Interesse for realfag, hva betyr det?

[AnonymBruker]

Jeg setter det litt på spissen, men lurer oppriktig.

Er flere utdannelser og jobber som jeg synes virker interessante. Jeg er veldig fascinert av naturen og naturvitenskap, alt fra bakterier og virus, til havet og astronomi. Nå har jeg middels karakterer i f eks matte og fysikk, men litt bedre i kjemi og biologi. Hovedsakelig fordi jeg alltid har vært flinkest i typisk lesefag og aldri syntes realfagene har vært så interessante. 

Men når det står at man bør ha interesse for realfag, menes det da en interesse for å sitte og løse matematiske oppgaver? Kjemiske oppgaver? Eller menes det og en oppriktig fascinasjon og interesse for naturen slik som jeg har?

Anonymkode: 79347...059

[AnonymBruker]

Hei, jeg studerer masterfag innen teknologi og realfag. Når det står at du bør ha interesse for realfag, betyr det begge deler. Realfag er mye studering og mye man må lære for å forstå. Samtidig hjelper det enormt at man er nysgjerrig. Det gjør det mye lettere å bli flink i emnet. 

Lykke til! 

Anonymkode: 4364b...387

[baldrian]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men når det står at man bør ha interesse for realfag, menes det da en interesse for å sitte og løse matematiske oppgaver?

På universitetsnivå blir det mye anvendt matte, ja. Mer regning enn annen lesing.

[AnonymBruker]

Snakker du om et studie du ønsker å søke på, eller en jobb?

I begge tilfeller ville jeg regnet med at det betyr at du både bør ha en oppriktig interesse for realfagene, og et talent/god forståelse.

Du skriver jo selv at du "aldri syntes realfagene har vært så interessante", så jeg regner med at du utgår.

Anonymkode: 99105...db2

[AnonymBruker]

Biologi er jo et realfag, det også. 

Anonymkode: ed6b5...b71

[EEØm]

Det betyr nok sånn som du har, men samtidig at du må være villig til å jobbe med abstrakte tanker og være kreativ for å få til matematikken for at det ikke skal bli for vanskelig. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg studerer masterfag innen teknologi og realfag. Når det står at du bør ha interesse for realfag, betyr det begge deler. Realfag er mye studering og mye man må lære for å forstå. Samtidig hjelper det enormt at man er nysgjerrig. Det gjør det mye lettere å bli flink i emnet. 

Lykke til! 

Anonymkode: 4364b...387

Takk for svar 😊

Anonymkode: 79347...059

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakker du om et studie du ønsker å søke på, eller en jobb?

I begge tilfeller ville jeg regnet med at det betyr at du både bør ha en oppriktig interesse for realfagene, og et talent/god forståelse.

Du skriver jo selv at du "aldri syntes realfagene har vært så interessante", så jeg regner med at du utgår.

Anonymkode: 99105...db2

Tenker på studier i hovedsak som leder til visse yrker. F eks farmasøyt. Det står at man bør ha interesse for kjemi, og det har jeg til en viss grad. Men dreier jobben seg mye om kjemi?

Anonymkode: 79347...059

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på studier i hovedsak som leder til visse yrker. F eks farmasøyt. Det står at man bør ha interesse for kjemi, og det har jeg til en viss grad. Men dreier jobben seg mye om kjemi?

Anonymkode: 79347...059

Ja.

Anonymkode: 99105...db2

[AnonymBruker]

Det betyr begge deler, men du må ha litt interesse for matte hvis du skal studere kjemi

Anonymkode: 84b50...500

[AnonymBruker]

Takk for svar alle🙂 har lyst til å bli ingeniør, kanskje hovedsakelig kjemiingeniør. Kunne gjerne også blitt bioingeniør men da blir jeg låst til sykehus og turnus, så tenker kanskje ikke det likevel.

Er virkelig fascinert av naturvitenskap, siden jeg var liten var jeg opptatt av astronomi og havet. Så ble jeg veldig interessert i anatomi og kroppens kjemi, men etter å ha prøvd å jobbet på sykehjem og hj spl så er lege, sykepleier osv helt utelukket for meg.

Har tatt kjemi og fikk fem, måtte jobbe litt da. Matte har jeg 4 i uten å jobbe så mye. Fysikk fikk jeg bare 3, men likte ikke det like godt. Ikke fordypning, kun 2 klasse vgs. Kjenner jeg har så lyst til å lære matte skikkelig, og lære mer om kjemi, men føler ingen rundt har troen på meg. Jeg har alltid vært flink på skolen, men flinkest i lese/skrivefag så føler det er det foreldrene mine tenker jeg er passer best til. Og siden jeg har jobbet litt i helsevesenet og er snill og sosial, så føler jeg de tenker at jeg passer bra til å bli sykepleier, men det vil jeg virkelig ikke🙁!!

Kunne gjerne jobbet på laboratorie, men også saksbehandling/kontorarbeid, og føler det er mange muligheter med en ingeniørgrad. Jeg synes det er så interessant å finne ut hvordan alt henger sammen, hva ulike stoff består av, hvordan ting lages osv. Jeg er og ganske kreativ og føler vel kanskje det kan være en fordel?

