Hvor mye påvirker familien du er født i, karrieren og økonomien din?

[AnonymBruker]

Jeg ser det eller innbiller jeg meg det? At folk fra veldig velstående familier, får lettere karriere? Nå er ikke jeg vokst opp i lutfattigdom akkurat, men jeg er så irrtert på hvor lite kunnskap det har vært og hvordan moren min så på høyere utdannelse. Jeg begynte nemlig på folkehøgskole, og der ble jeg overrasket over hvor mange som skulle begynne på unviersitet. Jeg trodde dette var en uoppnåelig greie, som bare tilhørete overklassemennesker?? 
Jeg er fra en liten bygd klemt mellom daler og fjell.....ingen i familien har universitetsutdannelse eller noe slik. 
Folk har klart seg. Men jeg er irrtert på at bakgrunnen min på en måte. Når jeg ser hvor naturlig ting faller for folk fra mer moderner steder. 

Hvorfor er ikke mamma en mer sprudlende dame som fikk det til å virke som alt var lett? hun har heller snakket om ting som om det er vanskelig! Og jeg blir så helsikkes irritert. Nå kommer sikkert mange her til å skrive at jeg er skikkelig heldig som har så jordnær mamma eller realistisk. Men realistiske og jordnære mennesker holder liksom alt nede, og forblir kjedelige. Typisk norsk egentlig. 

Så kan det være en ide å ikke snakke med mamma på noen år? jeg ser rett og slett ned på henne fordi hun får alt til å virke så vanskelig og krevende... Jeg vil ikke ha like energier som henne 😕 hvorfor kunne hun ikke vært ei dame med masse kunnskap og vært litt mer uredd.

Anonymkode: fdd11...798

[Brunello]

Det er gjort mye forsking på dette. I Norge er det relativt OK sjanser for å klatre et trinn eller to på den sosiale stigen i forhold til foreldrene, selv om de fleste holder seg på samme nivå. I mange andre land er det vanskelig, om ikke nærmest umulig, å nå et høyre sosialt nivå enn foreldrene.

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en relativt kjent familie, og har valgt utdannelse som går i slekta, men jeg synes det er kjempetrist at du ser ned på familien din. Familie er det viktigste vi har, og min far som er advokat har alltid påpekt at alle skal møtes med kjærlighet og respekt. Han har hjulpet mange såkalte velstående og andre med mindre penger, og aldri har noen blitt holdt høyere enn andre. Husk at røtttene dine er opphavet ditt, og vil gi deg et unik blikk som du videreutvikler med utdannelse og slikt.

Anonymkode: 2cc70...f2e

[Pillarguri]

Jeg vil tro at din mor har gjort sitt beste ut fra de forutsetningene hun har hatt.  Å være sint på henne fordi hun ikke har oppnådd det som er dine drømmer, det er et håpløst utgangspunkt for deg.  At du til og med vurdere å bryte med henne fordi hun ikke har hatt ambisjoner og gjort noe mer ut av sitt liv, det er fryktelig egoistisk av deg.  Er ikke sikkert at du vet alt om hva din mor har hatt å stri med.  Det viktigste er at hun har tatt godt vare på deg.  Hvis du har drømmer om universitetsutdannelse, så ligger veien åpen for deg hvis du er villig til å jobbe for det.  Alle muligheter er der, så bruk dem. Å bruke unnskyldningen at du er fra en liten plass er en dårlig unnskyldning.  Mange av Norges kjente akademikere og forskere kommer fra små plasser.  Fins der vilje, fins der vei. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra en relativt kjent familie, og har valgt utdannelse som går i slekta, men jeg synes det er kjempetrist at du ser ned på familien din. Familie er det viktigste vi har, og min far som er advokat har alltid påpekt at alle skal møtes med kjærlighet og respekt. Han har hjulpet mange såkalte velstående og andre med mindre penger, og aldri har noen blitt holdt høyere enn andre. Husk at røtttene dine er opphavet ditt, og vil gi deg et unik blikk som du videreutvikler med utdannelse og slikt.

Anonymkode: 2cc70...f2e

jeg ser ikke NED på familien, det er ikke det som er problemet, at familien i seg selv ikke er god nok. 
Det er likheten våres, og lurer på hvor vanskelig det egentlig er å bryte ut. 
Jeg deler ikke livssyn og interesse med dem og det er et stort problem. De, absolutt alle, liker seg der de kommer fra. Og det er langt inni landet uten særlig transport til steder altså. Veldig tungvindt å planlegge en ferie osv, for man bruker gjerne hele dagen på å reise ett sted. 
Føler bare at det er veldig isolerte mennesker. Er bare redd dette kan være med å gjøre at jeg ikke så lett passer inn i miljøer hvor det er masse andre mennesker. Selv om jeg har følt meg hjemme, har jeg liksom ikke helt klaffet. Som om det er en usynlig vegg der. 
Mange av de med nettverk over alt osv, de bor nærme flyplasser, byer og slik. 
Synes på mange måter det er veldig trist å ha røttene mine der de er. Veldig inngrodd potet. Alle i familien kom tilbake og stiftet familie her liksom...

