Ingenting å snakke om

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i noen år nå, og vi lever begge veldig hektiske liv, hver for oss, så vi prøver å få til en kjæreste-kveld ett par ganger i mnd'en, hvor det bare er oss to. Enten lager vi noe god mat hjemme, tar noen øl, eller så går vi ut en tur. Men jeg merker at vi har lite å snakke om. Han forteller de samme historiene, og spør aldri meg om noe. Og vi snakker mye om jobben hans. Han er intr. hvis jeg forteller noe, men han spør liksom aldri, så jeg må alltid snakke på eget initiativ.

Vi var ute i helgen, satt på ett rolig utested, og jeg merket at jeg kjedet meg og ville hjem å sove.. Føler ikke vi har det noe gøy sammen, og hver gang jeg vil snakke om noe (som betyr noe), blir det bare diskusjon, så føler jeg må holde meg til enkle samtale-temaer. Vi kommuniserer generelt ganske dårlig. Jeg kjente jeg ble litt flau når utestedet begynte å fylle seg opp, og vi bare satt der, mens alle andre lo og pratet ustanselig sammen. Må jo ha sett ut som vi satt å krangla og var sure på hverandre.. 

Har prøvd å foreslå å be med noen venner de gangene vi skal ut, men han ønsker alenetid, og føler da at han ikke er bra nok for meg. Kan ikke huske at vi slet sånn i starten av forholdet, men merker mye av det nå. Kanskje det er fordi vi ikke bor sammen? Vi har barn på hver vår kant, men pga vanskelige eks'er, lever vi foreløpig adskilt. Så det er ikke så intr. å snakke så mye om barna våre eller andre hverdagslige ting heller.

Noen opplevd dette? Dette kan da ikke være normalt etter så mange år sammen.. Føler at vi må gjøre aktiviteter hver gang vi skal finne på noe, så vi slipper å bli sittende å bare snakke, men jeg blir lei av å ta initiativet til det også hver gang. 

Anonymkode: c993d...0d6

[AnonymBruker]

Tenker at med to hektiske liv, så burde dere hatt mye nå prate om. Mulig forholdet har brent seg ut.

Anonymkode: 7d664...bc9

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et rart forhold. Hvorfor lar dere eksene bestemme over livene deres?

Anonymkode: 14da7...cab

[AnonymBruker]

Og hvorfor kan dere ikke snakke om barna og hverdagslige ting fordi dere ikke bor sammen? Snakk om fremtidsplaner, om et TV-program, trening, sex, familien, venner, jobben. Normale ting å snakke om. 

 

Anonymkode: 14da7...cab

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen i mer enn 10 år. Aldri opplevd å ikke ha noe å snakke om.

Virker litt rart også i og med dere bor hver for dere og har en hektisk hverdag. 

Anonymkode: f08a4...f4e

[McMary]

Har det alltid vært slik? Hva var det du falt for da dere møttes? Hva føler du for han nå? Hva er det som holder dere sammen? Jeg klarer ikke forestille meg et forhold hvor man ikke har noe å snakke om. I mitt nye forhold prater vi veldig mye, kanskje fordi det er nytt, men føler det er annerledes enn med eksen. På de dagene vi ikke er sammen prater vi 1-3 timer i telefon. Det er en uttømmelig kilde av samtaleemner. Kanskje en av oss har lest en nyhetssak også er det noe i samtalen der som minner en av oss om noe annet vi leste / opplevde en gang osv. Det bare flyter liksom. Har dere det aldri slik? Prøv Fuel-box, det kjøpte vi inn til familien da jeg bodde med eksen. Den var for barnefamilier og vi hadde den ved middagsbordet en periode. Det er en eske med kort hvor det står ulike spørsmål som alle kan svare på. Ofte gikk samtalen videre derfra. Den finnes i par-versjon også. Kanskje er det noe slikt som skal til for at dere senere skal føle det er naturlig å ta opp all verdens ting med hverandre.  