Må legge til noe skikkelig teit på slutten, men føler det tok så mye selvtillit fra meg, men han jeg var sammen med før «nektet» meg å begynne på ingeniør, for han gikk der selv. Og mente jeg måtte bli sykepleier i stedet 🙄 Nå er det slutt for noen år siden, men kjenner den dårlige selvfølelsen han gav meg fortsatt sitter der 🙁

Så mitt problem er at jeg har absolutt fascinasjonen og interessen for realfag, men føler ingen rundt meg tror på meg, og da mister jeg helt troen på meg selv jeg også.. Tør liksom ikke sette helt i gang.

Anonymkode: 79347...059

[solmåneogstjerner]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle🙂 har lyst til å bli ingeniør, kanskje hovedsakelig kjemiingeniør. Kunne gjerne også blitt bioingeniør men da blir jeg låst til sykehus og turnus, så tenker kanskje ikke det likevel.

Er virkelig fascinert av naturvitenskap, siden jeg var liten var jeg opptatt av astronomi og havet. Så ble jeg veldig interessert i anatomi og kroppens kjemi, men etter å ha prøvd å jobbet på sykehjem og hj spl så er lege, sykepleier osv helt utelukket for meg.

Har tatt kjemi og fikk fem, måtte jobbe litt da. Matte har jeg 4 i uten å jobbe så mye. Fysikk fikk jeg bare 3, men likte ikke det like godt. Ikke fordypning, kun 2 klasse vgs. Kjenner jeg har så lyst til å lære matte skikkelig, og lære mer om kjemi, men føler ingen rundt har troen på meg. Jeg har alltid vært flink på skolen, men flinkest i lese/skrivefag så føler det er det foreldrene mine tenker jeg er passer best til. Og siden jeg har jobbet litt i helsevesenet og er snill og sosial, så føler jeg de tenker at jeg passer bra til å bli sykepleier, men det vil jeg virkelig ikke🙁!!

Kunne gjerne jobbet på laboratorie, men også saksbehandling/kontorarbeid, og føler det er mange muligheter med en ingeniørgrad. Jeg synes det er så interessant å finne ut hvordan alt henger sammen, hva ulike stoff består av, hvordan ting lages osv. Jeg er og ganske kreativ og føler vel kanskje det kan være en fordel?

Må legge til noe skikkelig teit på slutten, men føler det tok så mye selvtillit fra meg, men han jeg var sammen med før «nektet» meg å begynne på ingeniør, for han gikk der selv. Og mente jeg måtte bli sykepleier i stedet 🙄 Nå er det slutt for noen år siden, men kjenner den dårlige selvfølelsen han gav meg fortsatt sitter der 🙁

Så mitt problem er at jeg har absolutt fascinasjonen og interessen for realfag, men føler ingen rundt meg tror på meg, og da mister jeg helt troen på meg selv jeg også.. Tør liksom ikke sette helt i gang.

Anonymkode: 79347...059

Hallo? Du vil, du har lyst! Da gjør du det. Du har jo interessen selv om du ikke nødvendigvis synes at det er gøy å løse ligninger på en lørdagskveld. Jeg synes det virker som interessen er der, du må vite at det krever at du jobber hardt. Og det vet du. 

Jeg tror det kommer til å gå fint. Ikke gi opp! 

Og drit i den meningen til eksen. Takk og lov for at dere ikke er sammen lenger. Slike folk dreper alt av motivasjon. Men nå er du heldigvis kvitt ham og ikke tenk ett sekund mer på hans meninger. (Samme gjelder andres meninger. )

Masse lykke til med studiene! 

Endret 6. november 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Realfag= fysikk, kjemi, biologi og matte. 

Anonymkode: 1e22d...afa

[AnonymBruker]

Tror dere jeg får en god pekepinn på om ingeniør er noe for meg, hvis jeg tar ingeniørforkurs?

Ts

Anonymkode: 79347...059

[AnonymBruker]

13 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Hallo? Du vil, du har lyst! Da gjør du det. Du har jo interessen selv om du ikke nødvendigvis synes at det er gøy å løse ligninger på en lørdagskveld. Jeg synes det virker som interessen er der, du må vite at det krever at du jobber hardt. Og det vet du. 

Jeg tror det kommer til å gå fint. Ikke gi opp! 

Og drit i den meningen til eksen. Takk og lov for at dere ikke er sammen lenger. Slike folk dreper alt av motivasjon. Men nå er du heldigvis kvitt ham og ikke tenk ett sekund mer på hans meninger. (Samme gjelder andres meninger. )

Masse lykke til med studiene! 

Takk☺️

Anonymkode: 79347...059

[baldrian]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror dere jeg får en god pekepinn på om ingeniør er noe for meg, hvis jeg tar ingeniørforkurs?

Ts

Anonymkode: 79347...059

Ja, da burde du få et innblikk i hva slags innhold ingeniørfagene har. Men det er vel ikke "linjefag" som kjemi der, men matte og fysikk. Sjekk fagkombinasjonen på det forkurset som passer for deg geografisk.  

[Knirke]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Tror dere jeg får en god pekepinn på om ingeniør er noe for meg, hvis jeg tar ingeniørforkurs?

Ts

Anonymkode: 79347...059

Jeg tok forkurs ingeniør fordi det var så lenge siden jeg hadde tatt matte på VGS at jeg var redd for å slite på høyskolen (studiet hadde ikke krav om matte for å komme inn). For meg var det veldig nyttig ihvertfall. Gikk på privatskole, og foreleserne var veldig flinke. Jeg fikk middels karakter i matten, og A i fysikk fordi jeg synes det var så gøy. Har aldri interessert meg for fysikk før