Gå til innhold

Vanlig med nostalgiske tanker når man blir eldre?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ofte jeg blir litt trist når jeg tenker tilbake til midten av 2000 tallet frem til 2012, spesielt når jeg hører en kjent låt/sang fra den tiden. Det vekker mye følelser og en slags nostalgisk følelse, hvor alt føltes mindre bekymringsløst og man fortsatt hadde litt kontakt med gamle kjente. Savner 20 årene.Nå har alle fått sin egen familie og jeg sitter her alene og ensom, uten særlig håp egentlig. Vet egentlig ikke hvor vanlig det er få slike nostalgiske følelser? Kan dere også, som har oppnådd mye suksess i livet og har egen familie og barn, få slike følelser? Da spesielt etter at dere har hørt en låt som dere forbinder med den tidsperioden?

 

Anonymkode: f7aa7...71f

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er blitt 62 år og kan bekrefte at nostalgiske følelser dukker oftere opp enn før.  Hukommelsen er laget sånn at man husker de positive tingene som skjedde.  Tenker ofte på fine ting som skjedde i barndommen.  Uteleker som vi lekte med de andre barna i gaten, ofte på tvers av alder.  Hauk og due, politi og røver og lign.  Blir rørt når jeg hører sanger som mine foreldre likte på 60 tallet.  Jeg vokste opp i en god familie og min far pleide å danse med min mor på stuegulvet når det kom fin musikk på radioen.  Tenker ofte på det, og ser at det er sjelden min mann og jeg gjør det samme.

  • Liker 7
Gjest TheCatLady
Skrevet

Ja, merker det med mine foreldre som er i 60-årene. De mimrer ofte tilbake til fortiden og snakker ofte om positive ting som skjedde før. Jeg synes det er litt koselig og blir litt mer kjent med dem på den måten. Før så gjorde de ikke det så virker det er kommet mer frem etterhvert. 

Selv kan jeg også få nostalgiske følelser av å høre en sang, se en serie eller tenke tilbake på ting, men ikke på samme måte og jeg blir egentlig ikke trist. 

Skrevet
22 timer siden, Pillarguri skrev:

Jeg er blitt 62 år og kan bekrefte at nostalgiske følelser dukker oftere opp enn før.  Hukommelsen er laget sånn at man husker de positive tingene som skjedde.  Tenker ofte på fine ting som skjedde i barndommen.  Uteleker som vi lekte med de andre barna i gaten, ofte på tvers av alder.  Hauk og due, politi og røver og lign.  Blir rørt når jeg hører sanger som mine foreldre likte på 60 tallet.  Jeg vokste opp i en god familie og min far pleide å danse med min mor på stuegulvet når det kom fin musikk på radioen.  Tenker ofte på det, og ser at det er sjelden min mann og jeg gjør det samme.

Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har?

Anonymkode: 5b065...f5e

Gjest TheCatLady
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har?

Anonymkode: 5b065...f5e

Hvorfor må man ha hatt et plettfritt liv? Jeg har ikke hatt det og foreldrene mine har heller ikke hatt, men det er de positive tingene de mimrer om. Mulig de tenker på de negative også, men jeg skjønner ikke helt tankegangen om at hvis man har opplevd kjipe ting så er det kun det man tenker på. 

Gjest Familytree
Skrevet

Selvfølgelig betyr dette at du har levd og hatt glede av disse årene.
Eller at du ikke har noen hukommelsesproblemer...
 

Skrevet
53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har?

Anonymkode: 5b065...f5e

Å kalle mitt liv flekkfritt synes jeg er å strekke det for langt.  Jeg hadde en god barndom og det ga helt sikkert en god ballast for voksenlivet. Masse gode minner som stadig vekk dukker opp i hukommelsen.  Det som var vondt, det er fortrengt for lenge siden. Kanskje fordi det bare var vondt og ikke traumatisk eller dramatisk på noen måte.  Som de fleste andre har jeg hatt gode og vonde dager. Voksenlivet har vært mye hardt arbeid men også mye gleder med en fin familie og gode venner.

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er heeelt omvendt: det er de negative tingene man husker. Med mindre man har hatt et flekkfritt liv , som jeg tror kanskje du har?

Anonymkode: 5b065...f5e

Man husker gjerne det positive:  https://www.google.de/amp/s/estudie.no/selektivt-minne/amp/
 

Folk har jo også en sterk tendens til å skjønnmale feks studietiden.

Anonymkode: 952f0...eaf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...