Småbarn som gjør seg mindre enn hun er

[AnonymBruker]

Hei

Vi har et barn på 2.5 år. Hun har et godt språk, sluttet med bleie på dagen, generelt frisk og rask, altså, helt vanlig. 

Men det jeg har reagert på i det siste er at hun gjør seg mye mindre enn hun er. Ganske ofte. Hun skal ha smokk og snakke kleisete, nekte å ta av seg full tissebleie om morgenen, og drikke melk fra flaske. Hun går slik hun mener en baby går og sier at hun er baby.. Det stopper ikke.. Jeg tenkte først at hun bare leker, men dette skjer ofte etter barnehagen, eller hjemme når hun våkner om morgenen.

Jeg tenker at det er et behov for oppmerksomhet og jeg oppfører meg som vanlig, bare litt mer oppmerksom. Men det hjelper ikke stort. 

Jeg er tilhenger av tio gruppa på Facebook, og prøver å finne den beste metoden i alt, men dette her.. Dette er utfordrende. 

Hvorfor gjør barn dette?

Anonymkode: e0d8f...c0d

[AnonymBruker]

Min sønn gjorde også dette. Han hadde plutselig blitt så stor, pratet i setninger, sluttet med bleie, og vi stilte litt høyere krav til å sitte pent ved bordet, kle på seg, klatre inn i bil osv. Vet ikke om han bare trengte å være litt baby igjen? Mindre krav liksom? Jeg spilte ihvertfall med og snakket babyspråk og ga flaske og nusset på han, før jeg sa at «nå er du stor igjen». Da ble det til en lek en liten stund hver dag. Gikk over av seg selv. De regredierer jo ofte om noe er utfordrende i hverdagen for dem. Lettere å gå tilbake til en tid der ting var enklere. Er det noen store forandringer i livet hennes?

Anonymkode: 3ecaf...ea4

[smilo]

Har hun nettopp blitt storesøster, eller opplevd babyer i nær familie?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn gjorde også dette. Han hadde plutselig blitt så stor, pratet i setninger, sluttet med bleie, og vi stilte litt høyere krav til å sitte pent ved bordet, kle på seg, klatre inn i bil osv. Vet ikke om han bare trengte å være litt baby igjen? Mindre krav liksom? Jeg spilte ihvertfall med og snakket babyspråk og ga flaske og nusset på han, før jeg sa at «nå er du stor igjen». Da ble det til en lek en liten stund hver dag. Gikk over av seg selv. De regredierer jo ofte om noe er utfordrende i hverdagen for dem. Lettere å gå tilbake til en tid der ting var enklere. Er det noen store forandringer i livet hennes?

Anonymkode: 3ecaf...ea4

Virker veldig logisk 💕 jeg må kanskje bare spille med, og gi henne det hun trenger. Føler ikke at jeg stille så store krav, men hun har akkurat startet i bhg og jeg tenker kanskje at det har noe med saken å gjøre, at hun plutselig er blitt veldig stor. Det er noen få yngre i hennes omgangskrets, men de fleste er på hennes alder eller litt eldre..jeg gav henne melk på flaske her om dagen, og hun ble så glad💕 baby leken sluttet rett etter det for den dagen. Det kan være noen sammenheng med bhg start... 

16 minutter siden, smilo skrev:

Har hun nettopp blitt storesøster, eller opplevd babyer i nær familie?

Ingenting, men når ejg tenker etter kan det være bhg starten... 

Anonymkode: e0d8f...c0d

[minister-mio]

Det går fort i utviklingen og skjer så mye nytt og da kan det være en liten protest mot egen selvstendighet. Det kan være hun har behov for trygghet, kos og trøst, noe hun syntes hun får ved å være en liten baby som er mer avhengig av voksne.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, minister-mio skrev:

Det går fort i utviklingen og skjer så mye nytt og da kan det være en liten protest mot egen selvstendighet. Det kan være hun har behov for trygghet, kos og trøst, noe hun syntes hun får ved å være en liten baby som er mer avhengig av voksne.

Så her burde jeg bare være tålmodig og spille med.. Jeg skal jo innrømme at jeg har oppmuntret til selvstendighet, men selvsagt hjulpet der hun trenger det.. Men det du skriver har jeg ikke tenkt helt på, og det er veldig logisk ❤️ tusen takk

Anonymkode: e0d8f...c0d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Vi har et barn på 2.5 år. Hun har et godt språk, sluttet med bleie på dagen, generelt frisk og rask, altså, helt vanlig. 

Men det jeg har reagert på i det siste er at hun gjør seg mye mindre enn hun er. Ganske ofte. Hun skal ha smokk og snakke kleisete, nekte å ta av seg full tissebleie om morgenen, og drikke melk fra flaske. Hun går slik hun mener en baby går og sier at hun er baby.. Det stopper ikke.. Jeg tenkte først at hun bare leker, men dette skjer ofte etter barnehagen, eller hjemme når hun våkner om morgenen.

Jeg tenker at det er et behov for oppmerksomhet og jeg oppfører meg som vanlig, bare litt mer oppmerksom. Men det hjelper ikke stort. 

Jeg er tilhenger av tio gruppa på Facebook, og prøver å finne den beste metoden i alt, men dette her.. Dette er utfordrende. 

Hvorfor gjør barn dette?

Anonymkode: e0d8f...c0d

Det er helt normalt. Omtrent som når vi voksne belønner oss selv med godteri og oppfører oss som 3-åringer på en ordentlig vrien dag der vi ikke får viljen vår (vi trasser - du har gjort det selv)

Dersom du/dere har for vane å fortelle henne at «du er stor jente nå og for gammel til x og y» ville jeg sluttet med det. Det er først og fremst dårlig argumentasjon og deretter bare dårlig folkeskikk. 

Anonymkode: 5e3ef...aa5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt. Omtrent som når vi voksne belønner oss selv med godteri og oppfører oss som 3-åringer på en ordentlig vrien dag der vi ikke får viljen vår (vi trasser - du har gjort det selv)

Dersom du/dere har for vane å fortelle henne at «du er stor jente nå og for gammel til x og y» ville jeg sluttet med det. Det er først og fremst dårlig argumentasjon og deretter bare dårlig folkeskikk. 

Anonymkode: 5e3ef...aa5

Trasset sjøl i går da jeg kun ville ha vaniljesaus og ikke gele, og mannen sa jeg ikke kunne bare ha vaniljesaus. 

Pleier sjeldent å si det du sier, men mener å ha sagt et par ganger "men du klarer jo så fint å gjøre /et eller annet/ selv, så flink!", men at jeg heller burde ta meg tid til å hjelpe henne mer. Ikke misforstå, jeg hjelper selvsagt som oftest, særlig ting som er litt vanskelig, lar henne prøve, og hun sier som oftest ifra at jeg må hjelpe henne, og det gjør jeg, men noen ganger så synes jeg hun kan prøve selv jeg vet hun klarer ❤️ 

Anonymkode: e0d8f...c0d

[minister-mio]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så her burde jeg bare være tålmodig og spille med.. Jeg skal jo innrømme at jeg har oppmuntret til selvstendighet, men selvsagt hjulpet der hun trenger det.. Men det du skriver har jeg ikke tenkt helt på, og det er veldig logisk ❤️ tusen takk

Anonymkode: e0d8f...c0d

Du trenger ikke spille med, men i tillegg til å oppfordre til selvstendighet kan du jo ha henne litt ekstra på fanget og sånn. Det gir samme nærhet som å bære og dulle, men samtidig la henne gå selv og være stor og selvstendig.