Hvordan samarbeide med en barnefar som er narsissist?

[AnonymBruker]

Hei alle der ute. 

Søker sårt noen(mange!) gode råd.. 

Møtte en "fantastisk" mann for mange år siden. De siste årene kom hans ekte sider frem. Jeg begynte og forstå mer og mer hvordan denne mannen egentlig var.

Til tross for at han har satt dype spor i meg iformav av angst og stress ble jeg værende. Livredd for og miste barna halvparten av tiden, og de gav meg styrken til og holde ut. Han valgte og avslutte forholdet og samarbeidet eksisterer ikke.

(Merker jeg blir forvirret bare og skulle beskrive han og situasjonen jeg står i.) Men dere som har vært i lignende forstår hvordan jeg har og føler det. 

Hvordan samarbeider dere med en som er narsissist?? 

Og til dere som har gjort d over noen år og barna er eldre, hvordan takler de det??

Er så beskymret for våre små, da han gjør akkurat som d passer han og tar lite hensyn til barna behov og følelser. 

Anonymkode: 78f18...909

[AnonymBruker]

https://psykopati.blogg.no/nar-du-har-barn-med-psykopaten.html

Merk deg at bloggforfatter bruker psykopat om både narsissisten og psykopaten, så det gjelder også narsissistene (de forstyrrede)

Anonymkode: 8fe28...86d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

https://psykopati.blogg.no/nar-du-har-barn-med-psykopaten.html

Merk deg at bloggforfatter bruker psykopat om både narsissisten og psykopaten, så det gjelder også narsissistene (de forstyrrede)

Anonymkode: 8fe28...86d

Og NK står for null kontakt

Anonymkode: 8fe28...86d

[AnonymBruker]

Er han narsissist, har han denne diagnosen, eller er det en diagnose du selv har satt?

Anonymkode: 938e4...e1b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han narsissist, har han denne diagnosen, eller er det en diagnose du selv har satt?

Anonymkode: 938e4...e1b

Mest sannsynlig er han udiagnostisert. Å be om diagnosen, er som om en nesten blind, døv og sansehemmet påstod at det finnes kun to prosent mennesker fordi de resterende ikke er fastslått. Så hvis du tror det finnes kun rundt to prosent av det slaget, så er han ikke det

Anonymkode: 8fe28...86d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mest sannsynlig er han udiagnostisert. Å be om diagnosen, er som om en nesten blind, døv og sansehemmet påstod at det finnes kun to prosent mennesker fordi de resterende ikke er fastslått. Så hvis du tror det finnes kun rundt to prosent av det slaget, så er han ikke det

Anonymkode: 8fe28...86d

Da er tittelen paa traaden gall. Han er ikke narsissist!

Anonymkode: 938e4...e1b

[Gjest ByeByeLove]

Så han ville ikke være sammen med deg mer, og er derfor narsissistisk?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er tittelen paa traaden gall. Han er ikke narsissist!

Anonymkode: 938e4...e1b

Gall? Ja, det burde sikkert ha stått «sterke trekk av», så hadde du blitt mer tilfredsstilt

Anonymkode: 8fe28...86d

[AnonymBruker]

de aller fleste som har en slik diagnose får vell d sjeldent påvist. Narsisstene er vel ikke de beste på selvinnsikt,ikke har de noen feil og gud forby om noen påpeker dems heller. Når det er sagt, har jeg levd med denne mannen i årevis, kjenner han ut og inn(trodde jeg) lese kan jeg og med enkle trykk kan en lese seg mye opp på ting. Tro d elr ei. Jeg skrev ikke her for og måtte sitte og forklare om han har diagnose eller ikke, om navnet på tråden er feil osv. Jeg skriver her fordi jeg trenger sårt råd fra andre som har opplevd lignende og har barn med en slik person. ("Innspirert" av en annen tråd der en dame trengte hjelp i sin situasjon med sin kjæreste ønsket jeg ikke spamme hennes tråd med familierelaterte problemer. )

Takk til personen som tipset meg om nyttige nettsider. 

 

Ts

Anonymkode: 78f18...909

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kognosøren skrev:

Så han ville ikke være sammen med deg mer, og er derfor narsissistisk?

Deg igjen

Anonymkode: 8fe28...86d

[AnonymBruker]

Det er alltid noen som skal kverulere. Bare overse det. Det spiller ingen rolle hvilken diagnose han har. Det er oppførselen hans som teller og hvordan han påvirker omgivelsene sine!

