Noen som planlegger, eller allerede har fire barn?

[sommerfugl154]

Hei!

Ja, overskriften sier sitt egentlig. Jeg har alltid ønsket meg en stor familie og har en drøm om at jeg og kjæresten skal få fire barn sammen etterhvert. Han er faktisk positiv til de planene han også, men det er ikke til å feie under et teppe at barn er mye jobb! Mange angrer jo på å ha fått barn i det hele tatt, og jeg bare lurer på hva foreldre med 4 (eller flere) barn tenker om det å ha fått såpas mange?

Hvordan har det fungert?

Var det planlagt?

Hvor stor aldersforskjell er det på dem?

Hvordan er arbeidsfordelingen? Jobber begge foreldre 100%? Har en av dere fleksitid?

Vi har god økonomi og tror i ihvertfall vi skal få råd til et hus etterhvert med mange nok soverom, og en bil med nok seter. Og selvfølgelig også følge opp og gi barna våre det de trenger ❤ 

Kanskje vi angrer i det sekundet førstemann kommer, men foreløpig vil jeg bare høre andres erfaringer

[AnonymBruker]

Vi har fire, alle er under 10 år.

Det har fungert veldig bra, vi kjøpte et stort hus allerede i graviditet nummer 1, der vi har plass til at alle har hvert sitt soverom. Nummer 3 og fire var ikke planlagt, men veldig ønsket❤️ Både jeg og mannen jobber 100%, og vi har god hjelp av hans foreldre og min mor, så jeg tror det er grunnen til hvorfor vi har det såpass bra. Jeg og mannen kan fremdeles ha date nights, vi har det ryddig og kan jobbe såpass mye fordi barna har det helt nydelig hos besteforeldrene sine som elsker å passe dem.

Vi har 2 biler. 

Anonymkode: bfd78...cb5

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje ikke det livet med mange barn er så idyllisk og problemfritt som alle skal ha det til. Det er nok mye fasade ute og går. 

Anonymkode: 55b66...c80

[AnonymBruker]

Har 5 barn. Eldste var 9 når yngste ble født. Vært mye alene med dem. Ingen hjelp fra besteforeldre. Jobber frem til minste var 1,5 år. De kommer jo ikke samtidig så overgangen blir ikke så stor. Har alltid bare hatt 1 bil. Og en periode delte 2 og 2 rom. Ønsker oss nr 6 👶

Anonymkode: 7004f...113

[sommerfugl154]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har fire, alle er under 10 år.

Det har fungert veldig bra, vi kjøpte et stort hus allerede i graviditet nummer 1, der vi har plass til at alle har hvert sitt soverom. Nummer 3 og fire var ikke planlagt, men veldig ønsket❤️ Både jeg og mannen jobber 100%, og vi har god hjelp av hans foreldre og min mor, så jeg tror det er grunnen til hvorfor vi har det såpass bra. Jeg og mannen kan fremdeles ha date nights, vi har det ryddig og kan jobbe såpass mye fordi barna har det helt nydelig hos besteforeldrene sine som elsker å passe dem.

Vi har 2 biler. 

Anonymkode: bfd78...cb5

Så braa Vi bor også nære våre foreldre og min mor er i allefall veldig klar for å bli bestemor, så satser på litt støtte der i allefall! Svigers er også veldig glade i barn, så tenker at også de vil ha mye med barnebarna å gjøre.

Men det var fint å høre at det har gått bra med dere da!

[sommerfugl154]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Har 5 barn. Eldste var 9 når yngste ble født. Vært mye alene med dem. Ingen hjelp fra besteforeldre. Jobber frem til minste var 1,5 år. De kommer jo ikke samtidig så overgangen blir ikke så stor. Har alltid bare hatt 1 bil. Og en periode delte 2 og 2 rom. Ønsker oss nr 6 👶

Anonymkode: 7004f...113

Så koselig ❤ Det er hyggelig å høre om at det har gått bra å få mange barn! Håper vi ikke endrer mening 😅

[sommerfugl154]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror kanskje ikke det livet med mange barn er så idyllisk og problemfritt som alle skal ha det til. Det er nok mye fasade ute og går. 

Anonymkode: 55b66...c80

Ja, det er jo derfor jeg spør. Men ingen liv er problemfrie, jeg tenker at man må vurdere selv hva man vil prioritere: mange barn, eller andre ting man kanskje ikke får gjort med flere små barn 

Men for meg så tror jeg min lykke ligger mye i å gjøre livene til mine kommende barn så bra som mulig, og da får det bare koste det det koster mtp. Energi og penger

[Vera Vinge]

Jeg ville tatt et og et barn om gangen og sett hvordan man syns det går. De fleste jeg kjenner har to barn, men vet flere har tenkt 3 og 4 i utgangspunktet, men funnet ut at to er krevende nok, og vet den ene nesten syns det er flaut at hun gikk så hardt ut og proklamerte at hun skulle ha mange barn. Noen blir overrasket over hvor mye barn krever. Selv ble jeg riktignok overrasket over hvor gøy og koselig det er med barn, da. Selv har jeg alltid sett for meg to barn, men har nå tre. Har egentlig lyst på et fjerde, men tror ikke det blir. 

