AnonymBruker Skrevet 3. november 2019 #1 Skrevet 3. november 2019 Ofte jeg blir litt trist når jeg tenker tilbake til midten av 2000 tallet frem til 2012, spesielt når jeg hører en kjent låt/sang fra den tiden. Det vekker mye følelser og en slags nostalgisk følelse, hvor alt føltes mindre bekymringsløst og man fortsatt hadde litt kontakt med gamle kjente. Savner 20 årene.Nå har alle fått sin egen familie og jeg sitter her alene og ensom, uten særlig håp egentlig. Vet egentlig ikke hvor vanlig det er få slike nostalgiske følelser? Kan dere også, som har oppnådd mye suksess i livet og har egen familie og barn, få slike følelser? Da spesielt etter at dere har hørt en låt som dere forbinder med den tidsperioden? Anonymkode: f7aa7...71f 3
Pillarguri Skrevet 3. november 2019 #2 Skrevet 3. november 2019 Jeg er blitt 62 år og kan bekrefte at nostalgiske følelser dukker oftere opp enn før. Hukommelsen er laget sånn at man husker de positive tingene som skjedde. Tenker ofte på fine ting som skjedde i barndommen. Uteleker som vi lekte med de andre barna i gaten, ofte på tvers av alder. Hauk og due, politi og røver og lign. Blir rørt når jeg hører sanger som mine foreldre likte på 60 tallet. Jeg vokste opp i en god familie og min far pleide å danse med min mor på stuegulvet når det kom fin musikk på radioen. Tenker ofte på det, og ser at det er sjelden min mann og jeg gjør det samme. 7
Gjest TheCatLady Skrevet 3. november 2019 #3 Skrevet 3. november 2019 Ja, merker det med mine foreldre som er i 60-årene. De mimrer ofte tilbake til fortiden og snakker ofte om positive ting som skjedde før. Jeg synes det er litt koselig og blir litt mer kjent med dem på den måten. Før så gjorde de ikke det så virker det er kommet mer frem etterhvert. Selv kan jeg også få nostalgiske følelser av å høre en sang, se en serie eller tenke tilbake på ting, men ikke på samme måte og jeg blir egentlig ikke trist.
AnonymBruker Skrevet 4. november 2019 #4 Skrevet 4. november 2019 22 timer siden, Pillarguri skrev: Jeg er blitt 62 år og kan bekrefte at nostalgiske følelser dukker oftere opp enn før. Hukommelsen er laget sånn at man husker de positive tingene som skjedde. Tenker ofte på fine ting som skjedde i barndommen. Uteleker som vi lekte med de andre barna i gaten, ofte på tvers av alder. Hauk og due, politi og røver og lign. Blir rørt når jeg hører sanger som mine foreldre likte på 60 tallet. Jeg vokste opp i en god familie og min far pleide å danse med min mor på stuegulvet når det kom fin musikk på radioen. Tenker ofte på det, og ser at det er sjelden min mann og jeg gjør det samme. Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har? Anonymkode: 5b065...f5e
Gjest TheCatLady Skrevet 4. november 2019 #5 Skrevet 4. november 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har? Anonymkode: 5b065...f5e Hvorfor må man ha hatt et plettfritt liv? Jeg har ikke hatt det og foreldrene mine har heller ikke hatt, men det er de positive tingene de mimrer om. Mulig de tenker på de negative også, men jeg skjønner ikke helt tankegangen om at hvis man har opplevd kjipe ting så er det kun det man tenker på.
Gjest Familytree Skrevet 4. november 2019 #6 Skrevet 4. november 2019 Selvfølgelig betyr dette at du har levd og hatt glede av disse årene. Eller at du ikke har noen hukommelsesproblemer...
Pillarguri Skrevet 4. november 2019 #7 Skrevet 4. november 2019 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har? Anonymkode: 5b065...f5e Å kalle mitt liv flekkfritt synes jeg er å strekke det for langt. Jeg hadde en god barndom og det ga helt sikkert en god ballast for voksenlivet. Masse gode minner som stadig vekk dukker opp i hukommelsen. Det som var vondt, det er fortrengt for lenge siden. Kanskje fordi det bare var vondt og ikke traumatisk eller dramatisk på noen måte. Som de fleste andre har jeg hatt gode og vonde dager. Voksenlivet har vært mye hardt arbeid men også mye gleder med en fin familie og gode venner. 1
AnonymBruker Skrevet 4. november 2019 #8 Skrevet 4. november 2019 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har? Anonymkode: 5b065...f5e Man husker gjerne det positive: https://www.google.de/amp/s/estudie.no/selektivt-minne/amp/ Folk har jo også en sterk tendens til å skjønnmale feks studietiden. Anonymkode: 952f0...eaf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå