Leksegnål og skolearbeid, 9. klasse

[AnonymBruker]

Lurer på om det er andre som sliter seg ut på å hjelpe med lekser og lesing til prøver og tentamener med barn på ungdomsskolen? Her føles det som om vi skal opp til prøve selv, flere ganger i måneden. Hver uke er det et evig mas på ungen, om han har lest, når han skal begynne å lese, osv. osv. Han blir lei av maset, vi blir lei av å mase.

Har forsøkt å la det ligge, men da daler karakterene. Med GOD hjelp fra oss ligger han stort sett mellom 4 og 5 i karakterer. Hvis vi lar det skure og gå kan han lett få 2 og 3. Det er ikke evnene det står på, mer motivasjonen og viljen til å ta fatt i det som skal læres, og ikke minst å finne riktig studieteknikk. 

Vi synes det er veldig vanskelig å vite hvor mye vi skal presse på. Noen ganger føles det som om vi gjør ham en bjørnetjeneste ved å hjelpe så mye til. Samtidig føles det helt feil å mulig forspille sjansene til å komme inn på den videregående skolen han ønsker fordi han er giddelaus og hormonell akkurat nå..

 

Noen gode ord og tips fra andre som er eller har vært i samme situasjon? Kan legge til at vi har et annet barn som er selvgående på en helt annen måte, så jeg tror ikke nødvendigvis dette har noe mer oppdragelse å gjøre; mer personlighet. 

Anonymkode: ecad0...1b4

[Ulrikke]

Har ei i 9., maser aldri, tilbakemelding fra skolen er at hun gjør det hun skal.

Skjønner godt at det må være frustrerende...: Har dere prøvd å sette dere ned feks hver mandag (avhengig av når oversikt over lekser og prøver kommer), og legge plan for uka? Legge inn evt treninger og andre ting som skjer, og så plotte inn når det skal øves på hva.... Lar han være når tiden kommer (uten å komme med en alternativ plan for når, i det minste), ville jeg endret passord på WiFi og fjernet evt. goder (evt kabel til Playstation/tv på rommet osv). Dette ville jeg selvfølgelig informert om på forhånd. Ville bare gjort det da, uten å sukke og stønne og kjefte, men bare fjernet det.... Han ville heller ikke fått lov til å besøke kompiser uten å ha gjort det han skulle først. Igjen, uten å kjefte, men forklare konsekvensene i fredstid.

Dere sliter dere ut med masing, og det blir en ond sirkel. Bli enige om konsekvenser, informer ham, og følg dem uten å tenke over det. Men som sagt, han må informeres på forhånd, selvfølgelig!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Har ei i 9., maser aldri, tilbakemelding fra skolen er at hun gjør det hun skal.

Skjønner godt at det må være frustrerende...: Har dere prøvd å sette dere ned feks hver mandag (avhengig av når oversikt over lekser og prøver kommer), og legge plan for uka? Legge inn evt treninger og andre ting som skjer, og så plotte inn når det skal øves på hva.... Lar han være når tiden kommer (uten å komme med en alternativ plan for når, i det minste), ville jeg endret passord på WiFi og fjernet evt. goder (evt kabel til Playstation/tv på rommet osv). Dette ville jeg selvfølgelig informert om på forhånd. Ville bare gjort det da, uten å sukke og stønne og kjefte, men bare fjernet det.... Han ville heller ikke fått lov til å besøke kompiser uten å ha gjort det han skulle først. Igjen, uten å kjefte, men forklare konsekvensene i fredstid.

Dere sliter dere ut med masing, og det blir en ond sirkel. Bli enige om konsekvenser, informer ham, og følg dem uten å tenke over det. Men som sagt, han må informeres på forhånd, selvfølgelig!

Takk for innspill!

Vi prøver i utgangspunktet å ha en plan, slik at det ikke skal mases konstant. Men utfordringen er at når han er trøtt, sliten og absolutt ikke motivert for å lese, så får han jo ingenting ut av det. Han kan godt si at han har sittet en time og lest på samfunnsfagpensum for eksempel, men når vi da stiller kontrollspørsmål, så viser det seg jo at han ofte ikke har fått med seg halvparten av det han har "lest" på. Da ender det som regel opp med at vi som foreldre må sette oss inn i hele pensum, for deretter å hjelpe ham å skrive notater etc. Synes det er så vrient å vite hvor mye vi kan pushe på også. Disse hormonene gjør ikke saken noe bedre. 

Jeg er usikker på hvor mye hjelp det er i å fjerne goder, for han kan godt sitte på rommet eller i stuen i en time og kikke på pensum, men likevel sitte igjen med veldig lite kunnskap etterpå. 

