Er du i tvil om du vil ha barn eller ikke? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som er i tvil om å få barn? Eller som egentlig har lyst, men samtidig ikke vil legge det "gamle" livet bak seg?

Har helt siden 10års alderen ønsket med barn. Var spesielt keen på barn da jeg var singel 18-22. Fikk så kjæreste (nåværende samboer) og hadde også veldig lyst på barn frem til nå. Jeg vet han også tenker litt det samme som meg. Redd for å gi slipp på friheten uten barn osv., samtidig tror jeg nok han også ønsker barn. Vi er jo enda ung, men vi har også pratet om fordelen ved å få barn ikke så alt for sent slik at vi kan sprek og fremdeles ung til sinns når barna blir større/voksne og vi igjen kan være litt mer "fri". Han er også litt eldre enn meg, så det er ikke meg det står på når det gjelder alder/biologisk klokke osv. 

Jeg byttet også nylig jobb som har gjort at jeg har et litt friere liv. Vi liker å finne på ting i helgene. Alt fra restaurantbesøk, fest, friluftsliv, reiser og har et utrolig bra sexliv som jeg ikke ønsker skal forsvinne (lange stunder sammen med vin, kos, rollespill f.eks som gjerne fort blir glemt med barn og prioritert ned). 

Nå virker jeg sikkert egoistisk slik jeg skriver. Men kanskje du har noen lignende tanker? Hva tenker du? Kanskje du allerede har bestemt deg for om du vil ha barn eller ikke? Jeg ser jo venner/familie med barn og elsker jo barn. Det gir jo mye glede og det er jo veldig kjekt og interessant å kunne følge et barns liv og gleder. Jeg ville sikkert ikke angret om jeg fikk barn. 

Anonymkode: 899be...888

[Gjest WhisperingWind]

Hvor gammel er du? 

 

Jeg var ikke klar før jeg passerte 30. Hadde samme tanker som deg før jeg bikket 30 og for meg var det riktig å vente. 

Da jeg fikk barn var jeg klar for å legge egoismen til side for en stund. Elsker å være mamma og savner ikke noe, men tror det hadde mye å si for meg at jeg ventet og fikk "levd fra meg" litt først. 

[Clefable]

Ja, jeg er i tvil. Er 27 år. Jeg er allerede dødsliten etter jobb, tar ofte en lur i et par timer på ettermiddagen. Samler på den måten energi til trening eller venner, eller kvalitetstid med partner. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det hvis jeg drar rett fra jobb til barnehage, så hjem hvor man må ordne og stelle for barnet helt til leggetid. Jeg er egentlig veldig glad i barn, men jeg klarer ikke forestille meg at jeg kommer til å ha tid og energi til å vie all fritiden min til det. Det kommer jo til å bli enda mer slitsomt enn livet nå, og jeg er allerede utslitt. 

Jeg er ikke spesielt glad i å feste, men liker gå ut på kino eller restaurant, så blir gjerne noe sånt i helgene med partner eller venner. Liker også godt å reise, og har flere land/byer på lista over steder jeg vil se, som jeg helst vil reise til uten barn. I verste fall kan jo sånt vente til barnet blir litt eldre, så det er ikke dette med "friheten" som holder meg tilbake. Annet enn friheten til å ta seg en lur og hente seg ordentlig inn i hverdagen... 

[AnonymBruker]

Drit i det. Er det så jævla viktig? 

Anonymkode: a4d66...a95

[OppNedPåAlt]

Jeg føler på det samme. Er snart 30, har samboer og alt på stell, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal fungere med et barn eller to, lite søvn, og jobb og hund og alle de daglige gjøremålene. Synes alle som har små barn er supermennesker. Men jeg vet jeg vil ha barn. Men så vet jeg ikke likevel. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Clefable skrev:

Ja, jeg er i tvil. Er 27 år. Jeg er allerede dødsliten etter jobb, tar ofte en lur i et par timer på ettermiddagen. Samler på den måten energi til trening eller venner, eller kvalitetstid med partner. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det hvis jeg drar rett fra jobb til barnehage, så hjem hvor man må ordne og stelle for barnet helt til leggetid. Jeg er egentlig veldig glad i barn, men jeg klarer ikke forestille meg at jeg kommer til å ha tid og energi til å vie all fritiden min til det. Det kommer jo til å bli enda mer slitsomt enn livet nå, og jeg er allerede utslitt. 

