Tanker om "flinke" og "bråkete" barn

[Thomasine]

Eldste lillegutt var barnet som var stille og rolig, skrek sjelden, klatret ikke opp alle steder han fant, kastet ikke, slo ikke, bet ikke, sov når han skulle. Vi kunne ikke skjønne at alle ikke klarte det for /med barna sine...??!!

Vel, lite visste vi da! :o

Barn er forskjellige - selv de av samme foreldre og samme oppdragelse!! De som bare har et barn må nok bare stole på de som har to eller flere her!!

Minste lillegtt i vårt hjem slår, biter, vil ikke sove når han skal. Han finner fram til ALT han ikke skal (henter seg tannpirkere, drar ut barnesikringene i stikk-kontakter ( hvem sa barnesikting...?!) med mye mer)

Så til alle som var som oss (trodde det bare gjaldt å være konsekvente) - det hjelper ikke alltid!! det hjalp på den første, men biter ikke på nr.2!!

Det er litt morsomt da! Utfordrende! Morsomt at lille 2-åringen kan ha så bestemte meninger!! :o

Barn er herlige!!

[Gjest *Fiona*]

Dette har jeg sett veldig mange steder hos de som får to gutter - den første er rolig og grei, nummer to er en utfordring... har det noe med nettopp DET å gjøre, hvordan ting blir som nummer to i en familie?

Jeg har alltid sagt at jeg ikke kan ha like mye flaks to ganger... jeg har en sånn unge som venninnene mine LETER etter feil hos, for å få en bekreftelse på at alt er normalt. Sant å si hender det jeg spør meg selv om det samme. Han er en rolig tenksom unger, har vært det fra dag en. Han er kjærlig, snill, passer på yngre barn, liker å lese og lære ting og har alltid sovet om natten.

Det frister ikke å få et barn nummer to, helt seriøst... SÅ mye flaks som at jeg får en sånn til tror jeg ikke på!

Men det er jo ikke alltid det er sånn, venninnen min har bare EN, og han er en håndfull og litt til. (sant å si er han ufordragelig, men det er en annen sak... foreldrene har det ikke bra, antar han er en nokså frustrert unge). Han er borte hvis du blunker, nedfor en skrent eller opp i et tre. Han skriker, brøler, vræler, er aldri fornøyd, sutrer, lager et helvete i butikken, våkner mange ganger om natten... ja, i det hele tatt. Jeg fatter ikke at folk får tre unger når jeg har vært sammen med ham en dag...

Hun vil heller ikke ha flere barn

[Thomasine]

Missforstå meg rett - jeg ville ikke unnvært nr 2 for enhver pris!!

Han har sine gode sider også - selvfølgelig!!

Han er glad i å sitte på fanget vårt (eller besteforeldrenes!) og koser masse!! Han har sine gode dager med storebror hvor han ligger i armkroken hans og ser på barnetv. Han hjelper til å lage mat og gjerne vaske også! Han er i stand til å perle, tegne og har "ro i rompa" til å se på tv innimlellom...

Ville bare si at det ikke nødvendigvis har noe med foreldrenes oppdrager-form å gjøre med de "vanskeligere" barn! Gener har nok litt å si også... (...sikkert pappan's... )

[Gjest Anonymous]

Jeg har to nevøer på samme alder, og de er svært ulike. Den ene er en hjemmekjær, forholdsvis rolig gutt, som liker å leke alene (være med voksne), se film eller bli lest for. Den andre er mer vilter av seg; spiller fotball, sykler og liker å være sammen med andre barn. De er begge utrolig herlige gutter! :-)

[Gjest Anonymous]

Tror også litt at det eldste barnet blir litt prøveklut:

Vi er ferske som foreldre, og syns at så mye er skremmende for barnet. Vi har litt vondere for å gi slipp på barnet, og la det utforske verden. Vi diller kanskje litt mer, og prøver å være så veldig bestemte og konsekvente.

Når vi får nr 2, ser vi at barn tåler mye mer enn vi tror, og nr 2 tar også tidligere etter eldre søsken.

Jeg ser ofte at nr 2 blir tøffere, en tanke mer ulydig (les: min sønn )

Men barn har forskjellig personlighet, noen er tøffe og andre mer sarte. Det finnes selvsagt bråkete nr 1 barn som har rolige småsøsken.

Gøy er det i allefall å se forskjellen på barna!

[Gjest *Fiona*]

Andre unger blir ofte enda "snillere" når det er unger til stede som gjør mye av seg - kanskje det er forklaringen på at en bråkete nummer en kan gi roligere nummer to? Ser det i barnehager og skoler, og for den saks skyld i voksenlivet, at er det dominerende/bråkete personligheter til stede, går andre roligere i dørene og blir lettere oversett.