TS

Anonymkode: ecad0...1b4

[AnonymBruker]

Masing på så store barn er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Om ikke så altfor mange år skal de bo for seg selv og klare å sjonglere studier, jobb og venner og moro. Da er det viktig at de har lært fra ung alder at de må jobbe for å oppnå gode resultater. Jeg synes dere bør ta en prat med ungdommen og si at nå som han/hun er såpass stor er deg på tide å ta ansvar for seg selv. Det er sikkert lurt å minne om karaktersnittet for de studiene han/hun er interessert i, men ikke mas på ungdommen om å gjøre lekser hver dag. Han/hun må få kjenne på kroppen hvor pinlig det er å sitte på skolen når man ikke å har gjort leksene sine. 

Anonymkode: d99b2...ef4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Masing på så store barn er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Om ikke så altfor mange år skal de bo for seg selv og klare å sjonglere studier, jobb og venner og moro. Da er det viktig at de har lært fra ung alder at de må jobbe for å oppnå gode resultater. Jeg synes dere bør ta en prat med ungdommen og si at nå som han/hun er såpass stor er deg på tide å ta ansvar for seg selv. Det er sikkert lurt å minne om karaktersnittet for de studiene han/hun er interessert i, men ikke mas på ungdommen om å gjøre lekser hver dag. Han/hun må få kjenne på kroppen hvor pinlig det er å sitte på skolen når man ikke å har gjort leksene sine. 

Anonymkode: d99b2...ef4

Når det er sagt, så vil jeg gjerne legge til at dere gjerne må oppmuntre til diskusjon rundt middagsbordet. Dersom ungdommen for tiden f.eks. lærer om ulike styreformer i forskjellige land er det flott om dere diskuterer dette rundt middagsbordet. Det kan også være lurt å la ungdommen "forelese" for dere, altså at han gjenforteller det han har lært, det er en god læringsmåte. 

Anonymkode: d99b2...ef4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Masing på så store barn er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Om ikke så altfor mange år skal de bo for seg selv og klare å sjonglere studier, jobb og venner og moro. Da er det viktig at de har lært fra ung alder at de må jobbe for å oppnå gode resultater. Jeg synes dere bør ta en prat med ungdommen og si at nå som han/hun er såpass stor er deg på tide å ta ansvar for seg selv. Det er sikkert lurt å minne om karaktersnittet for de studiene han/hun er interessert i, men ikke mas på ungdommen om å gjøre lekser hver dag. Han/hun må få kjenne på kroppen hvor pinlig det er å sitte på skolen når man ikke å har gjort leksene sine. 

Anonymkode: d99b2...ef4

Helt enig med deg, men det fungerer dessverre ikke sånn i virkeligheten. Tror rett og slett ikke han bryr seg så mye om det går dårlig, annet enn at han blir veldig lei seg der og da. Deretter er det glemt til neste gang. Han gir liksom litt opp. 

 

TS

Anonymkode: ecad0...1b4

[Trolljeger]

Lurer på hvor lang tid det skal ta før den norske skolen avskaffer leksene. For hva er egentlig poenget med at elever slutter tidlig på skolen når det ender med at de må sitte med skolearbeid hjemme, uten profesjonell hjelp? La foreldre være foreldre, og lærere være lærere. Nå til dags er disse rollene blitt så blandet fordi skoleverket aldri endrer seg! Hvorfor ikke se til Finland og Frankrike, der ting faktisk fungerer i skolen?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg, men det fungerer dessverre ikke sånn i virkeligheten. Tror rett og slett ikke han bryr seg så mye om det går dårlig, annet enn at han blir veldig lei seg der og da. Deretter er det glemt til neste gang. Han gir liksom litt opp. 

 

TS

Anonymkode: ecad0...1b4

Dere må hjelpe ham til å huske hvor dårlig han følte seg, og hjelpe ham til å forstå hvorfor han ikke ønsker at det skal skje igjen. Hjelpe ham til heller å få oppleve glede ved å oppnå gode resultater. 

Har han mål han ønsker å oppnå? Eller føler han at han går på skolen helt uten at det egentlig er noen grunn? Tror at dere bør hjelpe ham med å sette mål. Innvitér til refleksjon rundt hvordan han ser for seg at hans voksenliv vil bli, og hva som må til for at han skal oppnå det. 

 

Anonymkode: d99b2...ef4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere må hjelpe ham til å huske hvor dårlig han følte seg, og hjelpe ham til å forstå hvorfor han ikke ønsker at det skal skje igjen. Hjelpe ham til heller å få oppleve glede ved å oppnå gode resultater. 