Anonymkode: fdd11...798

[AnonymBruker]

Det er ikke bare rosenrødt å vokse opp med et evig press og skyhøye forventninger til hva du skal bli. Når alt som ikke er allmenn, realfag og krevende studier er sett ned på. Jeg skulle ønske mine foreldre var flinkere til å backe meg på det jeg var god på. I min familie er det full krise hvis du ikke minimum har en bachelor, og den bør helst gi deg god lønn. 

Anonymkode: 48a48...8e1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jeg ser ikke NED på familien, det er ikke det som er problemet, at familien i seg selv ikke er god nok. 
Det er likheten våres, og lurer på hvor vanskelig det egentlig er å bryte ut. 
Jeg deler ikke livssyn og interesse med dem og det er et stort problem. De, absolutt alle, liker seg der de kommer fra. Og det er langt inni landet uten særlig transport til steder altså. Veldig tungvindt å planlegge en ferie osv, for man bruker gjerne hele dagen på å reise ett sted. 
Føler bare at det er veldig isolerte mennesker. Er bare redd dette kan være med å gjøre at jeg ikke så lett passer inn i miljøer hvor det er masse andre mennesker. Selv om jeg har følt meg hjemme, har jeg liksom ikke helt klaffet. Som om det er en usynlig vegg der. 
Mange av de med nettverk over alt osv, de bor nærme flyplasser, byer og slik. 
Synes på mange måter det er veldig trist å ha røttene mine der de er. Veldig inngrodd potet. Alle i familien kom tilbake og stiftet familie her liksom... 

Anonymkode: fdd11...798

 

Og det var deres valg. Å komme overens med mennesker som er ulike som deg, er en modningssak. Å bryte med dem fordi de er annerledes enn deg, høres vondt ut. Vår datter har valgt en annen vei enn resten av oss, men vi ser da ikke ned på henne eller mannen av den grunn. Nei, de lever ikke i en storby, og de driver en gård, men de er fornøyde, trygge og friske, og det å godta andre er så viktig.

Din mur er deg, ikke pga oppveksten, stedet eller familien din. Erstatt skam med kjærlighet, så vil du komme lengre.

Anonymkode: 2cc70...f2e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bare rosenrødt å vokse opp med et evig press og skyhøye forventninger til hva du skal bli. Når alt som ikke er allmenn, realfag og krevende studier er sett ned på. Jeg skulle ønske mine foreldre var flinkere til å backe meg på det jeg var god på. I min familie er det full krise hvis du ikke minimum har en bachelor, og den bør helst gi deg god lønn. 

Anonymkode: 48a48...8e1

 

Jeg kjenner det rykke i mammenerven min her. Klem til deg. ;/

Anonymkode: 2cc70...f2e

[snoren]

selvfølgelig får barn av velstående familier det lettere? Foreldrene har ofte kontakter som de "selger" barna inn.

[AnonymBruker]

Synes du er litt hard mot familien din. Ja, de fleste som vokser opp med rike foreldre, eller foreldre med høy utdannelse, så er det jo større sjanse for at de gjør det samme. Men det er da mange som kommer fra skikkelig elendige forhold, og tar høyere utdannelse.

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt, utsatt for fysisk og psykisk vold fra jeg var baby til 16 år gammel, av begge foreldrene mine. Og det jeg hørte hele tiden, var at jeg var totalt ubrukelig, dum, aldri ville klare meg i livet, jeg var for dum til å bli vaskehjelp eller noe, de mente hore var det eneste jeg kunne bli. Jeg tok høyere utdannelse. 

Du er ansvarlig for ditt liv. Og kan ikke skylde på andre.

Anonymkode: 71cf2...4f3

[AnonymBruker]

Jeg er så møkk lei av trådene dine!! Det er DU som er sneversynt og har et problem, IKKE dine sambygdinger eller moren din!!!!

Anonymkode: c1c2d...57e

[AnonymBruker]

5 timer siden, snoren skrev:

selvfølgelig får barn av velstående familier det lettere? Foreldrene har ofte kontakter som de "selger" barna inn.

