Er det veldig negativt for barn å måtte flytte og bli revet ut av miljøet sitt?

[AnonymBruker]

Det er sikkert ikke så vanlig, men kan barna ta skade av at man flytter en gang i barnehagealder og en gang i skolealder? Grunnene kan være så mange, at man flytter pga. jobb første gang og pga. samlivsbrudd/ den voksne trives ikke der man bor pluss mange andre grunner andre gang f.eks. Er flytting mer enn en gang grunn til at barnehage/ helsestasjon melder fra til barnevernet? Noen med erfaringer? 

Anonymkode: 7f6b8...27e

[Kaisada]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sikkert ikke så vanlig, men kan barna ta skade av at man flytter en gang i barnehagealder og en gang i skolealder? Grunnene kan være så mange, at man flytter pga. jobb første gang og pga. samlivsbrudd/ den voksne trives ikke der man bor pluss mange andre grunner andre gang f.eks. Er flytting mer enn en gang grunn til at barnehage/ helsestasjon melder fra til barnevernet? Noen med erfaringer? 

Anonymkode: 7f6b8...27e

Det kommer jo an på hvor mange ganger man flytter og hvorfor. Hvis nissen flytter med på lasset bør man bli til nissen flytter ut, for å si det på den måten. 
Flytter man mye bør det begynne å ringe noen bjeller, barna kan få problemer med å knytte seg til folk og få tillitsproblemer, på lang sikt. 

[solmåneogstjerner]

Barn er forskjellige. Men det viktigste når man flytter er at foreldrene er positive til det. Altså ikke snakker til barna som om det omtrent er en tragedie. Da går det som regel veldig bra. 

Selvsagt skal man også høre på, snakke om og akseptere vonde følelser som savn og usikkerhet, men det bør ikke være fokuset. De har ikke vondt av å kjenne på litt savn. De har heller ikke vondt av lærdommen det gir å tilpasse seg nye miljøer. Tvert i mot, det kan være en fordel for dem senere når de skal ut i livet. 

Jeg har flyttet flere ganger med  barna i både bhg- og skolealder. Over store avstander. Absolutt ikke noe problem. Flyttet selv flere ganger da jeg var barn også, ikke noe problem det heller.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev:

Barn er forskjellige. Men det viktigste når man flytter er at foreldrene er positive til det. Altså ikke snakker til barna som om det omtrent er en tragedie. Da går det som regel veldig bra. 

Selvsagt skal man også høre på, snakke om og akseptere vonde følelser som savn og usikkerhet, men det bør ikke være fokuset. De har ikke vondt av å kjenne på litt savn. De har heller ikke vondt av lærdommen det gir å tilpasse seg nye miljøer. Tvert i mot, det kan være en fordel for dem senere når de skal ut i livet. 

Jeg har flyttet flere ganger med  barna i både bhg- og skolealder. Over store avstander. Absolutt ikke noe problem. Flyttet selv flere ganger da jeg var barn også, ikke noe problem det heller.

Godt å høre at det er flere som har gjort det. Vi flyttet en gang i barnehagealder fordi vi ønsket hus, og hadde ikke råd til hus i Oslo. Nå må vi flytte etter neste sommer pga. samlivsbrudd og at vi ikke trives så godt her vi bor. Eldste barnet går i 2. Klasse og har dessverre ikke fått nære venner i klassen. Føler seg litt utenfor.

Anonymkode: 7f6b8...27e

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle tro jeg nok en flytting skal gå meget bra. Dere får alle en ny start, og eldste får en ny klasse hvor h*n forhåpentlgvis får nære venner. Kanskje synes eldste også at det blir litt greit å flytte?

Anonymkode: a5599...b3f

[AnonymBruker]

Ja, det sier seg selv at det kan være skadelig dersom de rives opp fra et godt skole- og nærmiljø med gode venner og ikke får det like bra på det nye stedet. Foreldre bør tenke seg godt om før de gjør dette.

Anonymkode: 21f70...af8

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det avhenger både av hvorfor man flytter, hva man flytter fra og til, antall flyttinger og barnets personlighet. Flytter man en enkelt gang eller to, for å få bedre bolig/ bedre nærmiljø, barnet er sosialt kompetent etc, er det jo vanligvis helt innafor. Er det stadige flyttinger fordi mor flytter innom ut med stadig nye kjærester, og/eller barnet er sårbart på en eller annen måte, kan det være vanskeligere. Vi flyttet en gang pga behov for større bolig, og et av våre barn måtte da bytte skole. De to minste byttet barnehage. For de minste gikk det helt strålende. Den eldste som også er den som er mest forsiktig sosialt, var det en ganske stor overgang, og h*n brukte en del tid på å finne seg tilrette. Gikk seg fint til, men tok kanskje mer tid enn jeg hadde trodd.

Anonymkode: 13eee...579

[AnonymBruker]

Off jeg håper ikke det har noe å si, vi må flytte til sommeren til Oslo pga det er nærmere jobben til mannen, og jeg skal studere. Vi er skikkelig fornøyd med barnehagen her vi bor, og hun elsker å være hjemme.. Men vi skaper da et hjem på det nye stedet, og i nærheten av familie, så håper bare det går bra. Vi må bare være positive og innrede rommet hennes sammen med henne 💕

Anonymkode: 6aba7...c56

[AnonymBruker]

Jeg flyttet mye i barndommen. Da jeg var ett år, da jeg var syv år, da jeg var 12 år, og igjen da jeg skulle begynne på videregående. Der og da var det ikke noe problem, jeg fikk jo nye venner der jeg kom.

I voksen alder kjenner jeg at det er sårt å ikke ha barndomsvenner som jeg har kjent hele livet. Jeg sliter også med tilknytning, av erfaring har jeg lært at venner er midlertidige. 

Anonymkode: 4e37e...ae7

[AnonymBruker]

Hvis det er en god grunn til å flytte, ser jeg ikke problemet. Jeg og far skilte lag når barnet var 2, år. Jeg har flytta to ganger, først fra far, deretter til annen leilighet fordi daværende skulle selges,  og planlegger å flytte igjen nå snart, fordi vi trenger større leilighet. Far har flyttet 12 ganger på seks år, av ugyldige grunner. 7 av gangene var i barnehagen, så de var bekymret, men meldte ikke til bv. Han klarte ikke betale husleie osv, og er alt for impulsiv ift å ta leiligheter. Han er enslig og går å leier leiligheter til 11-12.000,- som han ikke har økonomi til.

Anonymkode: 38f0d...8b0

[AnonymBruker]

Barna har aldri behov for å skifte miljø. De eksemplene du nevner er voksenproblemer som barna må ta konsekvensene av. 

Spesielt det å flytte etter samlivsbrudd. Som om det ikke er nok at mor og far går fra hverandre, nesten alltid uten noe vold alkohol eller annet enn at en har gått lei. Så skal barna aller helst til andre siden av landet. Motbydelig av voksne. 

Anonymkode: f61a4...b44

[AnonymBruker]

Ja, flytting kan være svært alvorlig for barnet. Kjenner en gutt på ti år som rett og slett var deprimert i flere år etterpå. Foreldrene bør ha en svært god grunn!

Anonymkode: 38f75...076