Har han mål han ønsker å oppnå? Eller føler han at han går på skolen helt uten at det egentlig er noen grunn? Tror at dere bør hjelpe ham med å sette mål. Innvitér til refleksjon rundt hvordan han ser for seg at hans voksenliv vil bli, og hva som må til for at han skal oppnå det. 

 

Anonymkode: d99b2...ef4

Han har mål ja, og vi minner ham jevnlig på dette. På grunn av dette kommer vi jo stort sett alltid i mål på et vis, men det krever utrolig mye av oss som foreldre. Det skjer aldri at han på eget initiativ leser til en prøve, uten at vi må mase, hjelpe og legge til rette. Er så lei...samtidig som vi vil at han skal lykkes og få motivasjon til å ta i et tak. 

Mener ikke å være negativ til innspillene dere kommer med, for jeg er så enig! Jeg mener også at vi må stille krav og at det er på tide at han blir mer selvgående. Men hva når det ikke blir slik i praksis? Jeg vil ikke at han skal bli en 2-3´er-elev, når vi kan hjelpe ham opp på et høyere nivå. Jeg håper vel innerst inne at dette også er et spørsmål om modenhet og at han våkner om en stund. Håper noen her inne kan komme med en solskinnshistorie.

TS

Anonymkode: ecad0...1b4

[Ulrikke]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har mål ja, og vi minner ham jevnlig på dette. På grunn av dette kommer vi jo stort sett alltid i mål på et vis, men det krever utrolig mye av oss som foreldre. Det skjer aldri at han på eget initiativ leser til en prøve, uten at vi må mase, hjelpe og legge til rette. Er så lei...samtidig som vi vil at han skal lykkes og få motivasjon til å ta i et tak. 

Mener ikke å være negativ til innspillene dere kommer med, for jeg er så enig! Jeg mener også at vi må stille krav og at det er på tide at han blir mer selvgående. Men hva når det ikke blir slik i praksis? Jeg vil ikke at han skal bli en 2-3´er-elev, når vi kan hjelpe ham opp på et høyere nivå. Jeg håper vel innerst inne at dette også er et spørsmål om modenhet og at han våkner om en stund. Håper noen her inne kan komme med en solskinnshistorie.

TS

Anonymkode: ecad0...1b4

Har ingen solskinnshistorie dessverre - men jeg kom på en ting.... Garantert politisk ukorrekt.... Har dere prøvd belønning for gode karakterer? Som han oppnår uten hjelp? Nå snakker jeg penger.... Og det må jo kanskje monne litt.... Kunne det motivert ham?

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Ulrikke skrev:

Har ingen solskinnshistorie dessverre - men jeg kom på en ting.... Garantert politisk ukorrekt.... Har dere prøvd belønning for gode karakterer? Som han oppnår uten hjelp? Nå snakker jeg penger.... Og det må jo kanskje monne litt.... Kunne det motivert ham?

Ja, det har vi, og han er supermotivert når vi snakker om det, men innsatsen er ikke stor nok..

ts

Anonymkode: ecad0...1b4

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolljeger skrev:

Lurer på hvor lang tid det skal ta før den norske skolen avskaffer leksene. For hva er egentlig poenget med at elever slutter tidlig på skolen når det ender med at de må sitte med skolearbeid hjemme, uten profesjonell hjelp? La foreldre være foreldre, og lærere være lærere. Nå til dags er disse rollene blitt så blandet fordi skoleverket aldri endrer seg! Hvorfor ikke se til Finland og Frankrike, der ting faktisk fungerer i skolen?

Det kan vi absolutt. Ting fungerer godt i Finland blant annet fordi de har stor tilgang på ressurser allerede fra barna begynner på skolen, de har små klasser, og ikke minst har de mange spesialskoler. Du finner ikke elever med sammensatte diagnoser eller med store atferdsvansker i en ordinær klasse i Finland. Det er heller ingen kultur for å behandle barna som aspeløv verken i Finland, Frankrike eller de fleste andre europeiske land. Utdanning anerkjennes som et viktig gode, og foreldre følger opp og stiller krav til sine barn når det gjelder resultater i skolen. Her sipper og syter foresatte til skole, fylkesmenn og media i det øyeblikk lille Nathaniel Leander opplever seg "krenket" fordi læreren har bedt ham være stille og gå tilbake til plassen sin mens han var i full gang med å forstyrre og sabotere undervisningen.