Det er da ikke mulig å «kjøpe» barna inn på universitetet her i Norge. I mange yrker er det totalt irrelevant hvilke kontakter de velstående foreldrene dine har. Er foreldrene mine tannleger, hjelper ikke det meg som nyutdannet jurist, eller omvendt.

Anonymkode: 6b082...dd8

[Grønt blad]

Familien har mye å si, både det genetiske opphavet, og hva man "eksponerer barna for", f.eks. om man leser bøker, hva det snakkes om rundt middagsbordet (skole/verden/samfunn eller taushet eller kjendissladder eller ingen felles middag), ren badeferie eller også besøk på museer o.l. 

Familiens nettverk og økonomi kommer i neste rekke, og man kan være "inngrodd" også i byen. Det er heller ikke sikkert at familiens gode nettverk gjør det enklere å velge den karriereveien man ønsker, selv om et godt nettverk også kan være veldig bra.

Elever fra Sogn og Fjordane er forresten de som jevnt over gjør det best på skolen, og der er det både mange bygder i trange dalstrøk og det tar tid å reise.

Jeg synes ikke du skal bryte med familien fordi du har vokst der du har og fordi de er slik de er. De har nok gjort så godt de kan. Ta dem for det de er, se framover og velg din framtid.

[AnonymBruker]

Men jeg er så lei at en del i min fam virker mest positive til det de selv kjenner til. Ikke positive til det JEG vil. Det jeg vil innebærer at vi kanskje ikke får sett hverandre noe særlig mer. Er det derfor?

 

Anonymkode: fdd11...798

[AnonymBruker]

Det er bare veldig irriterende. Det virker som at de på en måte håper at jeg skal velge noe som fører oss tettere...

Anonymkode: fdd11...798

[AnonymBruker]

Dette er ente tråden du lager om dette.

Mora di eller bygda er ikke problemet ditt. Du er. 

Søk hjelp!

Anonymkode: d753d...9e8

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg ser ikke NED på familien, det er ikke det som er problemet, at familien i seg selv ikke er god nok. 
Det er likheten våres, og lurer på hvor vanskelig det egentlig er å bryte ut. 
Jeg deler ikke livssyn og interesse med dem og det er et stort problem. De, absolutt alle, liker seg der de kommer fra. Og det er langt inni landet uten særlig transport til steder altså. Veldig tungvindt å planlegge en ferie osv, for man bruker gjerne hele dagen på å reise ett sted. 
Føler bare at det er veldig isolerte mennesker. Er bare redd dette kan være med å gjøre at jeg ikke så lett passer inn i miljøer hvor det er masse andre mennesker. Selv om jeg har følt meg hjemme, har jeg liksom ikke helt klaffet. Som om det er en usynlig vegg der. 
Mange av de med nettverk over alt osv, de bor nærme flyplasser, byer og slik. 
Synes på mange måter det er veldig trist å ha røttene mine der de er. Veldig inngrodd potet. Alle i familien kom tilbake og stiftet familie her liksom...

Anonymkode: fdd11...798

Jeg synes du skal flytte, begynne og studere og ta ting derfra. Besøk hjemstedet ditt når du vil, ikke når andre forventer det, eller når andre forsøker å gi deg dårlig samvittighet fordi det er lenge siden sist besøk.

Respekter foreldrene dine for valget de har tatt. Det var deres valg, ikke ditt.

Anonymkode: 3ec81...797

[AnonymBruker]

Familien din har formet deg og gjort deg til deg. Å vende dem ryggen hjelper ikke. Selv om du kommer fra nybyggersamfunnet Kvinnherad er det naurvakkert og stille der, og du kan alltid søke tilbake.

Anonymkode: 2cc70...f2e

[AnonymBruker]

Ja, sosial arv er en reel ting også i Norge, selv om vi ikke liker å snakke høyt om det. 

Anonymkode: 9116b...c99

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Familien din har formet deg og gjort deg til deg. Å vende dem ryggen hjelper ikke. Selv om du kommer fra nybyggersamfunnet Kvinnherad er det naurvakkert og stille der, og du kan alltid søke tilbake.

Anonymkode: 2cc70...f2e

Jeg hater stille steder. Og er livredd for at jeg skal bli kjedelig som mamma og flytte tilbake. Det er dessverre der jeg har familien min, så det er dessverre lett å søke dit om jeg skulle bli ensom. Men mine andre bekjente reiser og studerer i byer som London, NY, osv. Og her er jeg fra ei lita inneklemt bygd. Jeg kommer aldri til å slå meg til ro med det/ jeg bare lurer på om det er umulig å bryte ut.

Anonymkode: fdd11...798