Kan noen forklare meg hvordan livet er urettferdig?

[Rumle]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kun DU som tillegger uttrykket denne meningen. Virker nesten som du mistolker med vilje. Vi mener IKKE at andre også skal lide. Folk tillegger ordene urettferdig og ufortjent samme mening. Flisespikkeri og kverulant fra din side å ikke ville akseptere dette.

Anonymkode: 3438e...ac4

Jeg er ikke enig med deg i at de to ordene har lik mening og brukes likt av folk flest. 'Urettferdig', slik det oftest brukes har en langt mer negativ klang en 'ufortjent'.

[Miklo Velka]

Jeg tror aldri jeg har sagt at livet er urettferdig, men jeg har tenkt det maaange ganger for meg selv. Det jeg legger i det er ikke at jeg fortjener bedre enn noen andre, eller at andre fortjener mindre, når jeg ikke får bedre, eller noe sånt. For meg handler det da om at jeg føler meg nede, har hatt mye motgang i livet, og at jeg oppriktig føler at jeg fortjener en opptur, for at jeg ser at folk rundt meg tilsynelatende opplever mange flere oppturer enn nedturer, for det er ofte det man ser når man ser på andres liv og lykke, når man er litt nedfor.

Men igjen, det betyr ikke for meg at jeg er bedre enn noen, eller at jeg synes at livet nødvendigvis er urettferdig en gang. Det er bare at man ofte kan få et helt annet, og ofte vrengt, perspektiv på livet, når man ikke lykkes der "alle" andre lykkes.

Når jeg tenker det for meg selv så er det fordi at jeg er i klage-modus, og synes synd på meg selv. Rett og slett. Og derfor er ikke dette noe jeg noen gang ville sagt høyt. For jeg vil ikke være den type "byrde" for de rundt meg. Men sosiale antenner fungerer ulikt hos mennesker, så hos mange så er det ikke noe filter eller sensur, som hindrer slike ting fra å gå ut "på lufta".

Endret 2. november 2019 av Miklo Velka

[SoWhat?]

2 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Jeg tror aldri jeg har sagt at livet er urettferdig, men jeg har tenkt det maaange ganger for meg selv. Det jeg legger i det er ikke at jeg fortjener bedre enn noen andre, eller at andre fortjener mindre, når jeg ikke får bedre, eller noe sånt. For meg handler det da om at jeg føler meg nede, har hatt mye motgang i livet, og at jeg oppriktig føler at jeg fortjener en opptur, for at jeg ser at folk rundt meg tilsynelatende opplever mange flere oppturer enn nedturer, for det er ofte det man ser når man ser på andres liv og lykke, når man er litt nedfor.

Men igjen, det betyr ikke for meg at jeg er bedre enn noen, eller at jeg synes at livet nødvendigvis er urettferdig en gang. Det er bare at man ofte kan få et helt annet, og ofte vrengt, perspektiv på livet, når man ikke lykkes der "alle" andre lykkes.

Når jeg tenker det for meg selv så er det fordi at jeg er i klage-modus, og synes synd på meg selv. Rett og slett. Og derfor er ikke dette noe jeg noen gang ville sagt høyt. For jeg vil ikke være den type "byrde" for de rundt meg.

Takk for at du delte. Jeg syns det er interessant å lese hva man tenker om dette. Vi bruker ofte ord uten å reflektere alltid, helt til en begynner å tenke etter. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som ble misbrukt av nærslektning, bodde med alkis foreldre, var på utøya og senere opplever en stor familietragedie med fatalt utfall. Mens for eks jeg har opplevd å miste 3 besteforeldre av alderdom, og thats it. Lov å si livet er urettferdig da, hadde hatt full forståelse hvis den personen hadde ønsket å fordele byrdene i livet. 

Anonymkode: 71894...9d4

[AnonymBruker]

Hvis livet ikke er urettferdig, må det være rettferdig. 

Så kan du legge sultkatastrofer, krig, tortur, voldtatte 2-åringer, foreldre som selger barna sine for sex, barn som vokser opp lenka fast i kjelleren med bare hundemat å spise, grov mobbing, alvorlige medfødte syndromer, leukemi og tidlig demens inn i regnskapet. 

Føles ordet rettferdig riktig å bruke om disse tingene?  

 

 

Jeg håper virkelig du bare har misforstått hva ordet «urettferdig» betyr... 

