Hjelp meg å forstå kvinner...

[AnonymBruker]

Min kone og jeg har i lengre tid hatt et trøblete ekteskap og i sommer hadde vi to måneder i hver vår by for å gi hverandre litt pusterom. 
 

Det ble alt annet enn slik jeg hadde tenkt, for i løpet av sommeren fikk jeg god kontakt med ei jente jeg kjenner litt fra før. Vi tilbragte mye tid sammen. Vi dro på kjøreturer som varte i timesvis, tekstet døgnet rundt, spiste middag sammen og etterhvert elsket vi også sammen. Jeg fikk sterke følelser for denne jenta, men jeg turte ikke å fortelle henne det. 
 

Så kom høsten og kona kom hjem og ville fortsette ekteskapet, uten å fortelle henne om sommerflørten gikk jeg med på det samme og jeg trakk meg tilbake fra denne jenta jeg var så mye med. 
 

Jeg ville ikke såre henne jeg var blitt så glad i, og var for feig til å fortelle henne at flørten var over. Hun fortsatte å sende meldinger, jeg svarte kortere og sluttet å ta initiativ til samtaler. Så kom savnet, og jeg møtte henne et par ganger til i skjul. Vi klemte og kysset litt, men livet hjemme var i bakholdet hele tiden og jeg trakk meg igjen tilbake. 
 

Hun konfronterte meg aldri med oppførselen min, hun var bare glad for hvert glimt hun fikk av meg. Til plutselig en dag hun sluttet å sende meldinger, ukene gikk og til slutt oppsøkte jeg henne. Hun var høflig og smilende, men likevel kald og distansert - noe jeg aldri har opplevd henne som før. Jeg forsto at hun ikke var interessert i meg der og da og dro hjem og tenkte kanskje hun bare hadde en dårlig dag. 

Noen dager senere sendte jeg henne en melding der jeg spurte om alt var bra og at jeg håpte vi kunne fortsette å være venner, og at hun betydde mye for meg. Hun svarte kort at det kanskje var best om vi ikke var det og ønsket meg alt vel. 
 

Jeg forstår ingenting. Tidligere var hun så interessert, sendte meldinger og ville ofte møtes. Uten at hun sa det, tror jeg også hun var forelsket i meg. Så hvordan kan hun så plutselig distansere seg fra meg, og ikke ønske å ha noe med meg å gjøre? Det kjennes så vondt, jeg klarer ikke tenke på annet. Det var vel dette jeg ville, at hun skulle «forsvinne» så følelsene mine skulle gå over, og jeg kunne ha fokuset på familien igjen. Hvorfor kjennes det da så feil? Og hva har jeg gjort for å fortjene denne oppførselen fra henne? Hjelp meg å se ting klarere.

Anonymkode: b6633...acf

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min kone og jeg har i lengre tid hatt et trøblete ekteskap og i sommer hadde vi to måneder i hver vår by for å gi hverandre litt pusterom. 
 

Det ble alt annet enn slik jeg hadde tenkt, for i løpet av sommeren fikk jeg god kontakt med ei jente jeg kjenner litt fra før. Vi tilbragte mye tid sammen. Vi dro på kjøreturer som varte i timesvis, tekstet døgnet rundt, spiste middag sammen og etterhvert elsket vi også sammen. Jeg fikk sterke følelser for denne jenta, men jeg turte ikke å fortelle henne det. 
 

Så kom høsten og kona kom hjem og ville fortsette ekteskapet, uten å fortelle henne om sommerflørten gikk jeg med på det samme og jeg trakk meg tilbake fra denne jenta jeg var så mye med. 
 

Jeg ville ikke såre henne jeg var blitt så glad i, og var for feig til å fortelle henne at flørten var over. Hun fortsatte å sende meldinger, jeg svarte kortere og sluttet å ta initiativ til samtaler. Så kom savnet, og jeg møtte henne et par ganger til i skjul. Vi klemte og kysset litt, men livet hjemme var i bakholdet hele tiden og jeg trakk meg igjen tilbake. 
 