Jeg har selv nylig blitt forlatt av en manipulator/egoist/løgner, og må si at jeg er sjeleglad for at ungene er så store at de kan selv fortelle ting de opplever (8 og 12). Jeg er dog bekymret for at de ikke klarer å sette ord på alt som skjer, og klare å skille på hvor grensen går på hva som er greit og ikke greit. Klarer barna å sette grense på hva som er deres feil og når forelderen har opptrådt uakseptabelt? Godtar barnet ekstra kjeft fordi far forteller at det er pga ting de har gjort som er galt (som barnet ikke skjønner egentlig ikke er galt)? Klarer barnet å si at de går på nåler fordi de venter på neste sinneutbrudd? Eller tenker de at det går bra når far ikke er sint, og ikke ser sammenhengen med stresset i kroppen? Jeg har jo selv vært der, og tenkt at det som ikke var bra, var min feil. Han er voldsom overbevisende. Bare jeg skjerpet meg nok. Jeg følte jeg druknet. Hvem smiler da? Ikke rart han var så sint på meg når jeg bare var sur hele tiden?

Da jeg var sammen med far, så fikk jeg alt. Jeg skjermet barna så godt jeg kunne. Heldigvis var han så lite til stede at når han var med barna, så var det på kjekke ting hvor humøret var bra. Og alle kjefter jo av og til, ikke sant? Nå etter bruddet er jeg redd for at 8-åringen har overtatt rollen min som dørmatte. Heldigvis forteller han, og stesøsteren forteller til sin far om en sint stefar. Og jeg har dialog med andre "instanser" basert på andres observasjoner. Stemor liker jeg bedre enn far. Men jeg vet hun dekker over ting. Skulle gjerne visst hvor mye som skjer. 12-åringen sier hun har det ganske bra, men jeg vet ikke hva hun ser, og om hun rett og slett har distansert seg fra det hele. 8-åringen er mer en som plukker opp stemningen. Han er også klossete. Heldigvis forteller han mer. 12-åringen er mer sånn som smiler og sier lite. 

Jeg personlig har nesten null-kontakt med far. Dette er pga manipulering og feller han setter opp, og frustrasjoner om løgner om alt mulig, både smått og stort som skaper problemer for samarbeidet. Mange av småløgnene er for å dekke over at han glemmer ting og roter vekk ting, og så hagler beskyldningene mot meg. Kjenner godt at dette sliter på helsen, så mest mulig fred, og all kommunikasjon skriftlig. når vi må treffes (møter etc), så er det mest hei og fint vær og gikk det fint på blablabla. Føler at hver gang jeg sender en melding, så åpner jeg en dør og møter en hagle. Prøver å ta til meg rådet med; ikke reager, men observer. Og hver gang jeg ønsker å kommentere noe, så bare noterer jeg meg det, og sparer opp. Prøver å gi mest mulig F, bortsett fra når det er psykisk vold mot ungene. Slike folk nærer seg på reaksjoner fra deg. Enten det er beundring eller sinne. 

Søk på "grey rock". 

Podcasten til Inner Integration er også veldig bra!

Anonymkode: 169e7...371

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er tittelen paa traaden gall. Han er ikke narsissist!

Anonymkode: 938e4...e1b

Jeg banner aldri, men WTF!? 
 

Tror du ikke vi som har en relasjon til en narcissist kan gjenkjenne en? Det står som regel i panna på dem. Tro meg. 

Anonymkode: 65f30...91d

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle der ute. 

Søker sårt noen(mange!) gode råd.. 

Møtte en "fantastisk" mann for mange år siden. De siste årene kom hans ekte sider frem. Jeg begynte og forstå mer og mer hvordan denne mannen egentlig var.

Til tross for at han har satt dype spor i meg iformav av angst og stress ble jeg værende. Livredd for og miste barna halvparten av tiden, og de gav meg styrken til og holde ut. Han valgte og avslutte forholdet og samarbeidet eksisterer ikke.

(Merker jeg blir forvirret bare og skulle beskrive han og situasjonen jeg står i.) Men dere som har vært i lignende forstår hvordan jeg har og føler det. 

Hvordan samarbeider dere med en som er narsissist?? 