[Gjest Marianna Panna]

Vi har en bråkete nummer en vi da...lurer på hvordan nummer 2 evt. blir da... :-)

[Thomasine]

Vi har en bråkete nummer en vi da...lurer på hvordan nummer 2 evt. blir da... :-)

Sikkert motsatt...

Det er vel meningen vi skal få "bryne" oss på både og...

De "stille og rolige" krever sitt de også. Vi måtte sørge for at han ikke tillot andre å slå og ta fra ham leker. Han må støttes på valg han tar ( kanskje mere tidligere...) og han må IKKE la lillebroren få lov til å "hersje" med ham!!

Minstelillegutt må lære at han skal være snill mot storebror!

[liv]

Ser det samme på brødrene mine. Han på 6 er stille og rolig, han på straks 4 er propell. Slik har de alltid vært..

[Gjest Pjusk]

Dette har jeg sett veldig mange steder hos de som får to gutter - den første er rolig og grei, nummer to er en utfordring... har det noe med nettopp DET å gjøre, hvordan ting blir som nummer to i en familie?

jeg vet ikke om det er noe mønster på dette...?

Hos oss er det akkurat motsatt: Eldstemann var en "utfordring", mens minsten er mye "enklere".

[:-) anna]

Slik er det hos oss også. Eldstemann er aktiv og overalt, og har temperament. Minstemann er så langt bare smilende, trygg, mild og tålmodig.

Er veldig enig med Thomasine også.

Barn er forskjellige. Noen er mer aktive enn andre. Noen har mer temperament, og tester ut sitt eget følelsesregister i større grad

Men strengt tatt; det voksne opplever som "enkle" barn er jo barn som ikke synes eller hørest spesielt mye.

Det er jo ikke nødvendigvis synonymt med at barna er sunnere og friskere enn de "villere" barna. I enkelte tilfeller kan det faktisk være motsatt.

[Klips]

Jeg var et sånt rolig praktbarn, mamma og pappa våget ikke prøve igjen før jeg var ti år og kunne hjelpe til, de kunne aldri få en sånn unge til.

Vi har en ganske temperamentsfull nummer en, men det er likevel en jente og neste blir gutt, så dette kan gå begge veier...

[Thomasine]

Jeg var et sånt rolig praktbarn, mamma og pappa våget ikke prøve igjen før jeg var ti år og kunne hjelpe til, de kunne aldri få en sånn unge til.

 

Vi har en ganske temperamentsfull nummer en, men det er likevel en jente og neste blir gutt, så dette kan gå begge veier...

Ja, det har du rett i...

Har et vennepar som har to jenter - og der er det ikke akkurat stille!! Herlige jenter, men kom ikke å fortell at gutter nødvendigvis er mere lydhørte enn jenter!

Det stemmer ikke for våre to gutter og de to jentene der!

[Gjest Sukkerert]

Men barn forandrer seg. Korrelasjonen mellom ulike personlighetstrekk fra barnet var lite til det kom i puberteten er liten.

Han som er rolig nå, kan bli den som det er mest styr med i ungdomstida og omvendt.

[Gjest Embla s]

Syns dette var en fin tråd med viktig tema! Har hørt så mange foreldre si ting som "jeg er jammen glad for at eldstemann/yngstemann er rolig og eksemplarisk, for da slipper jeg kanskje at omgivelsene tror jeg er en dårlig mor/far"

Barn er så ulike, med ulikt temperament, ulike fyringsgrad og ulik terskel for frustrasjon og impulsivitet. Å bruke forklaringsmodeller som "slemt barn" eller "dårlig mor" er rett og slett utrolig dårlig gjort, og veldig korttenkt!

De som har eksemplariske barn, kan godt oppleve å få en urokråke neste gang! (eller som en venninne sa en gang: det er nesten så jeg ønsker at det neste barnet deres blir en skikkelig håndfull, så kan de merke hvor "lett" det er..)

[:-) anna]

Syns dette var en fin tråd med viktig tema! Har hørt så mange foreldre si ting som "jeg er jammen glad for at eldstemann/yngstemann er rolig og eksemplarisk, for da slipper jeg kanskje at omgivelsene tror jeg er en dårlig mor/far"

Barn er så ulike, med ulikt temperament, ulike fyringsgrad og ulik terskel for frustrasjon og impulsivitet. Å bruke forklaringsmodeller som "slemt barn" eller "dårlig mor" er rett og slett utrolig dårlig gjort, og veldig korttenkt!

