg var 26 og at jeg uten tvil var invalidiserende syk og ikke i stand til å jobbe da. Og de kom med en merkelig påstand om jeg har stått fint i jobb tidligere noe som ikke stemmer. 

Anonymkode: a155d...0ed

[AnonymBruker]

Det første du må få på plass er en ordentlig diagnose for dette! Du må jo vite hva som feiler deg, ganske presist, både for deg selv og for byråkratiet sin del. 

Deretter må du gå på arbeidsrettede tiltak gjennom AAP i mange år før uføretrygd søkes. Alt må testes og utprøves, før du kan søke uføretrygd. Det er forresten ikke bare noe du kan søke om, men din NAV rådgiver må åpne opp for det. Dit er en lang prosess først. 

Anonymkode: f9239...f7b

[AnonymBruker]

Ta deg sammen og jobb. Hadde du bodd i alle andre land utenom Norge måttet du ha jobbet for å få penger. 

Anonymkode: a4c18...9dc

[AnonymBruker]

Du nevner traumer, langvarig psykologisk behandling og endometriose eller adenymose. Du nevner også bipolar. 

Rimelig sikker på at du ikke får noe ME diagnose her, da disse diagnosene du nevner må være ekskludert for å få ME-diagnosen. 

Men utmattelsen er like forbanna reell for det, ikke tro noe annet. Om du har det ene eller det andre forandrer ingenting annet enn at du har noe å vise til mot NAV, slik at du kan få avklart din arbeidssituasjon. 

 

Anonymkode: f9239...f7b

[Loff77]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal til før det da? Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse, Asperger syndrom og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ble dokumentert syk før fylte 26 år. Jeg er helt avhengig av å få ung ufør når jeg kommer så langt prosessen for jeg trenger pengene. Snakk om delvis ufør for min del da. Håper jeg. 

Jeg fikk avslage på AAP med ung uføretillegget, men det var fordi de mente jeg enda hadde mulighet for å bli bedre. De anerkjente derimot at jeg fikk alle plagene før jeg var 26 og at jeg uten tvil var invalidiserende syk og ikke i stand til å jobbe da. Og de kom med en merkelig påstand om jeg har stått fint i jobb tidligere noe som ikke stemmer. 

Anonymkode: a155d...0ed

Og det tror jeg du bør prøve på også, ikke vondt ment men å bli ufør er en ond spiral. Man er blir friskere av å klare å jobbe litt, å gi opp livet så tidlig er ikke bra

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Loff77 skrev:

Og det tror jeg du bør prøve på også, ikke vondt ment men å bli ufør er en ond spiral. Man er blir friskere av å klare å jobbe litt, å gi opp livet så tidlig er ikke bra

Ja som sagt målet mitt er ikke 100% ufør, men delvis. Det vil si er ikke uføre-biten som er målet, men å klare å jobbe 30-40%. I mine dårlige perioder klarer her ikke noe som helst, så for min del vil det være stort å klare å være stabil på denne prosenten, og det skal jeg jobbe hardt for. 

Anonymkode: a155d...0ed

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal til før det da? Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse, Asperger syndrom og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ble dokumentert syk før fylte 26 år. Jeg er helt avhengig av å få ung ufør når jeg kommer så langt prosessen for jeg trenger pengene. Snakk om delvis ufør for min del da. Håper jeg. 

Jeg fikk avslage på AAP med ung uføretillegget, men det var fordi de mente jeg enda hadde mulighet for å bli bedre. De anerkjente derimot at jeg fikk alle plagene før jeg var 26 og at jeg uten tvil var invalidiserende syk og ikke i stand til å jobbe da. Og de kom med en merkelig påstand om jeg har stått fint i jobb tidligere noe som ikke stemmer. 

Anonymkode: a155d...0ed

Du får ikke tillegget fordi du er avhenig av det og trenger pengene. Det gjør jo alle som er syke og blir uføre,men man ikke velge hvor mye penger du får. Og du er jo i stand til å jobbe,og nav har sagt seg enig i at du ikke oppfyller kriteriene.

Og det at du var indivaliserende syk før er revnende likegyldig nå.

Anonymkode: 760c4...ee6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke tillegget fordi du er avhenig av det og trenger pengene. Det gjør jo alle som er syke og blir uføre,men man ikke velge hvor mye penger du får. Og du er jo i stand til å jobbe,og nav har sagt seg enig i at du ikke oppfyller kriteriene.

Og det at du var indivaliserende syk før er revnende likegyldig nå.

Anonymkode: 760c4...ee6

Hæ? Bare tull det du skriver. 

1. Jeg har ikke sagt at jeg skal få det fordi jeg trenger pengene, men at jeg trenger det fordi jeg trenger pengene. 

2. Nei Nav har ikke sagt at jeg ikke oppfyller kriteriene. De mente på at jeg ikke var ferdig avklart. De sa seg enig om at jeg er dokumentert syk og ute av stand til å jobbe fullt FØR jeg ble 26 år. Men at det hadde gått for kort tid i behandling og på AAP. 

3. Hvor har jeg sagt at jeg var det FØR? Det er under ett år siden de skrev dette og det har ikke endret seg nå. For noen uker siden var jeg i møte på Nav og før jeg fikk sagt noe selv så sa saksbehandler i Nav om at jeg får ikke starte arbeidsutprøving enda fordi jeg er for dårlig. Og ja jeg HÅPER jeg kan klare å jobbe noe, men både mine behandlere, Nav og jeg ser at jeg vil ikke kunne klare 100%. Her er håpet 30-40. 

Så ingenting av det du skriver gir mening. 

Ikke interessert i videre diskusjon så takk for meg. 

Anonymkode: a155d...0ed