Personlig lurer jeg mer på hvor lang tid det tar før foreldregenerasjonen innser hva slags voksne de skaper med den kulturen som råder i norsk utdanning nå. Ikke skal de stilles krav til, ikke skal de stå til ansvar for egne handlinger, men de skal ha tilpasninger og særordninger som de ALDRI kommer til å få i arbeidslivet. I et stadig tøffere og mer krevende arbeidsliv hvor vi må jobbe til vi er over 70 år for å oppnå full pensjon og hvor velferdsgodene MÅ strammes inn, hvor stadig flere unge voksne "faller ut" og ender på NAV i stedet for å bli produktive samfunnsborgere kan dette eksperimentet bli veldig interessant om noen år.

Anonymkode: 5e076...1a5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har mål ja, og vi minner ham jevnlig på dette. På grunn av dette kommer vi jo stort sett alltid i mål på et vis, men det krever utrolig mye av oss som foreldre. Det skjer aldri at han på eget initiativ leser til en prøve, uten at vi må mase, hjelpe og legge til rette. Er så lei...samtidig som vi vil at han skal lykkes og få motivasjon til å ta i et tak. 

Mener ikke å være negativ til innspillene dere kommer med, for jeg er så enig! Jeg mener også at vi må stille krav og at det er på tide at han blir mer selvgående. Men hva når det ikke blir slik i praksis? Jeg vil ikke at han skal bli en 2-3´er-elev, når vi kan hjelpe ham opp på et høyere nivå. Jeg håper vel innerst inne at dette også er et spørsmål om modenhet og at han våkner om en stund. Håper noen her inne kan komme med en solskinnshistorie.

TS

Anonymkode: ecad0...1b4

Mål som han selv har satt seg, eller mål som dere foreldre har bestemt for ham? 

Heller enn at dere stiller krav til ham, må dere må lære ham at han må stille krav til seg selv. Han er den eneste som kan ta ansvar for at han vil få et godt liv som voksen og vil få en god lønn. 

Anonymkode: d99b2...ef4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mål som han selv har satt seg, eller mål som dere foreldre har bestemt for ham? 

Heller enn at dere stiller krav til ham, må dere må lære ham at han må stille krav til seg selv. Han er den eneste som kan ta ansvar for at han vil få et godt liv som voksen og vil få en god lønn. 

Anonymkode: d99b2...ef4

Dette! Hvis han ikke utvikler indre motivasjon for å arbeide vil det ikke hjelpe at dere fortsetter å gjøre leksene hans. Han er stor nok til å ta ansvar selv.

Anonymkode: e9470...f2f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mål som han selv har satt seg, eller mål som dere foreldre har bestemt for ham? 

Heller enn at dere stiller krav til ham, må dere må lære ham at han må stille krav til seg selv. Han er den eneste som kan ta ansvar for at han vil få et godt liv som voksen og vil få en god lønn. 

Anonymkode: d99b2...ef4

Ja, mål han har satt selv. 
TS

Anonymkode: ecad0...1b4

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vi absolutt. Ting fungerer godt i Finland blant annet fordi de har stor tilgang på ressurser allerede fra barna begynner på skolen, de har små klasser, og ikke minst har de mange spesialskoler. Du finner ikke elever med sammensatte diagnoser eller med store atferdsvansker i en ordinær klasse i Finland. Det er heller ingen kultur for å behandle barna som aspeløv verken i Finland, Frankrike eller de fleste andre europeiske land. Utdanning anerkjennes som et viktig gode, og foreldre følger opp og stiller krav til sine barn når det gjelder resultater i skolen. Her sipper og syter foresatte til skole, fylkesmenn og media i det øyeblikk lille Nathaniel Leander opplever seg "krenket" fordi læreren har bedt ham være stille og gå tilbake til plassen sin mens han var i full gang med å forstyrre og sabotere undervisningen.

Personlig lurer jeg mer på hvor lang tid det tar før foreldregenerasjonen innser hva slags voksne de skaper med den kulturen som råder i norsk utdanning nå. Ikke skal de stilles krav til, ikke skal de stå til ansvar for egne handlinger, men de skal ha tilpasninger og særordninger som de ALDRI kommer til å få i arbeidslivet. I et stadig tøffere og mer krevende arbeidsliv hvor vi må jobbe til vi er over 70 år for å oppnå full pensjon og hvor velferdsgodene MÅ strammes inn, hvor stadig flere unge voksne "faller ut" og ender på NAV i stedet for å bli produktive samfunnsborgere kan dette eksperimentet bli veldig interessant om noen år.

Anonymkode: 5e076...1a5

This. 

Det er ikke mulig å sammenligne oss med andre land når det grunnleggende er så enormt ulikt. 

Anonymkode: 4bc9b...3e4