Fikk beskjed om at barnet mitt dytter i bhg

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 1 år som startet i barnehagen nå i høst. Han er et av de minste barna på sin avdeling, men er veldig fremme på både grovmotorikk og finmotorikk. Han mangler språk, men babler. Barnehagen fortalte meg idag at han er begynt å dytte på en av de minste jentene som fortsatt krabber og at han ler når han får «nei». Han gjør det ikke ondsinnet, men syns det er morsomt å få en reaksjon hos de ansatte og det har blitt tydelig for han at dytting skaper reaksjon. 

Det kommer litt sjokkerende for meg, for han er av den sjenerte typen som tar liten plass rundt de større barna. Han er stortsett i godt humør og har inntil nylig vært veldig forsiktig med både dyr og andre babyer. Jeg er derfor veldig lei meg for å høre at han dytter de mindre. Er egentlig litt ubehagelig å høre. Tidligere har han blitt dyttet selv, og jeg syns det var veldig leit å få høre at han hadde blitt dyttet i barnehagen  

Hva skal jeg gjøre for å gripe dette? Han dytter ikke hjemme, så er vanskelig å få korrigert det. Er alenebarn og vi har ikke dyr.  Han forstår nei, men ler bare når vi sier det eller blir veldig lei seg. Virker som han tester grenser om dagen. 

Anonymkode: 6c1e8...fb0

[Purple_Pixiedust]

Nå må du ikke gjøre dette større enn det er. Det er helt normalt at barn dytter og slår. Ja noen til og med biter. For de aller fleste er det en fase som (kommer og går...) over. 

[Sirah]

Han tester garantert bare grensene. Helt normalt at de små gjør det. Det er bare en fase og den går snart over. 

[AnonymBruker]

Det var et barn i barnehagen jeg jobbet som gjorde det samme. Han lekte best for seg selv, men var ofte ute i skogen med en av guttene på samme alder. Men med en gang han kom inn, kunne han finne på å dytte eller ta leke fra denne gutten, bare for å se på reaksjonene. Det er bare en fase  

Som Purple Pixiedust skrev, så er det helt normalt at noen slår og dytter, - og til og med biter. Det som er viktig er å følge med når de blir eldre, om de fortsetter å dytte, slå, bite etc. Fordi da kan det ligge noe mer i det, som for eksempel at barnet ikke klarer å bli med i leken og heller velger ødelegge fordi de ikke forstår seg på det.

Anonymkode: cfb13...b1c

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke akkurat noe uvanlig blant ettåringer, da. Det må korrigeres der og da i situasjonen, vanskelig for deg å gjøre når det kun skjer i barnehagen. De ansatte bør jo ha god trening i dette på en småbarnsavdeling. 

Anonymkode: b0727...440

[Gjest Lama_Drama]

Da må jo barnehagen slutte å si nei, og heller avlede han til noe annet. Hjelpes, hvor tafatte er de?

[Gjest WhisperingWind]

Merkelig at barnehagen ikke vet at det er helt normalt å teste grenser og at at dytting er en fase de fleste går igjennom. At barnet ler er fordi det ikke vet hvordan det skal takle det emosjonelle rundt å bli irettesatt. Mange voksne ler faktisk når de er stresset eller nervøs. 
 

Så lenge de voksne er konsekvent og ikke gir atferden oppmerksomhet, men kun sier «Ikke dytte» og trøste barnet som blir dyttet så går det over.

[Ulrikke]

At 1-åringen dytter betyr på ingen måte at han blir utagerende og uregjerlig når han blir 12! Det er sånn 1-åringer gjør.... Noen mer enn andre så klart, men her høres det ut som om han er ute etter reaksjonen, noe barnehagen da burde forstå at de burde la være, og heller avlede/gi masse oppmerksomhet når han gjør noe positivt sånn at han heller velger det...

Har jobbet "100" år på småbarnsavdeling, og for de aller, aller fleste er dette en fase. Men selvfølgelig, ta fokuset vekk fra dyttingen og over på noe positivt han gjør istedenfor, det er sjelden dumt! Men akkurat det burde jo barnehagen vite....