Anonymkode: 64d41...20b

[Thyra]

12 timer siden, SoWhat? skrev:

Takk for at du svarer. Ja, jeg ser jo helt klart at noen blir rammet mye hardere enn andre, og en ser jo historier som nesten ikke er til å tro! 

Men så skjønner jeg likevel ikke valget av ordet urettferdig. I det ligger jo at det burde vært mer "jevnt fordelt" mens jeg har store problemer med å tenke at andre uavhengig av livet deres, fortjener noe vondt. Hm. Jeg vet ikke om jeg gjør meg helt forstått. Jeg unner bare alle å ha det bra, og syns ingen fortjener å lide. Uansett. Så ja, livet kan virkelig være forferdelig vanskelig for noen. Men urettferdig? Jeg ser ikke den uten å tenke at noen syns noen fortjener å ha det vondt. 

Det blir jo feil....

Noen går gjennom mye mer vondt i livet enn andre, noen har mye mer uflaks enn andre. Å tenke at det er urettferdig betyr jo bare at man ønsker livet hadde vært litt snillere mot enkelte, ikke at man ønsker mer lidelse for andre. 

Når det gjelder økonomi, f.eks., er det jo en viss "pott" som fordeles. Det innebærer at for at enkelte skal være rike, må andre være fattige. Når noen får mer, får andre mindre. 

Men på andre områder er det ikke slik. At du ikke får kreft, blir utsatt for en bilulykke, får skjeggkre i boligen, blir mishandlet av ektefellen osv osv, går jo ikke ut over noen andre. Det blir jo ikke mer uflaks på andre fordi om du har flaks. 

[AnonymBruker]

Livet er urettferdig, slik er det bare. I mange tusen år dreiet livet seg stort sett bare om å overleve.

Noen får ALS, andre ikke, noen blir myrdet og andre ikke, noen mister mange nære, andre ikke.

Så jo,  vil absolutt si at livet er veldig tilfeldig og derfor kan vi også si at det er ganske urettferdig til tider.

Noen får all dritten, mens andre lever på skyer.

Anonymkode: fd9cf...3f6

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste får jo en del utfordringer i livet, men så har man dem som får en hel del mer enn andre. Som kanskje blir mishandlet i hele oppveksten, for så å slite med psyke og relasjoner resten av livet. Ofte kan slik stor belastning føre til fysiske sykdommer/plager i tillegg. Gjerne har man en porsjon uflaks i tillegg. Dette tror jeg menes med urettferdighet. Noen går gjennom et fåtall utfordringer, mens andre aldri får en pause uten. 

Anonymkode: 606c4...cc8

Men noen tåler ting og går videre fortere da. Mens andre lettere graver seg ned som om ingen har det verre. Så hvor går grensen for å få mye utfordringer ?

min bror ble fysisk og psykisk mishandlet av stefaren vår. Men han bærer det ikke med seg på noen måte. Han sier at nå er han voksen og da var han barn. Hvorfor skal fortiden være et problem for fremtiden? Dette sier han også til meg når jeg nevner at mobbinga fremdeles preger selvtilliten min litt. 
jeg ble psykisk mishandlet av stefar og har opplevd sexovergrep av annen tillitsperson. Psykiske mishandlinha fra oppveksten preger meg mer enn overgrepet. Overgrepet bryr jeg meg ikke om...:øset er overgriperens skam ene og alene. Men jeg vet mange andre kvinner hadde blitt traumatisert for livet.

Men hva er det som er så urettferdig? At ikke alle ble like pene ? At ikke alle ble konge og prinsesse? At ikke alle får seg drømmejobben? At du fikk kreft? At du fikk ADHD? At du fikk autisme? At du ikke ble født i Norge? At du ble dumpet? At du aldri forelsker deg? 

Anonymkode: 95b54...1cc

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som ble mobbet gjennom oppveksten fordi hun var litt rar.

Da vi ble eldre viste det seg at hun var rar, fordi hun jevnlig ble utsatt for seksuelt misbruk, - da vi ble enda eldre, døde hun fordi alle medisinene hun måtte ta som følge av ettervirkningene av misbruket, fremkalte hjerteinfarkt. 

Da sa jeg også at livet er urettferdig - jeg synes ærlig talt at det hjerteinnfarktet kunne rammet overgriperen, som lever i beste velgående og ikke har vært i fengsel, pga at saken var foreldet. 

Anonymkode: e04b8...648