Jeg er ikke spesielt glad i å feste, men liker gå ut på kino eller restaurant, så blir gjerne noe sånt i helgene med partner eller venner. Liker også godt å reise, og har flere land/byer på lista over steder jeg vil se, som jeg helst vil reise til uten barn. I verste fall kan jo sånt vente til barnet blir litt eldre, så det er ikke dette med "friheten" som holder meg tilbake. Annet enn friheten til å ta seg en lur og hente seg ordentlig inn i hverdagen... 

Hei 

Jeg har barn og må bare svare på dette; dette med at det går i ett helt fra jeg slutter på jobb og legger meg selv, har definitivt vært det tøffeste for meg med å ha barn. Aldri tid til å hvile og hente seg inn lenger, verken på ettermiddager og helger. Så tenk nøye igjennom dette, hvis du allerede nå føler deg utslitt i hverdagen uten barn. Med barn i tillegg blir det seriøst hundre ganger mer travelt og utmattende. Ihvertfall i en god del år. 

Anonymkode: 0116e...457

[AnonymBruker]

Om du vil ha barn (og er egnet) så få barn, vil du ikke ha, så ikke få. Så enkelt kan det være.

Uansett om du får barn eller ei så vil livet inneholde mer og mer forpliktelser og hverdager jo eldre man blir. Selv om jeg ikke har barn kan jeg ikke reise masse, ha lange morgener, alltid være spontan og så videre. Jeg har forpliktelser ovenfor familie, dyr, verv og jobb. De du reiser med får unger, de du stikker på kino med får unger, din eldre far trenger deg til handling på lørdags morgen, og så videre. Kanskje får du deg en hobby som innebærer forpliktelser, eller et verv.

Og det er heller ikke sånn at du blir bundet til hjemmet med barn, etter min observasjon blir det hva du gjør det til selv. Jeg kjenner flere med barn som er på turer til utlandet titt og ofte, som tar med seg barna på kulturelle aktiviteter og fjelltur, som spiller spill etter barnas sengetid, og som jeg antar har et bra sexliv siden de får flere barn  

Festing og fritt liv blir det gjerne lite med i voksen alder med mindre du er en fri og kunstnerisk sjel.

Anonymkode: 03770...50a

[AnonymBruker]

Jeg var forøvrig aldri i tvil om jeg ville ha barn eller ei, jeg har bare aldri villet

Anonymkode: 03770...50a

[AnonymBruker]

Jeg er 32, og er veldig i tvil. Jeg er skikkelig ego og liker å ta livet med ro. Livet med barn virker så sykt stress. 

Anonymkode: 3f48f...edd

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og synes ikke det er spesielt slitsomt. Eller, livet er omtrent like slitsomt/like lite slitsomt som før. Jeg aner selvsagt ikke hvordan du vil føle det når du får barn TS, men følte for å dele at det finnes andre erfaringer enn dem som er delt i tråden så langt. 

Mitt beste tips for å ha overskudd til livet er de kjedelige sunn fornuft-tipsene: sov nok (legg deg tidlig nok), mosjoner nok, spis sunt, hvil nok.

Ellers er det mindre sosialt byliv med små barn enn før, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre det. Vanskeligere å gjøre der sammen med partner hvis man ikke har barnevakt, men ellers går det veldig fint å dra på kino med venninner en kveld eller reise bort en helg. Dere bare bytter på. Datene tar dere hjemme etter leggetid, eller ordner barnevakt en gang i blant.

Husk at verken småbarnsfasen eller livet med barn varer evig. Det er egentlig noen ganske korte år. Jo yngre man er når man får barn, jo yngre er man på «den andre siden» når barna er store også. Personlig tenker jeg at det er lurt å ikke vente for lenge, hvis man vet at man vil ha og hvem man vil ha med.

Når alt det er sagt tror jeg at man kan leve fine liv uten barn også. Men for meg har det vært noe av det største i livet. Lykke til med valget TS!

Anonymkode: d6498...98e