[AnonymBruker]

På 4.11.2019 den 16.18, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 1 år som startet i barnehagen nå i høst. Han er et av de minste barna på sin avdeling, men er veldig fremme på både grovmotorikk og finmotorikk. Han mangler språk, men babler. Barnehagen fortalte meg idag at han er begynt å dytte på en av de minste jentene som fortsatt krabber og at han ler når han får «nei». Han gjør det ikke ondsinnet, men syns det er morsomt å få en reaksjon hos de ansatte og det har blitt tydelig for han at dytting skaper reaksjon. 

Det kommer litt sjokkerende for meg, for han er av den sjenerte typen som tar liten plass rundt de større barna. Han er stortsett i godt humør og har inntil nylig vært veldig forsiktig med både dyr og andre babyer. Jeg er derfor veldig lei meg for å høre at han dytter de mindre. Er egentlig litt ubehagelig å høre. Tidligere har han blitt dyttet selv, og jeg syns det var veldig leit å få høre at han hadde blitt dyttet i barnehagen  

Hva skal jeg gjøre for å gripe dette? Han dytter ikke hjemme, så er vanskelig å få korrigert det. Er alenebarn og vi har ikke dyr.  Han forstår nei, men ler bare når vi sier det eller blir veldig lei seg. Virker som han tester grenser om dagen. 

Anonymkode: 6c1e8...fb0

Jeg jobber i barnehage. Slapp helt av. 

Barn dytter, slår eller tar i fra leker - fordi det er deres måte å ta kontakt med andre barn på. De har ikke utviklet sosial kompetanse når de er 1 år heller ikke 3 år..  

de i barnehagen har kunnskap om dette, og de må hjelpe barnet ditt i de situasjonene det skjer. Ikke noe du skal tenke på. Dette er en jobb for personalet i barnehagen.. 

98% av barn på denne alderen gjør dette. 

Jobber selv på en 1 års avd. 

Anonymkode: fae45...3f5

[AnonymBruker]

On 11/4/2019 at 6:29 PM, WhisperingWind said:

Merkelig at barnehagen ikke vet at det er helt normalt å teste grenser og at at dytting er en fase de fleste går igjennom. At barnet ler er fordi det ikke vet hvordan det skal takle det emosjonelle rundt å bli irettesatt. Mange voksne ler faktisk når de er stresset eller nervøs. 
 

Så lenge de voksne er konsekvent og ikke gir atferden oppmerksomhet, men kun sier «Ikke dytte» og trøste barnet som blir dyttet så går det over.

Det er jo mulig de i barnehagen vet at dette er normalt. Men det er jo likevel greit å gi beskjed om det til foreldrene. Er ikke alt foreldre får gjort noe med, selvfølgelig. Når barnet er så lite. Jeg vet ikke i hvor mange tilfeller barn kan fortsette med slik atferd, men fortsetter det er det i hvert fall greit om barnehagen og hjem har en dialog. 

Jeg tror noen foreldre tror at skolen ikke gjør noe med det, eller legger det totale ansvaret over på foreldrene når de gir beskjed om at barnet stadig gjør noe som ikke er greit i BHG/skole. Men jeg vil nå mene at foreldre skal få vite det om det skjer noe. Og at dette er noe BHG/skole jobber med. Noen barn får en annen atferd enn hjemme når de er sammen med andre barn eller voksne. TS har jo ikke 15 andre barn hjemme i stua. At BHG forteller om utfordringer betyr ikke at de mener at foreldre skal løse opp i utfordringer i barnegruppen. Men de skal få vite om det.

TS kan jo høre med BHG hvordan de jobber med denne atferden, hvis hun lurer. Så kan hun gjøre det samme HVIS det skjer noe lignende hjemme. Hun sier jo at barnet ler når både hun og BHG sier nei. Kan hun og BHG bli enige om hvordan de reagerer på dette? Er det noe som har funket for mor, som bhg også kan bruke? Har bhg noen tips til mor?

