Jeg føler jeg ikke hører til her jeg bor, men sliter med å flytte tilbake pga. Familien

[AnonymBruker]

Nå er det 1.5 år siden jeg flyttet tilbake til "hjem" bygda etter 2 år i Bergen. Men de 2 årene forandret jeg meg, livet og det sosiale. Jeg føler fortsatt at jeg vil tilbake til Bergen, jeg er så ensom her og har null følelse av tilhørlighet her jeg er nå. 

Jeg har en 40% jobb her men lever ikke godt på det. Og familien taklet dårlig at jeg flyttet sist. Det vil bli sterk motstand dersom jeg velger å dra tilbake. Men jeg føler at jeg mentalt og følelsesmessig ble igjen i bergen. Deler av meg ble igjen der. Her har jeg ingen venner, ikke noe sosialt liv og tennåringen min, ikke minst føler d samme. Det gjør vondt i mammahjertet å se at han lengter tilbake til de gode vennene sine og skolen og alt vi hadde der. Våre venner er der. 

Barnet har samvær med sin far nå. Begynte før julen 2018. Etter 11 års fravær i barnets liv. Dette blir jo da svært så vanskelig å gjennomføre med 30 mils avstand.. og det vil nok bli stor motstand derfra og. 

Men vi sitter her begge to. Og bare eksisterer. Går på jobb og skole, hjem, spise sove så om igjen. Selvfølgelig har vi interesser som vi vedlikeholder. Sessongbaser fra aug-des. Men er d nok? Nei.. 

Ja jeg vet at det er bare å få flyttet. Hva holder oss igjen her liksom. Om ikke for meg så for tennåringens del. 

Kjenner at jeg er sliten av å flytte også. Dyrt er det der også. Langt å flytte så langt. Men det ville vært verdt det. Men jeg klarer ikke ta steget. Det bare stopper opp så jeg får ikke tatt et valg. Føler meg  utrolig hjelpesløs. What to do... hva er egentlig d beste å gjøre.. hvordan finne seg dithenn at man faktisk tar et valg. Må jeg informere familien, hvordan gå frem for dem.? Hvordan vet jeg at det vil være bra og komme tilbake? Hva har jeg å miste her? Helt tom akkuratt nå. 

Om valget tas, å flytte fra øst til vest igjen.. når så mange hjelp oss å komme hit.. de, familien som ga så mye av seg selv for hjelpe meg. Å nå da pluttselig tilbake igjen? Hvordan takle dette? 

 

Anonymkode: 11c88...90c

[AnonymBruker]

Du har jo en god «unnskyldning» til å flytte dersom du har mulighet til å få en større stilling et annet sted. Dersom familien ikke kan forstå dét, er det merkelig.

For en kjærlig familie burde det uansett være viktigst at både du og barnet trives i tilværelsen, selv om de ønsker å ha dere i nærheten.

Jeg forstår at samvær med far kan bli tungvint, men samtidig finnes det andre som klarer å løse det. 
 

Du kan jo starte med å søke jobber i Bergen og ta det derfra?

Anonymkode: c29ab...755

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo en god «unnskyldning» til å flytte dersom du har mulighet til å få en større stilling et annet sted. Dersom familien ikke kan forstå dét, er det merkelig.

For en kjærlig familie burde det uansett være viktigst at både du og barnet trives i tilværelsen, selv om de ønsker å ha dere i nærheten.

Jeg forstår at samvær med far kan bli tungvint, men samtidig finnes det andre som klarer å løse det. 
 

Du kan jo starte med å søke jobber i Bergen og ta det derfra?

Anonymkode: c29ab...755

Jeg har begynt å søke på jobber. Og i går kontaktet jeg nettverket mitt der om hjelp til og finne leilighet. Jobbmulighetene der er de samme som her. Men d er mitt barns lykke og hverdagsglede som gjør at jeg har mest vondt med å være her. 

Samværet med faren kan jo endres til langhelger å ferier. Men hittil har ikke ferier vært interessangt for hverken barnet eller far. Faren har også dårlig økonomi og vil nok slite med å kunne bidra til reise til og fra økonomisk. Men d må løse seg. 

Jeg føler d er skummelt men d føles mest riktig. Likevel.. jeg kommer ikke til og fortelle familien eller mitt barn noe før ting faller mer på plass og tidligst etter jul og nyttår. Jeg skal jo takle livet og.. og jeg har d godt i bergen. Hver ferie, langhelg drar vi dit på besøk. D er der vi har våre venner og gleder. 

Anonymkode: 11c88...90c

[AnonymBruker]

Ville tatt en ordentlig prat med tenåringen, og snakket om hvordan det evt blir med samvær med far om dere flytter til Bergen. Hvis tenåringen syns det er greit å treffe far sjeldnere, burde det ikke være noe problem.

Hva den øvrige familien måtte mene får være deres problem. Det er jo heller ingenting som tilsier at dere blir værende i Bergen til evig tid om dere flytter nå. 

Anonymkode: 6e6ef...64f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ville tatt en ordentlig prat med tenåringen, og snakket om hvordan det evt blir med samvær med far om dere flytter til Bergen. Hvis tenåringen syns det er greit å treffe far sjeldnere, burde det ikke være noe problem.

Hva den øvrige familien måtte mene får være deres problem. Det er jo heller ingenting som tilsier at dere blir værende i Bergen til evig tid om dere flytter nå. 

Anonymkode: 6e6ef...64f

Vi har pratet om dette og han synes det er helt ok om samværet blir sjeldnere. Vi har en fortid med mye flytting. Å bergen på den skolen i det miljøet var der tennåringen virkelig landet. Han var lykkelig der og selv sier han at dersom han kunne velge selv ville han valgt bergen og sin gamle klasse. 

Så svaret er jo soleklart. Jeg sitter med foreldreansvaret alene. Og kan ta valget å avgjørelsen uten at far kan hindre oss i og flytte. Men jeg er redd faren vil gjøre stor motstand selv om barnet selv ønsker å tilbake. 

Dette må uansett planlegges godt, har 3 mnd oppaigelse her, og 2 mnd oppsigelse i min jobb.  Så det vil nok uansett ta litt tid til iallefall over nyttår, mars april en gang. Og det er ikke flusst med utleieboliger nå. Men da gar jeg eventuelt noe tid til og søke på jobber etc. 

Anonymkode: 11c88...90c

[AnonymBruker]

Når jeg blir 100% sikker og det blir flytting. Når er det forsvalig ovenfor tennåringen pg komme med nyheten? Han går jo bare og venter å håper. Han ville blitt overlykkelig om jeg tar valget om å flytte med 100% garanti. Så bør jeg la han vente en stund til det nærmer seg i så fall? Med en gang, når vi eventuelt har en faktisk flyttedato etc? Noen som har gode råd til og gjennomføre en slik prosess så smertefritt som mulig? 

Anonymkode: 11c88...90c