De som har eksemplariske barn, kan godt oppleve å få en urokråke neste gang! (eller som en venninne sa en gang: det er nesten så jeg ønsker at det neste barnet deres blir en skikkelig håndfull, så kan de merke hvor "lett" det er..)

Og alle de her oppdrager-programmene på TV gjør jo ikke saken bedre... Er barnet urolig/aktivt/rampete er det mor og far som er håpløse foreldre.

I tillegg til at barnet blir sett på som et problem :-?

Det er ikke normalt for barn å være rolige og stillesittende. Barn skal være viltre og lekne. Det er menneskebarn, kattunger, hvalper, lam, kalver føll o.s.v

[Gjest Embla s]

Og alle de her oppdrager-programmene på TV gjør jo ikke saken bedre... Er barnet urolig/aktivt/rampete er det mor og far som er håpløse foreldre.

I tillegg til at barnet blir sett på som et problem :-?

Det er ikke normalt for barn å være rolige og stillesittende. Barn skal være viltre og lekne. Det er menneskebarn, kattunger, hvalper, lam, kalver føll o.s.v

Det er i allefall ikke normalt for alle barn å være rolige og stillesittende

[:-) anna]

Det er i allefall ikke normalt for alle barn å være rolige og stillesittende  

Nei... mener ikke at alle barn skal være viltre og utadvendte og hoppesprettende hele tida. Men alle barn skal ha stunder hvor de ER det. Situasjoner der de er trygge og koser seg og er tøysetullete med hele kroppen. På samme måten som alle barn trenger stunder med konsentrasjon for å lære finmotorikk.

Jeg tror barns lek og høye aktivitetsnivå er viktig for at de skal utvikle seg slik de skal... Og at det er like stor grunn til å bekymre seg for svært passive barn som det er for svært aktive barn. Det er bare det at svært passive barn er mer "behagelige" for oss foreldre i en stressa hverdag.

[Gjest Pjusk]

Eldstemann er en som er høyt og lavt hele tiden. Nå er han snart åtte og har roet seg betraktelig, men jeg orket nesten ikke ha han med bort når han var 2 - 5 år. Vi hadde barnesikring på ALT hjemme. Samtidig som dette er slitsomt er det en velsignelse synes jeg å ha en unge med en slik livsglede og nysgjerrighet... Siden han alltid har vært så "engasjert" har vi også alltid inkludert ham i hagearbeid, snekring og husarbeid. Han har lenge hatt sitt eget verktøyskrin, inkl. øks (!) og jeg ser at han er spesielt bra motorisk og er blitt veldig praktisk/løsningsorientert.

Lillebroren er ikke så ivrig og er heller ikke blitt så praktisk som storebroren.

Og det er greit, for som flere sier: Barn er forskjellige - selvfølgelig!

Og alle de her oppdrager-programmene på TV gjør jo ikke saken bedre... Er barnet urolig/aktivt/rampete er det mor og far som er håpløse foreldre.

I tillegg til at barnet blir sett på som et problem :-?

Vel, i disse programmene er jo faktisk foreldrene helt håpløse. Barna blir lagt sent og får se video til de sovner med melk/saft på flaske, dårlig oppførsel får ingen konsekvens, mor og far sier to forskjellige ting, foreldrene forvirrer barna med å true eller ved å være inkonsekvente. Jeg er fryktelig sjokkert faktisk over en del som blir vist her.

Dette er ikke aktive, livlige, rampete barn - dette er barn som faktisk plager livet av søsken (mer eller mindre), tusjer i skinnsofaen, river i stykker møbler osv.

I den svenske versjonen synes jeg det er markant mange røykende mødre som sitter i sofaen og kjefter på unger som er rastløse, understimulerte og som løper rundt i pysj til middagstider.

Jeg er enig i at det er tull å kalle disse barna for problembarn. Jeg ville heller sagt "Stakkars barn"!

[Gjest Embla s]

Nei... mener ikke at alle barn skal være viltre og utadvendte og hoppesprettende hele tida. Men alle barn skal ha stunder hvor de ER det. Situasjoner der de er trygge og koser seg og er tøysetullete med hele kroppen. På samme måten som alle barn trenger stunder med konsentrasjon for å lære finmotorikk.

Jeg tror barns lek og høye aktivitetsnivå er viktig for at de skal utvikle seg slik de skal... Og at det er like stor grunn til å bekymre seg for svært passive barn som det er for svært aktive barn. Det er bare det at svært passive barn er mer "behagelige" for oss foreldre i en stressa hverdag.

Skjønte hva du mente :)Anna, og jeg er fullstendig enig med deg!