[AnonymBruker]

Det koster tid og penger å følge opp og mate barn. Vi har 2 og vi har ikke krefter eller overskudd til flere. 

Anonymkode: 6bdb7...9f9

[AnonymBruker]

1 time siden, sommerfugl154 skrev:

Hei!

Ja, overskriften sier sitt egentlig. Jeg har alltid ønsket meg en stor familie og har en drøm om at jeg og kjæresten skal få fire barn sammen etterhvert. Han er faktisk positiv til de planene han også, men det er ikke til å feie under et teppe at barn er mye jobb! Mange angrer jo på å ha fått barn i det hele tatt, og jeg bare lurer på hva foreldre med 4 (eller flere) barn tenker om det å ha fått såpas mange?

Hvordan har det fungert?

Var det planlagt?

Hvor stor aldersforskjell er det på dem?

Hvordan er arbeidsfordelingen? Jobber begge foreldre 100%? Har en av dere fleksitid?

Vi har god økonomi og tror i ihvertfall vi skal få råd til et hus etterhvert med mange nok soverom, og en bil med nok seter. Og selvfølgelig også følge opp og gi barna våre det de trenger ❤ 

Kanskje vi angrer i det sekundet førstemann kommer, men foreløpig vil jeg bare høre andres erfaringer

Du glemmer en ting i vurderingen din, vil du eller din partner klare jobben og det økonomiske ansvaret dersom den ene av dere mot formodning blir enten alvorlig syk eller dør? 

Klarer dere begge hver for dere å huse og fø tre og ikke minst fire barn dersom det skulle komme til ett samlivsbrudd? 

Takler dere å få flerlinger dersom fjerde forsøk ender med flere barn enn ett? 

Anonymkode: 2564c...94c

[sommerfugl154]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du glemmer en ting i vurderingen din, vil du eller din partner klare jobben og det økonomiske ansvaret dersom den ene av dere mot formodning blir enten alvorlig syk eller dør? 

Klarer dere begge hver for dere å huse og fø tre og ikke minst fire barn dersom det skulle komme til ett samlivsbrudd? 

Takler dere å få flerlinger dersom fjerde forsøk ender med flere barn enn ett? 

Anonymkode: 2564c...94c

Godt poeng, man vet jo aldri 100% i forkant hvordan man ville reagert hvis noe sånt skjedde, men det måtte jo blitt å gjøre det beste ut av situasjonen, fått støtte fra familie og eventuelt gå ned i levestandard/selge verdier hvis nødvendig. Jeg mener, det er jo unntakstilstander hvis noe sånt skjer og da er det viktigste å vise omsorg og ta vare på hverandre, og både jeg og mannen er veldig løsningsorienterte så jeg tror vi hadde greid å løse det.

Ja, om det blir flerlinger vet man jo ikke, men sannsynligheten er jo lav da. Og det som skjer, det skjer, og hvis det plutselig blir flere så får man ta de "sorgene" når de kommer.

Det finnes mye værre ting for et barn enn å måtte dele soverom med et søsken f.eks.

En trygg barndom med gode og trygge voksenpersoner var mitt største ønske i barndommen i hvertfall 

[sommerfugl154]

11 minutter siden, Vera Vinge said:

Jeg ville tatt et og et barn om gangen og sett hvordan man syns det går. De fleste jeg kjenner har to barn, men vet flere har tenkt 3 og 4 i utgangspunktet, men funnet ut at to er krevende nok, og vet den ene nesten syns det er flaut at hun gikk så hardt ut og proklamerte at hun skulle ha mange barn. Noen blir overrasket over hvor mye barn krever. Selv ble jeg riktignok overrasket over hvor gøy og koselig det er med barn, da. Selv har jeg alltid sett for meg to barn, men har nå tre. Har egentlig lyst på et fjerde, men tror ikke det blir. 

Ja, i know, det kan godt hende jeg må bite det i meg og revurdere, men per nå er i hvertfall ønsket der! 

Man vet jo aldri hva slags barn man får eller utfordringer som følger med, eller hvordan kroppen og sinnet eller forholdet til mannen takler det. Men som du sier: ett og et av gangen, og det er det vi ser for oss også. 🙂

 

[sommerfugl154]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det koster tid og penger å følge opp og mate barn. Vi har 2 og vi har ikke krefter eller overskudd til flere. 