Anonymkode: d8e49...da8

[Gjest WhisperingWind]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo mulig de i barnehagen vet at dette er normalt. Men det er jo likevel greit å gi beskjed om det til foreldrene. Er ikke alt foreldre får gjort noe med, selvfølgelig. Når barnet er så lite. Jeg vet ikke i hvor mange tilfeller barn kan fortsette med slik atferd, men fortsetter det er det i hvert fall greit om barnehagen og hjem har en dialog. 

Jeg tror noen foreldre tror at skolen ikke gjør noe med det, eller legger det totale ansvaret over på foreldrene når de gir beskjed om at barnet stadig gjør noe som ikke er greit i BHG/skole. Men jeg vil nå mene at foreldre skal få vite det om det skjer noe. Og at dette er noe BHG/skole jobber med. Noen barn får en annen atferd enn hjemme når de er sammen med andre barn eller voksne. TS har jo ikke 15 andre barn hjemme i stua. At BHG forteller om utfordringer betyr ikke at de mener at foreldre skal løse opp i utfordringer i barnegruppen. Men de skal få vite om det.

TS kan jo høre med BHG hvordan de jobber med denne atferden, hvis hun lurer. Så kan hun gjøre det samme HVIS det skjer noe lignende hjemme. Hun sier jo at barnet ler når både hun og BHG sier nei. Kan hun og BHG bli enige om hvordan de reagerer på dette? Er det noe som har funket for mor, som bhg også kan bruke? Har bhg noen tips til mor?

Anonymkode: d8e49...da8

Da burde de som fagansatte utdype prosessen litt mer til en usikker førstegangsmamma som ikke har vært borti en slik situasjon før. Hun burde jo ikke sitte her å skrive at hun er sjokkert og ikke aner hva hun skal gjøre. Barnehagen burde sagt at dette er en vanlig fase de de fleste barn går igjennom før språket kommer på plass og at hun ikke burde bekymre seg for at ungen skal bli en gangster eller noe. Men at de er litt obs på det når de på lekeplasser etc slik at om det skjer utenom barnehagen så kan de gå inn raskt å korrigere og veilede og vise barnet hvordan å håndtere vanskelige situasjoner uten å dytte.

Da ville nok ikke Ts vært like stresset og følt at det er noe de gjør galt hjemme.

[AnonymBruker]

On 11/4/2019 at 4:18 PM, AnonymBruker said:

Jeg har et barn på 1 år som startet i barnehagen nå i høst. Han er et av de minste barna på sin avdeling, men er veldig fremme på både grovmotorikk og finmotorikk. Han mangler språk, men babler. Barnehagen fortalte meg idag at han er begynt å dytte på en av de minste jentene som fortsatt krabber og at han ler når han får «nei». Han gjør det ikke ondsinnet, men syns det er morsomt å få en reaksjon hos de ansatte og det har blitt tydelig for han at dytting skaper reaksjon. 

Det kommer litt sjokkerende for meg, for han er av den sjenerte typen som tar liten plass rundt de større barna. Han er stortsett i godt humør og har inntil nylig vært veldig forsiktig med både dyr og andre babyer. Jeg er derfor veldig lei meg for å høre at han dytter de mindre. Er egentlig litt ubehagelig å høre. Tidligere har han blitt dyttet selv, og jeg syns det var veldig leit å få høre at han hadde blitt dyttet i barnehagen  

Hva skal jeg gjøre for å gripe dette? Han dytter ikke hjemme, så er vanskelig å få korrigert det. Er alenebarn og vi har ikke dyr.  Han forstår nei, men ler bare når vi sier det eller blir veldig lei seg. Virker som han tester grenser om dagen. 

Anonymkode: 6c1e8...fb0

Har ikke helsesøster fortalt deg at dette kan skje? Dytte, slå, bite er veldig normalt ( men ikke ok) oppførsel fra så små. De jobber nok mef det i barnehagen.

 

Anonymkode: 3d067...cc7