Og til dere som har gjort d over noen år og barna er eldre, hvordan takler de det??

Er så beskymret for våre små, da han gjør akkurat som d passer han og tar lite hensyn til barna behov og følelser. 

Anonymkode: 78f18...909

Har barn med en slik en. Mine råd:

1. Kom deg ut, du blir ødelagt

2. Kom deg ut, barna blir ødelagt

3. De mange truslene er sjeldent reelle. 

4. Du må sette steinharde grenser: etter bruddet må henting/levering foregå på trygge arenaer. Han må ikke inn i huset ditt, og levering må skje kort og fort.

5. Pass på å få med deg pass, kodebrikken, hemmelige brev, bankkort etc. ALT vil bli brukt mot deg.

6. Gode perioder er bare en illusjon- en forbredelse til alt det fæle som kommer.

7. Han kan ikke elske noen andre enn seg selv. 

8. Rundt bruddet kommer det til å komme tusen tomme trusler. Ikke la det stoppe deg.

Om han er en ekte narsissist , er det bare en ting å gjøre: dra! Du får hjelp hos nav hvis du trenger.

det er skadeligere for barna at du blir enn om du drar. 

Anonymkode: dc083...208

[AnonymBruker]

Ps. Fikk ikke med meg at det var slutt...

se punkt 4 da.

Anonymkode: dc083...208

[AnonymBruker]

"Jeg har jo selv vært der, og tenkt at det som ikke var bra, var min feil. Han er voldsom overbevisende. Bare jeg skjerpet meg nok. Jeg følte jeg druknet. Hvem smiler da? Ikke rart han var så sint på meg når jeg bare var sur hele tiden?

Da jeg var sammen med far, så fikk jeg alt"

Du beskriver det så bra. Akkuratt slik følte jeg det også. Alt var min feil, alt jeg tok til meg var galt. Jeg jobbet hele tiden med meg selv, måten jeg ordla meg på, og hva jeg hengte meg opp i. Det ble mindre og mindre ting vi snakket om og parallellt med dette ble problemene og distansen mellom oss større og større. Til slutt var det ingenting jeg tok opp lengre. Jeg ble helt tom, men inni meg vokste både angst og stress opp. Jeg ble livredd for og gjøre ting galt, i tilfelle han skulle bli rasende. Gikk på eggeskall og lot hele livet mitt dreie seg om at han skulle være fornøyd. På denne måten skjermet jeg barna for dårlig stemning og sinneutbrudd fra han.

Jeg prøver så langt d lar seg gjøre og ikke ha noe kontakt med han, da jeg føler at døren til h blir åpnet,  om jeg i det hele tatt får svar. Jeg er fullstendig klar over at skriver jeg noe, blir alt brukt mot meg og jeg får all skyld for alt mulig. Han snur og vrir på alt. Det er en ubeskrivelig tøff situasjon. Utad fremstår han som den perfekte far, hyggelig og høflig og prate med i snakk med andre og svært vellstående. Da blir d ekstra vanskelig for meg, da jeg fremstår ovenfor hans krets som en gal eks.

Hvordan gjør du det når du MÅ ta kontakt?? Når noe haster eller sykdom. Og hvordan reagerer han? Følger han de opp ellers med ting? 

Jeg har også mange av de samme tankene som deg når d gjelder barna. Og det er utrolig sårt, stå og se på uten og kunne gjøre så mye mer enn det jeg har gjort. Min eldste har de 2 siste måndene grått hver gang han skal til sin far. Sier han ikke får sove og at jeg er dum som tvinger han,blant annet. Jeg vet det gjerne er vanlig at små barn sier dette men over så lang tid tærer det på meg som mor da jeg føler jeg svikter han. Prøver og oppmuntre, fortelle at dette blir kjekt men ingenting hjelper. Min første tanke var og ta kontakt med barnefar og fortelle hva han sier og hvordan vi skal løse det. Men klok av skade vet jeg at jeg ikke kommer noen vei. Han vil slenge det tilbake på meg og så har vi det gående. Jeg er også redd han vil ta det utover vår eldste og at han da slutter og snakke åpent med meg. 

Anonymkode: 78f18...909

[AnonymBruker]

Har barn med en slik en. Mine råd:

1. Kom deg ut, du blir ødelagt

2. Kom deg ut, barna blir ødelagt

3. De mange truslene er sjeldent reelle. 

4. Du må sette steinharde grenser: etter bruddet må henting/levering foregå på trygge arenaer. Han må ikke inn i huset ditt, og levering må skje kort og fort.