[AnonymBruker]

1 time siden, McMary skrev:

 Prøv Fuel-box, det kjøpte vi inn til familien da jeg bodde med eksen. 

Så dere snakket dere ut av forholdet?? (bare tuller, kunne ikke la være 😅)

Anonymkode: 0d79c...f36

[AnonymBruker]

Vurder forholdet. Synes du det er kjedelig nå, så vent noen år.... det blir dobbelt så kjedelig

Anonymkode: 26c3b...de8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hvorfor kan dere ikke snakke om barna og hverdagslige ting fordi dere ikke bor sammen? Snakk om fremtidsplaner, om et TV-program, trening, sex, familien, venner, jobben. Normale ting å snakke om. 

 

Anonymkode: 14da7...cab

Jeg har vel kommet dit, at jeg ønsker litt mer ut av dette forholdet. Så fremtids-snakk er vanskelig, og "tunge" temaer fører ofte til diskusjoner, og må taes opp på en lystig måte. Vi har lite sosialt liv, pga jobb/barn, så han kjenner mine nærmeste venninner, men det er det. Kan snakke om det meste du nevner, men samtalen flyter liksom ikke av det. Føler jeg må jobbe for å holde samtalen i gang. Hvis vi er ute, så må jeg nesten drikke meg i humør, for å slippe å bry meg om stillheten. Jeg kan ikke sette ord på det egentlig, har ikke opplevd dette med noen, med mindre man var i bli-kjent-fasen og var litt sjenert.. Vi var ikke sånn før, det er mulig at det ble sånn etter mange krangler, hvor vi begge har blitt veldig bevisst på ordvalg for å ikke starte noe diskusjon, da det skal lite til for å skape dårlig stemning🙄 Han kan også sitte en del på tlf mens vi er ute, men han har blitt flinkere på å legge den vekk, men det er alltid en mail som skal besvares osv. og det dreper også stemningen litt, hvis man allerede har brukt en time på å snakke om karriere-fremtiden hans..

TS

Anonymkode: c993d...0d6

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere kanskje er på et litt betent sted i forholdet...? Tipp-tåer litt rundt hverandre?

Dere går nok også glipp av endel av hverdagspraten, når dere ikke bor sammen. Ikke like naturlig å snakke om middagsvalg, huslige oppgaver som må løses osv vil jeg tro?

Har dere noen felles interesser, noe dere gjør sammen? Felles prosjekt, hobbyer eller noe? Hva med å starte med noe sammen - melde seg på et kurs i selskapsdans eller swing? Ett eller annet? Her er vi smånerdete begge to, og har en utømmelig samtalekilde i alt omkring de spill, filmer og figurer vi er fan av. Ellers snakker vi mye om dagsaktuelle ting i byen og regionen vi bor.

Men er en der at en kjenner på ei lita murring i forholdet som må løses eller overkommes, så er det nok lett at den stillheten som en ellers ikke ville lagt merke til, ikke kjennes like god.

 

Anonymkode: 9ba66...5e5

[AnonymBruker]

Sånn var det med.. vel, kan vel bare kalle ham for eksen, selv om vi skriver daglig (bor ikke sammen). Samtalene er grunne og ikke særlig innholdrike, og det blir litt gjentakende temaer. Når vi møtte hverandre sist, kjørte vi rundt, og vi kunne kjøre i to timer uten å snakke til hverandre. Han er grei hanskes med når det gjelder disse overfladiske samtalene, men så snart det er noe av mer alvorlig karakter kommer vi ingen vei. 

Vi har et barn sammen (jeg har ikke omsorgen), og vi er uenige om hvordan ting skal gjøres. 

Så nei, ikke noe lidenskap der i gården altså. Du er uansett ikke alene. 