Hun konfronterte meg aldri med oppførselen min, hun var bare glad for hvert glimt hun fikk av meg. Til plutselig en dag hun sluttet å sende meldinger, ukene gikk og til slutt oppsøkte jeg henne. Hun var høflig og smilende, men likevel kald og distansert - noe jeg aldri har opplevd henne som før. Jeg forsto at hun ikke var interessert i meg der og da og dro hjem og tenkte kanskje hun bare hadde en dårlig dag. 

Noen dager senere sendte jeg henne en melding der jeg spurte om alt var bra og at jeg håpte vi kunne fortsette å være venner, og at hun betydde mye for meg. Hun svarte kort at det kanskje var best om vi ikke var det og ønsket meg alt vel. 
 

Jeg forstår ingenting. Tidligere var hun så interessert, sendte meldinger og ville ofte møtes. Uten at hun sa det, tror jeg også hun var forelsket i meg. Så hvordan kan hun så plutselig distansere seg fra meg, og ikke ønske å ha noe med meg å gjøre? Det kjennes så vondt, jeg klarer ikke tenke på annet. Det var vel dette jeg ville, at hun skulle «forsvinne» så følelsene mine skulle gå over, og jeg kunne ha fokuset på familien igjen. Hvorfor kjennes det da så feil? Og hva har jeg gjort for å fortjene denne oppførselen fra henne? Hjelp meg å se ting klarere.

Anonymkode: b6633...acf

Svaret står i teksten.

Anonymkode: 9e055...dff

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Svaret står i teksten.

Anonymkode: 9e055...dff

Helt enig.

 

Les nøye gjennom teksten din ts, så ser du det. 

Anonymkode: 2002a...1fd

[juliet capulet]

Er det mulig?! Du mener du skal ha henne tilgjengelig samtidig som du er i ditt forhold? Hun har vel enten funnet ut at du har kone da. Eller så er har hun dritt lei og bare gått videre etter sånn du var mot henne, avvisende. 

[AnonymBruker]

Hallo? Du sluttet å vise interesse for henne, ta initiativ og ble lunken og du skjønner ikke hvorfor hun da trekker seg unna deg? Tror du ikke hun merket at du endret oppførsel og at det var sårende for henne at du gjorde det uten noen forklaring? Som vedkommende over skriver, svaret står i teksten din. Men dere klarer jo tydeligvis ikke kommunisere uansett, så kanskje like greit at det er over. 

Anonymkode: 46b9f...711

[AnonymBruker]

Ho har nok godt videre, muligens møtt enn ny eller bere blitt lei. 

Anonymkode: 93b8c...dc8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hallo? Du sluttet å vise interesse for henne, ta initiativ og ble lunken og du skjønner ikke hvorfor hun da trekker seg unna deg? Tror du ikke hun merket at du endret oppførsel og at det var sårende for henne at du gjorde det uten noen forklaring? Som vedkommende over skriver, svaret står i teksten din. Men dere klarer jo tydeligvis ikke kommunisere uansett, så kanskje like greit at det er over. 

Anonymkode: 46b9f...711

Vi kommuniserte utrolig godt når vi var med hverandre, men jeg fikk meg ikke til å si at jeg var forelsket i henne. Mest på grunn av kona, men også fordi det er så fjernt at det skulle blitt noe alvorlig mellom oss da hun er langt yngre enn meg. Jeg var for redd for andres reaksjoner. 

Anonymkode: b6633...acf

[AnonymBruker]

Fatter ikke at du ikke skjønner det jeg da. 

Anonymkode: 8d657...d7a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, juliet capulet skrev:

Er det mulig?! Du mener du skal ha henne tilgjengelig samtidig som du er i ditt forhold? Hun har vel enten funnet ut at du har kone da. Eller så er har hun dritt lei og bare gått videre etter sånn du var mot henne, avvisende. 

Nei, jeg vil bare beholde vennskapet da jeg er blitt så utrolig glad i henne. Hun vet om kona, men jeg fortalte henne i sommer at det var over med kona. 

Anonymkode: b6633...acf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at du ikke skjønner det jeg da. 