Anonymkode: 6bdb7...9f9

Nei, du sier noe der. Man vet aldri hvordan man takler det. Og man aner jo ikke hvilke utfordringer barna får og hvor mye energi det tar å følge dem opp 

Jeg håper vi takler det bra, så kan vi bli en stor familie 😊

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med 9 søsken og jeg har 5 barn. 5 barn er overkommelig og det er mye hjelp i storfamilien. Alle vi søskene har mellom 4 og 8 barn 

Anonymkode: 6d958...bf1

[AnonymBruker]

Det er jo fint å vite at miljø og klima ikke betyr det døtt. Forbrukernes tid er ennå ikke over! Jorden overbefolket? Hah! Gi faen! Få masse unger og bruk mer. Etterkommerne vil sikkert takke dere i fremtiden. 🙄 

Anonymkode: e0a75...1c6

[sommerfugl154]

Just now, AnonymBruker said:

Det er jo fint å vite at miljø og klima ikke betyr det døtt. Forbrukernes tid er ennå ikke over! Jorden overbefolket? Hah! Gi faen! Få masse unger og bruk mer. Etterkommerne vil sikkert takke dere i fremtiden. 🙄 

Anonymkode: e0a75...1c6

Om jeg får 0 eller 10 barn har det ingenting å si for klimaet. Norge har så få innbyggere uansett, og skal man tenke langsiktig så er det faktisk bra at vi har befolkningsvekst i Norge med tanke på kommende generasjoner og økonomien/markedet/godt utdannet som kan være med på å lage bærekraftig teknologi. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fint å vite at miljø og klima ikke betyr det døtt. Forbrukernes tid er ennå ikke over! Jorden overbefolket? Hah! Gi faen! Få masse unger og bruk mer. Etterkommerne vil sikkert takke dere i fremtiden. 🙄 

Anonymkode: e0a75...1c6

Det blir født så få etniske nordmenn, at det har jorda råd til.

Anonymkode: 5174c...a91

[Veslefrikk]

Vi har fire egne barn. Planla tre, men det kom to på en gang i siste forsøk. Og i tillegg har vi to fosterbarn og er beredskapshjem for inntil to. Så på det meste har vi åtte barn og det blir en livsstil. Slitsomt i perioder, men mest av alt så er det kjempekoselig. Men nå skal de sies at vi har hjelp i huset på heltid + en ekstra dag i uken. Uten det tror jeg nok det ville vært vanskelig å rekke over alt. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fint å vite at miljø og klima ikke betyr det døtt. Forbrukernes tid er ennå ikke over! Jorden overbefolket? Hah! Gi faen! Få masse unger og bruk mer. Etterkommerne vil sikkert takke dere i fremtiden. 🙄 

Anonymkode: e0a75...1c6

Befolkningen i Norge går nedover, vi får for få barn.(urbefolkning)

Du tok feil og kommer aldri til å innrømme det

Anonymkode: 9566c...e38

[AnonymBruker]

39 minutter siden, sommerfugl154 skrev:

Godt poeng, man vet jo aldri 100% i forkant hvordan man ville reagert hvis noe sånt skjedde, men det måtte jo blitt å gjøre det beste ut av situasjonen, fått støtte fra familie og eventuelt gå ned i levestandard/selge verdier hvis nødvendig. Jeg mener, det er jo unntakstilstander hvis noe sånt skjer og da er det viktigste å vise omsorg og ta vare på hverandre, og både jeg og mannen er veldig løsningsorienterte så jeg tror vi hadde greid å løse det.

Ja, om det blir flerlinger vet man jo ikke, men sannsynligheten er jo lav da. Og det som skjer, det skjer, og hvis det plutselig blir flere så får man ta de "sorgene" når de kommer.

Det finnes mye værre ting for et barn enn å måtte dele soverom med et søsken f.eks.

En trygg barndom med gode og trygge voksenpersoner var mitt største ønske i barndommen i hvertfall 

Hvor dumt er det mulig å svare? 

Hvordan man takler en skilsmisse eller ett dødsfall har ingen verdens ting med saken eller mitt poeng å gjøre. 

Mitt poeng var og er fortsatt, har du så god økonomi at du kan kjøpe og invistere det du trenger for ett, to, tre og ett tenkt fjerde barn? Barn skal ha bolig, mat, klær, utdannelse og kunne delta i sosiale sammenhenger. Ett barn er billigere i drift enn tre for ikke å snakke om fire eller fem barn. Det spøramålet mitt om du med din utdannelse og jobb mulighet er i stand til å ivare ta alle barn i forhold til. 

Dernest er spørsmålet mitt om du fysisk og psykisk har overskudd til å ta deg av de tre barna du alt har og ett barn til? 

Hvordan du takler ett brudd eller ett dødsfall er irrelevant i mitt innlegg over, fordi ingen er synske. Havner du på psykiatrisk så spiller det ingen rolle om du har ett eller fire barn i trådens problemstillinger. 

Saken er nemlig den, at vi ser altfor ofte at aleneforeldre med flere barn går på facebook eller i media og tigger penger for å få hverdagen til å gå rundt. Noen er i tillegg syke elelr skadet og dermed uten lønnsintekter. Det er disse jeg henviser til, når jeg spør hvordan ts vil klare en aleneforeldre situasjon, kanskje i tillegg som syk, med en hel herskare med barn. 

Anonymkode: 2564c...94c