Anonymkode: 1dc63...4fb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sånn var det med.. vel, kan vel bare kalle ham for eksen, selv om vi skriver daglig (bor ikke sammen). Samtalene er grunne og ikke særlig innholdrike, og det blir litt gjentakende temaer. Når vi møtte hverandre sist, kjørte vi rundt, og vi kunne kjøre i to timer uten å snakke til hverandre. Han er grei hanskes med når det gjelder disse overfladiske samtalene, men så snart det er noe av mer alvorlig karakter kommer vi ingen vei. 

Vi har et barn sammen (jeg har ikke omsorgen), og vi er uenige om hvordan ting skal gjøres. 

Så nei, ikke noe lidenskap der i gården altså. Du er uansett ikke alene. 

Anonymkode: 1dc63...4fb

Siterer meg selv i tilfelle det var uklart: alt bra når vi snakker om hvordan jobb var. Når det er snakk om barneoppdragelse eller økonomi - nei, helt umulig. En fastlåst situasjon, og jeg kommer ingen vei

Anonymkode: 1dc63...4fb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel kommet dit, at jeg ønsker litt mer ut av dette forholdet. Så fremtids-snakk er vanskelig, og "tunge" temaer fører ofte til diskusjoner, og må taes opp på en lystig måte. Vi har lite sosialt liv, pga jobb/barn, så han kjenner mine nærmeste venninner, men det er det. Kan snakke om det meste du nevner, men samtalen flyter liksom ikke av det. Føler jeg må jobbe for å holde samtalen i gang. Hvis vi er ute, så må jeg nesten drikke meg i humør, for å slippe å bry meg om stillheten. Jeg kan ikke sette ord på det egentlig, har ikke opplevd dette med noen, med mindre man var i bli-kjent-fasen og var litt sjenert.. Vi var ikke sånn før, det er mulig at det ble sånn etter mange krangler, hvor vi begge har blitt veldig bevisst på ordvalg for å ikke starte noe diskusjon, da det skal lite til for å skape dårlig stemning🙄 Han kan også sitte en del på tlf mens vi er ute, men han har blitt flinkere på å legge den vekk, men det er alltid en mail som skal besvares osv. og det dreper også stemningen litt, hvis man allerede har brukt en time på å snakke om karriere-fremtiden hans..

TS

Anonymkode: c993d...0d6

Det høres ut som dere har gått dere litt fast i at dere ikke kan/velger å bo sammen. All samtale om det som hører til det temaet har blitt noe som ikke skal snakkes om. Dere snakker ikke engang om barna deres, selv om de er en stor del av livet deres. Til slutt sitter dere igjen med det overfladiske som ingen egentlig er interessert i. Han tar attpå til opp mobilen for å svare på jobbmail på date night.

Dere bør ta tak i bosituasjonen og om det kommer til å endres, eller vurdere om dette forholdet er liv laga. 

Anonymkode: 34f65...f9f

[AnonymBruker]

Høres ut som at dette forholdet deres egentlig er over.

Anonymkode: b3703...3bc

[Apekatten]

Rart dere ikke har noe å snakke om når dere har så hektiske liv og ikke bor sammen. Hadde dere bodd sammen og vært sammen 24/7, så hadde det vært meg forståelig..

[Gjest Den tredje]

Vi kan ha det sånn i vårt ekteskap som har vart i svært mange år. Men det omhandler mer om at vi er introverte. Når vi har det hektisk, så har vi mer behov for å roe den veldig ned når vi er sammen enn å skulle finne på noe. Kjerringa pleier å få mye tankekaos når ting er hektisk og trenger tid å tenke hva som har skjedd, ikke ofte hun forteller meg om det, selv når jeg kan se det på hele henne når hun er i den state of mind. Men ja hun begynner å snakke om det hun tenker på nå da... Men fortsatt ikke mye hun sier.

Jeg pleier å ha behov for å skru av hodet mitt. Siden jeg bruker mye tid på å reflektere og surre med ideer til vanlig. Så er det å ha en tid hvor en ikke gjør slike ting helt utmerket. 

tror mange hadde opplevd oss som svært blæh, i et forhold. Men men... Man har de behovene en har.