Anonymkode: 8d657...d7a

Jeg skjønner jo at jeg har oppført meg dumt mot henne den siste tiden, men jeg forstår ikke hvordan hun kan bli så kald mot meg når hun for noen uker siden var så på.

Anonymkode: b6633...acf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi kommuniserte utrolig godt når vi var med hverandre, men jeg fikk meg ikke til å si at jeg var forelsket i henne. Mest på grunn av kona, men også fordi det er så fjernt at det skulle blitt noe alvorlig mellom oss da hun er langt yngre enn meg. Jeg var for redd for andres reaksjoner. 

Anonymkode: b6633...acf

Hvor gammel er du og hvor gammel er hun? Og....redd for andres reaksjoner?

Anonymkode: 2002a...1fd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du og hvor gammel er hun? Og....redd for andres reaksjoner?

Anonymkode: 2002a...1fd

Det vil jeg ikke skrive, da jeg er redd for å bli gjenkjent. Hun er langt over 20, så det er ikke noe barnerov altså. 

Anonymkode: b6633...acf

[AnonymBruker]

Eh..hallo? Har du glemt at du har en kone i denne fantastiske egotrippen din..?

Anonymkode: 0512a...eb6

[AnonymBruker]

Du har oppført deg som en feig faan og et rasshøl...som i tilegg først ghoster henne og så etterpå prøver å hekte henne, hun forstår jo at du er en player og vil nå selfølgelig ikke ha noe med deg å gjøre ---er det så vanskelig å forstå?

Anonymkode: 00ab2...73e

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg har oppført meg dumt mot henne den siste tiden, men jeg forstår ikke hvordan hun kan bli så kald mot meg når hun for noen uker siden var så på.

Anonymkode: b6633...acf

For svingende, kan du tenke i det hele tatt? Blir helt matt jeg. Du tok jo avstand til henne uten noen forklaring! Og når hun gjør det samme etter alt, så lurer du på hvorfor? Mygod 

[AnonymBruker]

Det kalles karma. Rett og slett. 

Anonymkode: 0a0f2...203

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg har oppført meg dumt mot henne den siste tiden, men jeg forstår ikke hvordan hun kan bli så kald mot meg når hun for noen uker siden var så på.

Anonymkode: b6633...acf

Du har slått iskaldt vann på følelsene hennes!

Hvordan kunne du bare skru av alt hun plukket opp at du følte?

Du må jobbe med selvinnsikten din og årsak virkning, for du har mye å gå på.

Anonymkode: 00ab2...73e

[Frøkensina]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg vil bare beholde vennskapet da jeg er blitt så utrolig glad i henne. Hun vet om kona, men jeg fortalte henne i sommer at det var over med kona. 

Anonymkode: b6633...acf

Du tenker jo tydeligvis kun på deg selv og mangler integritet. 

[AnonymBruker]

Hun har vel funnet en ny, gift mann som hun kan henge seg på. Skal sikkert ikke mye til for å matche deg.

Anonymkode: 5e1d4...821

[AnonymBruker]

Som andre sier du har mye å gå på når det gjelder å forstå årsak og effekt. Selvfølgelig distanserer hun seg fra deg. Klarer du å ta hennes perspektiv? Se for deg. Du er singel og ung. Du møter noen som sier det er slutt med ektefellen. Dere tilbringer mye tid sammen og følelser oppstår. Plutselig blir den du er forelsket i lunken. Vil ikke treffes så ofte og svarer kort på meldinger. For så å plutselig forsvinne. Du skjønner ingenting og er helt knust. En kan jo bare tenke seg hvilket følelseskaos dette vil generere.Ettet en tid så dukker vedkommende opp igjen og later som ingenting og vil fortsette å være venner. Og sånn fortsetter det. Varm, kald, varm, kald. Du skjønner vel at ingen med særlig selvrespekt for seg selv vil være med på denne følelsesmessige karusellen?! Hvis du bryr deg så er du ærlig og sier du er gift og vil fortsette med kona. Så trekker du deg unna og blir der. 

Anonymkode: 8dfc3...f59