5. Pass på å få med deg pass, kodebrikken, hemmelige brev, bankkort etc. ALT vil bli brukt mot deg.

6. Gode perioder er bare en illusjon- en forbredelse til alt det fæle som kommer.

7. Han kan ikke elske noen andre enn seg selv. 

8. Rundt bruddet kommer det til å komme tusen tommetrusler. Ikke la det stoppe deg.

Om han er en ekte narsissist , er det bare en ting å gjøre: dra! Du får hjelp hos nav hvis du trenger.

det er skadeligere for barna at du blir enn om du drar. 

 

Takk for punktlige råd. Ja han har komt med trusler og det er ikke få. Men heller ikke så alvorlige at jeg kan ta det videre. Jeg har alt skriftlig og jeg har mye som viser hvem han er. Men jeg opplever og ikke komme noen vei. Det er vanskelig og beskrive og forklare hva som har skjedd og hvordan han har oppfører seg. Hva som har satt dype spor i både hode og hjertet. Føler jeg er blitt slått med balltre i hodet og ser stjerner. Da er det godt og lese om andre som klarer og sette ord på tingene, gi råd og hjelpe meg til også og kunne skrive og fortelle hva jeg har opplevd og opplever i etterkant. Punkt 6 har jeg vært utefor så mange ganger nå. Håper og tror jeg endelig har forstått at slik er det og kommer alltid til og være. Er ikke lenge siden jeg tenkte"jøsses, nå er vi på rett spor her." Han var så samarbeidsvillig og alt var bra. Plutselig snudde alt om, han var rasende og ønsket ingen kontakt. Kjeftet og skjelte meg ut. Kanskje det og skrive her vil hjelpe i prosessen til og forstå at han aldri vil endre seg og at jeg kun er en målskive for han

Anonymkode: 78f18...909

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gjør du det når du MÅ ta kontakt?? Når noe haster eller sykdom. Og hvordan reagerer han? Følger han de opp ellers med ting?  

Vi tar diskusjoner/avtaler/spørsmål på Facebook messenger som jeg sjekker noen ganger i uken. Prøver å være kort og avvisende. Kladder først, og ser over noen dager. Dropper gjerne å sende om jeg finner ut at jeg kan overse det. Hasteting ang ungene på sms.

Skremmende likt det andre du skriver også!

Anonymkode: 169e7...371

[AnonymBruker]

På 3.11.2019 den 23.45, AnonymBruker skrev:

Hei alle der ute. 

Søker sårt noen(mange!) gode råd.. 

Møtte en "fantastisk" mann for mange år siden. De siste årene kom hans ekte sider frem. Jeg begynte og forstå mer og mer hvordan denne mannen egentlig var.

Til tross for at han har satt dype spor i meg iformav av angst og stress ble jeg værende. Livredd for og miste barna halvparten av tiden, og de gav meg styrken til og holde ut. Han valgte og avslutte forholdet og samarbeidet eksisterer ikke.

(Merker jeg blir forvirret bare og skulle beskrive han og situasjonen jeg står i.) Men dere som har vært i lignende forstår hvordan jeg har og føler det. 

Hvordan samarbeider dere med en som er narsissist?? 

Og til dere som har gjort d over noen år og barna er eldre, hvordan takler de det??

Er så beskymret for våre små, da han gjør akkurat som d passer han og tar lite hensyn til barna behov og følelser. 

Anonymkode: 78f18...909

Hvordan vet du at denne personen er narsissist? 

Er du psykiater med både kometanse og rett til å diagnostisere noen i nære relasjoner? 

Anonymkode: f9dee...811

[AnonymBruker]

Alle slike historier har 2 sider, og i denne tråden hører vi bare mors side.

Fra alt vi vet så er det mor som er psykopat, og hun kommer til kvinneguiden, fordi det er det eneste stedet hun kan få støtte.

Anonymkode: 2304f...970

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg banner aldri, men WTF!? 
 

Tror du ikke vi som har en relasjon til en narcissist kan gjenkjenne en? Det står som regel i panna på dem. Tro meg. 

Anonymkode: 65f30...91d

Hva er en narsissist?

Anonymkode: de0e0...505