Ros/kritikk til de som jobber på sykehjem/omsorgsenter?

[AnonymBruker]

Min mor jobber i helsevesenet. Hun har jobbet 15år i yrket og hun har sagt det er blodslit i perioder på jobb. Hun jobber på sykehjem hvor det ikke bare er eldre, men også syke. Hun kan pleie tunglastede pasienter som har gått utover ryggen hennes. De "bader" i avføring omtrent, dusjer, steller, kler på og av. Det jeg reagerte på var at hun og kollegaer fikk mye kritikk for å tidspress osv, klage på at maten ikke var bra osv (noe kjøkkenet står for). Jeg syntes det respektløst å rakke ned på de ansatte - uansett jobb! Men år man prøver sitt aller beste, tenk på hvor mye de gjør for disse folkene.

Hva mener dere? 

Anonymkode: cc173...84f

[AnonymBruker]

Det er ikke rettferdig at de ansatte skal ta kritikken hvis det klages på maten fra felleskjøkkenet. 

Anonymkode: fe67a...383

[SoWhat?]

Gir glatt ros til alle som jobber i helsevesenet. Beundrer dem virkelig, hva skulle vi gjort uten dem? 

Har ei jeg besøker på sykehjem. Hun er ikke bra, og kan nok klage på ting. De ansatte er bare store smil og pur tålmodighet! Jeg beundrer alle som jobber med mennesker. 

Det eneste jeg har sett er at det ikke alltid er helt bra miljø på ulike steder. DET er kjedelig! 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, SoWhat? skrev:

Gir glatt ros til alle som jobber i helsevesenet. Beundrer dem virkelig, hva skulle vi gjort uten dem? 

Har ei jeg besøker på sykehjem. Hun er ikke bra, og kan nok klage på ting. De ansatte er bare store smil og pur tålmodighet! Jeg beundrer alle som jobber med mennesker. 

Det eneste jeg har sett er at det ikke alltid er helt bra miljø på ulike steder. DET er kjedelig! 

Enig. Det kreves tålmodighet å jobbe med mennesker, da også på sykehjem. Veldig mange sliter med dementhet som fort kan miste besinnelsen sin. Man skal tåle å høre mye fra folk i dette yrket! 

Anonymkode: cc173...84f

[Nuttery]

Jeg er sykepleier, og jeg forstår veldig godt de som klager på omstendighetene rundt hvordan omsorgen er. Derimot tror jeg i grunn at det klages på systemet, og ikke enkeltmenneskene og jobben de gjør.

 

[AnonymBruker]

Når man jobber på et slikt sted er det jo viktig å huske på at pasientene er mennesker i en veldig sårbar situasjon. Da kan de komme med uttalelser de kanskje tidligere aldri hadde sagt. Pårørende er også i en vanskelig situasjon hvor de er redde for sine nærmeste. Så jeg tenker man må tåle litt når man jobber med syke mennesker. 

Det eneste jeg har av kritikk til de som jobber på sykehjem er at de ofte er veldig dårlige til å pusse tennene til de gamle, og rengjøre tannproteser. Dere aner ikke hvor fort tennene råtner på disse gamle. Og det går ut over evnen til å få i seg mat og kan gi smerter de ikke klarer å gi utrykk for, som igjen kan føre til utagering. Samt infeksjoner som kan være dødelige hos disse svake. Jeg forstår at dere har lite tid til hver pasient, men dette er faktisk viktigere enn både barbering og å stelle hår.

Anonymkode: 71355...25f

[AnonymBruker]

5 timer siden, Nuttery skrev:

Jeg er sykepleier, og jeg forstår veldig godt de som klager på omstendighetene rundt hvordan omsorgen er. Derimot tror jeg i grunn at det klages på systemet, og ikke enkeltmenneskene og jobben de gjør.

 

Syremet er for dårlig! 

Anonymkode: cc173...84f

[Gnå]

Jeg har vært på begge sider i denne saken.

Jeg vet av erfaring hvor hardt det er å jobbe slike steder, og hvilken utrolig innsats de legger i jobben sin. Derfor er jeg helt enig i at kritikken kan være urettferdig. Noen ganger er den urimelig, men andre ganger handler det om at den blir gitt til feil person. 

Men så har jeg vært pårørende selv, og kjempelei meg og fortvilet fordi en jeg var glad i hadde det vondt, men ikke minst fordi jeg så hvor mye som manglet til tross for innsatsen til de ansatte. Og når jeg så at de sa at de ikke kunne følge han på do, og ba ham gjøre i bleia i stedet for, eller fikk vite at han ikke hadde vært ute på flere dager, begynte jeg å kjefte litt på de som jobbet der, selv om jeg jo visste at de gjorde så godt i kunne, og at problemet lå lenger opp i systemet. Det var kjempeurettferdig, og jeg angrer på det nå. Samtidig er jeg evig takknemlig nå, særlig til hun som stoppet meg og spurte hvordan det gikk med meg, og holdt meg da jeg begynte å gråte av spørsmålet. 

Jeg tror de som jobber slike steder, så godt de kan, må ta dette som en del av pakka, og skjønne at det egentlig ikke handler om dem - like lite som en psykolog kan ta det personlig at en deprimert ikke smiler og klemmer når de møtes. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man jobber på et slikt sted er det jo viktig å huske på at pasientene er mennesker i en veldig sårbar situasjon. Da kan de komme med uttalelser de kanskje tidligere aldri hadde sagt. Pårørende er også i en vanskelig situasjon hvor de er redde for sine nærmeste. Så jeg tenker man må tåle litt når man jobber med syke mennesker. 

Det eneste jeg har av kritikk til de som jobber på sykehjem er at de ofte er veldig dårlige til å pusse tennene til de gamle, og rengjøre tannproteser. Dere aner ikke hvor fort tennene råtner på disse gamle. Og det går ut over evnen til å få i seg mat og kan gi smerter de ikke klarer å gi utrykk for, som igjen kan føre til utagering. Samt infeksjoner som kan være dødelige hos disse svake. Jeg forstår at dere har lite tid til hver pasient, men dette er faktisk viktigere enn både barbering og å stelle hår.

Anonymkode: 71355...25f

Jeg har jobbet på sykehjem i mange år og jeg skjønner dette med tannstell. Rengjøring av tannproteser har vi gode rutiner på på min arbeidsplass, men dette med å pusse tennene til de eldre er ikke alltid så enkelt. Jeg møter oftere eldre som nekter fremfor eldre som ønsker at jeg skal pusse de ekte tennene deres. Og her er det ikke slik som med unger at man kan spøke og le litt og så er det greit. Når vedkommende ikke har språk og kun kan uttrykke seg fysisk eller med ansiktsuttrykk, samt stritte imot, så er det vanskelig å utføre tannstell. Og enda verre er det når man blir bitt etter..... Jeg føler ofte jeg begår overgrep når jeg pusser tenner og det er ikke en god følelse. Trøster meg med at jeg sørger for at brukerens tenner ikke råtner og at jeg vil brukerens eget beste, men det føles ikke alltid sånn når brukeren stritter imot og er tydelig frustrert over situasjonen! 

Tannstell er ekstremt viktig, er helt enig. Men hos brukere med ekte tenner er det ofte en utfordring å faktisk få pusse. Nå jobber jeg på skjermet avdeling og har kun erfaring med de som har f.eks langkommet demens, alzheimers og lignende. Brukere som er "klare" i hodet er jo absolutt mer medgjørlige, for de kan man diskutere med og de aller fleste vil jo pusse tennene sine og få hjelp til det.  

Anonymkode: 8764e...702